Vurderer å slutte som lærer på grunn av arbeidspresset.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er der du åpenbart ikke helt skjønner... Det er ikke VI som setter dagsorden. Når du jobber med unger må du løse det som kommer der og da. Og de lurer ikke på om du har noe annet øverst på lista akkurat nå, eller noe som blinker rødt. De faller og slår seg når det minst passer, eller betror seg om en voldtekt, eller om mors alkoholisme, akkurat når de gjør det - også mens det ligger noe annet akutt som må gjøres.

Anonymkode: 43fb7...488

Og som sagt flere ganger i tråden. Stadige «akuttsituasjoner» av den typen du refererer til her er ikke unikt for lærere. NAV-konsulenten over her kom med gode eksempler fra sin hverdag.

Jeg er helsesekretær i rusomsorgen. Rusede personer med sinte kamphunder, unge rusavhengige med depresjon/sinne/trusler om både selvmord og vold mot meg i forskjellige varianter og personer som ringer opp sentralbordet 60 ganger om dagen er bare noen få eksempler på helt vanlige hendelser i min arbeidshverdag. Ingen av våre pasienter er spesielt opptatt av mine målkrav eller andre oppgaver med tidsfrister. Det samme gjelder ledelsen i avdelingen, og helsedepartementet for den saks skyld, som kommer med stadige pålegg om rapporter som skal leveres, epikrisetider, ventelister og ventetider, regnskap og budsjetter osv, som ikke aner hvordan arbeidsdagen min forløper seg og gir seg blanke faen i at jeg gjør jobben for to fordi de ikke vil bruke penger på en sekretær til (for de har en eller annen ide om at sekretærer kun tar telefonen og skriver journaler og produserer brev, og «nå skriver jo stort sett alle leger og behandlere journalene sine selv, så hva skal vi med flere stillinger?») og stort sett kjefter på meg for ikke å greie å ta unna alt innenfor normal arbeidstid. Jeg har ikke vært ajour på over 10 år. 

Helt ærlig vet jeg virkelig ikke hvilken type jobb du skulle velge for å kunne ha en «normal» arbeidsdag med «normal» arbeidsmengde. 

Dette var, tro det eller ei, ment som en slags «vi er mange i samme situasjon»-trøst, men er usikker på om det hjelper. 

Tror det viktigste er å finne noe å gjøre som du trives med mesteparten av tiden, og prøve å ikke fokusere på hvor mye du har å gjøre hele tiden. 

 

Anonymkode: 7c24b...4d2

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er der du åpenbart ikke helt skjønner... Det er ikke VI som setter dagsorden. Når du jobber med unger må du løse det som kommer der og da. Og de lurer ikke på om du har noe annet øverst på lista akkurat nå, eller noe som blinker rødt. De faller og slår seg når det minst passer, eller betror seg om en voldtekt, eller om mors alkoholisme, akkurat når de gjør det - også mens det ligger noe annet akutt som må gjøres.

Anonymkode: 43fb7...488

Tro meg, jeg skjønner. Det er arbeidslivet som er sånn - ikke bare læreryrket. Det ramler alltid inn uforutsette ting som må tas der og da, enten man er lærer, i IT, jobber i butikk eller i NAV. Det er sykdom uten vikarer, det er forventninger fra alle rundt og det er som man føler at man knapt er oppe og snapper luft i blant. I min avdeling i NAV var det tidligere 20 saksbehandlere, nå er det 13, og det er forventet at de skal fatte flere vedtak, ha bedre oppfølging, flere brukermøter, være tettere på og spare mer penger enn det de fikk til da de var 20. Vi har oppgaver som blinker rødt etter 48 timer, vi har brukere som ringer 4-10 ganger om dagen (den samme altså), og det brenner alltid et eller annet sted. VI har til og med fått beskjed om å ta med oss telefonen på do, så vi ikke skulle gå glipp av en oppringing fra kontaktsenteret. Jeg har kolleger som må møte i retten etter drapstrusler, vi har nødstengt kontoret fordi noen sier de skal komme med hagle, og vi har politiet her med jevne mellomrom for å hente brukere som lager helvete. Tror du fortsatt det bare er lærere som har en hverdag full av uforutsette situasjoner?

