Jeg er kald og avvisende..

[Anonym bruker]

Hei! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. for litt over en mnd siden møtte jeg en fyr på byen. Jeg er 25 btw. Vi snakket flere timer på baren vi var på og han ble med meg hjem, og vi hadde sex. Han var hos meg så og si hver eneste dag i hvertfall 2-3 uker etterpå, så begynte det å avta litt fordi vi tenkte at vi måtte ha noen dager fra hverandre. (Vi hadde sex EN gang bare, selvom vi var sammen hver dag.) Vi snakket masse sammen og alt var fint, men plutselig nå den siste uken har vi begge tatt avstand, vi har nesten ikke snakket sammen,jeg har vært overlegen og han har vært overlegen. Vi er veldig like og begge er utrolig barnslige når det kommer til forhold... Jeg (så idiot og barnslig som jeg er) er der at *jeg skal ikke sende melding først*, skal ikke være for på og er redd for å bli masete om jeg sier noe først..Det endte i diskusjon og nå har jeg slettet han fra sosiale medier.. hva er galt med meg?! Jeg ødelegger hver gang jeg dater noen fordi jeg blir så avvisende og føler at han ikke er interessert lengre osv! Han har ikke sagt noe på at jeg har slettet han heller... vi har ikke snakket siden lørdag... Savner han.. og liker han veldig godt.. så her er spørsmålene:

1. Hva kan jeg gjøre for å endre måten jeg tenker på?

2. Hvorfor blir jeg så avvisende og kald?

3. Jeg vil snakke med han igjen, men nå sitter jeg på min høye hest og skal faen meg ikke sende han melding nei!! Kan jeg sende han melding? og hva skal jeg evt si? eller har jeg ødelagt alt?

Anonymkode: b06c1...d38

[Anonym bruker]

Jeg ville sendt en lang mld å forklart det du skriver. 

Skal du la noe bra gå fra deg på grunn av stolthet? Stolthet varmer ikke...

Anonymkode: 31601...a7a

[Anonym bruker]

Ofte når man gjør slikt så prøver man egentlig å beskytte seg selv. Når det begynner å føles alvorlig og du får mer følelser for en mann, da blir du også redd for å bli såret. Da er det enklere å støte ham fra deg, eller dumpe ham, først. Da vil tapet være mindre enn om du hadde vært sammen med ham over tid og så ev. ble dumpet.

Ulempen med en slik "strategi" er jo at man risikerer å støte fra seg veldig gode menn...

Kanskje du har opplevd vanskelige ting tidligere i livet som har gjort at du beskytter deg selv fra å bli såret?

Jeg tror du bare må akseptere frykten din for å bli såret. Om du velger å leve livet ditt uten å ta noen sjanser for å bli såret, da ender du trolig opp som ensom, og i hvert fall uten en god mann. Livet består av mange sjanser, det innebærer alltid risiko. Men oftere angrer man mer på det man ikke gjør enn motsatt.

Jeg tenker at ærlighet er det beste. Si at du har en tendens til å trekke deg unna når du begynner å like noen, fordi du er redd for å bli såret. Si at du oppførte deg dårlig når du uten videre blokkerte ham på sosiale medier, og spør om han vil møte deg igjen. Du kan også si at det du skriver her at du også har en følelse av at dere er veldig like på dette punktet. Si at du savner ham, og hør om dere kan møtes igjen. Pr. i dag har dere jo ikke kontakt, så du har ikke noe å tape.

Det er jo noen som bare liker jakten, og som aldri ønsker å forplikte seg i et forhold, men virker ikke som om det er slik du vil ha det. Om du fortsetter å skyve nye menn fra deg på samme måte, da kan det være lurt å få noen å snakke med om det, finne ut hvorfor du gjør det, bearbeide det og komme deg ut av dette mønsteret.

Anonymkode: 20328...dbf

[MelBella]

Tusen takk for svar! Skal sende han en melding!... hjelp 

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ofte når man gjør slikt så prøver man egentlig å beskytte seg selv. Når det begynner å føles alvorlig og du får mer følelser for en mann, da blir du også redd for å bli såret. Da er det enklere å støte ham fra deg, eller dumpe ham, først. Da vil tapet være mindre enn om du hadde vært sammen med ham over tid og så ev. ble dumpet.

Ulempen med en slik "strategi" er jo at man risikerer å støte fra seg veldig gode menn...

Kanskje du har opplevd vanskelige ting tidligere i livet som har gjort at du beskytter deg selv fra å bli såret?

Jeg tror du bare må akseptere frykten din for å bli såret. Om du velger å leve livet ditt uten å ta noen sjanser for å bli såret, da ender du trolig opp som ensom, og i hvert fall uten en god mann. Livet består av mange sjanser, det innebærer alltid risiko. Men oftere angrer man mer på det man ikke gjør enn motsatt.

Jeg tenker at ærlighet er det beste. Si at du har en tendens til å trekke deg unna når du begynner å like noen, fordi du er redd for å bli såret. Si at du oppførte deg dårlig når du uten videre blokkerte ham på sosiale medier, og spør om han vil møte deg igjen. Du kan også si at det du skriver her at du også har en følelse av at dere er veldig like på dette punktet. Si at du savner ham, og hør om dere kan møtes igjen. Pr. i dag har dere jo ikke kontakt, så du har ikke noe å tape.

