Er det jeg som er helt ute her?

[Daquiry]

Min datter på ni år gjorde noe hun ikke har lov til, og min mann snakket til henne. Hun svarte han stygt tilbake og det eskalerte. Jeg gikk inn og stoppet krangelen før den tok helt av og fortalte min datter at man ikke snakker slik til voksne og sa til min mann at han ikke kan snakke slik til henne. Når datteren min gikk ned, ville min mann snakke om dette. Han er sur fordi han mener at jeg irettesatte han mens min datter hørte på og han mener at det er med på å undergrave respekten min datter skal ha for han. Jeg mener at han er voksen og ikke må snakke til henne på samme måten som hun gjør, og være den voksne (selv om det ikke er enkelt). 

Nå har han stukket av sted, igjen, fordi han er sur. Han mener at hun skal respektere han og lye, og jeg prøver å si til han at man får ikke respekt av å snakke sånn til en niåring og at det er helt vanlig at de prøver seg. Jeg skal seff snakke med min datter, men akkurat nå har hun en venninne på besøk, så jeg skal ta det når hun er gått. Han er veldig streng, og alt er skrevet i stein, og det er vanskelig å få han til å forstå at mine barn er helt vanlige barn som roter og glemmer. Jeg blir helt matt av all denne kranglingen....

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du blir matt og lei av krangling.  Men jeg skjønner godt at han ikke liker at du undergraver ham. For det er det du gjør...

Anonymkode: f17f5...442

[Anonym bruker]

Du er ikke på tur. Hvis han skal forlange "lojalitet" av deg, må han være VELDIG sikker på at irettesettelsene han kommer med er i tråd med ditt verdisett. Han har ikke krav på oppbacking hvis dere ikke har kommet til enighet om form og metode.

Anonymkode: 2122c...42d

[Anonym bruker]

PS: er han far eller stefar her? 

Anonymkode: 2122c...42d

[Daquiry]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

PS: er han far eller stefar her? 

Anonymkode: 2122c...42d

Stefar

[Daquiry]

Jeg har sagt at han kan irettesette dem så mye som trengs, så lenge det er saklig og med grunnlag. 

[Anonym bruker]

Jeg korrigerer ofte mannen på akkurat dette, men prøver å ta det på tomannshånd. Jeg forlanger også at han skal gå og be om unnskyldning når han har håndtert ting på en dum måte (slik jeg selv også gjør når jeg har tråkket uti). 

Det sagt, så må du få lov å gripe inn hvis det går over alle støvleskaft. Det må han tåle. 

Anonymkode: d1712...b37

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg hi. Jeg må til tider selv irettesette mannen pga at han ikke forstår at det er et barn han krangler med! Min mann kan også bli snurt da..er faren til mitt barn da. Hadde det vært stefar tror jeg faktisk jeg hadde vært enda strengere. Ikke alle som forstår hvordan man snakker til og irettesetter en 9 åring..:/

Anonymkode: 10d13...68b

[Daquiry]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner godt at du blir matt og lei av krangling.  Men jeg skjønner godt at han ikke liker at du undergraver ham. For det er det du gjør...

Anonymkode: f17f5...442

Hva mener du at jeg skal gjøre når det står på da? Er redd det ender om med at min datter blir redd han. 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at han blir sint i kampens hete. Men du undergraver ham jo ikke (med mindre du har sagt noe i den retning). Det du har gjort kan jo sammenliknes med å stoppe en slosskamp, man undergraver jo ikke den parten da, men stopper derimot en situasjon som har kommet/vil komme ut av kontroll. 

Anonymkode: b83fb...91e

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Daquiry skrev:

Jeg har sagt at han kan irettesette dem så mye som trengs, så lenge det er saklig og med grunnlag. 

Men dere har åpenbart ikke helt samme standarder for hva som er "grunnlag". Og ta det fra en erfaren person: empatien fra en stefar kan det være så som så med. Han kan kjøre seg fast i prinsippsaker, eller forvente lydighet før han har opparbeidet tillit. Og de tingene MÅ gå hånd i hånd. Uten tillit og empati i bunnen, vil barna aldri føle respekt og lojalitet - og da vil de ikke heller bli lydige. Da vil de kjempe imot og forsvare sin integritet med nebb og klør. 

