Hjelp meg å forstå denne mannen!

[Anonym bruker]

Mannen blir med jevne mellomrom fort humørsyk/snarsint og gjerne langsint over ting. Særlig om han er stresset på jobb eller om han føler jeg angriper han eller vil bestemme over han. (Selv om jeg ikke gjør det)vanskelig å prate om hendelser med han da han tar det som kritikk og det blir en diskusjon /krangel av det.sist nå hermet han etter meg flere ganger og sluttet ikke selv om jeg bad han om det. Resulterer i at jeg blir sint og såret og vil unngå diskusjoner. Får ikke sove og må være den som later som ingen ting neste dag og ta første steg til forsoning. 

Anonymkode: 37714...bdb

[Anonym bruker]

Denne mannen skal du ikke en gang forsøke å forstå...

Denne mannen må du stille krav til! Han takler ikke stress, han greier ikke regulerer egne følelser, han bruker hersketeknikker. Han trenger hjelp til å endre seg selv. Du kan ikke gjøre det!

Parterapi! Der kan du ta opp alt som ikke fungerer i forholdet. Der kan dere lære dere å kommunisere på en ordentlig måte.

Og vil han ikke... flytt! Du blir nedpsyket av å bo med en slik mann, og barna dine bør slippe å se at du godtar en slik oppførsel fra hans side, for da forteller du dem om at kvinner ikke skal behandles med respekt, at menn kan være stygge og urimelige og psyke ned kvinnen han lever med. Du blir syk av å leve med en slik mann om han ikke endrer seg.

Jeg hadde gitt ham kun én sjanse - parterapi eller mekling. Nå.

Anonymkode: 45cd6...acd

[Anonym bruker]

Han har et annet temperament enn deg. Hvis du ikke takler det er det kanskje ikke så lurt at dere er sammen. 

Anonymkode: 22ca9...a84

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har et annet temperament enn deg. Hvis du ikke takler det er det kanskje ikke så lurt at dere er sammen. 

Anonymkode: 22ca9...a84

Det å behandle partneren sin respektløst har ikke noe med temperament å gjøre, det har med holdninger, verdier og ansvarsfraskrivelse å gjøre. At han har et annet temperament enn Hi er vel tydelig, men ingen voksne som velger å dele livet med en annen person har rett til å forpeste livet til den andre med å stadig hisse seg opp over bagateller og være langsint og latterliggjøre den andre.

Anonymkode: 45cd6...acd

[Anonym bruker]

Vi har helt klart forskjellige temperament! Jeg liker ikke dårlig stemning.Han syns ikke det gjør noe /er de store tingene når jeg føler det er en krangel. Jeg merker at jeg prøver å holde på, eller få til god stemning selv om jeg føler meg uskyldig i årsaken.Ser vel at det skurrer, særlig siden jeg skriver denne tråden... men greier ikke tanken på å gå fra han, være uten han:(

noen som har god erfaring med lignende og parterapi /terapi for mannen?

Anonymkode: 37714...bdb

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har et annet temperament enn deg. Hvis du ikke takler det er det kanskje ikke så lurt at dere er sammen. 

Anonymkode: 22ca9...a84

Dette er ikke snakk om forskjellig temperament! Det er snakk om hersketeknikk, dominans og fullstendig feil måte å være en partner på! Man skal vel ikke takle slikt? Skal man synke ned på samme nivå, for å takle det?

Jeg var i et slikt forhold, og det blir ikke bra! 

Anonymkode: 2e882...6dc

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke snakk om forskjellig temperament! Det er snakk om hersketeknikk, dominans og fullstendig feil måte å være en partner på! Man skal vel ikke takle slikt? Skal man synke ned på samme nivå, for å takle det?

Jeg var i et slikt forhold, og det blir ikke bra! 

Anonymkode: 2e882...6dc

Å legge all skyld på den andre er neppe noe som fører til en løsning. At HI føler det er ubehagelig med konflikter er ikke bare partnerens problem. 

Anonymkode: 22ca9...a84

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å legge all skyld på den andre er neppe noe som fører til en løsning. At HI føler det er ubehagelig med konflikter er ikke bare partnerens problem. 

Anonymkode: 22ca9...a84

Så du hvorfor hun føler ubehag? Hvor normalt og voksent er det å herme etter noen?🤔Og hvordan takle en voksen mann som man ikke kan snakke med uten at den blir sint og går til angrep? Hva om denne "mannen" heller prøver å finne en løsning på det som er hans problem? For det er ikke den andre partens jobb å finne ut av det.

Anonymkode: 2e882...6dc

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du hvorfor hun føler ubehag? Hvor normalt og voksent er det å herme etter noen?🤔Og hvordan takle en voksen mann som man ikke kan snakke med uten at den blir sint og går til angrep? Hva om denne "mannen" heller prøver å finne en løsning på det som er hans problem? For det er ikke den andre partens jobb å finne ut av det.