Det er jo noen som bare liker jakten, og som aldri ønsker å forplikte seg i et forhold, men virker ikke som om det er slik du vil ha det. Om du fortsetter å skyve nye menn fra deg på samme måte, da kan det være lurt å få noen å snakke med om det, finne ut hvorfor du gjør det, bearbeide det og komme deg ut av dette mønsteret.

Anonymkode: 20328...dbf

Mange kloke ord her. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg oppførte meg på en lignende måte som HI da jeg var på omtrent samme alder. Jeg støtte fra meg mange potensielle gode kjærester pga usikkerhet og frykt for å bli såret. Jeg innser nå som godt voksen (over 40) at oppførselen min og følelsene mine var pga lav selvfølelse: jeg turte ikke tro på at noen faktisk likte meg, og gjorde alle slags mulige triks for å støte folk fra meg der jeg egentlig ønsket at de skulle trekke meg til seg. 

Kan det være noe lignende som er utfordringen for deg? 

Anonymkode: 9d059...105

[MelBella]

.

Endret 22. februar 2018 av MelBella

[MelBella]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mange kloke ord her. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg oppførte meg på en lignende måte som HI da jeg var på omtrent samme alder. Jeg støtte fra meg mange potensielle gode kjærester pga usikkerhet og frykt for å bli såret. Jeg innser nå som godt voksen (over 40) at oppførselen min og følelsene mine var pga lav selvfølelse: jeg turte ikke tro på at noen faktisk likte meg, og gjorde alle slags mulige triks for å støte folk fra meg der jeg egentlig ønsket at de skulle trekke meg til seg. 

Kan det være noe lignende som er utfordringen for deg? 

Anonymkode: 9d059...105

Ja det er nok riktig som du sier, jeg har en ganske lav selvfølelse og klarer ikke helt tro på når andre sier at de liker meg. Jeg føler at en hver minste ting er en avvisning. Om han er stille en stund, om han skriver et ord "feil" så tenker jeg på det ordet hele tiden og fokuserer på det. eks. om jeg spør om å finne på noe, og han sier at han skal sjekke om han kan, så føler jeg at han egentlig ikke vil, selvom jeg innerst inne vet at han vil, han må bare sjekke om han kan.... Jeg er så lei av det.. Skulle ønske jeg klarte å endre på dette så jeg fikk en bedre selvfølelse.. Jeg burde egentlig ha det da jeg (ikke for å virke selvopptatt eller selvgod) vet at jeg er ei ganske pen jente, kanskje over gjennomsnittet, og har en flott personlighet.. Men jeg klarer bare ikke å finne frem til den gode selvfølelsen.. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan endre på det? Jeg hadde ganske god selvtilitt før, var utadvendt og hadde masse venner, men det var etter at jeg gikk gjennom mange år med angst med en nær venninne, at jeg ble dratt ned på hennes nivå og alt ble klusset til...

[Anonym bruker]

Prøv å tenke på hva du selv  ville ha likt at en gutt hadde gjort. Husk at gutter har like mye følelser, usikkerhet og sårbarhet som jenter. Gutter er også redde for hva jentene tenker om dem.

Selv merker jeg at jeg blir veldig svak for menn som kanskje kan virke tøffe og barske, men som likevel tør å være følsomme og å vise sårbarhet. Jeg tror altså ikke det å være hard og kald nødvendigvis appellerer til gutter heller, så den taktikken din for å forsvare seg selv virker faktisk mot sin hensikt. du blir jo såret også når du er avvisende, for da forsvinner jo gutten.

Så jeg synd su fikk er godt råd lenger oppe i tråden: skriv en sånn melding som hun råder deg til. Legg kortene på bordet og si til ham at du liker ham og fortsatt ønsker at dere skal ha kontakt. 

 

lykke til!

Anonymkode: e337c...6a0

[MelBella]

Tusen takk for svar damer! setter veldig pris på det! Har ikke fått meg til å sende han melding, men skal gjøre det i dag! Igjen, tusen takk!! 

[Anonym bruker]

16 timer siden, MelBella skrev:

Tusen takk for svar damer! setter veldig pris på det! Har ikke fått meg til å sende han melding, men skal gjøre det i dag! Igjen, tusen takk!! 

har du sendt melding?

Anonymkode: e337c...6a0

[MelBella]

Sendte han en melding, vi møttes og snakket ut om det! Vi er nå sammen og jeg jobber mye med meg selv! Han er flink til å gi meg tid og vi har det veldig fint sammen! Tusen takk for gode råd alle sammen! Jeg er såå glad for at jeg tok steget og sendte han melding 

[Anonym bruker]

21 minutter siden, MelBella skrev:

Sendte han en melding, vi møttes og snakket ut om det! Vi er nå sammen og jeg jobber mye med meg selv! Han er flink til å gi meg tid og vi har det veldig fint sammen! Tusen takk for gode råd alle sammen! Jeg er såå glad for at jeg tok steget og sendte han melding 

Noen ganger må man bare gjøre seg sårbar, og være dønn ærlig ovenfor en mann man liker. Veldig skummelt, men det gikk jo veldig bra for deg 

Anonymkode: b0251...052