Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Skolebarn'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Fellesforum
    • Anonymforum - Skravle
    • Skolebarn og ungdom
    • Venneforum
    • Hus og hage
    • Helse
    • Økonomi
    • Spå / horoskop
    • Utstyr
    • Navnedebatten
    • Ris, ros og spørsmål om forumet
  • Barn i magen
    • Bli gravid
    • Gravid
    • Fødsel
    • Terminklubber
  • Din baby
    • Baby og småbarn
    • Dagmamma og barnehage
    • Klubber

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 11 results

  1. Hei, Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Håper jeg får gode råd her🙏 Jeg flyttet sammen med min kjæreste i september 2018. Han er fantastisk man, god og omtenksom. Jeg har en datter på 9, og han har datter på 10, og sønn på 7. Han har også en fosterdatter på 17 år, som er stor søster til hans datter. Men ikke hans biologiske barn. Mamma til jentene har tatt selvmord for noen år siden. Hun som er tenåring, har hatt et tøft liv, før hun flyttet til fosterhjem til min kjæreste. Vi er helt vanlig familie, og har blitt veldig glade i hverandre. Vi ser lite til tenåringsjente, da hun er stortest på rommet sitt, og enten er på telefon, eller ser på TV. Veldig lite sosial med oss. Jeg prøvde å gjøre så godt jeg kunne, for å få kontakt med henne. Hjulpet henne med klær, søknader til sommer jobb osv. Og hun var veldig imøtekommende til det. Vi har fått god kontakt, selv om vi har ikke nært forhold. For ca 1,5 måned siden har jeg oppdaget at tenåringsjenta stjeler fra meg. Min sminke, klær, penger, vesker og sko. Jeg ble veldig såret, når jeg oppdaget det, da jeg har aldri sagt nei, når hun ønsket å låne noe. Jeg har fortalt om det til min kjæreste, og han ble veldig lei seg. Han lovet meg at vi alle 3 tar en prat om stjeling, og at handlingen får konsekvenser. Han snakket med henne uten meg, og hun har skrevet et brev med unnskyldning. Det var et veldig søtt brev, der hun skrev at hun ser opp til meg, og er lei seg for det hun har gjort. Jeg har også snakket med kjæresten min, om at jeg er villig til å hjelpe henne med å kjøpe det hun mangler, hvis stjeling er pga hun mangler nødvendige ting. Hun får månedslønn fra han, som skal dekke hennes behov. Men hun bruker det meste av av pengene til fastfood og cola. Og jeg ser selv at hun har for lite klær. Jeg har lagt merke til at mine ting forsvinner fortsatt, på tross avbrev med unnskyldning. Jeg har tatt det opp med kjæresten, og det ble en konflikt mellom oss, hvor jeg måtte beklage meg, for at jeg beskylder hans fosterdatter. Idag har jeg vært igjen på rommet hennes, og har igjen oppdaget masse mine ting. Hun har igjen stjålet mine ting selv etter det kom en unnskyldning. Har noen gode råd til det? Hvordan kan jeg løse denne situasjonen uten konflikt?
  2. Hei. Jeg har kommet opp i ett dilemma. Min sønn starter på skolen i høst, og må da være "alene" hjemme fra skoleslutt til 15.00 i vanlige dager, og hele dagen i ferier. Vi har ingen i nærheten til å passe. Grunnen til at "alene" er i hermetegn er at jeg sover på dagtid. Jobber nattevakter, så barnet kan vekke meg om det skjer noe, eller om det trengs. Er det forsvarlig at jeg sover mens barnet er hjemme uten andre voksne? Anonymkode: 3ee9f...4e9
  3. Anonym bruker