Anonymkode: 4645d...1f8

[Anonym bruker]

Hvorfor er folk så opptatte av å fortelle hi at det er slitsomt også i andre yrker? Hi er lærer og forteller om sin opplevelse av yrket ut fra SITT utgangspunkt. Hun kan jo ikke prate fra hvordan det er å jobbe som sykepleier eller NAV-ansatt. Jobben som lærer blir jo ikke mindre slitsom fordi andre yrker OGSÅ er slitsomme.

Og jo, det finnes helt klart yrker som ikke er så slitsomme som dem det snakkes om i denne tråden. Både jeg og mine nærmeste har gode dager på jobb, arbeidsmengden går i bølgedaler med travle dager og mindre travle dager. Både jeg og mannen min har mulighet til hjemmekontor, og vi kan gå tidlig fra jobb om vi har behov for det. Håper du hi, og alle andre som blir rævkjørte på jobb, finner deg en jobb hvor forutsetningene for å utføre arbeidet på en god måte uten å bli utslitt er til stede,

Anonymkode: 24030...6ec

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke meg du svarer, men jeg har også jobbet i Nav. Tro det eller ei, men mennesker i krise, med selvmordstanker, som truer med å drepe deg, som ikke har noen penger på konto, som er ruset eller psykotiske er heller ikke så opptatt av om du innfrir måltall eller ei.

Jeg er takknemlige for lærene til barna våre, de gjør en kjempejobb.  Men generelt synes jeg virkelig lærerstanden sutrer i overkant mye og har lite kunnskap om andre sine jobber. Må jeg trekke frem uendelig lange ferier? Det faktum at dere alltid kan være garantert fri når ungene deres har ferie? Jada, det er opparbeidet avspasering, men jeg kunne også godt tenke meg å ha det sånn. 

Dere gjør en jobb, dere får betalt, dere får lange ferier. Hva er dere laget av? Porselen?

 

Anonymkode: 4a90c...7ab

Tja. Kanskje det? 

Du kan jo se hvordan det står til med lærerdekningen på norske skoler. Så ser du hvor gunstig det er å jobbe der. For hvis det var så attraktivt: tror du virkelig at 1/3 av de ferdigutdannede lærerne ville ha funnet seg annet arbeid...? Det gjør de nemlig, og ikke etter 10 år, men umiddelbart etter utdannelsen! 

Anonymkode: 43fb7...488

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tro meg, jeg skjønner. Det er arbeidslivet som er sånn - ikke bare læreryrket. Det ramler alltid inn uforutsette ting som må tas der og da, enten man er lærer, i IT, jobber i butikk eller i NAV. Det er sykdom uten vikarer, det er forventninger fra alle rundt og det er som man føler at man knapt er oppe og snapper luft i blant. I min avdeling i NAV var det tidligere 20 saksbehandlere, nå er det 13, og det er forventet at de skal fatte flere vedtak, ha bedre oppfølging, flere brukermøter, være tettere på og spare mer penger enn det de fikk til da de var 20. Vi har oppgaver som blinker rødt etter 48 timer, vi har brukere som ringer 4-10 ganger om dagen (den samme altså), og det brenner alltid et eller annet sted. VI har til og med fått beskjed om å ta med oss telefonen på do, så vi ikke skulle gå glipp av en oppringing fra kontaktsenteret. Jeg har kolleger som må møte i retten etter drapstrusler, vi har nødstengt kontoret fordi noen sier de skal komme med hagle, og vi har politiet her med jevne mellomrom for å hente brukere som lager helvete. Tror du fortsatt det bare er lærere som har en hverdag full av uforutsette situasjoner?

Anonymkode: 4645d...1f8

Har noen sagt at det bare er dem...? 

(Mht NAV-ansatte så skjønner jeg VIRKELIG ikke at de ansatte klager. For hadde en privat bedrift vært så eksklusiv, ineffektiv, arrogant og rigid i sin kundebehandling, så hadde den gått konkurs. Isolerer seg mer og mer så der ikke er trefftid igjen, bruker uler på å besvare en mail ov år på å behandle rn klage, nekter å innrømme feil selv når det er innlysende, mistenkeliggjør legers og andre fagfolks vurderinger... ikke rart de har det travelt på jobb, hvis målet er å trenere enhver sak så den tar dobbelt så lang tid å behandle!) 