Anonymkode: 2e882...6dc

Enig! Og fordi det kan være muligheter for å reparere forholdet så foreslo jeg også over her parterapi. Men vil ikke mannen bør HI gå, for hun kan ikke gå rundt og være redd for hva hun sier eller gjør i tilfelle mannen blir sint eller skal tie henne ihjel. Blir hun i dette forholdet uten at det blir ryddet i det så blir hun trolig syk. At mannen er umoden i sin adferd er ikke His ansvar, det er hans ansvar. Begge er ansvarlige for forholdet. Om han ikke vil ta ansvar kan HI selv aldri redde forholdet.

Å kalle mannens adferd som temperamentsforskjeller er en bagatellisering av destruktiv adferd.

Anonymkode: 45cd6...acd

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen blir med jevne mellomrom fort humørsyk/snarsint og gjerne langsint over ting. Særlig om han er stresset på jobb eller om han føler jeg angriper han eller vil bestemme over han. (Selv om jeg ikke gjør det)vanskelig å prate om hendelser med han da han tar det som kritikk og det blir en diskusjon /krangel av det.sist nå hermet han etter meg flere ganger og sluttet ikke selv om jeg bad han om det. Resulterer i at jeg blir sint og såret og vil unngå diskusjoner. Får ikke sove og må være den som later som ingen ting neste dag og ta første steg til forsoning. 

Anonymkode: 37714...bdb

Hadde ikke giddet å "forstå" ham. Han er jo slem.

Anonymkode: 4adbc...2b4

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar. Rart å lese utenforståendes tanker omkring det. Har ikke vært sammen i mange år, så er jo redd det skal bli verre med årene , destruktivt for begge etter hvert som tiden går og en ikke er «forelsket»lenger. Samtidig har vi det veldig fint når ting er bra. Og han sier det bare er bagateller. 

Anonymkode: 37714...bdb

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen blir med jevne mellomrom fort humørsyk/snarsint og gjerne langsint over ting. Særlig om han er stresset på jobb eller om han føler jeg angriper han eller vil bestemme over han. (Selv om jeg ikke gjør det)vanskelig å prate om hendelser med han da han tar det som kritikk og det blir en diskusjon /krangel av det.sist nå hermet han etter meg flere ganger og sluttet ikke selv om jeg bad han om det. Resulterer i at jeg blir sint og såret og vil unngå diskusjoner. Får ikke sove og må være den som later som ingen ting neste dag og ta første steg til forsoning. 

Anonymkode: 37714...bdb

Å herme etter andre er virkelig barnehageoppførsel, han bruker hersketeknikk og gjør narr av deg. Jeg hadde aldri orket å bli behandlet sånn

Anonymkode: b7c13...eeb

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for alle svar. Rart å lese utenforståendes tanker omkring det. Har ikke vært sammen i mange år, så er jo redd det skal bli verre med årene , destruktivt for begge etter hvert som tiden går og en ikke er «forelsket»lenger. Samtidig har vi det veldig fint når ting er bra. Og han sier det bare er bagateller. 

Anonymkode: 37714...bdb

Han bestemmer ikke hva som er en bagatell og hva som er et grovt overtramp. Han har ikke definisjonsmakten over hvordan dette føles for deg. Men han vil sikkert gjerne bare slå en strek over det. Såklart.

Anonymkode: 4adbc...2b4

[Anonym bruker]

Ja...Han vil vel helst bare glem det hele. Mens jeg blir gående å tenke og føle på det. 

Jeg føler jeg maser om jeg prater om det jeg opplever som problematisk i etterkant. At hvordan en vanlig samtale ble til en krangel (uten grunn) hvor han hermer etter meg, og hvor det resulterer i at jeg roper til han Slutt å herm!  er verre enn selve årsaken som startet hele samtalen.

Redd det blir misforståelser og dårlig stemning igjen om jeg tar det opp igjen:( 

Anonymkode: 37714...bdb

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja...Han vil vel helst bare glem det hele. Mens jeg blir gående å tenke og føle på det. 

Jeg føler jeg maser om jeg prater om det jeg opplever som problematisk i etterkant. At hvordan en vanlig samtale ble til en krangel (uten grunn) hvor han hermer etter meg, og hvor det resulterer i at jeg roper til han Slutt å herm!  er verre enn selve årsaken som startet hele samtalen.

