Har gått opp for oss at vårt "vanskelige" barn nok lider av angst

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bedrevitere...? Er det noen som har opptrådt bedrevitersk her, så må det da være du. Også så innmari sint når noen napper et sted og korthuset ditt rakner? 

Hør en gang til: å bli sett er jo selvsagt utgangspunktet. Men barn kan også bli syke, og ikke alle sykdommer lar seg kurere av en klem og en god samtale. Hvis du ikke skjønner det, er du en mye farligere mor enn de som har en åpen dialog om emnet. For da kommer en god del ting til å gå under radaren.

Man oppretter ikke barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger bare for moro, eller for å gi pasientene en klem og en god samtale. At barn og unge kan få psykiske lidelser er bare en kjensgjerning, og det kommer ikke utelukkende av at foreldre gjorde for lite av ditt eller for mye av datt. Sykdom kan ramme alle, og din taktikk med bare å peke finger på mor og far er håpløst foreldet. 

Lev gjerne videre i din rosa drømmeboble. Men verden der ute inneholder faktisk en del flere ting enn dem du har personlig erfaring med. Å være mor gjør deg ikke til ekspert.

Anonymkode: 9c559...022

Nettopp. 

Anonymkode: afe4d...ad0

[Anonym bruker]

Dersom foreldre får bidra og hjelpe barnet, demper det skyldfølelsen, og det styrker følelsen av å være god nok. Og når verdigheten styrkes, blir de bedre foreldre, og kanskje barnet blir friskere. Fellesskap er også viktig – mange vil ha nytte av å snakke med andre i samme situasjon.

 

 

Preges av de voksne

- Små barn er helt avhengige av voksne omsorgspersoner. Man kan altså ikke se barnets symptomer uavhengig av omsorgssituasjonen.

- Dersom de voksne har det psykisk vanskelig selv - eller ikke er klar over at barnet sliter - kan barnet utvikle det vi kaller affektive lidelser, gjerne en blanding av depresjon, angst og adferdsproblemer, forklarer Sanner.

Kan forsinke utviklingen

- Mange mødre sliter med depresjonssymptomer. Det er vanskelig å innrømme at man har det vondt når man har fått barn og det forventes at man er lykkelig og glad, sier Karevold.

- Men har man for lite energi til å være mor eller far, er risikoen stor for at barnet ikke får den nødvendige omsorgen. Særlig viktig er det å gi respons når babyen inviterer til kontakt. For at barnet skal utvikle seg normalt, er det viktig å ha omsorgspersoner som pludrer og snakker med det.

Hun påpeker at redde eller triste barn ofte reagerer med sinne i stedet for andre følelser.

- Skilsmisse, flytting og mistrivsel i barnehagen er ofte årsak til at små barn blir deprimerte. De føler lett sorg og savn, derfor er det viktig at voksne tenker nøye gjennom hvordan endringer og kriser kan påvirke barna deres.

- Også endringer de voksne tenker på som positive - for eksempel flytting fra liten leilighet til stor enebolig - kan være en utfordring for små barn. De trives ofte best med det de er vant med, sier Karevold.

 

Såå konklusjonen er at foreldre er viktig for barns mentale utvikling. Jeg har aldri påpekt at dette ikke er angst, at barn ikke kan ha angst, men nettopp påpekt at før alle beskytter HI så kanskje dere burde se på hva som faktisk blir skrevet, og kanskje nettopp HI ikke er den beste rollemodellen. Feil oppdragelse kan faktisk gi alvorlige skader hos et barn psykisk. 

Jeg ligner ikke livet til denne damen dere antyder. Vi har et stabilt hjem, ingen rus og ingen nye menn. Jeg er stolt av mine barn, og alle spør meg hva har du gjort for å få så veloppdratte og rolige barn. Ikke mine ord!! Men jeg er stolt av de, og da viser jeg det. Her er alle følelser tillatt!! 

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dersom foreldre får bidra og hjelpe barnet, demper det skyldfølelsen, og det styrker følelsen av å være god nok. Og når verdigheten styrkes, blir de bedre foreldre, og kanskje barnet blir friskere. Fellesskap er også viktig – mange vil ha nytte av å snakke med andre i samme situasjon.

 

 

Preges av de voksne

- Små barn er helt avhengige av voksne omsorgspersoner. Man kan altså ikke se barnets symptomer uavhengig av omsorgssituasjonen.

- Dersom de voksne har det psykisk vanskelig selv - eller ikke er klar over at barnet sliter - kan barnet utvikle det vi kaller affektive lidelser, gjerne en blanding av depresjon, angst og adferdsproblemer, forklarer Sanner.

Kan forsinke utviklingen

- Mange mødre sliter med depresjonssymptomer. Det er vanskelig å innrømme at man har det vondt når man har fått barn og det forventes at man er lykkelig og glad, sier Karevold.

- Men har man for lite energi til å være mor eller far, er risikoen stor for at barnet ikke får den nødvendige omsorgen. Særlig viktig er det å gi respons når babyen inviterer til kontakt. For at barnet skal utvikle seg normalt, er det viktig å ha omsorgspersoner som pludrer og snakker med det.

