Jeg ble litt trist av mammas ord...😢

[Anonym bruker]

Min mor mistet sin katt for noen mnd siden. Hun forteller meg at katten var hennes sønn, lyttet alltid, stilte opp, sa aldri stygge ting, var en stort trøst osv osv.  Jeg vet hun går rundt på bygda å forteller at «ingen andre stiller opp, bortsett fra katta». Jeg kjenner det stikker litt. Hun sa under en samtale at hun satte katta først. Da jeg var barn følte jeg det samme. Vi hadde dårlig råd. Jeg elsket makrell i tomat men min mor tok alltid bort sausen på makrellen. Denne fikk katta, for katta likte sausen. Jeg fikk kun fisken. Hun sa alltid at «vi får heller sulte, bare katta får mat».

 

Hun fortalte meg nylig at det er normalt å like ett barn bedre enn det andre. Jeg sa som sant var at jeg liker og elsker ungene mine like høyt. Min mor fortalte at hun likte sønnen min best. Hun fortalte også at etter katten, likte hun broren min best. Han sa henne aldri imot (det gjør jeg). 

 

Vi har hatt endel krangler, men jeg har forsøkt å stille opp. Hun ble skikkelig dårlig av influensa nylig, jeg kom midt på natta og måtte bryte meg inn i huset hennes. Prøvde å få henne med til lege men hun nektet. Legevakten kunne ikke gjøre noe da hun ikke var suicidal eller i psykose, da bestemte hun over seg selv. Min mor sa som hun alltid gjør « om jeg dør her alene er det min business, det er ikke ditt problem og det trenger ikke du bry deg om». Det såret å jeg måtte tilslutt reise hjem.

 

vi har ett komplisert forhold. Eller, hun hat ett komplisert forhold til alle. Familien hennes er «slemme , dumme, sier dumme ting», så de vil hun ikke snakke med. Naboene er «bråkete, frekke, spionerer» osv.  Jeg og min bror  har ett svært anstrengt forhold til henne. 

 

Har jeg «rett» til å føle meg skuffet og trist?

Anonymkode: 546db...511

[Anonym bruker]

Hun høres virkelig ikke god ut.

Hvis noen fortalte meg at de kun ble støttet av katta, så ville jeg tenkt mitt om personen som sa det

Anonymkode: e9f4d...bed

[Anonym bruker]

På siste spørsmål: JA! Omg! 

 

Hold deg unna henne. Hold barna dine unna henne, stakkars din datter. 

Anonymkode: 08337...7d7

[Anonym bruker]

Ja, du har selvfølgelig rett til det. Din mor sliter psykisk og kan delvis unnskyldes. Jeg blir glad av å lese at du nok har kommet flere steg lenger enn henne.

Anonymkode: 5d26a...cca

[Anonym bruker]

Det er din mor. Selvfølgelig gjør det vondt. Men det er jo tydelig at hun har sitt å stri med, og at du nok gjør klokest i å ikke ta alt hun sier personlig. 

Vet det er vanskelig, har selv en far som i tide og utide lirer av seg de merkeligste ting. Å høre en pappa si " jeg skulle ønske jeg aldri fikk barn" er drittvondt, samme om vedkommende er ustabil eller ikke. 

Skjønner deg med andre ord svært godt,

Anonymkode: db5f7...d26

[Anonym bruker]

Herregud, kjerringa er jo skrullete.

Anonymkode: 6a529...fda

[Fandens Oldemor]

Moren din er dessverre en skikkelig megge. Hun har antageligvis sine grunner for å være en megge, og de grunnene har helt klart ikke med deg å gjøre. Man har ingen garanti for at ens egne foreldre skal være trivelige og snille mot en, bare fordi de er foreldre. Det gjør litt ekstra vondt når en forelder behandler en dårlig, men det hjelper å innse at «dette har egentlig ikke noe med meg å gjøre, og på mange måter er det litt synd på min stusselige forelder». 

Og det er ingen selvfølge at kjipe foreldre skal ha kontakt med og bli passet på av sine barn. 

[Anonym bruker]

Nutcracker!

Anonymkode: a787e...615

[Anonym bruker]

Har din mor en lett PU?

