Når fireåringen klikker ved leggetid

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 Forskning? Enhver med vettet i behold vet da vel at barns håndtering av følelser også kommer fra hvem man har som modell. Å leke isdronning er ikke en modell som virker anerkjennende.

Anonymkode: f3145...70b

Er vel ikke snakk om å være isdronning! Man kan for eksempel si: Oi, skal si du har mye energi i kveld. Synes du det er litt vanskelig å finne roen? Det forstår jeg, det synes jeg også at det er etter en lang dag.   Er det noe jeg kan hjelpe deg med? Kanskje det hjelper at jeg ligger litt hos deg? 

Dette kalles empati og er så langt fra isdronning som du kan komme. Det er mentalisering og handler om å se barnet innenfra og seg selv utenfra. De to norske psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson har forsket og skrevet mye på dette. 

En sinna mor som holder deg fast og som lukker døra når du er redd er vel litt nærmere en isdronning, synes du ikke? 

Anonymkode: 8cfdc...cfd

[*Miss Marple*]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Feil. Voksne er også mennesker. Barn som aldri får se at voksne har normalreaksjoner, ender opp med skam og mindreverdighetskomplekser. "Hva er galt med meg som har alle disse følelsene" er omkvedet. De blir opplært til å tro at deres følelse av opprørthet, sinne eller eksaltasjon er noe feil og tabu, og at alle rundt dem er rolige og uberørbare.

Anonymkode: f3145...70b

Å lukke døren når barnet er redd for mørket er ikke en normalreaksjon. Å holde døren igjen med makt mens barnet i panikk prøver å åpne den er så langt over normal oppførsel at det er skremmende at hi må spør om det var feil.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Å lukke døren når barnet er redd for mørket er ikke en normalreaksjon. Å holde døren igjen med makt mens barnet i panikk prøver å åpne den er så langt over normal oppførsel at det er skremmende at hi må spør om det var feil.

Thank you, Miss Marple! 👍😊

Anonymkode: 8cfdc...cfd

[Anonym bruker]

30 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Å lukke døren når barnet er redd for mørket er ikke en normalreaksjon. Å holde døren igjen med makt mens barnet i panikk prøver å åpne den er så langt over normal oppførsel at det er skremmende at hi må spør om det var feil.

Det er nok en del foreldre som har gjort ganske mye rart, i en fortvila situasjon. Så om det ikke er helt heldig, er det nok ikke unormalt. 

Prøv å gi en bedre konsekvens Hi. Og det er bittelitt brutalt å holde dem nede... Når barna mine ikke vil noe pleier jeg å sitte foran og sperre veien. F.eks. når det er tid for tannpuss setter jeg dem på dolokket og så sitter jeg foran dem og venter til de er klare. Når hun skal legge seg kan du sitte foran sengen og si hun må holde seg i sengen. Om det blir krøll må dere bare begynne leggingen desto tidligere dagen før, for da må dere jo legge inn «krangletid» i beregningen. Altså, om hun legger seg kl 7, må dere legge halv 7 dagen etter. Sånne naturlige konsekvenser funker best synes jeg. Og hvis 95 % av leggingene går ganske så greit, så har du egentlig ingsnting å klage over ☺️ Dere er innafor. 

Anonymkode: db69d...6f2

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er vel ikke snakk om å være isdronning! Man kan for eksempel si: Oi, skal si du har mye energi i kveld. Synes du det er litt vanskelig å finne roen? Det forstår jeg, det synes jeg også at det er etter en lang dag.   Er det noe jeg kan hjelpe deg med? Kanskje det hjelper at jeg ligger litt hos deg? 

Dette kalles empati og er så langt fra isdronning som du kan komme. Det er mentalisering og handler om å se barnet innenfra og seg selv utenfra. De to norske psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson har forsket og skrevet mye på dette. 

En sinna mor som holder deg fast og som lukker døra når du er redd er vel litt nærmere en isdronning, synes du ikke? 

Anonymkode: 8cfdc...cfd

"Oi, skal si du har mye energi" 😂😂😂😂 Du har visst ikke så mange barn... Det der funker ikke når en unge har gått i baklås.

Det har en verdi i seg selv å vise at nei, mennesker rundt deg svarer ikke muntert og forstående når du sparker, slår, brøler og prøver å ødelegge innbo. Da blir de sure og sinte. Og det er helt rett av dem å bli det. 

