Er alle nybakte foreldre i sjokk og utslitt???

[Anonym bruker]

Nei alle er ikke det, jeg tror det kommer litt an på hva slags liv man lever, hvor forberedt man er og om man er vant til barn. Her gikk overgangen fra 2 voksne til familie m baby veldig fint, ikke noe sjokk i det hele tatt. Men vi var begge vant til å ha små barn i livet vårt både gjennom jobb og privat (jobbet i bhg, begge kommer fra stor familie med flere yngre søsken og vi har stor familie med flere barn på begge sider). Jeg tror at det hadde mye å si at ingen av oss var noe usikre på å holde, kle på , skifte bleie osv på små babyer, alt det praktiske var vi veldig komfortable med. Men selvfølgelig en stor ting å bli foreldre med alle følelser, ansvar osv. Med første var det mye nattevåk og lite sammenhengende soving og det var kanskje noe av det tøffeste, merket stor forskjell på babytiden med nr 2 for hun sov godt og lenge helt fra fødselen og vi var aldri slitne pga henne på samme måte som med første. Jeg tror at mange blivende foreldre stresser seg litt opp på forhånd, de tror de må kunne og vite så mye og gjøre alt perfekt, men sånn er det ikke. Vi har instinkter og det utløses instinkter som gjør at vi knytter oss til babyen og stort sett forstår hva vi skal gjøre og babyer er mer robuste enn de ser ut og er skapt for å tåle ferske foreldre som fomler litt. Veien blir til mens man går, alle foreldre har vært ferske og alle gjør litt feil i blant. Med sunn fornuft, kjærlighet og litt råd fra helsestasjonen går det så bra så! 

Anonymkode: 0a552...79f

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på barna. Noen får kolikk og holder det gående hele natta, andre sover godt og mye. Jeg har hatt en av hver. 

Så tror jeg ikke du skal høre for mye på enkelte mødre, noen elsker jo å overdrive både fødsel og nattevåk. Har sett et eksempel med egne øyne, oppfattelsen av hvor mye ungen var våken var lang verre en virkeligheten, det ble nærmest en konkurranse om å ha det verst. Så ta det med en klype salt. 

Anonymkode: bc052...6a9

[Anonym bruker]

Jeg fikk vel ikke sjokk. Hadde ingen romantiske forestillinger om hvor flott det skulle være. Jeg så for meg slit, og det ble enda verre. Jeg var totalt uforberedt på søvnmangelens innvirkning. 😂😂😂 Og mitt barn var ikke spesielt utfordrende. Var våkne annenhver time hele døgnet for å spise bare. Men jeg hadde en tøff barseltid der vi var innlagt i fem uker etter fødsel pga sykdom. Mulig jeg ble psykisk utmattet av det og dermed var totalt utslitt da vi kom hjem. 

Nå er hun fire år og jeg må si jeg elsker livet med en fireåring. 

Anonymkode: 12308...dff

[Anonym bruker]

Jeg tror de som blir mest slitne og sjokkerte er dem med den rosa babydrømmen om hvor yndig og idyllisk alt skal bli og hvor de skal kooose seg hjemme med baby.

I virkeligheten er det mye jobb og ansvar og bekymringer blandet opp i det hele og babyer oppfører seg ikke alltid som små smilende dukker.

I tillegg kan man være mer eller mindre heldig. Min første var syk og mye på sykehus. Det var tøft på mange måter. Nummer to sov ikke igjennom før ved 4 år. De årene hvor jeg var på jobb men aldrig sov mer enn max 2 timer sammenhengende husker jeg nesten ikke. 

Men samtidig er det det mest fantastiske i verden å få barn. Du kommer til å greie det, og det kommer til å bli fint, så lenge du ikke forventer at det skal være ren idyl hele tiden.

Anonymkode: 8896c...697

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fire barn, så jeg har faktisk litt å sammenligne med, samt at jeg ser det samme hos dem rundt meg. Avslappet og rolig mor gir ofte (ikke alltid) fornøyde babyer. Det er jo bare sunn fornuft, er det ikke det da? Babyer plukker fort opp mors sinnsstemning, både positivt og negativt. 