Anonymkode: ec900...d28

[sug lut]

Moren din er ei slem kjerring. Dessuten virker hun som hun mangler opptil flere brikker på et fullt puslespilll. Jeg skjønner godt at du er lei deg, vi slutter ikke å håpe på at foreldrene våre skal være gode mennesker og elske oss uforbeholdent. Men hun der hadde jeg nok ikke opprettholdt kontakt med over tid, for skuffelsespotensialet er uendelig når hun mangler så mye på å fungere som normale mennesker i en sosial setting.

[Lessismore]

Jeg tenkte også på en lett psykisk utviklingshemming, dessverre.

[Anonym bruker]

Og så lurer hun på hvorfor «ingen stiller opp» for henne?

Anonymkode: f76da...b64

[Anonym bruker]

men mora di er jo craxy catlady! Tror jeg hadde redusert kontakt til et abslutt minimum. Virker ikke som om alt er helt på plass i hodet hennes dessverre..

Anonymkode: c6b22...eee

[Anonym bruker]

Kjenner følelsen din. Min mor var omtrent lik. Jeg er eneste barnet, men fikk alltid høre at jeg ikke stilte opp.  Etter pappa døde så kjørte jeg henne rundt hele tida. Eneste gangen jeg sa nei var når hun ville kjøres på hytta 17.mai (ikke 16. og ikke 18.) Det fikk jeg høre av andre siden. At datteren ikke gadd hjelpe henne. Kuttet tilslutt kontakten helt ca ett år. Hun ble etterhvert syk, så vi tok opp kontakten igjen. Hun klaget ikke i samme mengde etter det. Veldig glad at vi var venner før hun døde. Men følelsen av å ikke strekke til er forferdelig vond. Sender en klem❤

Anonymkode: bb2c4...d11

[Anonym bruker]

https://www.google.no/amp/www.independent.co.uk/news/science/toxoplasma-gondii-parasite-that-breeds-in-cats-could-affect-human-behaviour-when-it-infects-people-a6861221.html%3famp

Synes synd på deg HI, men her må du faktisk stå opp for deg selv! Syke syke kattemennesker er det bedre å kutte all kontakt med.  Enkelte kattemennesker (sier ikke alle) er så psycho at man rett og slett må holde seg langt vekke fra dem- moren din inkludert. Jeg hadde en eks-samboer og en eks-svigerinne som var slik. Eksen ville ha katten over sitt eget barn og eks-svigerinna burde vært muret inne etter alt det gale hun gjorde for kattene og mot mennesker på vegne av kattene. Ingen av dem er verken i mitt liv eller mitt barns liv- Takk og lov!

Anonymkode: 72e69...c87

[Anonym bruker]

3 timer siden, Lessismore skrev:

Jeg tenkte også på en lett psykisk utviklingshemming, dessverre.

Litt pussig at to stk nevner dette i innlegget mitt. Jeg har stusset på det samme selv. Mulig oppførselen hennes er psykisk betinget, men hun er på mange punkter mindre smart. Litt stygt å si det, men hun klarer liksom ikke å lære seg ting.

F.eks: jeg måtte alltid fylle bensin på bilen vi fikk da jeg var 11år. Hun «klarte « ikke, turte ikke prøve. Dette var en automatbil hun ikke hadde førerkort på den gangen. Jeg sa»du har jo ikke lappen». Det spilte ingen rolle. Hun manglet kun oppkjøring, hun startet på lappen 15 år før dette så det var bedre enn mange andre . Etterhvert forklarte jeg henne om dette med vikeplikt. «Pft sa min mor, man må være litt hyggelige mot hverandre», da hun kjørte å ikke overholdt vikeplikten x flere. Klart andre stopper når de ser at Mammas bil kom i full fart. Bilen ble forøverig ødelagt da hun kjøre igjennom garasjen. «Gassen hang seg opp». Etter dette har hun ikke hatt bil eller råd til å fikse den.

-hun klarer ikke ta bilder med kamera. Da jeg var liten måtte du se inn i kamera, hun forsto ikke hvordan hun skulle lukke det ene øyet , se inn i kamera før hun tok bilder. Mitt fotoalbum er full av kropper hvor halve kroppen ikke kommer med, mangler overkroppen, underkroppen, kun tar bilder av Håret mitt. At hun ikke forsto hvordan man tar bilder virker merkelig for en normal voksen.

-hun har dysleksi og sliter med tall.