Anonymkode: f3145...70b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

"Oi, skal si du har mye energi" 😂😂😂😂 Du har visst ikke så mange barn... Det der funker ikke når en unge har gått i baklås.

Det har en verdi i seg selv å vise at nei, mennesker rundt deg svarer ikke muntert og forstående når du sparker, slår, brøler og prøver å ødelegge innbo. Da blir de sure og sinte. Og det er helt rett av dem å bli det. 

Anonymkode: f3145...70b

Det funker så fint og jeg har fire barn😊

Anonymkode: 8cfdc...cfd

[Anonym bruker]

48 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Å lukke døren når barnet er redd for mørket er ikke en normalreaksjon. Å holde døren igjen med makt mens barnet i panikk prøver å åpne den er så langt over normal oppførsel at det er skremmende at hi må spør om det var feil.

Å lukke døren for å slippe å høre gauling er da helt normalt. Og etter tre advarsler er det heller ikke noen overraskelse. Om hun er mørkredd vet vi ikke, mor var ikke selv sikker på hvorfor hun foretrekker åpen dør. Så at du nå omformer hele situasjonen til å handle om et barn som hyler i frykt er jo bare en grov tilsnikelse. Trass og sinne er ikke frykt.

Anonymkode: f3145...70b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det funker så fint og jeg har fire barn😊

Anonymkode: 8cfdc...cfd

Fire bortskjemte prinser og prinsesser som får en røff oppvåkning når det viser seg at omverdenen ikke "mentaliserer" og er empatiske gjennom deres raserianfall 😂

Anonymkode: f3145...70b

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er vel ikke snakk om å være isdronning! Man kan for eksempel si: Oi, skal si du har mye energi i kveld. Synes du det er litt vanskelig å finne roen? Det forstår jeg, det synes jeg også at det er etter en lang dag.   Er det noe jeg kan hjelpe deg med? Kanskje det hjelper at jeg ligger litt hos deg? 

Dette kalles empati og er så langt fra isdronning som du kan komme. Det er mentalisering og handler om å se barnet innenfra og seg selv utenfra. De to norske psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson har forsket og skrevet mye på dette. 

En sinna mor som holder deg fast og som lukker døra når du er redd er vel litt nærmere en isdronning, synes du ikke? 

Anonymkode: 8cfdc...cfd

Da tror jeg ikke Ida og Stig har tenkt så mye på hvor slitne foreldrene blir, om de hele tiden skal stå på pinne på den måten. Eller så kan de skrive en bok om hvor usunne forbilder foreldrene blir for barna, når de hele tiden går rundt med dårlig samvittighet, fordi de ikke klarer å leve opp til det umulige/usunne idealet. Å kreve at foreldre skal være altoppofrende og super-forståelsesfulle hele tiden tror jeg ikke er sunt for noen. 

Anonymkode: db69d...6f2

[Anonym bruker]

Gode Gud-du er lite opplyst. Din feil at du legger ungen din for sent. hun var sliten stakkars. Jeg gremmes over foreldre som deg. Beklager, men her er du fullstendig ute å sykler. Barnet ditt trenger trøst og omsorg når hun er ihjeltrøtt, ikke en stengt dør. 

Anonymkode: 1bfe3...60c

[Anonym bruker]

Men her ber hi om håndteringen var innafor og mange her inkludert meg selv syns ikke det. Det handler ikke om at man aldri selv har gjort feil som forelder. Jeg gjorde ting når jeg var 22 med første mann som jeg i dag ser i et helt annet lys med tredje mann.

Til HI, dette gikk kanskje ikke helt strålende denne kvelden, men tenk at du skal finne en strategi som funker bedre neste gang. Kan du eks: hvis du klarer å være stille litt skal jeg sitte med deg en liten stund.

Det er ikke barnets skyld at det har blitt overtrøtt, så da kan det heller ikke straffes for det. Så da syns jeg at du som forelder må ta din del av konsekvensen og hjelpe barnet finne roen. Du sier at 95% av tiden er ikke legging noe problem. Det ene barnet mitt har problemer med å finne roen 95% av tiden(han har en diagnose) og min erfaring er at å sette hardt mot hardt forlenger prosessen, sliter meg ut, og gir meg dårlig samvittighet.