Jeg tror dere gjør lurt i å ta et foreldrekurs sammen? Eller noen timer med veiledning, der en klok og uhilda 3.person kan snakke litt om dette og der dere kan avklare mer omkring hva som "er greit". Å havne i krangel med en niåring er jo under pari. Og især når det blir sånn at han nærmest forteller deg at "det var hun som begynte." Da har han vel egentlig undergravd seg selv!

Jeg har erfaring med dette, og enden på visa ble at jeg ikke lenger bor sammen med den mannen. Hovedinnlegget ditt var NØYAKTIG noe som jeg selv kunne ha skrevet. 

Dessverre var dette veldig dårlig for det ene barnet mitt (som ikke hadde ham til biologisk far...), og det har jeg virkelig fått høre i ettertid. Sønnen min er 18 nå, og har klart å verbalisere ganske tydeleg for meg hvordan det var å leve i den familien. 

En stefar som flytter inn og bare forventer å få være sjef nr. 2 i huset, er skadelig for barnet. I et hjem skal alle være trygge, føle seg vel og kunne ha tillit til at andre vil dem vel. Prøv å tenke deg hvordan du ville ha det dersom det bodde en person i hjemmet ditt som stadig fant feil på deg, krevde hundeaktig lydighet og ikke viste deg noen ømhet og empati samtidig? 

Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette: ta affære! IKKE la det være for barnet ditt som det var for mitt! 

Anonymkode: 2122c...42d

[Daquiry]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men dere har åpenbart ikke helt samme standarder for hva som er "grunnlag". Og ta det fra en erfaren person: empatien fra en stefar kan det være så som så med. Han kan kjøre seg fast i prinsippsaker, eller forvente lydighet før han har opparbeidet tillit. Og de tingene MÅ gå hånd i hånd. Uten tillit og empati i bunnen, vil barna aldri føle respekt og lojalitet - og da vil de ikke heller bli lydige. Da vil de kjempe imot og forsvare sin integritet med nebb og klør. 

Jeg tror dere gjør lurt i å ta et foreldrekurs sammen? Eller noen timer med veiledning, der en klok og uhilda 3.person kan snakke litt om dette og der dere kan avklare mer omkring hva som "er greit". Å havne i krangel med en niåring er jo under pari. Og især når det blir sånn at han nærmest forteller deg at "det var hun som begynte." Da har han vel egentlig undergravd seg selv!

Jeg har erfaring med dette, og enden på visa ble at jeg ikke lenger bor sammen med den mannen. Hovedinnlegget ditt var NØYAKTIG noe som jeg selv kunne ha skrevet. 

Dessverre var dette veldig dårlig for det ene barnet mitt (som ikke hadde ham til biologisk far...), og det har jeg virkelig fått høre i ettertid. Sønnen min er 18 nå, og har klart å verbalisere ganske tydeleg for meg hvordan det var å leve i den familien. 

En stefar som flytter inn og bare forventer å få være sjef nr. 2 i huset, er skadelig for barnet. I et hjem skal alle være trygge, føle seg vel og kunne ha tillit til at andre vil dem vel. Prøv å tenke deg hvordan du ville ha det dersom det bodde en person i hjemmet ditt som stadig fant feil på deg, krevde hundeaktig lydighet og ikke viste deg noen ømhet og empati samtidig? 

Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette: ta affære! IKKE la det være for barnet ditt som det var for mitt! 

Anonymkode: 2122c...42d

Takk for svar. Vi er veldig uenig i oppdragelsen, så vi bør ta affære umiddelbart. 

[Anonym bruker]

Du undergraver ham. Hadde blitt irritert selv.

Anonymkode: d2e4c...266

[Gjest Mari Y]

6 timer siden, Daquiry skrev:

Takk for svar. Vi er veldig uenig i oppdragelsen, så vi bør ta affære umiddelbart. 

Fort gjort

[Anonym bruker]

Sånn var det her også. Kunne skrevet samme innlegg. 

Hos oss resulterte det i at vi kompenserte for hverandre. Han syntes jeg dullet for mye og ble derfor strengere, mens jeg dullet enda mer for å kompensere hans strenghet. Og sånn fortsatte det jo. Dette utnyttet barna seg grovt av  

Vi gikk på foreldreveiledningskurs i regi av helsestasjonen slik at han skulle få en tankevekker. Men jeg fikk faktisk noen tankevekkere selv også  

Vi er mye mer samkjørte nå, men vi har fremdeles ofte ulike måter og håndtere barna på. Han kaller en spade for en spade, mens jeg prøver å finne årsaker til den uønskede atferden og snakker med barnet rundt det. Så lenge vi er enige om hva som er uønsket atferd så er jo det det aller viktigste. De takler veldig godt at han er mer direkte streng enn jeg er. Husker det samme da jeg var liten, at foreldrene mine hadde ulike måter å takle oss på. 