Redd det blir misforståelser og dårlig stemning igjen om jeg tar det opp igjen:( 

Anonymkode: 37714...bdb

Du kan ikke og tør ikke være deg selv i dette forholdet. Du går på nåler. Mannen utsetter deg for hersketeknikker, han bagatelliserer det han gjør og dine (naturlige) reaksjoner på det han gjør mot deg. Dere har ikke vært veldig lenge sammen... da kan du tenke deg hvordan det blir når han får psyket deg ned mye mer. For det er det han holder på med, vet du! Du blir stresset, du er lei deg, du får ikke sove, du kan ikke si det du mener uten å bli latterliggjort.

Hva hadde du sagt til din beste venninne om hun fortalte dette til deg? Hva hadde du sagt til henne hvis hun fortalte alt du forteller i denne tråden, og at hun ikke tør ta opp problemene med kjæresten fordi hun var redd for å bli mistolket igjen og for at det igjen skulle bli dårlig stemning, hvor hun ville måtte be om unnskyldning for ting hun ikke hadde gjort i ettertid? Hva ville du sagt til henne?

Dette er et forhold du bør komme deg ut av så fort som mulig. At det er bra innimellom... det må han selvfølgelig sørge for, hvis ikke hadde du gått for lenge siden. Men så lenge han gir deg "gode" perioder innimellom så får han kontroll på deg, nok kontroll til at du vil akseptere videre nedpsyking i årene som kommer. Du trenger ikke akseptere det. Du kan komme deg unna og få en kjærest etterhvert som behandler deg bra. Det gjør ikke denne. Han er ikke bra for deg!

Anonymkode: 45cd6...acd

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja...Han vil vel helst bare glem det hele. Mens jeg blir gående å tenke og føle på det. 

Jeg føler jeg maser om jeg prater om det jeg opplever som problematisk i etterkant. At hvordan en vanlig samtale ble til en krangel (uten grunn) hvor han hermer etter meg, og hvor det resulterer i at jeg roper til han Slutt å herm!  er verre enn selve årsaken som startet hele samtalen.

Redd det blir misforståelser og dårlig stemning igjen om jeg tar det opp igjen:( 

Anonymkode: 37714...bdb

Jeg er mest redd for at du blir hos en selvrettferdig tyrann som bryter deg ned dag for dag. Har man det godt i forholdet hvis man er redd for å ta opp noe med mannen? Og er det virkelig DU som skal gå og lure på hvorfor han plutselig slår vrangsida til i en vanlig samtale og begynner å prøve å drite deg ut? Altså, hvor absurd er egentlig dette? 

Anonymkode: 4adbc...2b4

[Anonym bruker]

At han hermer etter deg... Altså.. Så ufattelig nedlatende! Det var virkelig trist lesning. Hvorfor er han slik mot deg? Han har tydeligvis ikke mye respekt for deg. Det må føles veldig ugreit. 

Hvis en venninne hadde kommet med denne informasjonen til deg for råd, hva ville du sagt? 

 

Det er alltid vanskelig å gå fra noen. Det er godt å leve sammen med noen, og når man må endre livssituasjon og fremtiden blir usikker føles det utrygt og skummelt. Men uansett hvordan det blir må jo det bli bedre på sikt enn å leve med en som behandler deg slikt :/ 

 

Jeg vet ikke om dere har barn, men barn tar så veldig etter foreldrene. Ser barnet at din mann behandler deg slik vil han/hun også sitte med en opplevelse om at det er greit. Vil du risikere at evt barn vil oppføre seg på samme måte? Sjansen er der. 

Uff, jeg ble trist på dine vegne av å lese dette innlegget. Ingen skal behøve å ha det slikt i et forhold. Når man lever med et annet menneske skal man oppleve gjensidig respekt som grunnlag for et godt samliv. 

Husk, vi har bare ett liv.. Hvordan vil du leve det? 

Anonymkode: 27474...b3a

[Anonym bruker]

Jeg ville planlagt et brudd. Tenk deg nøye om. Bruk god tid. Bygg deg opp i det skjulte. Finn deg en leilighet, få støtte uten at han vet om det på familievernkontoret. Ikke si et ord, for all del ikke true med brudd. Begynn nå. Rolig og gjennomtenkt. Med sånne menn må du ikke gjøre noe på impuls, uten en sinnsyk!!!! god plan eller et solid apparat i ryggen. Spar penger og betro deg helst til ingen andre enn det offentlige hjelpeapparatet.

For den dagen du går vil du få øynene opp for hva du har bodd med. Du vil få reaksjoner. Kanskje tårer og roser, bønner om forsoning. De er dritgode på det. Men samtidig som du får tåredryppende meldinger om forsoning så er svertekampanjen i gang for fullt til ALLE felles kjente. Et hat og raseri foregår samtidig og det er så svart og sterkt at man kan bli mørkeredd. 

Hvis du ikke biter på sjarmen vil han vise deg også denne siden. Kanskje vekselvis med apati. Der han later som han er letter av å bli kvitt «ubetydelige» deg og at dette bryr han seg ikke om. Ikke la deg lure. Det er også en hersketeknikk. Jeg har vært gjennom hele registeret.