Anonymkode: 43fb7...488

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og som sagt flere ganger i tråden. Stadige «akuttsituasjoner» av den typen du refererer til her er ikke unikt for lærere. NAV-konsulenten over her kom med gode eksempler fra sin hverdag.

Jeg er helsesekretær i rusomsorgen. Rusede personer med sinte kamphunder, unge rusavhengige med depresjon/sinne/trusler om både selvmord og vold mot meg i forskjellige varianter og personer som ringer opp sentralbordet 60 ganger om dagen er bare noen få eksempler på helt vanlige hendelser i min arbeidshverdag. Ingen av våre pasienter er spesielt opptatt av mine målkrav eller andre oppgaver med tidsfrister. Det samme gjelder ledelsen i avdelingen, og helsedepartementet for den saks skyld, som kommer med stadige pålegg om rapporter som skal leveres, epikrisetider, ventelister og ventetider, regnskap og budsjetter osv, som ikke aner hvordan arbeidsdagen min forløper seg og gir seg blanke faen i at jeg gjør jobben for to fordi de ikke vil bruke penger på en sekretær til (for de har en eller annen ide om at sekretærer kun tar telefonen og skriver journaler og produserer brev, og «nå skriver jo stort sett alle leger og behandlere journalene sine selv, så hva skal vi med flere stillinger?») og stort sett kjefter på meg for ikke å greie å ta unna alt innenfor normal arbeidstid. Jeg har ikke vært ajour på over 10 år. 

Helt ærlig vet jeg virkelig ikke hvilken type jobb du skulle velge for å kunne ha en «normal» arbeidsdag med «normal» arbeidsmengde. 

Dette var, tro det eller ei, ment som en slags «vi er mange i samme situasjon»-trøst, men er usikker på om det hjelper. 

Tror det viktigste er å finne noe å gjøre som du trives med mesteparten av tiden, og prøve å ikke fokusere på hvor mye du har å gjøre hele tiden. 

 

Anonymkode: 7c24b...4d2

Tror helsevesenet blir ridd av samme NPM-mani som skolen. Stadig flere administrative oppgaver, stadig mindre tid til primæroppgavene.

Men én stor skilnad er at skolen i tillegg er ideologisk styrt. Og alle politikere mener noe om skole, de har jo selv vært elev i en skole en gang. De mener seg berettiget til å gjøre faglige vurderinger av hvordan det jobbes der, selv om de altså ikke har fagkunnskap. 

Så hver eneste regjering iverksetter reformer. Å bare la fagfolkene gjøre jobben sin er ikke nok, de skal inn og detaljstyre ting som klassestørrelse, fraværsprosent, hvor stor andel av religionsfaget som skal være kristendomsundervisning, you name it. 

Anonymkode: 43fb7...488

[Nyttårs barn]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har noen sagt at det bare er dem...? 

(Mht NAV-ansatte så skjønner jeg VIRKELIG ikke at de ansatte klager. For hadde en privat bedrift vært så eksklusiv, ineffektiv, arrogant og rigid i sin kundebehandling, så hadde den gått konkurs. Isolerer seg mer og mer så der ikke er trefftid igjen, bruker uler på å besvare en mail ov år på å behandle rn klage, nekter å innrømme feil selv når det er innlysende, mistenkeliggjør legers og andre fagfolks vurderinger... ikke rart de har det travelt på jobb, hvis målet er å trenere enhver sak så den tar dobbelt så lang tid å behandle!) 

Anonymkode: 43fb7...488

Tror du egentlig at dette er den enkelte NAV-ansatte sin feil?

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Tror du egentlig at dette er den enkelte NAV-ansatte sin feil?

Nei? Men hvis det er slitsomt i skolen, så er det lærerne som "syter"! Ikke kravene som er endra... Forstå det den som kan! 

Anonymkode: 43fb7...488

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei? Men hvis det er slitsomt i skolen, så er det lærerne som "syter"! Ikke kravene som er endra... Forstå det den som kan! 