Anonymkode: d0ef9...482

[Anonym bruker]

Takker for alle innspill og jeg tar til meg mye av det. Jeg er enig i at jeg kunne ha håndtert situasjonen bedre, men ser jeg må føye til litt info da noen har misforstått/tolket innlegget mitt feil.

Jeg låste ikke døren! Hver gang jeg lukket den igjen, holdt jeg den igjen bare noen sekunder før jeg åpnet den og sa at hun kunne få ha døren åpen hvis hun var rolig. Jeg oppfattet henne ikke som redd da jeg lukket døren, men bare at hun var i et umulig humør. 

Jeg holdt henne ikke nede i sengen, men jeg holdt rundt beina hennes mens hun lå i sengen (etter at jeg hadde lagt henne ned der) fordi hun begynte å sparke.

Da situasjonen startet (dvs. da hun begynte å brøle fra rommet sitt) holdt jeg på å få babyen min til å sove på naborommet. Jeg ønsket derfor å få fireåringen til å være rolig så fort som mulig. Hadde jeg bare hatt henne å tenke på, skulle jeg nok ha klart å håndtert situasjonen bedre, men det blir straks mer utfordrende når man skal få en baby til å sovne (eller unngå å våkne igjen) samtidig.

Men takker som nevnt for innspill og tar gjerne imot flere innspill. Jeg ønsker å kunne håndtere slike situasjoner på en ikke-fysisk måte (men synes samtidig ikke det er greit at hun får rasere rommet eller brøle til hun vekker babyen).

 

hi

Anonymkode: a061d...31b

[Anonym bruker]

Det første som ble gjort galt var at hun tydeligvis kom for sent i seng mtp. hvor sliten hun var etter dagen. Enten ble hun lagt senere enn sin vanlige leggetid, eller hun var så sliten av dagen at hun burde lagt seg tidligere enn vanlig leggetid.

Du skriver at hun er trolig er mørkredd, og at hun i hvert fall vil ha (trenger) å ha døren åpen når hun sovner. Da synes jeg det er direkte stygt å lukke døren og holde denne igjen - selv bare for noen sekunder. Tro meg, er hun mørkredd så var det veldig traumatisk for henne der og da, og de sekundene var lange som år. Og du gjorde det flere ganger, noe som førte til at hun ble mer krakilsk... så du så jo at det var veldig feil for henne. Jeg er flere og 40 år nå, kan fremdeles huske at min mor gjorde som deg noen ytterst få ganger, tror det var to ulike kvelder før hun forstod hvor ille det var for meg. Jeg vil tro jeg var ca. like gammel som din datter er nå da det ble gjort. Jeg var mørkredd og selv om lyset stod på var jeg livredd for å sovne uten at døren stod på gløtt. Å lukke døren var direkte traumatisk for meg, og gjorde bare skrekken verre i en lang periode.

Det beste du gjør heretter er selvfølgelig å unngå at hun blir overtrøtt. Det går ikke alltid an å unngå, men se om det er noe dere kan gjøre med rutiner eller annet for å unngå de aller fleste slike episoder. Når det likevel skjer så er det viktig, som en annen nevnte, å huske at hun er for lita til å greie å regulerer seg selv i den situasjonen. Om hun da blir krakilsk, da må hun få hjelp til å roe seg. Å straffe henne, å gjøre henne redd, det vil bare ha motsatt effekt i den tilstanden hun er i da med så stor manglende evne til å regulere seg selv pga. sin overtrøtthet.

I tillegg har du tydeligvis en baby, og det kan også være at 4-åringen, når hun er overtrøtt, føler på seg når du blir stresset fordi du ønsker å gå inn til lillesøster/-bror, da kan det komme sjalusi inn eller følelse av å bli avvist. Ikke fordi du avviser henne, men fordi følelsene hennes ligger utenpå huden når hun blir overtrøtt. Barn er ulike, men kanskje du kan ha en madrass inne hos lillesøster/-bror, at hun finner det lettere å sovne der hvis du må være der inne pga. babyen?

Jeg ville prøvd å snakke med henne om det som skjedde i går kveld. Om hun husker det, og at det ikke var noe kjekt for henne eller deg, at begge to sikkert ble slitne av det. Hvis hun hadde lagt seg senere enn normalt, eller om hun var veldig sliten og burde lagt seg tidligere, si det til henne, forklar henne at det er grunnen til at det ble så vanskelig for henne, og at dere fremover må passe på at hun får lagt seg i tide slik at hun slipper å bli overtrøtt. En venninne av meg gjorde det, der ble barnet lettere å legge og tok ofte initiativet til å legge seg fordi barnet ikke ville bli overtrøtt for det "er så slitsomt og vondt, mamma, for det er ikke noe artig", sa han.