Hun påpeker at redde eller triste barn ofte reagerer med sinne i stedet for andre følelser.

- Skilsmisse, flytting og mistrivsel i barnehagen er ofte årsak til at små barn blir deprimerte. De føler lett sorg og savn, derfor er det viktig at voksne tenker nøye gjennom hvordan endringer og kriser kan påvirke barna deres.

- Også endringer de voksne tenker på som positive - for eksempel flytting fra liten leilighet til stor enebolig - kan være en utfordring for små barn. De trives ofte best med det de er vant med, sier Karevold.

 

Såå konklusjonen er at foreldre er viktig for barns mentale utvikling. Jeg har aldri påpekt at dette ikke er angst, at barn ikke kan ha angst, men nettopp påpekt at før alle beskytter HI så kanskje dere burde se på hva som faktisk blir skrevet, og kanskje nettopp HI ikke er den beste rollemodellen. Feil oppdragelse kan faktisk gi alvorlige skader hos et barn psykisk. 

Jeg ligner ikke livet til denne damen dere antyder. Vi har et stabilt hjem, ingen rus og ingen nye menn. Jeg er stolt av mine barn, og alle spør meg hva har du gjort for å få så veloppdratte og rolige barn. Ikke mine ord!! Men jeg er stolt av de, og da viser jeg det. Her er alle følelser tillatt!! 

Anonymkode: 46799...560

Hva får deg til å tro at du vet noe som helst om hvordan HI utøver sin foreldregjerning...?

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva får deg til å tro at du vet noe som helst om hvordan HI utøver sin foreldregjerning...?

Anonymkode: 9c559...022

Et barn vil ikke få slike reaksjoner av ingenting. Det er hennes oppgave å støtte barnet i gjennom det, og ikke minst kartlegge de problemer som har oppstått. Ikke stille sine egne diagnoser, og ikke minst det å si at barnet oppleves som kald og ikke er mottagelig for berøring. Hun refererer selv til sitt eget barn på en umenneskelig måte. Det barnet? Hvem sier det om sitt eget barn. Vi opplever barnet som sjefete osv osv.. mange der ute som misliker sine barn, og jeg tolker det som at det er det som er tilfelle her!!

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Et barn vil ikke få slike reaksjoner av ingenting. Det er hennes oppgave å støtte barnet i gjennom det, og ikke minst kartlegge de problemer som har oppstått. Ikke stille sine egne diagnoser, og ikke minst det å si at barnet oppleves som kald og ikke er mottagelig for berøring. Hun refererer selv til sitt eget barn på en umenneskelig måte. Det barnet? Hvem sier det om sitt eget barn. Vi opplever barnet som sjefete osv osv.. mange der ute som misliker sine barn, og jeg tolker det som at det er det som er tilfelle her!!

Anonymkode: 46799...560

"På en umenneskelig måte"??? Leste vi samme innlegg, tro...

Prisverdig at du vil infiltrere tråden med den der love is all you need-filosofien, men det som skjer er bare at du diskvalifiserer deg selv fra debatten. 

 

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dersom foreldre får bidra og hjelpe barnet, demper det skyldfølelsen, og det styrker følelsen av å være god nok. Og når verdigheten styrkes, blir de bedre foreldre, og kanskje barnet blir friskere. Fellesskap er også viktig – mange vil ha nytte av å snakke med andre i samme situasjon.

 

 

Preges av de voksne

- Små barn er helt avhengige av voksne omsorgspersoner. Man kan altså ikke se barnets symptomer uavhengig av omsorgssituasjonen.

- Dersom de voksne har det psykisk vanskelig selv - eller ikke er klar over at barnet sliter - kan barnet utvikle det vi kaller affektive lidelser, gjerne en blanding av depresjon, angst og adferdsproblemer, forklarer Sanner.

Kan forsinke utviklingen

- Mange mødre sliter med depresjonssymptomer. Det er vanskelig å innrømme at man har det vondt når man har fått barn og det forventes at man er lykkelig og glad, sier Karevold.

- Men har man for lite energi til å være mor eller far, er risikoen stor for at barnet ikke får den nødvendige omsorgen. Særlig viktig er det å gi respons når babyen inviterer til kontakt. For at barnet skal utvikle seg normalt, er det viktig å ha omsorgspersoner som pludrer og snakker med det.

Hun påpeker at redde eller triste barn ofte reagerer med sinne i stedet for andre følelser.

- Skilsmisse, flytting og mistrivsel i barnehagen er ofte årsak til at små barn blir deprimerte. De føler lett sorg og savn, derfor er det viktig at voksne tenker nøye gjennom hvordan endringer og kriser kan påvirke barna deres.

- Også endringer de voksne tenker på som positive - for eksempel flytting fra liten leilighet til stor enebolig - kan være en utfordring for små barn. De trives ofte best med det de er vant med, sier Karevold.

