Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #1 Skrevet 9. februar 2018 Flere som har har psykiatrisk diagnose og har fått barn? Har du opplevd negative tilbakemeldinger at du skulle få barn og sliter litt psykisk? Jeg har noen, men det er ingen alvorlige diagnoser som tilsier at jeg ikke skal kunne ta vare på et barn. Men det er jo en sjanse for at ungen også utvikler det samme som meg. Anonymkode: 4b6ed...063
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #2 Skrevet 9. februar 2018 Dette lurer jeg og på. Både jeg og partner tror jeg er bipolar. Egentlig veldig sikker. Men tør ikke la meg utrede. Hva om det meldes til barnevernet ved diagnose, automatisk? 😳 Jeg er ikke idiot, jeg vêr jeg er en god omsorgsgiver, og hadde barna vært i fare ville jeg gitt fra meg stafetten. Hilsen 35 år som nok burde hatt noen meds men som ikke tør å gjennomgpnpridesden for å få dem. Klarer meg godt med jobb osv, må bare være sykt streng på søvnrutiner, rutiner og stabilitet generelt. Anonymkode: 87bb4...e2e
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #3 Skrevet 9. februar 2018 kjenner 2 og begge mistet sine. slet veldig psykisk :,( Anonymkode: 0b453...92c
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #4 Skrevet 9. februar 2018 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: kjenner 2 og begge mistet sine. slet veldig psykisk :,( Anonymkode: 0b453...92c Hvilke diagnoser? Var de eneforsørgere siden de mistet dem? Mistet de dem da til den andre forelderen (den andre fikk hovedomsorg) eller mistet de det til instans i barnevernet? Anonymkode: 87bb4...e2e
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #5 Skrevet 9. februar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hvilke diagnoser? Var de eneforsørgere siden de mistet dem? Mistet de dem da til den andre forelderen (den andre fikk hovedomsorg) eller mistet de det til instans i barnevernet? Anonymkode: 87bb4...e2e bipolar og en til diagose ,var sammens med pappan mistet til bv, hun andre hadde bipolar og holdt på og ta livet sitt flere ganger løpet av en mnd , hun var med far,men der er også barnet blitt tatt av bv Anonymkode: 0b453...92c
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #6 Skrevet 9. februar 2018 54 minutter siden, Anonym bruker skrev: Flere som har har psykiatrisk diagnose og har fått barn? Har du opplevd negative tilbakemeldinger at du skulle få barn og sliter litt psykisk? Jeg har noen, men det er ingen alvorlige diagnoser som tilsier at jeg ikke skal kunne ta vare på et barn. Men det er jo en sjanse for at ungen også utvikler det samme som meg. Anonymkode: 4b6ed...063 Hvilke diagnoser mener du at tilsier at man ikke kan ta vare på egne barn, og hvilke mener du er så milde at det ikke under noen omstendighet er forenelig med å evalueres som en dårlig forsørger i kjølvannet av diagnosen? Her tror jeg man ser hvert enkelt tilfelle og ikke kun diagnose. Selv om jeg er enig i at jeg automatisk tenker sczhizofren = nei nei ihht å være aleneforsørger, feks! Anonymkode: 87bb4...e2e
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #7 Skrevet 9. februar 2018 Psykiatri kan være så mangt, på lik linje som somatiske sykdommer. Så her må du utdype litt mer. Ikke bare diagnose, men hvordan du fungerer i hverdagen 😊 Anonymkode: eb6ee...1d1
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #8 Skrevet 9. februar 2018 Synes det er litt rart at de mistet ungene sine til bv pga en psykisk diagnose. Da måtte begge ha slitt med psykiske problemer. En tilfelle jeg kjenner til, ble far gitt beskjed, flytte fra moren og overta hovedomsorgen eller miste barna til bv. Han valgte det første alternativet Anonymkode: befde...527