Anonymkode: 62bac...6c2

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er i alle fall dårlig gjort å begynne å analysere mammas følelser oppi dette. Barnet har ikke ansvar for om mamma er lei seg.

Anonymkode: f3145...70b

Tror du misforstår.

jeg mener at Mor kan si at hun ble lei seg etterpå fordi hun ikke syntes det var riktig å stenge døra.

Regner med at du trodde at hun skulle si at mamma ble lei seg fordi barnet ble sint. Det mente jeg da altså ikke.

Jeg mener det er riktig å snakke med barna når man selv mener å ha gått for langt. Be om unnskyld rett og slett.

Så sant man ikke går for langt ofte. Gjør man det skal man oppsøke hjelp for å endre egen adferd. (Det må ikke bli en opplæring i at det er greit å slå så lenge man gir blomster etterpå...)

Anonymkode: 2d7c4...b39

[Anonym bruker]

Love å sitte hos barnet en stund er det dummeste du kan gjøre,da lærer barnet at hvis jeg skriker og sparker så kommer mamma å sitter med meg til jeg sovner. Det er hvertfall en rutine som er helt uaktuelt her hjemme.

Anonymkode: 9c6f2...f25

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du misforstår.

jeg mener at Mor kan si at hun ble lei seg etterpå fordi hun ikke syntes det var riktig å stenge døra.

Regner med at du trodde at hun skulle si at mamma ble lei seg fordi barnet ble sint. Det mente jeg da altså ikke.

Jeg mener det er riktig å snakke med barna når man selv mener å ha gått for langt. Be om unnskyld rett og slett.

Så sant man ikke går for langt ofte. Gjør man det skal man oppsøke hjelp for å endre egen adferd. (Det må ikke bli en opplæring i at det er greit å slå så lenge man gir blomster etterpå...)

Anonymkode: 2d7c4...b39

De må vel heller ikke opplæres i at når DE SELV slår og spenner, så ender det med at mamma sier unnskyld...?

Anonymkode: f3145...70b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Du skriver at hun er trolig er mørkredd, og at hun i hvert fall vil ha (trenger) å ha døren åpen når hun sovner. Da synes jeg det er direkte stygt å lukke døren og holde denne igjen - selv bare for noen sekunder. Tro meg, er hun mørkredd så var det veldig traumatisk for henne der og da, og de sekundene var lange som år. Og du gjorde det flere ganger, noe som førte til at hun ble mer krakilsk... så du så jo at det var veldig feil for henne. Jeg er flere og 40 år nå, kan fremdeles huske at min mor gjorde som deg noen ytterst få ganger, tror det var to ulike kvelder før hun forstod hvor ille det var for meg. Jeg vil tro jeg var ca. like gammel som din datter er nå da det ble gjort. Jeg var mørkredd og selv om lyset stod på var jeg livredd for å sovne uten at døren stod på gløtt. Å lukke døren var direkte traumatisk for meg, og gjorde bare skrekken verre i en lang periode.

Anonymkode: 62bac...6c2

Men din historie forteller bare om deg. Dette er et annet barn.

Anonymkode: f3145...70b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Love å sitte hos barnet en stund er det dummeste du kan gjøre,da lærer barnet at hvis jeg skriker og sparker så kommer mamma å sitter med meg til jeg sovner. Det er hvertfall en rutine som er helt uaktuelt her hjemme.

Anonymkode: 9c6f2...f25

Det lærer vel egentlig barnet om det ikke sparker og spenner så skal mor være der for deg for det, fordi du ikke finner roen når mor har mistolket signaler om at du er overtrøtt. 

Anonymkode: d0ef9...482

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og hvor har du dette fra? Har du noe forskning å vise til? 

Anonymkode: 8cfdc...cfd

Ikke meg som har skrevet det, men det er lang empirisk forskning på dette feltet. Søk opp utviklingspsykologi og Gottman. Vil forøvrig anbefale alle foreldre til å lese den nye boka hans, Hjerteforeldre. Det lærer man hvordan man skal på best mulig måte håndtere slike situasjoner som hi nevner.

Anonymkode: 062b1...b14