    Kuler

    Er gangilon kuler litt harde Anonymkode: 2d248...3a6
  4. Anonym bruker

    Lesevansker 7 år

    Jeg har en sønn på snart 8 år som vil si han er snart ferdig med 2.klasse. Han sliter så med å lese. Hver gang det er lesing er det hylgrining og sutring. Det virker som uansett hvor mye vi øver så klarer han det ikke. Han memorerer det som vi leser man han kan kkke lese det. Så hvis han glemmer hva som står så sliter han med p lese på nytt. Han bommer på mange bokstaver også. Han er utredet av ppt og han skal få spesialundervisning i norsk men jeg er usikker på om det vil hjelpe. For det eneste de skal gjøre er det samme som vi gjør nå og det virker ikke som det blir bedre. Faren hans har lese og skrivevansker men kkke diagonstisert. Jeg sliter også med å tålmodigheten for dette og syns så synd på han. Det skal sies at han hadde forsinket språkutvikling pga dårlig syn. Kan dette være dysleksi eller noe lignende? Jeg er helt rådvill for føler ingenting hjelper og føler meg slm den dårlige mammaen Anonymkode: fa598...e3b
  5. Jeg har et barn med utfordringer. Har vært til utredning for autisme/adhd men scoret for høyt til å få diagnose. Går nå på skolen og blir tatt ut av klassen i enkelte situasjoner og til spesialundervisning. Jeg har ikke informert de andre foreldrene om dette ennå, men lurer på om det kan være lurt til høsten. Problemet er at jeg egentlig ikke vet hva jeg skal si/ hvordan jeg skal legge det frem. Hadde nesten vært lettere hvis det var en diagnose for da kunne jeg fortalt om den. Noen som har vært i samme situasjon og kan gi noen tips? Anonymkode: 2d869...fc6
  6. Datteren min konfirmeres om en uke. Det er vel mest naturlig og normalt at foreldrene sitter på hver sin side av konfirmanten? Datteren min ønsker ikke og ha oss ved siden av seg. Hun ønsker å ha venninnen sin ved siden (venninnen kjenner absolutt ingen andre der) av seg på den ene siden og søsteren på den andre siden, så jeg og hennes far ved siden av der igjen, som nr.2 på en måte.. Jeg ser ikke noe problem i dette. Så klart ville jeg jo gjerne sitte ved siden av henne, men syntes det er greit at hun har noen jevnaldrene ved siden. Så det går fint. Er hun fornøyd så tenker jeg at det er det beste. Hva tenker dere? Er det langt uten for tradisjonene? Noen flere som har gjort det slik? Har vært i en konfirmasjon selv en gang, da hadde konfirmanten noen andre ved siden av seg, så foreldrene. Likt som den situasjonen vi er i nå..
  7. Gutten min går i fjerde klasse i en barneskole i Østfold. Han pleier å ta med seg vannflaske hjemmefra i fire år. Nå sier plutselig hjelpelæreren til alle i klassen at det ikke lov lenger å ta med vannflaske med vann oppi hjemmefra. Er dette riktig? Jeg har sendt brev til kontaktlæreren, men fikk ikke noe svar. Jeg er selv lærer, men har aldri hørt eller sett sånn regel ang. vannflaske på andre skoler. Anonymkode: edc39...e8e
  8. Hei! Familie på 4 som er på flyttefot til Trondheim , leter etter et område hvor vi kan bo nært god barne og ungdomsskole og videregående skole for helsefagarbeider, noen som kan gi oss noen tips og anbefalinger? Anonymkode: 836ea...561
  9. Min datter hadde i dag besøk av en nabogutt på 7 år (andre klasse). De er gode venner, men går ikke i samme klasse (datter går i 3.)Denne gutten er liten av vekst, oppvakt, høflig og skjønn. De gjorde lekser sammen i dag. Gutten fortalte at han får ekstralekser fordi han er flink. Han sa selv at han syns dette var urettferdig og kjedelig. De gjorde hovedlekser først, så foreslo jeg at datteren min kunne hjelpe med ekstraleksene. Dette var to sider tekst om et historisk slag, og en side med spørsmål til teksten. Er dette vanlig? Han uttrykte ingen glede eller iver for å gjøre dette. Burde ikke ekstralekser til flinke barn motivere til videre jobbing og utforsking, og ikke føles som en straff? Jeg har hørt han si tidligere at det er vanskelig for han å bli med venner hjem, siden han må gjøre lekser 30 min ekstra, og det syns de fleste andre er kjedelig. Hvordan løses dette andre steder? Hvor settes grensen for når noen får ekstra utfordringer å jobbe med på skolen? Anonymkode: d9b34...29e
  10. Hei. Lurer bare på om det finnes noen der ute som bor i Drammen som er fra nordligste del av landet. Vi skal ta en stor avgjørelse i helgen vedrørende flytting😳🤪 Anonymkode: ad9a9...212
  11. Kan noen hjelpe meg å se hva jeg bør gjøre? Jeg har to barn på 12 og 13 år som jeg ofte får dårlig tilbakemelding om fra familie. Besteforeldre kan klage over at barna er egoistiske og ansvarsløse. Jeg får alltid gode tilbakemeldinger fra skolen og jeg synes selv de er gode barn men selvsagt med vanlige tenårings fakter og sine utfordringer. Min mann som er barnas stefar kan ofte klage på at det ene barnet er lat og aldri lyer og at det andre barnet er frekk og ufordragelig. Jeg synes selv at han legger for mye vekt på det negative og glemmer det positive. Jeg tar meg nær av at andre "klager" på mine barn fordi at jeg da føler jeg har gjort en skikkelig dårlig jobb. Og jeg vet jo ikke hvordan jeg kan rette opp i egoisme, ansvarsløshet, latskap og frekkhet. Det føles som andre ikke ser deres gode sider... Er dypt fortvilet over disse tilbakemeldingene og følelsen jeg sitter igjen med. Barna er ressurssterke og flinke på skolen. Kan noen gi noen gode råd til meg? Takk...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...