- da min inngifte tante mistet sin mor, sa mamma «nå får du se hvordan det er å klare seg alene. Nå er det slutt på å få penger». Normale folk ville sagt kondolerer. Hun forstår ikke den dag i dag at det var stygt sagt. 

- min kusine mistet sin datter til far i en barnevernssak. En stor sorg også for min tante og onkel. Min mor hadde ikke besøkt dem på 7år, men troppet kort tid etterpå opp på døra. Hun ville nemlig kjøpe huskeststivet med sklie til en billig penge. Jeg mener det er frekt, hun mener jeg er dum og at det ikke er frekt.

- hun har ikke jobbet siden hun var 30år. Fordi hun var alenemor ble hun trygdet -hennes historie. Jeg tror de må ligge noe psykisk bak. Ingen alenemødre blir uføre uten grunn.

-fra jeg starte i 2.klasse har jeg ikke fått leksehjelp. Min mor forsto ikke leksene.

- hun lytter ikke. Da jeg var gravid sa jeg det fem ganger. Hun får ikke med seg beskjeder, for opptatt av det hun skal si å svarer bare «ja, OK, men naboen startet bilen kl 06 i dag...» å fortsetter med det hun skulle si.

- jeg inviterte hun på bursdag per tlf. Gjentok det tre ganger. Hun svarte ja alle gangene, men klaget etterpå på manglene invitasjon. 

- hun mangler sosiale antenner. Kalte venninna mi feit foran henne. Mamma var sur, men hun forstår ikke at det var frekt, «hun er jo feit». 

 

samtidig er hun omsorgsfull og kjærlig. Hun har alltid sørget for mine grunnleggende behov. Men noe mangler og det er mye av grunnen til våre mange intriger.

 

hi

Anonymkode: 546db...511

[Anonym bruker]

Forøverig er ikke denne oppførselen ny. Den har vært lik i alle år. 

 

Da jeg var liten kunne hun si» faren din ville at jeg skulle ta abort med deg», hver gang jeg sa noe positivt om pappa. Hun hater han, om ikke mer i dag. Jeg har «hemmelig» kontakt med min far, fordi jeg vet hun blir sur å starter en diskusjon om:

-jeg har stilt opp for deg i alle år

-du er mer glad i han enn i meg du. Du tror ikke han gjør feil.

osv osv.

 

hi

Anonymkode: 546db...511

[Anonym bruker]

Dette var trist å lese. Jeg mener også at moren din må ha en eller annen diagnose uten at jeg er kvalifisert til å uttale meg om det. Oppførselen hennes er langt i fra normal. 

Anonymkode: 09d8a...228

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var trist å lese. Jeg mener også at moren din må ha en eller annen diagnose uten at jeg er kvalifisert til å uttale meg om det. Oppførselen hennes er langt i fra normal. 

Anonymkode: 09d8a...228

Enig. Skulle ønske hun kunne fått en diagnose, men det går ikke. Det er ikke noe galt med henne og hun nekter. Skal sies at Hun har hatt det tøft selv. Begge foreldrene døde da hun var 13 år å hun og hennes 17-åring gamle bror ble overlatt til seg selv. Det fantes ikke noe bv på den tiden.  Hun måtte slutte på skolen for å tjene penger. Hun ble mobbet, noe som har satt spor. Skilsmissen med pappa har også satt spor,  pluss at min bror slet psykisk pga vår oppvekst. 

 

Hi

Anonymkode: 546db...511

[Lessismore]

Ja, dette var trist lesning. Jeg føler med deg, og forstår at du har det tungt. Jeg er ikke helsepersonell, dessverre, så jeg har ingen kvalifikasjoner til å gi deg konkrete råd. Kanskje du kan snakke med fastlegen? Kanskje han/hun kan hjelpe på noe vis? Ellers tenker jeg at du bare må leve med henne slik hun er - svelge noen kameler i ny og ne, og bare stå i det. 

[Anonym bruker]

11 timer siden, Lessismore skrev:

Ja, dette var trist lesning. Jeg føler med deg, og forstår at du har det tungt. Jeg er ikke helsepersonell, dessverre, så jeg har ingen kvalifikasjoner til å gi deg konkrete råd. Kanskje du kan snakke med fastlegen? Kanskje han/hun kan hjelpe på noe vis? Ellers tenker jeg at du bare må leve med henne slik hun er - svelge noen kameler i ny og ne, og bare stå i det. 

Jeg jobber i helsevesenet å vet derfor hvilke lover som gjelder. Hun er ikke til fare for seg selv eller andre, å kan derfor ikke utredes på tvangsparagraf. Hun nekter all hjelp, noe hun har full rett til ettersom hun er samtykkekompetent. selv ved kjent alvorlig sykdom kan du si at du ikke ønsker mer, Jeg kan imidlertid sende en bekymring til fylkesmannen, men jeg vil trolig ikke få tilslag pga manglende disgnoser, hun er ikke til fare for noen og hun nekter: selvbestemmelsesretten er rimelig stor. 

 

Hi

Anonymkode: 546db...511

[Anonym bruker]

Har møtt flere, særlig godt voksne damer, som framstår som ganske «enkle» og ganske forstyrrede. Felles for dem er nettopp en lignende bakgrunn som din mor har. Mulig det var mangel på riktig stimulans, eller kanskje mye utrygghet. Er man utrygg, så lærer man ikke akkurat lett. Kanskje er det mangel på selvtillit, det går jo også ut over innlæringsevnen, eller motet man trenger til å prøve ut nye ting.

Det er uansett trist å høre at moren din hadde en så tøff oppvekst og at det har fått så stor betydning for deg og din bror. Er tanken på hennes bakgrunn noe som hjelper deg i omgangen med henne? Det endrer jo ikke på hva hennes atferd har gjort,og gjør, med deg, men det er en del av henne.

I mitt eget liv har det vært vanskelig at den mora jeg som liten beundret og trodde var verdens beste, i virkeligheten er en ressurssvak, smålig og nokså ondskapsfull dame. Det er en sorg, jeg skulle så inderlig gjerne hatt en mor jeg kunne søke støtte hos og betro meg til. En som kunne glede seg over ting som skjer i mitt liv. Min mor er dessverre ikke slik, og det er sørgelig.

Jeg har gått i terapi for å bearbeide det min mor har gjort mot meg, og jeg har et mål om at mine døtre skal få en sånn mor som jeg ikke fikk.😀

Anonymkode: 3d7e2...9a1

[Anonym bruker]

Kjære HI. Hva med å kutte kontakten med mor? Det er tøft, men er det godt for DEG å ha kontakt med henne? Du fortjener det beste!

Anonymkode: a6d47...f8d

[Anonym bruker]

Syns du heller skal mobilisere litt konstruktivt sinne jeg. Fortell henne hvor skapet skal stå om dere skal omgås, mest av hensyn til dine barn, men også deg selv. Ikke la henne fortsette hæsje med deg en eneste gang til. Forsøker hun seg, så korriger henne! Og vil hun ikke høre så la hun, med god samvittighet, seile sin egen sjø! Ingen voksene skal tolerere og la seg behandle slik. Hva andre sier er revnende likegyldig! De vet da ingen ting, tross alt... Allier deg evt med din bror også og ta samme tonen! Og for å si det..., har selv en mor som er på kanten. Ikke fullt så gal som din, men jaggu ikke god heller. Hun har fått beskjed og selv de som er syke på sinnet klarer skjerpe seg noe altså

Anonymkode: 86fe9...d7e

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns du heller skal mobilisere litt konstruktivt sinne jeg. Fortell henne hvor skapet skal stå om dere skal omgås, mest av hensyn til dine barn, men også deg selv. Ikke la henne fortsette hæsje med deg en eneste gang til. Forsøker hun seg, så korriger henne! Og vil hun ikke høre så la hun, med god samvittighet, seile sin egen sjø! Ingen voksene skal tolerere og la seg behandle slik. Hva andre sier er revnende likegyldig! De vet da ingen ting, tross alt... Allier deg evt med din bror også og ta samme tonen! Og for å si det..., har selv en mor som er på kanten. Ikke fullt så gal som din, men jaggu ikke god heller. Hun har fått beskjed og selv de som er syke på sinnet klarer skjerpe seg noe altså

Anonymkode: 86fe9...d7e

Er det ikke bedre å helle mimimere kontakt? Det høres jo ikke ut som det er så lurt å konfontrere henne - la heller være å ha noen kontakt med henne for din egen del. HItrenger ikke å lete etter diagnoser eller få henne innlagt, du kan bare ta et valg. Valget er å ikke ha kontakt fordi dette ikke er bra for HI:

Anonymkode: fdd90...1de