Er alle nybakte foreldre i sjokk og utslitt???

[Anonym bruker]

Hører bare om hvor trøtte alle er, kjenner jeg gruer meg litt:(

Anonymkode: 51f9f...75e

[Anonym bruker]

Etter 11 mnd uten å sovet mer enn 1-2 timer sammenhengene vil jeg si jeg er rimelig utslitt. De to første var sovebabyer men tredjemann er ikke det 😭😴 jeg lengter etter en natt alene i fred og ro. 

Anonymkode: be2ac...c81

[Anonym bruker]

Neida, ikke alle, og ikke alltid.

Jeg har fire barn, men bare etter den ene fødselen var jeg helt utslitt. De andre fødslene gikk helt fint og jeg var i grei form etterpå. 

Ene barnet mitt hadde kolikk, da var jeg virkelig sliten en periode, men ellers har barsel- og babytiden vært fantastisk synes jeg. Hadde jo ikke fått fire barn om det var helt grusomt

 

Anonymkode: 75d98...807

[sug lut]

Neida.  Vi bare koste oss,  vi. Ble slitsommere et års tid etter, da ungen fortsatt ikke sov og jeg var på jobb igjen.

[Anonym bruker]

For meg gikk det helt fint med to barn. Litt undersovet nesten alltid, men lever godt med det

Venninna mi har fått barn nå, ikke spesielt vanskelig baby, men våkner etter 6 timer og så etter 3 timer. Hun klager og bærer seg over lite søvn, og alle må komme å hjelpe til, mødre og svigemødre, venner og søsken. Alle må avlaste henne fordi hun er så sliten. Blir litt i stuss, men alle er vel ulike i behov for søvn og ro. Og det kan jo ligge noe dypere under en slik slitenhet også....

Anonymkode: 3911c...5b5

[Gjest Darwinia:-)]

Har gått helt greit med alle tre😊

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hører bare om hvor trøtte alle er, kjenner jeg gruer meg litt:(

Anonymkode: 51f9f...75e

Med første ja. Da gikk jeg inn i en barseldepresjon etter kjip fødsel , lite søvn og mann som ikke helt forsto hvor mye jeg gjorde i forhold til han.

Med nr 2 nå er det bare kos  Jeg valgte hjemmefødsel og hadde det helt knall, vi har hatt en deilig barseltid her hjemme. Stengte dørene for besøk til amming var på plass og sting var grodd. Følger magefølelsen mer. Mannen bidrar masse. Jeg har lært at "det går bra" (altså økedøgn og utviklingssprang går over. Feks så vil ikke minsten sove nå...istedenfor å stresse med å få han til å sovne i senga si så ble han med ned for å se farmen 😂👍 nå sovner han på puppen i sofaen) = mye mindre sliten og stressa en første gangen  

Lykke til! Dette går fint. Trøtt blir du, men senk terskelen for hva som er "godt nok"  

Anonymkode: a6dbd...48b

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste er litt i sjokk når man får førstemann.  Det er en ganske omveltning i livet. Jeg husker særlig hvor stort sjokk det var med ansvarsfølelsen og kjærligheten. "Er det så glad mine foreldre er i meg?" husker jeg at jeg tenkte.  😊

Anonymkode: 71e49...527

[Anonym bruker]

Nei! Vi koser oss det meste av tiden, men om vi sier at vi koser oss og at vi ikke er så slitne merker jeg at folk blir irritert og svarer som om vi lyver. Har fått slengt,  « om du sier du ikke er sliten som småbarnsmamma lyver du» etter meg et par ganger... Vi prøverør å senke skuldrene ta ting med ro, ikke sammenligne oss med andre, tror mye av stresset og utmattelsen ligger der for noen.  Vi har enda mange år igjen som foreldre og vi vil nok være mer slitne i perioder tenker jeg. 

Vi er kjempe takknemlige for at det går så bra med oss.  Utfordringer man ikke kan kontrollere må man bare belage seg på meg sette pris på om man unngår, som feks kolikk. 

 

Anonymkode: 4ca19...abe

[Anonym bruker]

Foreløpig har jeg bare ett barn og hun er 3 år. Kjenner meg ikke igjen i noen av skrekkhistoriene. Vi har hatt en sovebaby fra dag 1. Jeg følte meg ikke utslitt før babyen var 11 mnd og jeg da begynte på universitetet etter permisjonen . 

Anonymkode: c5119...dcd

[Anonym bruker]

Er mye mer sliten nå som barna er større enn jeg var da de var babyer. Når jeg på 5. året ikke hadde fått en eneste natt med sammenhengende søvn, så var jeg ganske på felgen, men likevel ikke så sliten som nå hvor det er hit og dit på treninger og samlinger og kamper her og der og dugnader her og der. Men jeg har migrene med 27 anfall per mnd som dukket opp for 6 år siden, så det kan være at det gjør meg like sliten som det å ha barn.

Anonymkode: 707d0...575

[Anonym bruker]

Første barnet sov stort sett alltid, var rolig og enkel. Ikke sliten i det hele tatt. Nummer to hadde kolikk og var avhengig av kroppskontakt 24/7. Følte meg utslitt, fanget og angret på hele babyen i de mørkeste stunder. Senk terskelen og slapp av. Det meste ordner seg. 

Anonymkode: 43c07...26c

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hører bare om hvor trøtte alle er, kjenner jeg gruer meg litt:(

Anonymkode: 51f9f...75e

Jeg var alene, men det gikk fint.

Anonymkode: 75fae...af7

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var alene, men det gikk fint.

Anonymkode: 75fae...af7

Men jeg hadde også sovebaby.

Anonymkode: 75fae...af7

[Nyttårs barn]

Er nok veldig forskjellig men tipper mange er ganske sjokkerte med første barnet

 Det er overveldende å få ansvaret for et lite menneske.

[Anonym bruker]

Jeg var ikke kjempesliten med noen av dem, men spesielt med første var jeg overveldet over ansvaret og stresset over å aldri vite hvor lenge jeg fikk sove. 

Har hatt helt normale babyer, tror jeg, hverken sove- eller kolikkbaby, men helt på det jamne med søvn og våkeperioder. Mannen har alltid tatt seg av alt praktisk de første ukene, så jeg hadde kun ansvar for ammingen alene. Den rolige starten tror jeg la grunnlag for lave skuldre hos mor og ro og tilfredshet hos baby. 

Min filosofi er at rolig mor får rolig baby. 

Anonymkode: 03973...e75

[Anonym bruker]

Det går i bølge og daler. Foreldrene selv kan ikke se seg selv fordi de er så fokusert på barnet. Første tiden så har man mye energi pga alt som skjer. Jeg vil si vi var forelsket i hele tilværelsen,spesielt da ks arret roet seg,og fordi jeg var sengeliggende hele svangerskapet så å bli plutselig fri til å gå ut og leve igjen var herlig. Når jeg ser bilder fra denne tide,ser jeg at vi var helt utslitt, håret var ka-boom osv. Så kom andremann etter 14 måneder og da svevde vi rett og slett. Absolutt alt alt hadde med barn å gjøre og vi lagde strategier hvordan vi skal takle hverdagen. Helgene var tøffeste. Det skjedde en lørdag at mannen tok på seg klærne og sko om morgenen og gikk ut. Jeg trodde han skulle til butikken men da jeg ringte ham sa han han var på jobben. Dda skjønte han det var lørdag og kom tilbake.Men så løsnet det plutselig. Det ble bedre og bedre. Rart man glemmer hvor utslitte vi var for 5 år etter andremann,kom tredjemann.

Anonymkode: e596c...871

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var ikke kjempesliten med noen av dem, men spesielt med første var jeg overveldet over ansvaret og stresset over å aldri vite hvor lenge jeg fikk sove. 

Har hatt helt normale babyer, tror jeg, hverken sove- eller kolikkbaby, men helt på det jamne med søvn og våkeperioder. Mannen har alltid tatt seg av alt praktisk de første ukene, så jeg hadde kun ansvar for ammingen alene. Den rolige starten tror jeg la grunnlag for lave skuldre hos mor og ro og tilfredshet hos baby. 

Min filosofi er at rolig mor får rolig baby. 

Anonymkode: 03973...e75

🤣

Anonymkode: be2ac...c81

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var ikke kjempesliten med noen av dem, men spesielt med første var jeg overveldet over ansvaret og stresset over å aldri vite hvor lenge jeg fikk sove. 

Har hatt helt normale babyer, tror jeg, hverken sove- eller kolikkbaby, men helt på det jamne med søvn og våkeperioder. Mannen har alltid tatt seg av alt praktisk de første ukene, så jeg hadde kun ansvar for ammingen alene. Den rolige starten tror jeg la grunnlag for lave skuldre hos mor og ro og tilfredshet hos baby. 

Min filosofi er at rolig mor får rolig baby. 

Anonymkode: 03973...e75

😆🤪 Spesielt den siste setningen din der....!😂 

Det verste er at det er noe jeg selv kunne ha funnet på å si, etter første barnet. Trodde oppriktig at mitt rolige og veloppdragne barn skyldtes ene og alene meg og min oppdragerstil. Så kom nummer to.. Det har også blitt et veloppdragent barn, men oh my god så mye mer jobb😂

Anonymkode: 43c07...26c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

😆🤪 Spesielt den siste setningen din der....!😂 

Det verste er at det er noe jeg selv kunne ha funnet på å si, etter første barnet. Trodde oppriktig at mitt rolige og veloppdragne barn skyldtes ene og alene meg og min oppdragerstil. Så kom nummer to.. Det har også blitt et veloppdragent barn, men oh my god så mye mer jobb😂

Anonymkode: 43c07...26c

Jeg har fire barn, så jeg har faktisk litt å sammenligne med, samt at jeg ser det samme hos dem rundt meg. Avslappet og rolig mor gir ofte (ikke alltid) fornøyde babyer. Det er jo bare sunn fornuft, er det ikke det da? Babyer plukker fort opp mors sinnsstemning, både positivt og negativt. 

Ingen av ungene mine har vært sovebabyer, men tilfredse og 'enkle' å ha med å gjøre. Vi har også vært heldige å unngå kolikk og andre plager, da hjelper det selvsagt ikke om man er aldri så avbalansert selv. 

Anonymkode: 03973...e75

[Anonym bruker]

Med første baby var jeg litt i sjokk over alt ansvaret og at livet ble snudd på hodet. Tror nesten jeg var mer sliten av det emosjonelle arbeidet enn faktisk søvnmangel... Med andremann har jeg egentlig følt at ting har vært normalt hele tiden. Men så har jeg nådd en generell status med at jeg alltid er bitte litt sliten uansett!

Anonymkode: c3e64...c43

[Anonym bruker]

nei, jeg var ikke det i alle fall, han var en rolig baby og er forsatt rolig snart 5 år gammel, alltid sovet hele natten siden han var 6 uker

Anonymkode: 81aa2...13d

[Anonym bruker]

Utslitt nei. Lettere sjokkert/ overveldet ja. Babyen sov, var verre med moren😅 Våknet ofte med hjertebank og måtte opp og famle etter baby for å se om hun fortsatt var der og at hun fortsatt pustet. Nummer 2 var en high need baby, som krevde meg med hud og hår døgnet rundt, men jeg tok det med fatning og koste meg med å bære i sjal og låne kroppen min bort til dette lille vesenet fra morgen til kveld😜 Ble egentlig verre etterhvert, da hun nærmet seg både 1 og 2 år, og fortsatt ikke sov på natten.... DA begynte nervene å bli tynnslitt og behovet for litt egentid å melde seg for full kraft. Det var ikke uten grunn at det tok noen år før vi våget oss igang med nummer tre, men heldigvis viste det seg at hun var en langt roligere og mer selvstendig type, og babytiden føltes lett som en plett og var BARE kos fra ende til annen. Gled deg, uansett om det blir på den ene eller andre måten❤️

Anonymkode: c2b0d...10d

[Polly-Esther]

Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn her. Med nr 1 hadde jeg en lang og tung fødsel. I tillegg fikk ikke mannen min lov til å overnatte på sykehuset, så jeg ble utrolig trøtt de første dagene. Jeg følte meg også kvelt, og var redd livet mitt var over. Dette varte bare i to uker!! Så ble alt mye bedre og jeg koste meg 😊

Med nr 2 visste jeg mer hva jeg gikk til, så det var mye lettere. 

Lykke til, det går seg seg vanligvis fint til 😊

[Anonym bruker]

Du trenger ikke grue deg, men greit å være realistisk   Alle takler livsendringer forskjellig. Noen trur de er godt forberedt og andre er godt forberedt :D, he he.

Selv trudde jeg at jeg var godt forberedt... Men fikk litt bakoversveis. Hadde krevende baby fra dag 1 som gråt fra dag 1 til 6 måneders Alder(fant ut at de var kiss). Var ikke forberedt i det hele tatt på hvor sliten jeg kunne bli eller forvente å bli. Videre kom ikke alle disse rosa følelsene med en gang og da følte jeg meg enda mer nede. 

Det gikk seg til Det er jo en stor ting som skjer og alt blir jo snudd litt på hodet... Dette blir etter en stund den vanlige normen.

Når jeg fikk nr 2 synes jeg ikke det var noen følelsesmessig  livsendring i det hele tatt, bare litt mer klesvask

 

Ta det med ro og ta det som det kommer er mitt råd. Det vil være oppturer, nedturer og overraskelser !   Mye å glede deg til.

Anonymkode: 55d65...bbf