Anonymkode: 43fb7...488

Lærerene har sytt siden syttitallet, minst. Det er ikke endringene i yrket, men kulturen som gjør det.

Anonymkode: 8a820...9dc

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har noen sagt at det bare er dem...? 

(Mht NAV-ansatte så skjønner jeg VIRKELIG ikke at de ansatte klager. For hadde en privat bedrift vært så eksklusiv, ineffektiv, arrogant og rigid i sin kundebehandling, så hadde den gått konkurs. Isolerer seg mer og mer så der ikke er trefftid igjen, bruker uler på å besvare en mail ov år på å behandle rn klage, nekter å innrømme feil selv når det er innlysende, mistenkeliggjør legers og andre fagfolks vurderinger... ikke rart de har det travelt på jobb, hvis målet er å trenere enhver sak så den tar dobbelt så lang tid å behandle!) 

Anonymkode: 43fb7...488

Du kan jo regne litt på det. Om du har 150 du skal følge opp. Hvor mange minutter i uka har du til hver? Du må gjerne søke jobb i NAV. Virkeligheten ser helt annerledes ut innenfra en det du ser i avisene og i kommentarfeltene.

Anonymkode: 4645d...1f8

[Anonym bruker]

Før du vurderer jobbytte ville jeg forsøkt coaching eller liknende.

Jeg er psykolog så er ikke ukjent med høyt arbeidspress. Jeg tror at hvis du spurte en av mine kolleger ville hun beskrevet vår arbeidssituasjon som ulevelig. Jeg synes det er levelig. Og vi har begge rett.

Selvivaretakelse er noe som står høyt hos meg. For å kunne hjelpe andre må jeg passe på meg selv først. Dette betyr i praksis å ta upopulære beslutninger. Ungdom med kjærlighetssorg må vente. Foreldre må vente på telefoner. Timer gis ikke etter arbeidstid og alle kan ikke komme kl 15. 

Også er jeg veldig tydelig med sjefen min. Ingen snill pike. 

Min kollega som er i ferd med å bli utbrent er verdens snilleste. Med alle utenom seg selv.. Hun jobber altfor mye, pga sin samvittighet.

Har dere noen kollegaveiledning? Tror det er lurt å lære seg selvivaretakelse uansett yrke, for jobbpress finnes overalt. 

Anonymkode: 9e026...903

[Havhesten2017]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Før du vurderer jobbytte ville jeg forsøkt coaching eller liknende.

Jeg er psykolog så er ikke ukjent med høyt arbeidspress. Jeg tror at hvis du spurte en av mine kolleger ville hun beskrevet vår arbeidssituasjon som ulevelig. Jeg synes det er levelig. Og vi har begge rett.

Selvivaretakelse er noe som står høyt hos meg. For å kunne hjelpe andre må jeg passe på meg selv først. Dette betyr i praksis å ta upopulære beslutninger. Ungdom med kjærlighetssorg må vente. Foreldre må vente på telefoner. Timer gis ikke etter arbeidstid og alle kan ikke komme kl 15. 

Også er jeg veldig tydelig med sjefen min. Ingen snill pike. 

Min kollega som er i ferd med å bli utbrent er verdens snilleste. Med alle utenom seg selv.. Hun jobber altfor mye, pga sin samvittighet.

Har dere noen kollegaveiledning? Tror det er lurt å lære seg selvivaretakelse uansett yrke, for jobbpress finnes overalt. 

Anonymkode: 9e026...903

Dette er et fantastisk godt råd! Som i "sett på oksygenmasken på deg selv før du hjelper andre".

Vi er alle presset på jobb, enten av andre og/eller av oss selv. SELVIVARETAGELSE!  Print ut og heng opp. You made my day!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Lærerene har sytt siden syttitallet, minst. Det er ikke endringene i yrket, men kulturen som gjør det.

Anonymkode: 8a820...9dc

Enig med deg. Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som syter så mye som lærerne. Er det fordi de må forsvare den lange ferien eller hva er greia? 

Det må være noe med kulturen som gjør at de ikke evner å se at det er MANGE andre yrkesgrupper som jobber minst like mye som lærerne, og de har ikke to måneder sommerferie å komme seg på.