Ingen av ungene mine har vært sovebabyer, men tilfredse og 'enkle' å ha med å gjøre. Vi har også vært heldige å unngå kolikk og andre plager, da hjelper det selvsagt ikke om man er aldri så avbalansert selv. 

Anonymkode: 03973...e75

Nei, det er ikke sunn fornuft, det er mer selvforherligende tøv. Temperament er arvelig og medfødt, foreldrestil vil kun påvirke dette i noe grad. B

Anonymkode: 75fae...af7

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fire barn, så jeg har faktisk litt å sammenligne med, samt at jeg ser det samme hos dem rundt meg. Avslappet og rolig mor gir ofte (ikke alltid) fornøyde babyer. Det er jo bare sunn fornuft, er det ikke det da? Babyer plukker fort opp mors sinnsstemning, både positivt og negativt. 

Ingen av ungene mine har vært sovebabyer, men tilfredse og 'enkle' å ha med å gjøre. Vi har også vært heldige å unngå kolikk og andre plager, da hjelper det selvsagt ikke om man er aldri så avbalansert selv. 

Anonymkode: 03973...e75

Slik kan man gå gjennom livet og tro at man er kongen på haugen og fus i alt. 

Så du har ikke tenkt at dine rolige og enkle barn gjorde deg til en rolig mor. Du vet - hvem kom først høna eller egget?

 

Anonymkode: f58f4...47c

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fire barn, så jeg har faktisk litt å sammenligne med, samt at jeg ser det samme hos dem rundt meg. Avslappet og rolig mor gir ofte (ikke alltid) fornøyde babyer. Det er jo bare sunn fornuft, er det ikke det da? Babyer plukker fort opp mors sinnsstemning, både positivt og negativt. 

Ingen av ungene mine har vært sovebabyer, men tilfredse og 'enkle' å ha med å gjøre. Vi har også vært heldige å unngå kolikk og andre plager, da hjelper det selvsagt ikke om man er aldri så avbalansert selv. 

Anonymkode: 03973...e75

Jeg er verdens roligste person. Og fikk en high need baby med temperament fra en annen verden. Tror din erfaring handler om at du har fått enkle barn. Min første og siste har vært rolige babyer, mens han i midten kunne du fått ekstremt billig på en dårlig dag. 😅

Jeg jobber som familieterapeut og tenker at erfaringen med et ekstremt krevende barn gjør med til en bedre terapeut da jeg lettere kan identifisere meg med noen av de jeg veileder. Hadde noen ment at jeg kunne løse egne utfordringer ved å være rolig hadde det vært ekstremt provoserende. Jeg ønsket mest forståelse og å bli møtt på at det var tungt. 

 

Anonymkode: 43c07...26c

[Mumua]

Vet du, jeg skal ikke fortelle deg hvordan jeg har hatt/har det for det er unødvendig skremsel. Men det jeg skal si deg HI er at uansett hvor utslitt du blir, så er det så verdt det! Kjærligheten til barnet ditt henter frem krefter man ikke aner man har og når man tror man ikke klarer mer så klarer man mye mer. Det blir opp og nedturer, men alt roer seg til slutt. Selv kolikkforeldre kjenner på livsgleden innimellom og det går jo over. Noen får enkle sovebabyer, noen får babyer med kolikk eller high need-babyer, noen får midt-i-mellom babyer. Men jeg tror ingen angrer, for det er verdt det, uansett hva

[Anonym bruker]

Jeg er sliten nå. To barn i barnehage og ett i småskolen. Krevende jobb 100% stilling. Heldigvis sammen med barnefar, så vi er to om kaoset. 

Var krevende i barseltid også, men hadde full anledning til å være «til stede» og fokusere bare på barna. Nå er jeg alltid i mangel på overskudd og energi. 

Anonymkode: 7fb32...727

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Slik kan man gå gjennom livet og tro at man er kongen på haugen og fus i alt. 

Så du har ikke tenkt at dine rolige og enkle barn gjorde deg til en rolig mor. Du vet - hvem kom først høna eller egget?

 

Anonymkode: f58f4...47c

Kjære deg, hvorfor så hissig? Jeg skriver da ingen plass at jeg er 'fus i alt'? Jeg skriver at vi hadde en rolig barseltid hvor far tok seg av alt det praktiske i tillegg til sin del av bleieskift og byssing slik at jeg fikk nok hvile og ro. Ungene var ikke særlig rolige, vi hadde vår del av nattevåk og økedøgn, men med fokus på at jeg som hadde harde svangerskap og fødsler bak med og i tillegg ammet fikk nok hvile så ble barselperiodene fine. Om man stresser, er bekymret og opptatt av at alt skal være perfekt er det en reell fare for at baby plukker opp uroen. 

Dette var altså provoserende? Så rart. 

Anonymkode: 03973...e75

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er verdens roligste person. Og fikk en high need baby med temperament fra en annen verden. Tror din erfaring handler om at du har fått enkle barn. Min første og siste har vært rolige babyer, mens han i midten kunne du fått ekstremt billig på en dårlig dag. 😅

Jeg jobber som familieterapeut og tenker at erfaringen med et ekstremt krevende barn gjør med til en bedre terapeut da jeg lettere kan identifisere meg med noen av de jeg veileder. Hadde noen ment at jeg kunne løse egne utfordringer ved å være rolig hadde det vært ekstremt provoserende. Jeg ønsket mest forståelse og å bli møtt på at det var tungt. 

 

Anonymkode: 43c07...26c

Jeg mener ikke at alle med urolige eller krevende barn er stressa og nervøse, men jeg tror (!) at rolige foreldre og omgivelser ofte gir rolige/harmoniske/fornøyde barn. 

Mine egne barn har ikke vært spesielt enkle, men barseltiden var fin siden mannen min og jeg var veldig bevisst på at jeg trengte å hvile og samle krefter etter svært harde svangerskap med hypermesis i 8-9 mnd med hvert barn. 

Jeg er godt voksen med et stort nettverk og jeg får stadig bekreftelse på at min lille filosofi (som jeg sjelden deler irl) ofte er riktig. 

Anonymkode: 03973...e75

[Anonym bruker]

Lurer på hva den teorien sier om meg som mor. Den ene var rolig og fornøyd, spiste og sov godt fra første døgn. Født med perfekt døgnrytme, kun våken 1 gang og spiste litt og sov ellers hele natta. Aldri hatt nattevåk, ingen grytidlig morgen (hun har alltid sovet til 8-9) og aldri bæsjet om natta. Den andre var urolig og utilpass, gryntet, gråt, våknet, spiste og bæsja hver time døgnet rundt, kavet og styret med teppe og koseklut, våknet av et knirk og sov ikke en eneste natt i strekk før hun var nesten 3. Alltid våknet før fuglene fiser også. 

Anonymkode: 0a552...79f

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Lurer på hva den teorien sier om meg som mor. Den ene var rolig og fornøyd, spiste og sov godt fra første døgn. Født med perfekt døgnrytme, kun våken 1 gang og spiste litt og sov ellers hele natta. Aldri hatt nattevåk, ingen grytidlig morgen (hun har alltid sovet til 8-9) og aldri bæsjet om natta. Den andre var urolig og utilpass, gryntet, gråt, våknet, spiste og bæsja hver time døgnet rundt, kavet og styret med teppe og koseklut, våknet av et knirk og sov ikke en eneste natt i strekk før hun var nesten 3. Alltid våknet før fuglene fiser også. 

Anonymkode: 0a552...79f

Det sier vel at du er en helt normal mor med to forskjellige barn? 

Anonymkode: 03973...e75

[Gjest Marge Simpson]

Ikke ta sorgene på forskudd 😊 Får du en baby som ikke sover på nettene så sover du med den på dagen😊 Man blir vant med den nye tilværelsen uansett. Har gått veldig fint med alle mine 3. Alle har stort sett sovet hele natten. 