Du er sammen med en narsisisst. Eller en med mye av trekkene.

Min eks var så fantastisk mellom de dårlige periodene at jeg aldri vil finne en maken. Han var like fantastisk som grusom.

For all del ikke smelt for det. Eller forsøkene på å få deg tilbake. De kan fint kjøpe blomster til deg samtidig som de er på telefon til dine venner om at du er psykisk sjuk og er fra seg av bekymring for deg.

Først når jeg dro, oppdaget jeg hvor grusom min mann var. Han var helt lik din som du beskriver han.

Tro meg, det blir ikke bedre. Tvert i mot. De driver en bevisst og ubevisst nedpsyking. For deretter å være god og snill. De trøster og «elsker» deg intenst når du akkurat er trykket et hakk lenger ned der du skal være. Når du tror du er på vei opp igjen og begynner å slappe av blir de lei, slutter å være kjærlig. Du merker ikke en knyttneve. Men du betyr plutselig ingenting, de tåler ingenting fra deg og skulle du att på til mene noe en slik dag så smeller det løs. Msn blir forvirret og redd. For bare en uke tidligere var du hel fantastisk og alt var fint. Alle forsøk på å nå inn på slike dager er forgjeves og kan ende med tiden i svært stygge episoder. En oppegående person tåler en sånn kneik. Men ikke et nedpsyket menneske. Så er det på an igjen med kjærlighet og gode dager. En syklus som kun går nedover desverre.

 

Anonymkode: 0fc9e...46d

[Anonym bruker]

Huff... dette var tøff lesning... føler meg forvirret og usikker. Er jeg blind, er jeg forelsket i en illusjon...han sier han skal forandre seg, at vi får det til med noen justeringer...

Anonymkode: 37714...bdb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Huff... dette var tøff lesning... føler meg forvirret og usikker. Er jeg blind, er jeg forelsket i en illusjon...han sier han skal forandre seg, at vi får det til med noen justeringer...

Anonymkode: 37714...bdb

Hvem skal justere seg da, du eller han?

Anonymkode: b7c13...eeb

[Anonym bruker]

Han sier han kan gå til psykolog/rådgiver... men om han tar skritter og gjør det vet jeg ikke. Og hva kan en psykolog/rådgiver hjelpe til med? 

Anonymkode: 37714...bdb

[Anonym bruker]

Meg som skrev det veldig lange svaret.

Min mann skulle også oppsøke hjelp. Vi har vært i parterapi, han har vært til psykolog og søkt hjelp hos fastlegen. Dette er ting han gikk med på når han ble bløt igjen etter å ha gått for langt og i startsfasen etter dårlige dager der han brydde seg veldig om meg igjen. Han kunne ta seg sammen ganske lenge også. Rekorden er 3-4 måneder uten de helt store utbruddene. 

Men så, når jeg begynte nesten å føle noe for han igjen braket det løs igjen. Gjerne verre enn noen gang.

Hadde jeg blitt, hadde jeg kanskje fortsatt hatt de fine dagene med han. Som var veldig fine. Men lever du lenge nok i dette asymmetriske forholdet, forsvinner du stadig mer. Man blir til slutt en fordreid utgave av seg selv man blir ulykkelig av å være.

Det er jo lov å håpe at mannen din ikke er like crazy som min. At din kan ta imot hjelp og skjerpe seg. Men jeg tror ikke det vil skje.

Min skyldte også på press på jobben og ytre faktorer. Det var hele tiden noe uro i livet hans som gjorde at vi måtte forstå og ta hensyn. At det var derfor han ble utålmodig og sint. Men det er ingen unnskyldning.

 

Anonymkode: 0fc9e...46d

[Anonym bruker]

Glemte å nevne at ingen fagfolk i verden kan snu et menneske om de ikke ser seg selv.

En psykolog på familievernkontoret sa rett ut til meg at han kom aldri til å forandre seg. Selv om løftene var mange.

Anonymkode: 0fc9e...46d

[Anonym bruker]

Hadde en mann begynt å herme etter meg på den måten, så tror jeg at jeg hadde begynt å le! Så fikk han ta ansvar for hva han tenkte om det. 

Anonymkode: f3f57...bf7

[Anonym bruker]

Og her sitter jeg enda... nye uenigheter som sårer meg. Jeg sier unnskyld. Han trekker seg unna. Jeg blir usikker og såret. Snakker ikke om det, lar han få avstanden. Tenker at dette ikke kan fortsette. Går et par dager og alt er fint igjen for hans del, prater om fremtiden og alt det positive vi skal gjøre. Jeg greier ikke kutte han ut men vet at dette ikke kan være normalt ?

Anonymkode: 37714...bdb