Hvis du ikke er fornøyd foreslår jeg at du prøver noe annet. Tror du fort vil se at arbeidslivet i Norge er preget av at det forventes effektivitet i alle ledd. Arbeidskraften i Norge er så dyr, at arbeidsgivere har ikke råd til at de ansatte har kaffeslaberas på jobben. 

Anonymkode: 23a11...a96

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lærerene har sytt siden syttitallet, minst. Det er ikke endringene i yrket, men kulturen som gjør det.

Anonymkode: 8a820...9dc

Det har vært reformer og nye reformer hvert femte til tiende år siden syttitallet også. Aldri fred til å faktisk jobbe med det man er satt til å gjøre. 

Anonymkode: 43fb7...488

[Anonym bruker]

Det jeg lurer på hi, er hva du kunne tenkt å jobbe med som ikke har mye arbeidspress? Og ikke andre styrer din hverdag? 

Anonymkode: ed1e0...12a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har vært reformer og nye reformer hvert femte til tiende år siden syttitallet også. Aldri fred til å faktisk jobbe med det man er satt til å gjøre. 

Anonymkode: 43fb7...488

Men dette gjelder jo alle yrkesgrupper! Verden går fremover. 

Anonymkode: 23a11...a96

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig med deg. Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som syter så mye som lærerne. Er det fordi de må forsvare den lange ferien eller hva er greia? 

Det må være noe med kulturen som gjør at de ikke evner å se at det er MANGE andre yrkesgrupper som jobber minst like mye som lærerne, og de har ikke to måneder sommerferie å komme seg på.

Hvis du ikke er fornøyd foreslår jeg at du prøver noe annet. Tror du fort vil se at arbeidslivet i Norge er preget av at det forventes effektivitet i alle ledd. Arbeidskraften i Norge er så dyr, at arbeidsgivere har ikke råd til at de ansatte har kaffeslaberas på jobben. 

Anonymkode: 23a11...a96

Nå er jeg ikke så langt unna 50 og har stort sammenligningsgrunnlag, fra bl a:

avisredaksjon

kafé/gatekjøkken

turistindustri

grunnskole

videregående skole

som båtmannskap

restaurant/pub

Forsvaret

dagligvarehandel

storkjøkken/institusjonskjøkken

kommunal/fylkeskommunal administrasjon

frilans musiker

... og en masse midlertidige småting. Det stedet jeg ikke under noen omstendigheter vil tilbake til er grunnskolen. I en avisredaksjon er du ferdig når avisen går i trykken. Ikke noe mer å stresse med. I turistindustrien (jeg var guide og reiseleder) tar du farvel med gruppa og tar deretter fri. Helt fri. På serveringsbedrifter avslutter du med å vaske opp, rydde og gjøre reint, og går deretter hjem. Er du på båt, legger du til kai og tar fri.

I skolen har du aldri fri. Å påstå at "det blir kompensert ved å ha lange ferier" er som å si at du ikke trenger å spise middag mandag til fredag, du kan jo bare samle opp og spise sju middager på søndag.

De mest "bekvemme" yrkene mine var da jeg jobba i Forsvaret, som dengang hadde altfor mye penger å svi av. Dernest var det lite konkret produktivitet i kommunal administrasjon (men der slutta jeg fordi det opplevdes meningsløst.) 

Nå jobber jeg i hovedsak som frilansmusiker. Mye mindre penger, mye mer klønete arbeidstid, mer usikkerhet, krav til å levere HVER eneste gang (og hver eneste tone...), mye mer krav til konstant faglig oppdatering - men vet du hva? Alle disse stressmomentene er ingenting imot det jeg forlater, nemlig den videregående skolen. Politikernes yndlingssyndebukk, og deres yndlingslekeplass for ideologisk eksperimentering som ikke har bakgrunn i pedagogikk. 

At andre syns jeg er "sytete" bare ler jeg av. For vet dere hva? Det er barna deres som må betale den prisen. Prisen for samfunnets kollektive skoleforakt.

Anonymkode: 43fb7...488

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men dette gjelder jo alle yrkesgrupper! Verden går fremover. 

