Er mitt barn alene?

[Anonym bruker]

Hei! 

Jeg har ei datter på 10 år som er litt "spesiell".. Bhg ble bekymret allerede når hun var 4 år, lekte ikke med de andre barna slik de andre gjorde. Lekte "ved siden av".. Jeg som mor ble jo utrolig bekymret og brast i gråt etter hvert møte, fordi jeg ikke skjønte HVORFOR de var bekymret!! Ja, hun var litt umoden, ja hun var litt sen ute med språket og dårlig motorikk. Vi hjemme så ikke dette, for oss var hun bare lille jenta vår, som var så blid som ei sol, og med den mest smittende latteren du kan tenke deg..

Men samtidig lærte hun alfabetet på to dager når hun var 5.. Lekser er i dag et slit, og det er leit og se siden hun alltid har likt "skoleting" som lese, skrive og tall. Men når det kommer til et visst nivå så detter hun ut, og motivasjonen daler i takt med nivået.

Uansett, Viste seg at de trodde det var aspergers. PPT og BUP kom inn i bildet.. Hun begynte på skolen i vanlig alder. Ble henvist videre men de utelukket autisme-spekteret. Behalndlingsstedet sa hun skåret lavt kognitivt, de sa rett og slett at hun var litt dum.. Noe jeg er sterkt uenig i, skolen er enig med meg, hun er ikke dum selv om hun ikke klarer konsentrere seg. Hun har vist flere ganger at er det noe hun interesserer seg for, klarer hun det..

Konsentrasjonen på skolen var dårlig, hun kunne dette ut av det, stirre i luften.. Lekser er som sagt et slit, hun mister tråden mens jeg prøver å forklare osv. Mens hvis jeg utenom lekser spør henne et gange stykke, tar hun det.. Alt stenger seg så fort boka blir åpnet.. 

Hun har prøvd Adhd medisin. Sluttet pga bivirkninger. 

Hun er litt umoden, litt barnslig humor, sliter med det sosiale, selv om hun er veldig opptatt av andre barn, men har ingen bestevenn. Humøret er heller ikke som det var, noe er nok begynnende hormoner, men hun reagerer med et kraftig og barnslig sinne.. (vet ikke hvordan forklare det på annen måte..)

Hun har i dag Iop og får den hjelpen hun trenger på skolen, men vi er i diskusjon å prøve ny Adhd medisin. 

Er så frustrerende og føle at du ikke vet helt hva det er med barnet ditt, hvordan du skal hjelpe (tro meg, har vært noen "rive deg i håret" - situasjoner der man ikke reagerer helt pedagogisk riktig 🙈😂) og jeg er så i tvil om Adhd medisin er det riktige, også blir man jo bekymret for fremtiden.. Hvordan vil det gå med henne, vil hun klare å følge klassen på det nivået hun gjør nå?.. Er så bekymret noen ganger at jeg får så vondt i magen at jeg blir på grensen til kvalm..

Er vi alene om dette, noen andre som kjenner seg igjen med sitt barn?? Og hvordan / hvilke metoder osv har i så fall virket for dere?

Anonymkode: 8d8a1...022

[Anonym bruker]

Snakker nesten om min jente. Nesten helt lik. Hun har ADD, men det var en lang kamp! Holdt på men å utrede og utelukke fra hun var 5-16 år før de endelig hadde en diagnose på henne. Hun fikk IOP da hun var 14 (alt for sent) og diagnosen rett etter hun ble 16 og da kunne velge selv on hun skulle ra medisiner eller ikke. Hun tok de i ca 3 mnd før hun ga seg. Men hun var veldig lik din jente som yngre.

Anonymkode: ca269...3d9

[Anonym bruker]

Har hun blitt testet for spesifikke språkvansker?  Mye av de samme utfordringene som min sønn. 

Anonymkode: 562bd...e27

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen. Har ei jente på 8. For henne fungerer ADHD-medisin ganske bra, men skaden sosialt sett er allerede gjort og de andre i klassen slipper henne ikke inn i leken... 

Anonymkode: 94be3...167

[Anonym bruker]

Nå har jo nyere forskning vist at ADHD-medisin ikke bør brukes, så det hadde jeg sluttet med. 

Anonymkode: 290cd...f77

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver.

Har en gutt på 11 år som vi har hatt problemer med siden bhg..

De i bhg snakket bare negativt om han, de syns han var sær, vrang og vanskelig. De sa skjeldent noe positivt om han, som gjorde at vi foreldre satt oss på bakbeina. 

Fant ut når han var nærmere 5 år at han har veldig dårlig syn og at han kun har 20 % på det ene øyet. Stakkars han har jo ikke fått med seg så mye og de sosiale kodene måtte læres så ikke rart han var frustrert og hadde store raseriutbrudd.Han begynte med briller. 

Han startet på skolen men havnet i en bråkete klasse og en kontaktlærer som var elendig. Vi sendte første henvisning til ppt og bup i 1 klasse men fikk avslag.

Vi byttet skole i 3 klasse, men dessverre ble han mye mobbet på den nye skolen i nesten 2 år. Mye pga at han var utagerende og umoden. Men skolen har tatt tak og det er slutt på mobbingen og han har et eget opplegg på skolen, så vi er veldig fornøyd med skolen nå. 

Nå er han endelig under utredning hos bup etter 3 avslag.. Men de syns det er vanskelig å utrede han for han er utrolig smart, scorer høyt på nasjonale prøver,men er urolig, sosialt klønete, umoden på noen områder og langt framme på andre områder. De har hittil utelukket autisme og utreder nå ADHD.

Men, det har vært en lang, hard, kronglete vei og jeg er sliten, bekymret, redd, oppgitt og lei! Har vært mange søvnløse netter og noen dager vil jeg bare stikke av for jeg orker ikke mer! Men, jeg må bare holde ut og fortsette å kjempe for han ❤️

Føler med deg og vit at du er ikke alene!❤️

Klem til deg.

 

Anonymkode: 37269...e54