 

Såå konklusjonen er at foreldre er viktig for barns mentale utvikling. Jeg har aldri påpekt at dette ikke er angst, at barn ikke kan ha angst, men nettopp påpekt at før alle beskytter HI så kanskje dere burde se på hva som faktisk blir skrevet, og kanskje nettopp HI ikke er den beste rollemodellen. Feil oppdragelse kan faktisk gi alvorlige skader hos et barn psykisk. 

Jeg ligner ikke livet til denne damen dere antyder. Vi har et stabilt hjem, ingen rus og ingen nye menn. Jeg er stolt av mine barn, og alle spør meg hva har du gjort for å få så veloppdratte og rolige barn. Ikke mine ord!! Men jeg er stolt av de, og da viser jeg det. Her er alle følelser tillatt!! 

Anonymkode: 46799...560

Hjelpes... Du skjønner åpenbart ikke selv at linken din faktisk ikke handler om oppdragelse. 

Anonymkode: afe4d...ad0

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Et barn vil ikke få slike reaksjoner av ingenting. Det er hennes oppgave å støtte barnet i gjennom det, og ikke minst kartlegge de problemer som har oppstått. Ikke stille sine egne diagnoser, og ikke minst det å si at barnet oppleves som kald og ikke er mottagelig for berøring. Hun refererer selv til sitt eget barn på en umenneskelig måte. Det barnet? Hvem sier det om sitt eget barn. Vi opplever barnet som sjefete osv osv.. mange der ute som misliker sine barn, og jeg tolker det som at det er det som er tilfelle her!!

Anonymkode: 46799...560

1) Det er vel ingen her inne som betviler at foreldrene er viktige for barna sine, og at hvordan foreldrene er påvirker barna. Men det at foreldrene er viktige for barna, betyr ikke at alt er foreldrenes skyld.

2) Om du hadde vært fagperson, hadde du skjønt at å komme trekkende med sitater fra nettartikler ikke er dugende som dokumentasjon for noe som helst.

3) Mitt barn er også lite mottagelig for berøring når han er opprørt. Det betyr ikke at vi ikke har et nært og godt forhold. Vi mennesker er forskjellige, og noen søker ikke berøring når de er sinte.

4) Du er ikke i nærheten av å besitte nok informasjon om denne familien til å kunne komme med alle de beskyldningene og påstandene du gjør. Du har lest noen få linjer på en nettside fra en bekymret mor, som du mener ikke uttrykker seg "varmt nok"?

5) Det er vel ingen tvil om at HI ønsker å støtte barnet sitt. Men hvordan mener du en ikke-fagperson skal kartlegge problemene som har oppstått? Ingen foreldre med barn i barnehage eller skole har full oversikt over sine barns hverdag og sosiale interaksjoner, ingen har heller full innsikt i sine barns hjerner og hjerter. Vi kommer ikke ferdig levert til veien med et innebygd språk og evne til å uttrykke og observere det som skjer inni og utenfor oss. Det må vi lære, og for noen er det enklere enn andre. Noen trenger mer hjelp til det enn andre, noen utvikler det senere enn andre.

Anonymkode: 916b6...2de

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

1) Det er vel ingen her inne som betviler at foreldrene er viktige for barna sine, og at hvordan foreldrene er påvirker barna. Men det at foreldrene er viktige for barna, betyr ikke at alt er foreldrenes skyld.

2) Om du hadde vært fagperson, hadde du skjønt at å komme trekkende med sitater fra nettartikler ikke er dugende som dokumentasjon for noe som helst.

3) Mitt barn er også lite mottagelig for berøring når han er opprørt. Det betyr ikke at vi ikke har et nært og godt forhold. Vi mennesker er forskjellige, og noen søker ikke berøring når de er sinte.

4) Du er ikke i nærheten av å besitte nok informasjon om denne familien til å kunne komme med alle de beskyldningene og påstandene du gjør. Du har lest noen få linjer på en nettside fra en bekymret mor, som du mener ikke uttrykker seg "varmt nok"?

5) Det er vel ingen tvil om at HI ønsker å støtte barnet sitt. Men hvordan mener du en ikke-fagperson skal kartlegge problemene som har oppstått? Ingen foreldre med barn i barnehage eller skole har full oversikt over sine barns hverdag og sosiale interaksjoner, ingen har heller full innsikt i sine barns hjerner og hjerter. Vi kommer ikke ferdig levert til veien med et innebygd språk og evne til å uttrykke og observere det som skjer inni og utenfor oss. Det må vi lære, og for noen er det enklere enn andre. Noen trenger mer hjelp til det enn andre, noen utvikler det senere enn andre.

Anonymkode: 916b6...2de

Takk. Jeg var i ferd med å gi opp.

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Jeg var i ferd med å gi opp.

Anonymkode: 9c559...022

Så lett å provosere dere damer 😅 uff... 

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så lett å provosere dere damer 😅 uff... 

Anonymkode: 46799...560

Du ser visst ikke forskjellen på å provosere og drite seg ut? 

Anonymkode: 9c559...022