Anonymkode: 23a11...a96

Endringer - ja. Reformer - nei. F eks har ikke helsevesenet hatt jevnlige reformer som detaljstyrer deres pasientbehandling. De har fått såkalt "fritt sykehusvalg", men den et jo en papirtiger som pasientene kun unntaksvis kan benytte seg av.

NAV, som var nevnt her, har hatt en større reform, rundt 2004, da tre etater ble slått sammen. I løpet av årene som fulgte, har institusjonen fått tilført ca 5000 nye stillinger - på tross av at dette altså skulle være en effektivisering og avbyråkratisering.

Anonymkode: 43fb7...488

[Anonym bruker]

Til deg som har hatt så mange yrker: 

Nå er det jo en del av de yrkene som ikke krever høyere utdanning, så de kan kanskje ikke sammenlignes heelt med læreryrket? Jobber du kun som ansatt i butikk/kiosk (altså ikke butikksjef ell), med rengjøring eller kantinedrift så er det jo selvsagt at man kan legge jobben til side når du går hjem. Der er du satt opp på din vakt og ferdig med det. Jeg  har også jobbet i kiosk og butikk da keg studerte og enig med deg, det er ikke stress. 

Når det gjelder avis: det er kanskje noen år siden du var der eller? Hørt om nettaviser? Tror ikke avisene stenger døra idet avisen går i trykken lenger gitt.. og du sier selv du var i Forsvaret i "glanstidene".

Jeg er økonom og har jobbet både i revisjon, regnskap og som økonomiansvarlig med HR ansvar, og jeg skal love deg at dagen min ikke er ferdig kl 16 altså. Det er frister hele tiden, og de fristene blir ikke borte bare fordi det er juli og fellesferie. Jeg vet utmerket godt hvordan det er å jobbe under press og lange dager, helger og ferier. 

Men vet du hva? Jeg klager og sutrer ikke. Jeg liker jobben min! Elsker å bli utfordret på ting jeg ikke kan, løse problemer. Selvsagt er det noen dager det er så mye at jeg føler jeg ikke får puste nesten, men det er verdt det. Det eneste jeg savner er en god og lang ferie, det var mulig som revisor (dog ikke SYV/ ÅTTE uker som lærere har). 

Og hvis du tror at lærerne er de eneste som ikke får tredd nedover seg nye lover og retningslinjer så tenker jeg at du er overaskende kunnskapsløs. 

Anonymkode: 23a11...a96

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg ikke så langt unna 50 og har stort sammenligningsgrunnlag, fra bl a:

avisredaksjon

kafé/gatekjøkken

turistindustri

grunnskole

videregående skole

som båtmannskap

restaurant/pub

Forsvaret

dagligvarehandel

storkjøkken/institusjonskjøkken

kommunal/fylkeskommunal administrasjon

frilans musiker

... og en masse midlertidige småting. Det stedet jeg ikke under noen omstendigheter vil tilbake til er grunnskolen. I en avisredaksjon er du ferdig når avisen går i trykken. Ikke noe mer å stresse med. I turistindustrien (jeg var guide og reiseleder) tar du farvel med gruppa og tar deretter fri. Helt fri. På serveringsbedrifter avslutter du med å vaske opp, rydde og gjøre reint, og går deretter hjem. Er du på båt, legger du til kai og tar fri.

I skolen har du aldri fri. Å påstå at "det blir kompensert ved å ha lange ferier" er som å si at du ikke trenger å spise middag mandag til fredag, du kan jo bare samle opp og spise sju middager på søndag.

De mest "bekvemme" yrkene mine var da jeg jobba i Forsvaret, som dengang hadde altfor mye penger å svi av. Dernest var det lite konkret produktivitet i kommunal administrasjon (men der slutta jeg fordi det opplevdes meningsløst.) 

Nå jobber jeg i hovedsak som frilansmusiker. Mye mindre penger, mye mer klønete arbeidstid, mer usikkerhet, krav til å levere HVER eneste gang (og hver eneste tone...), mye mer krav til konstant faglig oppdatering - men vet du hva? Alle disse stressmomentene er ingenting imot det jeg forlater, nemlig den videregående skolen. Politikernes yndlingssyndebukk, og deres yndlingslekeplass for ideologisk eksperimentering som ikke har bakgrunn i pedagogikk. 