Masse lykke til. 

[Anonym bruker]

Det er dødsslitsomt  og kjempegøy å ha små barn 😃

Ville aldri vært foruten !

Anonymkode: 2f798...eff

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjære deg, hvorfor så hissig? Jeg skriver da ingen plass at jeg er 'fus i alt'? Jeg skriver at vi hadde en rolig barseltid hvor far tok seg av alt det praktiske i tillegg til sin del av bleieskift og byssing slik at jeg fikk nok hvile og ro. Ungene var ikke særlig rolige, vi hadde vår del av nattevåk og økedøgn, men med fokus på at jeg som hadde harde svangerskap og fødsler bak med og i tillegg ammet fikk nok hvile så ble barselperiodene fine. Om man stresser, er bekymret og opptatt av at alt skal være perfekt er det en reell fare for at baby plukker opp uroen. 

Dette var altså provoserende? Så rart. 

Anonymkode: 03973...e75

Var svaret så hissig altså? Jeg følte meg ikke så hissig. Litt oppgitt kanskje. Dette svaret blir nok mer hissig. Føler du er ser verden gjennom selvgodhetens briller. Føler du at du er litt ekstra god forelder? Sånn bare bittelitt bedre enn de med high need babyer?

Er det mulig å bli stressa når babyen går ned i vekt til tross for kontinuerlig amming? Eller når melka er rød pga blod? Eller når du har 40 i feber pga mastitt? Keisersnittarret verker og ikke gror skikkelig?  Det er bare å la far skifte bleie og la mor konsentrere på amming så blir det så bra. For sånn gjorde du det og du har rolige unger. Kausalitet er tricky saker.

Anonymkode: f58f4...47c

[Anonym bruker]

Har en 3,5 åring. Det første 1,5  året sov han aldri mer enn 1-2 (Maks 2) timer sammenhengende.. Skikkelig knyttet til meg, ingen kunne passe før han var nesten 2.. Sluttet i barnehage han startet i ved 1,5 år, for han trivdes ikke.. Har nesten trodd jeg skulle dø av søvnmangel innimellom. Han sover fortsatt ikke gjennom natta, men nå skal han bare ha en klem eller "skjekke at jeg er der". 

Nr 2 .. Hun er litt over 1 år. Sov natta igjennom etter 3 dager, strålende blid og tillitsfull, første overnatting hos familie ved 7 mnd, gikk kjempebra.. Kunne hatt 10 sånne babyer til. 

Babytiden med begge har vært fantastisk, men med førstemann slet jeg sann med søvnmangel at jeg følte meg som en zombie. 

 

Anonymkode: a7ed0...260

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Var svaret så hissig altså? Jeg følte meg ikke så hissig. Litt oppgitt kanskje. Dette svaret blir nok mer hissig. Føler du er ser verden gjennom selvgodhetens briller. Føler du at du er litt ekstra god forelder? Sånn bare bittelitt bedre enn de med high need babyer?

Er det mulig å bli stressa når babyen går ned i vekt til tross for kontinuerlig amming? Eller når melka er rød pga blod? Eller når du har 40 i feber pga mastitt? Keisersnittarret verker og ikke gror skikkelig?  Det er bare å la far skifte bleie og la mor konsentrere på amming så blir det så bra. For sånn gjorde du det og du har rolige unger. Kausalitet er tricky saker.

Anonymkode: f58f4...47c

Unnskyld altså, men jeg tror ikke at du skjønner hva jeg mener? Jeg skriver helt klart og direkte at vi var heldige og unngikk kolikk og andre problemer. Les første innlegget mitt en gang til før du føler deg krenket!

Jeg føler meg ikke bedre enn andre fordi jeg hadde en fin barseltid. Men jeg begynner å tro at du føler deg litt utilstrekkelig siden du reagerer så sterkt på noe som virkelig ikke var myntet på deg. 

 

Anonymkode: 03973...e75