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #9 Skrevet 9. februar 2018 24 minutter siden, Anonym bruker skrev: Synes det er litt rart at de mistet ungene sine til bv pga en psykisk diagnose. Da måtte begge ha slitt med psykiske problemer. En tilfelle jeg kjenner til, ble far gitt beskjed, flytte fra moren og overta hovedomsorgen eller miste barna til bv. Han valgte det første alternativet Anonymkode: befde...527 Hva feilet moren i dette tilfellet? Slik jeg forstår det skal en forelder mangle omrosgevne/foreldrekompetanse som bivirkning av en sykdom for at barnas skal fratas forelderen. En diagnose i seg selv er ikke farlig, men en gitt atferd er det. Finnes en rekke svært høytfungerende mødrenog fedre med bipolar diagnose feks. Ikke skjør alle over en kam! Bv vurderer hvert tilfelle, diagnose eller ei. Anonymkode: 87bb4...e2e
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #10 Skrevet 9. februar 2018 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hva feilet moren i dette tilfellet? Slik jeg forstår det skal en forelder mangle omrosgevne/foreldrekompetanse som bivirkning av en sykdom for at barnas skal fratas forelderen. En diagnose i seg selv er ikke farlig, men en gitt atferd er det. Finnes en rekke svært høytfungerende mødrenog fedre med bipolar diagnose feks. Ikke skjør alle over en kam! Bv vurderer hvert tilfelle, diagnose eller ei. Anonymkode: 87bb4...e2e Det vet jeg ikke. Men faren var helt frisk og fikk beskjed at han måtte gå fra damen sin og overta omsorgen. Det gjorde han. Hun var ikke helt god tror jeg, så bv har gjort rett i denne saken. Anonymkode: befde...527
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #11 Skrevet 9. februar 2018 Man mister ikke barna pga en psykisk diagnose, man mister barna om man utøver omsorgssvikt i stor nok grad. Om en psyk diagnose gjør at man ikke evner å ivareta et barns sikkerhet både fysisk og mentalt, det er jo en mulighet. Men diagnose er ikke automatisk at man tar barna -MEN noen diagnoser kan gjøre at man får ekstra oppfølging og hjelp, noe som er positivt. Anonymkode: df1e7...32f
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #12 Skrevet 9. februar 2018 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Man mister ikke barna pga en psykisk diagnose, man mister barna om man utøver omsorgssvikt i stor nok grad. Om en psyk diagnose gjør at man ikke evner å ivareta et barns sikkerhet både fysisk og mentalt, det er jo en mulighet. Men diagnose er ikke automatisk at man tar barna -MEN noen diagnoser kan gjøre at man får ekstra oppfølging og hjelp, noe som er positivt. Anonymkode: df1e7...32f Håper at de følger opp dem som er gode foreldre men sliter psykisk. Isteden for å ta barna. Ser ikke for meg at dette blir bedre akkurat Anonymkode: befde...527
amandine Skrevet 9. februar 2018 #13 Skrevet 9. februar 2018 29 minutter siden, Anonym bruker skrev: Håper at de følger opp dem som er gode foreldre men sliter psykisk. Isteden for å ta barna. Ser ikke for meg at dette blir bedre akkurat Anonymkode: befde...527 Hva er det som ikke blir bedre?
amandine Skrevet 9. februar 2018 #14 Skrevet 9. februar 2018 Jeg vet mange med psykiatri-diagnoser som har barn. Noen klarer seg helt fint alene, andre har hjelp i perioder, andre igjen har hjelp hele tiden. Det kommer jo helt an på hva det er. Hvis du, HI, tror du er bipolar kan du få hjelp. Det gagner ingen, hverken barn eller deg selv, at du holder ting skjult. Alt i alt handler det jo ikke om hva slags diagnose du har eller hvilken behandling du får, men om hva som evt trengs av tiltak for at barnet ditt får en god oppvekst.
