Samværspørsmål, om 17. mai

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er barna? Kan hende de syns de er kjekt med en annerledes 17.mai i fars by denne gangen, de neste ti gangene blir det trolig ikke sånn ihht at det ikke blir langhelg. Ville, som du slev foreslår, vist meg samsrbeidsfyktig og lagt til rette. 

Anonymkode: e010d...7a1

De minste er 7 og 9 år gamle. Tenåringene er rimelig avslappet til feiringen da.

Anonymkode: 5d27e...146

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig med de andre her, ta det skriftlig og vær tydelig på at det er barnet du tenker på når du svarer og ikke deg selv.

"Jeg har nå sett på forslaget ditt for samvær og det meste ser greit ut, men 17.mai helgen kan hun ikke komme til deg. En ting er at det blir for mye å fly opp og ned tre helger på rad, men viktigst av alt, 17.mai er en viktig sosial dag for barna og hun gleder seg til å gå i tog med vennene sine her hjemme. Du kan selvfølgelig komme hit og se på henne i toget og være litt sammen med henne her om du ønsker det"

Anonymkode: 0c9c8...b93

Tusen takk  Veldig bra!

Anonymkode: 5d27e...146

[3 i april]

Med mindre du er psykopatisk narkoman og dranker så har du neppe stort og frykte... barna går på skole og har nettverk der du bor. Far flytter langt bort sånt at ordinært samvær utgår, så dermed går han for full omsorg ????

Han kommer nok ikke så langt, er det i det hele tatt advokater som gidder å ta saken hans ? Så han mener at barna skal rives opp fra alt det de kjenner både venner,skole og familie å flytte milevis av gårde sånn at han skal få viljen sin?

Tviler sterkt på at han kommer så langt altså..

[Anonym bruker]

8 timer siden, 3 i april skrev:

Med mindre du er psykopatisk narkoman og dranker så har du neppe stort og frykte... barna går på skole og har nettverk der du bor. Far flytter langt bort sånt at ordinært samvær utgår, så dermed går han for full omsorg ????

Han kommer nok ikke så langt, er det i det hele tatt advokater som gidder å ta saken hans ? Så han mener at barna skal rives opp fra alt det de kjenner både venner,skole og familie å flytte milevis av gårde sånn at han skal få viljen sin?

Tviler sterkt på at han kommer så langt altså..

Ja, det er det de fleste som kjenner saken, meg og ungene også vil si. Og det er all fornuft også vil tilsi. Men: Han vant faktisk i tingretten. Jeg har anket saken, og fikk for to dager siden vite at lagmanssretten vurderer å forkaste anken. 
Hvordan kan dette henge sammen tenker man kanskje da?
Min eksmann er ufør av psykiske grunner, har vært innlagt på psykiatrisk og har multiple diagnoser. Han hatt minimalt med barna å gjøre i oppveksten da han enten var fraværende som følge av arbeid eller sykdom. Jeg har vært i praksis alenemor i alle år. Likevel ble det anbefalt at barna flyttet til far på en annen kant av landet. Dette til tross for at ingen av barna ønsker å flytte dit. 

Saken henger på min datters psykiske utfordringer. Far har blitt trodd på sin historie om at det var jeg som gjorde han syk pga mitt psykiske spill, og at min datters psykiske helse også er relatert til meg og noe jeg gjør. Sakkyndig i saken ble overbevist av hans fantasier, og kom med regelrett karakterdrap av meg i retten. Det er som å være fanget i en absurd film. Jeg vet dette er noe  som mange skilte sier, men jeg sier det som det er: Mannen er steine hakke fette gæern. Men framstår som fattet og saklig når man snakker med han. Jeg har vært gift med galskapen i 20 år, og sliter ennå med mareritt. 

Sakkyndiges rapport var dessverre forsinket for Tingretten, slik at fristen for å innkalle vitner hadde gått ut. Vi rakk derfor ikke å kalle inn jentas psykolog. Hva hun vil si vil være avgjørende for saken i neste ledd, men det avhenger jo av at vi får akseptert anken... Jeg har også gravd fram gamle sykehusrapporter som følge av fysisk mishandling, vil også være noe å legge frem. Finnes politirapporter også som advokaten skal finne fram. Ja, det er et mareritt.

Anonymkode: 5d27e...146