Har gått opp for oss at vårt "vanskelige" barn nok lider av angst

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fortsett den oppdragelsesformen så fortsetter jeg min. Jeg har de fineste og tryggeste barna. Det mener alle jeg møter på min vei. Barn er ikke alltid så komplekse. Det er det foreldrene som er.. Dytt barna videre inn i systemet, pek 1 finger på andre og tre peker tilbake på deg! Problemet er hos foreldrene og ikke barnet!! 

Anonymkode: 46799...560

Oj.

Jeg tror veldig godt jeg skjønner hva du mener, men du bør jobbe litt med hvilken form og hvilken timing du gir dine tanker. For på den måten der framstår du bare som slem og cocky.

Anonymkode: 9c559...022

[Gjest Mari Y]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

barn har ikke angst

Anonymkode: 70e39...173

Barn kan ha angst, saavidt jeg vet. Jeg er ikke fullstendig sikker, men jeg tror de kan ha det. 

[Anonym bruker]

For det første, barn er ikke så komplekse. Det trengs ikke skrives en roman for at man skal skjønne dette. De trenger å bli sett, samtaler med mor og far, tas på, klemmes på, de trenger ikke å få kjeft hver gang de gjør en handling som ikke er OK for dette kan bunne i så mye mer, det handler om å lese situasjonen barnet er i der og da, ikke overse følelser, omsorg og nærhet, men tydelige grenser når det er behov for det. En balanse er utrolig viktig, mestringsfølelse, og ikke minst tenke etter og føle selv hvordan det var å være barn. Alt forsterkes, alt føles så mye mer håpløst ut. Man kan aldri ta eller klemme for mye. Mine barn er selvstendige og trygge barn, og det har vi jobbet intenst med. Det å la dårlig oppførsel passere fordi man tenker det bare er en periode er heller lite ønskelig. Man kan skrive så pedagogisk man vil, men barn er enkle små vesner. Dette er tydelig et tegn på under stimulering, og at barnet absolutt har mistet all trygghet hos sine omsorgspersoner noe som gjør vondt inni sjelen min. ❤️ Foreldre som ikke lytter som er vanskelige, vil få vanskelige barn ❤️

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

Et eksempel min datter kommer hjem fra skolen. Går en hel dag er sutrete, små slem mot søsknene sine, virkelig helt annerledes enn jeg er vant til. Vanlig man gjør er å sette grenser osv men hvorfor er hun sånn, hva plager hodet hennes, hva gjør at hun er sint og irritert. Jo det viser seg etter mange samtaler at hun blir mobbet av en gutt og at flere jenter blir det, men ingen har turt å si noe for han truer de såpass. Slår og sparker for at de ikke skal snakke. Så her var det tydelig at det var dette som gjorde hun sint og frustrert. Bare tanken på at jeg kunne ha gjort noe drastisk for eksempel husarrest, ta fra privilegier osv ville kun ha forverret hennes oppførsel, OG han hadde fortsatt sin oppførsel. Hun hadde mistet tillit til meg som omsorgsperson, og oppførsel hadde fortsatt! Det er dette jeg mener!!

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ehh jo det har de! Sønnen min er ganske lik som HI sin unge å vi trodde det kunne være asperger,men det ble avkreftet av hun som utredet han. Barnevernet sa til oss å at det kan jo være at det rett og slett er angst. Å det kan se ut som de har rett.

Anonymkode: f3c01...17d

Barnevernet skal da ikke sette diagnoser på barn!

Anonymkode: 50d3f...aff

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ehh jo det har de! Sønnen min er ganske lik som HI sin unge å vi trodde det kunne være asperger,men det ble avkreftet av hun som utredet han. Barnevernet sa til oss å at det kan jo være at det rett og slett er angst. Å det kan se ut som de har rett.

Anonymkode: f3c01...17d

Men bare at dere tenker en sånn diagnose først viser mer om dere som foreldre spør du meg. Hva bunner angsten i? Det burde dere foreldre for det første klare selv å finne ut av.. 