Iiiiik Skrevet 9. februar 2018 #15 Skrevet 9. februar 2018 Det må jo komme helt an på hvilken psykisk lidelse, og hvor regulert den er. Det er klart man kan ivareta barn helt tilfredsstillende selv om man har angst, selv om man er bipolar, selv om man har en schizofrenidiagnose, selv om man har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, selv om man er deprimert. Det er like klart at alle disse diagnosene kan påvirke hverdagsfungeringen så mye at den svekker foreldrefunksjonen i stor grad. Da må det være andre voksne som kompenserer, og som skjermer barnet hvis det er nødvendig. Jeg mener det er mer bekymringsfullt å late som om man fungerer perfekt hvis man er suboptimal eller i perioder ikke fungerer tilfredsstillende.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #16 Skrevet 9. februar 2018 Jeg tenker at man skal tenke seg ekstremt godt om før man velger å få barn hvis man har en psykisk diagnose. Ja, jeg vet at det er forskjell på diagnoser. Men nesten uansett hva så vil det innvirke på livskvaliteten til et barn. Jeg er selv oppvokst med en mor som mente at hun hadde «mild» angst. Men uansett, vi måtte ta hensyn til hennes gode og dårlige perioder. Det har større innvirkning enn endel ønsker å tro selv. Anonymkode: 6bfd4...083
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #17 Skrevet 9. februar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg tenker at man skal tenke seg ekstremt godt om før man velger å få barn hvis man har en psykisk diagnose. Ja, jeg vet at det er forskjell på diagnoser. Men nesten uansett hva så vil det innvirke på livskvaliteten til et barn. Jeg er selv oppvokst med en mor som mente at hun hadde «mild» angst. Men uansett, vi måtte ta hensyn til hennes gode og dårlige perioder. Det har større innvirkning enn endel ønsker å tro selv. Anonymkode: 6bfd4...083 Skal foreldre med utlagt tarm, diabetes og amputert bein også skamme seg for at de var så egoistiske å sette barn til verden? Pass deg for argumentasjonen din, humanismen kom til jorden rundt år 300 før Kristus i Hellas. Den nådde Norge rundt 1600. Trist med enkeltindivid som henger aååå langt etter... Anonymkode: 87bb4...e2e
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #18 Skrevet 9. februar 2018 Så lenge du greier å ta vare på deg selv, og barnet. Ikke er helt ustabil mtp. sinnemestring og får hverdagen til å "gå opp" så ser jeg ikke noe problem med å få barn. Jeg har ADHD, panikkangst og er tidvis deprimert. Valgte å få kun et barn - da jeg tror flere hadde blitt for mye mtp. mine diagnoser. Man må ha et realistisk forhold til sine begrensninger og ha en åpen dialog med familie og fastlege som kan bistå om man får for store utfordringer. Anonymkode: cac73...0c0
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #19 Skrevet 9. februar 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Skal foreldre med utlagt tarm, diabetes og amputert bein også skamme seg for at de var så egoistiske å sette barn til verden? Pass deg for argumentasjonen din, humanismen kom til jorden rundt år 300 før Kristus i Hellas. Den nådde Norge rundt 1600. Trist med enkeltindivid som henger aååå langt etter... Anonymkode: 87bb4...e2e Nå er ikke utlagt tarm, diabetes og amputert bein noe som kan påvirke barna så veldig. Litt hensyn, kanskje, men de fleste med disse plagene fungerer da godt i hverdagen. Men psykisk sykdom kan påvirke barna mer. Det er faktisk stor forskjell på somatisk og psykisk sykdom, så de sammenligningene dine er ikke riktige. Lett psykisk sykdom kan kanskje sammenlignes, men en alvorlig depresjon eller en personlighetsforstyrrelse krever så mye mer omsorg og energi. Anonymkode: 8c88f...8e1
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #20 Skrevet 9. februar 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Håper at de følger opp dem som er gode foreldre men sliter psykisk. Isteden for å ta barna. Ser ikke for meg at dette blir bedre akkurat Anonymkode: befde...527 Det er jo det jeg sier at de gjør...🤷🏻♀️ Hva mener du? Uansett så er barnevern og voksenpsykiatrisk helse to forskjellige ting, så å få hjelp må man enten akseptere og ønske selv eller være så syk at det går innunder tvang. Mange vil ikke ta imot hjelpen eller akseptere barnevernets betingelser , men er ikke syke nok til tvang, og det er ofte disse man hører om via Facebook eller annen sosial media hvor de klager ut om "det grusomme barnevernet" som bare tok barna deres. -Barnevernet er der først og fremst for barna. Anonymkode: df1e7...32f
