Tatovering for å hedre barna, under bikinitrusa?

[cherry coke]

Om jeg skulle tatovert meg hadde under trusekanten vært den siste plassen jeg hadde gjort det. I ditt tilfelle tror jeg at jeg hadde tatt det på ribbena eller hoftekammen. Eller hvor som helst:) hva med to små hjerter ? 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikkevalgt å se bort fra samtlige? Men det er da JEG som må avgjøre dette? 

Anonymkode: 75d0a...12b

Hva med mitt forslag da?

Anonymkode: d38d9...5fd

[Iiiiik]

Det er klart det er du som må avgjøre dette, men det er like klart at når du spør på et forum, så må du vente at folk sier det de mener. Det er jo også klart at du kan bli lei deg av at folk svarer ufint på noe som faktisk er både sårt og nært for deg, men det er dessverre vanskelig å unngå. Særlig når vesentlig informasjon mangler i hovedinnlegget. 

Mitt keisersnittarr er så langt nede på magen at det er godt innenfor der kjønnshårene vokser. 

Jeg blir først og fremst opptatt av at du bør tenke over om du ved dette oppnår det du ønsker deg. Du har allerede et dobbelt arr etter to barn (?), og har dermed en veldig konkret påminnelse om det grusomme som har skjedd deg. Det er mulig du tenker at en mer vakker påminnelse vil være god for deg. Jeg er slett ikke sikker på det. Jeg ville snakket med noen andre om følelsene rundt tapet, og hvordan du kan ha noe helt eget som kan være "sorgsted" for deg. Det er selvfølgelig mulig at å ha dette stedet på din egen kropp vil være bra for deg, men jeg er redd det også kan være omvendt. Folk er selvfølgelig forskjellige, men jeg tror at i ditt sted så ville selve arret også vært så smertefullt å forholde meg til, at jeg i utgangspunktet ville vegret meg for å forholde meg til den delen av min egen kropp. Sånn sett ville jeg ikke hatt "nytte" av en tatovering. Et minnested, en innsamlingsaksjon, en innrammet avstøpning av føttene deres - noe annet utenfor meg selv ville vært bedre for meg. Det er også noe man kan oppsøke hyppig når man trenger det, men som man kan stenge seg ute fra når følelsene blir for overveldende. Det vil ikke være mulig hvis den "gode" påminneren er på din egen kropp. 

Jeg håper du har noen rundt deg du kan dele smerten med, og at du får hjelp til å stå oppreist fremover. 

[Anonym bruker]

Du får gjøre som du vil, men jeg er glad mitt navn er langt unna trusekanten til mor mi.

Anonymkode: b0cd4...0ac

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikkevalgt å se bort fra samtlige? Men det er da JEG som må avgjøre dette? 

Anonymkode: 75d0a...12b

Men hvorfor spør du da? Du har jo allerede bestemt deg.

Anonymkode: 9c69b...40b

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor spør du da? Du har jo allerede bestemt deg.

Anonymkode: 9c69b...40b

Omg. Er alle folk på slike forum slik???

Anonymkode: 75d0a...12b

[Gjest Darwinia:-)]

Min dypeste medfølelse for tapet av barna dine.

Du skriver at du egentlig ikke liker tatoveringer. Da ville jeg ikke gått for en minnetatovering i det hele tatt, uavhengig av hvor den sitter. Et minne om barna burde være noe du synes er fint og som du kan være stolt av, ikke noe du gremmes over og vil gjemme bort.

Hva med å ta kontakt med en gullsmed og be om hjelp til å designe et eget smykke til minne om barna? Kanskje du har noen gamle smykker du ikke bruker lengre som du kan smelte om. Jeg tror det ville blitt et mye finere minne enn en tatovering du egentlig ikke liker. Og ingen trenger å vite at det er et minnesmykke. Det er bare å si at du har kjøpt det for lenge siden i en eller annen butikk.

Endret 8. februar 2018 av Darwinia:-)