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For det første, barn er ikke så komplekse. Det trengs ikke skrives en roman for at man skal skjønne dette. De trenger å bli sett, samtaler med mor og far, tas på, klemmes på, de trenger ikke å få kjeft hver gang de gjør en handling som ikke er OK for dette kan bunne i så mye mer, det handler om å lese situasjonen barnet er i der og da, ikke overse følelser, omsorg og nærhet, men tydelige grenser når det er behov for det. En balanse er utrolig viktig, mestringsfølelse, og ikke minst tenke etter og føle selv hvordan det var å være barn. Alt forsterkes, alt føles så mye mer håpløst ut. Man kan aldri ta eller klemme for mye. Mine barn er selvstendige og trygge barn, og det har vi jobbet intenst med. Det å la dårlig oppførsel passere fordi man tenker det bare er en periode er heller lite ønskelig. Man kan skrive så pedagogisk man vil, men barn er enkle små vesner. Dette er tydelig et tegn på under stimulering, og at barnet absolutt har mistet all trygghet hos sine omsorgspersoner noe som gjør vondt inni sjelen min. ❤️ Foreldre som ikke lytter som er vanskelige, vil få vanskelige barn ❤️

Anonymkode: 46799...560

Også er det en gang sånn, at verden ikke er svart og hvit. 

Ja - det finnes foreldre som ikke ser og/eller møter barna sine der de skal, av ulike grunner. Disse er mye mer utsatt for å få barn som strever, det er det ingen tvil om. Men - det finnes også barn som strever uavhengig av om foreldrene er «gode» eller «dårlige». 

Vi er den typen foreldre du etterlyser - varme, rause, tålmodige, lyttende. Vi ser barna våre, roser barna våre, setter grenser for barna våre, og ser barna våre. Jeg er også sertifisert foreldreveileder, hvis det skulle ha noe å si for deg  

Likevel strever altså det ene barnet vårt med massiv angstproblematikk. 

Dersom du er den du sier - og daglig sitter som veileder for foreldre som strever, så håper jeg du utviser mer raushet og forståelse enn det du viser her. Ting er ikke alltid svart/hvitt. Foreldrene trenger ikke å være verken dårlige eller utilstrekkelige, noen barn HAR angst. Og må støttes og hjelpes deretter, foreldrene likeså. 

Anonymkode: a0e02...d79

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For det første, barn er ikke så komplekse. Det trengs ikke skrives en roman for at man skal skjønne dette. De trenger å bli sett, samtaler med mor og far, tas på, klemmes på, de trenger ikke å få kjeft hver gang de gjør en handling som ikke er OK for dette kan bunne i så mye mer, det handler om å lese situasjonen barnet er i der og da, ikke overse følelser, omsorg og nærhet, men tydelige grenser når det er behov for det. En balanse er utrolig viktig, mestringsfølelse, og ikke minst tenke etter og føle selv hvordan det var å være barn. Alt forsterkes, alt føles så mye mer håpløst ut. Man kan aldri ta eller klemme for mye. Mine barn er selvstendige og trygge barn, og det har vi jobbet intenst med. Det å la dårlig oppførsel passere fordi man tenker det bare er en periode er heller lite ønskelig. Man kan skrive så pedagogisk man vil, men barn er enkle små vesner. Dette er tydelig et tegn på under stimulering, og at barnet absolutt har mistet all trygghet hos sine omsorgspersoner noe som gjør vondt inni sjelen min. ❤️ Foreldre som ikke lytter som er vanskelige, vil få vanskelige barn ❤️

Anonymkode: 46799...560

Alle kan bli syke - også barn. Også av angst. Å få angst er heller ikke noe som skjer fordi andre har sviktet. Noen mennesker har en lavere robustitet. At du ser på ungene som "små enkle vesener" syns jeg er mer skremmende. Da risikerer du å gå glipp av viktige ting de prøver å vise deg...

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barnevernet skal da ikke sette diagnoser på barn!