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #21 Skrevet 9. februar 2018 De som tror de skjermer barna mot sin psykiske sykdom er vel strengt tatt som oftest i fornektelse over sin egen oppførsel... Det påvirker barna både i barndommen og i voksenlivet senere. Anonymkode: 9ba90...d05
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #22 Skrevet 9. februar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Skal foreldre med utlagt tarm, diabetes og amputert bein også skamme seg for at de var så egoistiske å sette barn til verden? Pass deg for argumentasjonen din, humanismen kom til jorden rundt år 300 før Kristus i Hellas. Den nådde Norge rundt 1600. Trist med enkeltindivid som henger aååå langt etter... Anonymkode: 87bb4...e2e Alle med begrensninger i funksjonsevne bør vurdere svært nøye, ja. Anonymkode: e5049...2d4
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #23 Skrevet 9. februar 2018 Jeg (trådstarter) har ADHD, Tourettes Syndrome og Tvangslidelse. Anonymkode: 4b6ed...063
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #24 Skrevet 9. februar 2018 56 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg (trådstarter) har ADHD, Tourettes Syndrome og Tvangslidelse. Anonymkode: 4b6ed...063 Sannsynligheten for at barnet ditt arver minst en av disse eller får kryss-lidelser er relativt stor. Her er en artikkel om gen-delen av ADHD. https://www.healthline.com/health/adhd/genetic#missing-dna Jeg har et barn med autisme og tourettes. I biologisk fars familie er det flere med autisme. Tourettes er en kryss-lidelse av autisme - samme som ADHD. Barnet var ikke planlagt, og de enorme utfordringene som har kommet etterhvert som barnet har blitt eldre kan være overveldende for enhver. Hvis man selv har mange psykisk lidelser (som for øvrig også er arvelige) og får ett eller flere barn som har samme (eller kryss-lidelser) så er sannsynligheten for å kunne følge opp godt nok relativt liten. Om du skulle komme til å få et barn uten slike lidelser vil du ikke kunne skjerme barnet. Om dette barnet får et søsken som er "normalt" så vil hun eller han for alltid slite med en mor og søster/bror som har slike lidelser. Jeg håper aldri at barnet mitt skal få egne barn. Som voksen vil ikke hn kunne ta godt nok vare på egne barn. Er det verdt å føre disse genene videre? Anonymkode: 9ba90...d05
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2018 #25 Skrevet 9. februar 2018 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Sannsynligheten for at barnet ditt arver minst en av disse eller får kryss-lidelser er relativt stor. Her er en artikkel om gen-delen av ADHD. https://www.healthline.com/health/adhd/genetic#missing-dna Jeg har et barn med autisme og tourettes. I biologisk fars familie er det flere med autisme. Tourettes er en kryss-lidelse av autisme - samme som ADHD. Barnet var ikke planlagt, og de enorme utfordringene som har kommet etterhvert som barnet har blitt eldre kan være overveldende for enhver. Hvis man selv har mange psykisk lidelser (som for øvrig også er arvelige) og får ett eller flere barn som har samme (eller kryss-lidelser) så er sannsynligheten for å kunne følge opp godt nok relativt liten. Om du skulle komme til å få et barn uten slike lidelser vil du ikke kunne skjerme barnet. Om dette barnet får et søsken som er "normalt" så vil hun eller han for alltid slite med en mor og søster/bror som har slike lidelser. Jeg håper aldri at barnet mitt skal få egne barn. Som voksen vil ikke hn kunne ta godt nok vare på egne barn. Er det verdt å føre disse genene videre? Anonymkode: 9ba90...d05 Nå har ikke jeg voldsom grad av Tourettes heller da.. Eller ADHD er ikke så ille. Tvangslidelse er ikke så belastende at jeg ikke klarer meg i arbeid eller i hverdagen. 😉 At mitt barn skulle ha arvet noe av det jeg har skal ikke være et problem. Enn de som er født uten armer og ben eller en av delene. Store sjanser for at ungen blir født uten armer eller ben også. Skjer det så må man bare gjøre det beste ut av det. Kjenner en uten armer og han har selv fått barn uten armer som igjen fikk barn uten armer. De klarer seg så bra i hverdagen at det er helt imponerende. 😉 Anonymkode: 4b6ed...063
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå