Er det jeg som er helt ute her?

[Anonym bruker]

På 1.3.2018 den 20.43, Daquiry skrev:

Hva mener du at jeg skal gjøre når det står på da? Er redd det ender om med at min datter blir redd han. 

Hvis kranglene er så voldsomme at du tror at barnet kan bli redd for han, så er det gått alt for langt. Da må dere skaffe dere hjelp og veiledning i dette, hvis ikke så kan dere ikke bo sammen. Barn skal ikke bo sammen med en voksen de er redd for

Anonymkode: 759e9...c3c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvis kranglene er så voldsomme at du tror at barnet kan bli redd for han, så er det gått alt for langt. Da må dere skaffe dere hjelp og veiledning i dette, hvis ikke så kan dere ikke bo sammen. Barn skal ikke bo sammen med en voksen de er redd for

Anonymkode: 759e9...c3c

Jeg tenker og at både du og mannen trenger veiledning, ikke bare han

Anonymkode: 759e9...c3c

[Anonym bruker]

På 1.3.2018 den 22.38, Daquiry skrev:

Takk for svar. Vi er veldig uenig i oppdragelsen, så vi bør ta affære umiddelbart. 

Kunne vært meg som skrev dette. Han kom inn sent i barnets liv, etter barnehagealder og forstår ikke at han ikke kan komme og endre alt som jeg og barnet har bygd opp. Vi for oss på noe, noe må han gi seg på, men det er ikke uten diskusjon. Jeg går av og til imellom og det er vondt for alle parter. Men jeg går bare imellom som i slike situasjoner og snakker med begge etterpå. Mannen like sur hver gang, barnet tar det til seg. Jeg tenker at den voksne må være voksen og ikke la det gå ut over alle vidder, er da jeg går inn. Synes du gjorde det riktige, men jeg er nok ikke helt objektiv.

Anonymkode: 0cbb6...02f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kunne vært meg som skrev dette. Han kom inn sent i barnets liv, etter barnehagealder og forstår ikke at han ikke kan komme og endre alt som jeg og barnet har bygd opp. Vi for oss på noe, noe må han gi seg på, men det er ikke uten diskusjon. Jeg går av og til imellom og det er vondt for alle parter. Men jeg går bare imellom som i slike situasjoner og snakker med begge etterpå. Mannen like sur hver gang, barnet tar det til seg. Jeg tenker at den voksne må være voksen og ikke la det gå ut over alle vidder, er da jeg går inn. Synes du gjorde det riktige, men jeg er nok ikke helt objektiv.

Anonymkode: 0cbb6...02f

Hvordan lever du med at mannen er like sur hver gang? I mitt tilfelle var det noe som brøt ned følelsene for mannen.

Anonymkode: 2122c...42d

[Anonym bruker]

På 1.3.2018 den 22.38, Daquiry skrev:

Takk for svar. Vi er veldig uenig i oppdragelsen, så vi bør ta affære umiddelbart. 

Men det er jo ikke hans barn, så han har jo ingen ting å si. Han må forholde seg til dine standarder for alt, eller velge å ikke leve med deg og dine barn.

Anonymkode: 18e0d...ebc

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo ikke hans barn, så han har jo ingen ting å si. Han må forholde seg til dine standarder for alt, eller velge å ikke leve med deg og dine barn.

Anonymkode: 18e0d...ebc

Enig, i prinsippet.

Men barna må oppleve at begge de voksne stiller opp, at de har samme regler og at begge er omsorgspersoner. Det blir veldig skeivt hvis ungene skal oppleve mamma som sjefen og stefar som et slags voksent barn i huset.

Anonymkode: 2122c...42d