At andre syns jeg er "sytete" bare ler jeg av. For vet dere hva? Det er barna deres som må betale den prisen. Prisen for samfunnets kollektive skoleforakt.

Anonymkode: 43fb7...488

Spiller du i bryllup og til fest?

Anonymkode: 4e2be...b35

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg ikke så langt unna 50 og har stort sammenligningsgrunnlag, fra bl a:

avisredaksjon

kafé/gatekjøkken

turistindustri

grunnskole

videregående skole

som båtmannskap

restaurant/pub

Forsvaret

dagligvarehandel

storkjøkken/institusjonskjøkken

kommunal/fylkeskommunal administrasjon

frilans musiker

... og en masse midlertidige småting. Det stedet jeg ikke under noen omstendigheter vil tilbake til er grunnskolen. I en avisredaksjon er du ferdig når avisen går i trykken. Ikke noe mer å stresse med. I turistindustrien (jeg var guide og reiseleder) tar du farvel med gruppa og tar deretter fri. Helt fri. På serveringsbedrifter avslutter du med å vaske opp, rydde og gjøre reint, og går deretter hjem. Er du på båt, legger du til kai og tar fri.

I skolen har du aldri fri. Å påstå at "det blir kompensert ved å ha lange ferier" er som å si at du ikke trenger å spise middag mandag til fredag, du kan jo bare samle opp og spise sju middager på søndag.

De mest "bekvemme" yrkene mine var da jeg jobba i Forsvaret, som dengang hadde altfor mye penger å svi av. Dernest var det lite konkret produktivitet i kommunal administrasjon (men der slutta jeg fordi det opplevdes meningsløst.) 

Nå jobber jeg i hovedsak som frilansmusiker. Mye mindre penger, mye mer klønete arbeidstid, mer usikkerhet, krav til å levere HVER eneste gang (og hver eneste tone...), mye mer krav til konstant faglig oppdatering - men vet du hva? Alle disse stressmomentene er ingenting imot det jeg forlater, nemlig den videregående skolen. Politikernes yndlingssyndebukk, og deres yndlingslekeplass for ideologisk eksperimentering som ikke har bakgrunn i pedagogikk. 

At andre syns jeg er "sytete" bare ler jeg av. For vet dere hva? Det er barna deres som må betale den prisen. Prisen for samfunnets kollektive skoleforakt.

Anonymkode: 43fb7...488

Du ler av at andre synes du er litt sytete. men selv så evner du ikke å se at det finnes andre yrker enn lærer som er slitsomt. Godt gjort

Anonymkode: 57629...656

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Til deg som har hatt så mange yrker: 

Nå er det jo en del av de yrkene som ikke krever høyere utdanning, så de kan kanskje ikke sammenlignes heelt med læreryrket? Jobber du kun som ansatt i butikk/kiosk (altså ikke butikksjef ell), med rengjøring eller kantinedrift så er det jo selvsagt at man kan legge jobben til side når du går hjem. Der er du satt opp på din vakt og ferdig med det. Jeg  har også jobbet i kiosk og butikk da keg studerte og enig med deg, det er ikke stress. 

Når det gjelder avis: det er kanskje noen år siden du var der eller? Hørt om nettaviser? Tror ikke avisene stenger døra idet avisen går i trykken lenger gitt.. og du sier selv du var i Forsvaret i "glanstidene".

Jeg er økonom og har jobbet både i revisjon, regnskap og som økonomiansvarlig med HR ansvar, og jeg skal love deg at dagen min ikke er ferdig kl 16 altså. Det er frister hele tiden, og de fristene blir ikke borte bare fordi det er juli og fellesferie. Jeg vet utmerket godt hvordan det er å jobbe under press og lange dager, helger og ferier. 

Men vet du hva? Jeg klager og sutrer ikke. Jeg liker jobben min! Elsker å bli utfordret på ting jeg ikke kan, løse problemer. Selvsagt er det noen dager det er så mye at jeg føler jeg ikke får puste nesten, men det er verdt det. Det eneste jeg savner er en god og lang ferie, det var mulig som revisor (dog ikke SYV/ ÅTTE uker som lærere har). 