Anonymkode: 66b76...b73

[Mamsen<3]

Kommer an på barnet. Mine barn ville ikke svart hvem som helst frekt. Så om de svarer min samboer/dems bonuspappa frekt nå. Kommer det av at de absolutt ikke er enig men aller mest fordi de har blitt trygge på ham. 

Tror du det er tilfelle med din datter? Har hun blitt så trygg på han at hun behandler han som hun behandler deg? I så fall ville jeg sagt til samboeren at det er ikke greit at hun svarer sånn men det kommet faktisk av at hun er såpass trygg på han. Han må ta det litt som et komplement. 

MEN det er absolutt ikke greit at han synker på hennes nivå. Og heller ikke er den strengeste. 

Du må kunne stoppe en krangel. Jeg tenker at det er viktig at datteren din også vet at det ikke er greit for en voksen å prate sånn til barn. Men kanskje du skal stoppe dem og heller prate med dem hver for seg. Et kompromiss for samboer. 

Vanskelig situasjon.

[Pobie]

Selvfølgelig skal du ikke irrettesette mannen foran barnet. Da tar du han til side og sier til han hva du synes, og så kan han gå og prate med barnet om det etterpå.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Pobie skrev:

Selvfølgelig skal du ikke irrettesette mannen foran barnet. Da tar du han til side og sier til han hva du synes, og så kan han gå og prate med barnet om det etterpå.

Vel, det er å svikte barnet sitt og ta parti for den voksne. Bare for husfredens skyld. Det gjør man bare ikke.

Anonymkode: 2122c...42d

[Anonym bruker]

20 timer siden, Daquiry skrev:

Hva mener du at jeg skal gjøre når det står på da? Er redd det ender om med at min datter blir redd han. 

Du burde spørre deg selv om dette er en mann som fortjener plass i dine barns oppvekst.

Anonymkode: 2ae91...400

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du burde spørre deg selv om dette er en mann som fortjener plass i dine barns oppvekst.

Anonymkode: 2ae91...400

Enig der.

Anonymkode: 2122c...42d

[Pobie]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel, det er å svikte barnet sitt og ta parti for den voksne. Bare for husfredens skyld. Det gjør man bare ikke.

Anonymkode: 2122c...42d

Sier jo ikke at man ikke kan gå inn og bryte opp krangelen. Det er helt greit. Men hvis den voksne har gjort noe galt, burde han gå og prate med barnet om det etterpå og be om unnskyldning. 

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Pobie skrev:

Sier jo ikke at man ikke kan gå inn og bryte opp krangelen. Det er helt greit. Men hvis den voksne har gjort noe galt, burde han gå og prate med barnet om det etterpå og be om unnskyldning. 

Barnet trenger å se at mamma IKKE er enig med ham. Det er av vital betydning.

Anonymkode: 2122c...42d

[Pobie]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Barnet trenger å se at mamma IKKE er enig med ham. Det er av vital betydning.

Anonymkode: 2122c...42d

Tror nok heller det viktigere at faren viser at han kan be om unnskyldning og prate med barnet, og at han faktisk bare er menneske han og. Så lenge det kun er en krangel det er snakk om og ikke mishandling som traumatiserer barnet. Det var jo faktisk bare snakk om en krangel her, og det må barn lære seg å tåle før de blir voksne.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnet trenger å se at mamma IKKE er enig med ham. Det er av vital betydning.

Anonymkode: 2122c...42d

Enig!

Min mor forsvarte meg aldri mot min far. Hun satt bare stille som en mus. Resultatet er at jeg lenge trodde jeg ikke kunne stå opp for meg selv. Det var tross alt ingen kvinner som lærte meg det. Jeg ble svak. 

 

Anonymkode: 6534a...974

[Anonym bruker]

12 timer siden, Pobie skrev:

Tror nok heller det viktigere at faren viser at han kan be om unnskyldning og prate med barnet, og at han faktisk bare er menneske han og. Så lenge det kun er en krangel det er snakk om og ikke mishandling som traumatiserer barnet. Det var jo faktisk bare snakk om en krangel her, og det må barn lære seg å tåle før de blir voksne.

De skal ALDRI være i tvil om at mamma er på lag med dem.

Anonymkode: 2122c...42d