Anonymkode: 50d3f...aff

Det falt deg ikke inn at BV var involvert fordi ungen tydelig hadde adferds- og tilpasningsproblemer? Og at BV etter nøyere vurdering ikke kunne finne noe i barnets miljø eller den omsorgen som ble gitt som skulle tilsi vantrivsel? At de da står igjen med kun sykdom som en mulig forklaring? Det betyr ikke at de "stiller diagnoser". Det betyr jo bare at de ikke finner noen forklaring i barnets omgivelser.

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For det første, barn er ikke så komplekse. Det trengs ikke skrives en roman for at man skal skjønne dette. De trenger å bli sett, samtaler med mor og far, tas på, klemmes på, de trenger ikke å få kjeft hver gang de gjør en handling som ikke er OK for dette kan bunne i så mye mer, det handler om å lese situasjonen barnet er i der og da, ikke overse følelser, omsorg og nærhet, men tydelige grenser når det er behov for det. En balanse er utrolig viktig, mestringsfølelse, og ikke minst tenke etter og føle selv hvordan det var å være barn. Alt forsterkes, alt føles så mye mer håpløst ut. Man kan aldri ta eller klemme for mye. Mine barn er selvstendige og trygge barn, og det har vi jobbet intenst med. Det å la dårlig oppførsel passere fordi man tenker det bare er en periode er heller lite ønskelig. Man kan skrive så pedagogisk man vil, men barn er enkle små vesner. Dette er tydelig et tegn på under stimulering, og at barnet absolutt har mistet all trygghet hos sine omsorgspersoner noe som gjør vondt inni sjelen min. ❤️ Foreldre som ikke lytter som er vanskelige, vil få vanskelige barn ❤️

Anonymkode: 46799...560

Jeg har to enkle, veltilpassede og godt oppdratte barn. Og så har jeg en som er annerledes. Det som fungerte med de to eldste, sender minstemor inn i en spiral av gråt, hyling og panikk. 

Hvilken mor er jeg? 

Anonymkode: 6aaa9...3fb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har to enkle, veltilpassede og godt oppdratte barn. Og så har jeg en som er annerledes. Det som fungerte med de to eldste, sender minstemor inn i en spiral av gråt, hyling og panikk. 

Hvilken mor er jeg? 

Anonymkode: 6aaa9...3fb

Jeg har 4 veltilpassede og oppdratt barn. Kan ikke gjøre en vurdering uten å se hvordan du er som mor. Nå er det slutt på denne diskusjonen for meg. Jeg har ikke mer å tilføye annet enn at det lønner seg å prøve andre fremgangsmåter!!

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har 4 veltilpassede og oppdratt barn. Kan ikke gjøre en vurdering uten å se hvordan du er som mor. Nå er det slutt på denne diskusjonen for meg. Jeg har ikke mer å tilføye annet enn at det lønner seg å prøve andre fremgangsmåter!!

Anonymkode: 46799...560

Det samme kunne man jo si når det gjelder "hvordan få gehør i tråder om barn med angst uten å skylde på foreldrene" 😂

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det samme kunne man jo si når det gjelder "hvordan få gehør i tråder om barn med angst uten å skylde på foreldrene" 😂

Anonymkode: 9c559...022

Synes det er helt utrolig at ingen her reagerer på hva HI skriver. Hva vet du om at dette barnet sliter med angst? De satt å diskuterte en dag, og kom frem til at dette må være angst. Skremmende at det ikke lyser noen varsellamper hos noen her inne.. bare hvordan innlegget er skrevet. Så kaldt og uten noe innsikt om sitt eget barn, nei vi kan diskutere oss blå, men dette faktum forsvinner ikke av den grunn!! 

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes det er helt utrolig at ingen her reagerer på hva HI skriver. Hva vet du om at dette barnet sliter med angst? De satt å diskuterte en dag, og kom frem til at dette må være angst. Skremmende at det ikke lyser noen varsellamper hos noen her inne.. bare hvordan innlegget er skrevet. Så kaldt og uten noe innsikt om sitt eget barn, nei vi kan diskutere oss blå, men dette faktum forsvinner ikke av den grunn!! 

Anonymkode: 46799...560

Vet du hva, selv med hjerte-emojiene dine, så er det ingen ting som tyder på at dine barn får mer kjærlighet enn noen andre her. Du er god på selvskryt, men der stopper altså dine fremragende kvalifikasjoner mht fjerndiagnostisering av andres barn og andres foreldregjerning. 

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du hva, selv med hjerte-emojiene dine, så er det ingen ting som tyder på at dine barn får mer kjærlighet enn noen andre her. Du er god på selvskryt, men der stopper altså dine fremragende kvalifikasjoner mht fjerndiagnostisering av andres barn og andres foreldregjerning. 

Anonymkode: 9c559...022

Må nesten klappe for alle de velformulerte ordene du har klart å lære deg. Når det er sagt så har jeg ikke utdypet mine fremragende kvalifikasjoner, og ei heller fjerndiagnotisert andres barn. Dette klarte jo hun ene her inne fint med sin diagnose om mulig Aspergerssyndrom.. 

Dette funker bra for mange, og jeg har sett store resultater på at barn bare ved å bli sett kan utgjøre en stor forskjell.. Dette var det også flere her som var enige i. Så kanskje, bare kanskje det er noe i det. Kanskje man skal legge alle formuleringer til side, og bare være der? Snakke, se barnet. Jeg kommenterer ikke alle verdensbarn, men derimot dette tilfelle hvor jeg tror det hadde vært greit først å prøvd en annen fremgangsmåte ?! 1 månedstid, også om man trenger veiledning, hjelp så ta kontakt med fagfolk.. Det at de diskuterer seg imellom at det og det feiler barnet gjør at min varsellampe lyser. Det står ingenting om tiltak de allerede har gjort for å møte dette barnet !! Derfor har jeg kommentert som jeg har gjort, så får å sette fokus tilbake til HI så kommenter gjerne hennes innlegg. Alle må vel få komme med sine erfaringer om hva som har fungert! Jeg har kun kommentert de som er bedrevitere tilbake.. Sånn at det er bedre å bare overse all oppførsel!! Etc etc etc.. 

 

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har to enkle, veltilpassede og godt oppdratte barn. Og så har jeg en som er annerledes. Det som fungerte med de to eldste, sender minstemor inn i en spiral av gråt, hyling og panikk. 

Hvilken mor er jeg? 

Anonymkode: 6aaa9...3fb

Kan du utdype hva du mener med enkle? Kan du også utdype hvorfor minstemor blir sendt inn i en spiral av gråt, hyling og panikk? 

Anonymkode: 46799...560

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har 4 veltilpassede og oppdratt barn. Kan ikke gjøre en vurdering uten å se hvordan du er som mor. Nå er det slutt på denne diskusjonen for meg. Jeg har ikke mer å tilføye annet enn at det lønner seg å prøve andre fremgangsmåter!!

Anonymkode: 46799...560

Men mitt innlegg gidder du ikke å kommentere? Passet det ikke inn i ditt bilde av kalde, grusomme foreldre, eller ikke i «barn har ikke angst»? 

Anonymkode: a0e02...d79

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Må nesten klappe for alle de velformulerte ordene du har klart å lære deg. Når det er sagt så har jeg ikke utdypet mine fremragende kvalifikasjoner, og ei heller fjerndiagnotisert andres barn. Dette klarte jo hun ene her inne fint med sin diagnose om mulig Aspergerssyndrom.. 

Dette funker bra for mange, og jeg har sett store resultater på at barn bare ved å bli sett kan utgjøre en stor forskjell.. Dette var det også flere her som var enige i. Så kanskje, bare kanskje det er noe i det. Kanskje man skal legge alle formuleringer til side, og bare være der? Snakke, se barnet. Jeg kommenterer ikke alle verdensbarn, men derimot dette tilfelle hvor jeg tror det hadde vært greit først å prøvd en annen fremgangsmåte ?! 1 månedstid, også om man trenger veiledning, hjelp så ta kontakt med fagfolk.. Det at de diskuterer seg imellom at det og det feiler barnet gjør at min varsellampe lyser. Det står ingenting om tiltak de allerede har gjort for å møte dette barnet !! Derfor har jeg kommentert som jeg har gjort, så får å sette fokus tilbake til HI så kommenter gjerne hennes innlegg. Alle må vel få komme med sine erfaringer om hva som har fungert! Jeg har kun kommentert de som er bedrevitere tilbake.. Sånn at det er bedre å bare overse all oppførsel!! Etc etc etc.. 

 

Anonymkode: 46799...560

Bedrevitere...? Er det noen som har opptrådt bedrevitersk her, så må det da være du. Også så innmari sint når noen napper et sted og korthuset ditt rakner? 

Hør en gang til: å bli sett er jo selvsagt utgangspunktet. Men barn kan også bli syke, og ikke alle sykdommer lar seg kurere av en klem og en god samtale. Hvis du ikke skjønner det, er du en mye farligere mor enn de som har en åpen dialog om emnet. For da kommer en god del ting til å gå under radaren.

Man oppretter ikke barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger bare for moro, eller for å gi pasientene en klem og en god samtale. At barn og unge kan få psykiske lidelser er bare en kjensgjerning, og det kommer ikke utelukkende av at foreldre gjorde for lite av ditt eller for mye av datt. Sykdom kan ramme alle, og din taktikk med bare å peke finger på mor og far er håpløst foreldet. 

Lev gjerne videre i din rosa drømmeboble. Men verden der ute inneholder faktisk en del flere ting enn dem du har personlig erfaring med. Å være mor gjør deg ikke til ekspert.

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

På ‎24‎.‎02‎.‎2018 den 23.39, Anonym bruker skrev:

situasjonen tilspisser seg ikke ytterlige ved at vi krever noe av henne (om du forstår).

Du mener du har peiling? Hahaha.. Dette er jo akkurat grunnen til at jeg sitter daglig i møte med foreldre fordi det er foreldrene som må oppdras, ikke barna!!!

Anonymkode: 46799...560

Med så lite fagkunnskap, og så unyanserte og rigide holdninger til et komplisert og sårt tema, så klarer jeg ikke se for meg at du er annet enn en ufaglært barnehageassistent med sterke meninger. Dersom du har en rolle som faktisk innebærer arbeid med foreldre og barn med problemer av noen art, så vil jeg mene at du er klart uegnet.

Ca 15% av alle barn vil oppleve angst. I våre dager vet vi at angst hos barn ofte er midlertidig og at formen for angst kan være knyttet til ulike aldere og hendelser (eks. døds- eller separasjonsangst som kan utløses av at besteforeldre dør og barnet plutselig forstår at man kan miste noen man er glad i ), men at det også er en sterkt genetisk faktor ved angst. Tidligere trodde man ofte at sosial læring kunne forklare barns angst, men det har altså vist seg at genetikk spiller en langt større rolle enn man tidligere antok. 

Anonymkode: afe4d...ad0

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnevernet skal da ikke sette diagnoser på barn!

Anonymkode: 50d3f...aff

De satte da ingen diagnose, men kom med et eksempel på hva som eventuelt kunne være en av flere mulige forklaringer på atferden, slik at foreldrene kunne vurdere dette videre. Barnevernet kan også gi en anbefaling om å kontakte BUP dersom de tenker at det vil kunne være hensiktsmessig.

Men ellers vil det for noenlunde oppegående mennesker være fullt mulig å google seg frem til at bestemte reaksjoner kan være en sterk indikasjon på angst. Og angst kan igjen eksistere alene, eller den kan være en liten del av et større og mer komplekst symptombilde.

Anonymkode: afe4d...ad0

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har 4 veltilpassede og oppdratt barn. Kan ikke gjøre en vurdering uten å se hvordan du er som mor. Nå er det slutt på denne diskusjonen for meg. Jeg har ikke mer å tilføye annet enn at det lønner seg å prøve andre fremgangsmåter!!

Anonymkode: 46799...560

Husker ikke hva hun heter, men den den svenske guruen/ ekspertmammaen i 60 -årene som hadde oppdratt 8 barn og har gitt ut flere bøker om hvordan foreldre burde være og hvor enkelt oppdragelse er, hun ble vel regelrett slaktet av flere av sine barn i mediene for 5- 6 år siden... I følge henne var barna veltilpassede og lykkelige, og hun hadde svaret på alt, mens de voksne barna selv sa at moren hadde vært en elendig mor. 

Anonymkode: afe4d...ad0

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Husker ikke hva hun heter, men den den svenske guruen/ ekspertmammaen i 60 -årene som hadde oppdratt 8 barn og har gitt ut flere bøker om hvordan foreldre burde være og hvor enkelt oppdragelse er, hun ble vel regelrett slaktet av flere av sine barn i mediene for 5- 6 år siden... I følge henne var barna veltilpassede og lykkelige, og hun hadde svaret på alt, mens de voksne barna selv sa at moren hadde vært en elendig mor. 

Anonymkode: afe4d...ad0

Anna Wahlgren! Ja, datteren hadde lite godt å si om henne; det var rus, alkohol og nye menn hele tiden.

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Husker ikke hva hun heter, men den den svenske guruen/ ekspertmammaen i 60 -årene som hadde oppdratt 8 barn og har gitt ut flere bøker om hvordan foreldre burde være og hvor enkelt oppdragelse er, hun ble vel regelrett slaktet av flere av sine barn i mediene for 5- 6 år siden... I følge henne var barna veltilpassede og lykkelige, og hun hadde svaret på alt, mens de voksne barna selv sa at moren hadde vært en elendig mor. 

Anonymkode: afe4d...ad0

Anna Wahlgren! Ja, datteren hadde lite godt å si om henne; det var rus, alkohol og nye menn hele tiden.

https://www.tv2.no/a/3971717/

Anonymkode: 9c559...022

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Husker ikke hva hun heter, men den den svenske guruen/ ekspertmammaen i 60 -årene som hadde oppdratt 8 barn og har gitt ut flere bøker om hvordan foreldre burde være og hvor enkelt oppdragelse er, hun ble vel regelrett slaktet av flere av sine barn i mediene for 5- 6 år siden... I følge henne var barna veltilpassede og lykkelige, og hun hadde svaret på alt, mens de voksne barna selv sa at moren hadde vært en elendig mor. 

Anonymkode: afe4d...ad0

Ikke at det gjelder deg, men det behøver ikke å være perfekt samsvar mellom egen vurdering og de voksne barnas egen, og selv om det er fullt mulig å si seg enig i svært mye, så finnes det ikke en enkel fasit på hva god oppdragelse er. Mange fageksperter vektlegger også at godt foreldreskap innebærer å tilpasse oppdragelsen noe til hvert enkelt barn, det er ikke slik at alle er like.

Selv om psykiske plager er mer utbredt blant dagens barn og unge, så rapporterer unge i dag at de har langt større tillit og nærhet til sine foreldre enn det unge sa for 20 år siden. Dagens unge både snakker og henger mer med sine foreldre, liker sine foreldre bedre, drikker mindre og gjør ikke lengre opprør (slik vi gjorde i vår ungdom). Dagens foreldre gjør åpenbart langt mer rett enn tidligere generasjoner med foreldre. Alt tyder derfor på at årsaken til økt forekomst av psykiske lidelser IKKE først og fremst er å finne i de unges relasjon til sine foreldre. Skjønner du nå?

Anonymkode: afe4d...ad0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Anna Wahlgren! Ja, datteren hadde lite godt å si om henne; det var rus, alkohol og nye menn hele tiden.

Anonymkode: 9c559...022

Stemmer! 

Anonymkode: afe4d...ad0