Og hvis du tror at lærerne er de eneste som ikke får tredd nedover seg nye lover og retningslinjer så tenker jeg at du er overaskende kunnskapsløs. 

Anonymkode: 23a11...a96

Jeg har jobbet med renhold, både som renholder og kundebehandler med personalansvar, og det var absolutt ingen 08.00 - 16-00 jobb. Jeg har aldri jobbet så mye i hele mitt liv, og kjent på så mye tidspress, stress og klager. I tillegg så er det fysisk slitsomt. Spesielt ille var det når jeg jobbet som kundebehandler, jeg hadde en jobbtelefon som ringte fra 06.00 om morgenen til 23.00 på kvelden. Så det å tro at det er en selvfølge at alle med sånne yrker kan gå hjem og glemme jobben, er ikke riktig.

Anonymkode: 57629...656

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig med deg. Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som syter så mye som lærerne. Er det fordi de må forsvare den lange ferien eller hva er greia? 

Det må være noe med kulturen som gjør at de ikke evner å se at det er MANGE andre yrkesgrupper som jobber minst like mye som lærerne, og de har ikke to måneder sommerferie å komme seg på.

Hvis du ikke er fornøyd foreslår jeg at du prøver noe annet. Tror du fort vil se at arbeidslivet i Norge er preget av at det forventes effektivitet i alle ledd. Arbeidskraften i Norge er så dyr, at arbeidsgivere har ikke råd til at de ansatte har kaffeslaberas på jobben. 

Anonymkode: 23a11...a96

VELDIG enig!

Det er mange som har like slitsomme dager som lærerne - og det uten å ha to måneder lang sommerferie å ta igjen seg på. Og ikke bare to måneder på sommeren, men en uke høstferie, fri hele julen, en uke vinterferie, fri hele påsken etc. 

Jeg er ganske sikker på at mange lærere ville synes d var stusslig med tre ukers sommerferie (ofte ikke selvvalgte uker heller), et par dager fri i barnas høstferie, et par dager i julen osv. Kanskje er det litt OK å være lærer allikevel - når alt kommer til alt?😉

Jeg er lærer med masse fri, men mannen er ansatt i en annen offentlig etat med like slitsomme dager uten mulighet for tilsvarende fritid.

 

Hilsen lærer som ser de mange fordelene i tillegg til slitsomme dager

Anonymkode: b2846...b3a

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig med deg. Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som syter så mye som lærerne. Er det fordi de må forsvare den lange ferien eller hva er greia? 

Det må være noe med kulturen som gjør at de ikke evner å se at det er MANGE andre yrkesgrupper som jobber minst like mye som lærerne, og de har ikke to måneder sommerferie å komme seg på.

Hvis du ikke er fornøyd foreslår jeg at du prøver noe annet. Tror du fort vil se at arbeidslivet i Norge er preget av at det forventes effektivitet i alle ledd. Arbeidskraften i Norge er så dyr, at arbeidsgivere har ikke råd til at de ansatte har kaffeslaberas på jobben. 

Anonymkode: 23a11...a96

Jeg skiftet jobb, fra lærer til bibliotek. Jeg trodde jeg skulle få er langt mer bedagelig arbeidsliv, men nei. Minst like høyt arbeidspress pluss budet arbeidstid i helgene og kun fem ukers ferie. Jeg har plusstid til den store gullmedaljen, men finner ikke tid til å avspasere. 

Samtidig trives jeg bedre, så er likevel fornøyd.

Anonymkode: 36294...aa8

[Optatium]

Jeg er lærer og trives i stor grad med både arbeidspress og mengde. Jeg liker å jobbe komprimerte arbeidsår og jeg liker undervisning. 

Jeg liker ikke at alle andre mener noe og mye om meg og jobben min uten noe kjennskap til den, og hvordan det liksom er helt Okei å snakke om dette pp julebord, konfirmasjoner, rema1000 osv. 

Uansett hva jeg eller andre måtte mene: det er et rødt flagg når så mange nyutdannede ikke orker jobben og når jo etterhvert står ovenfor en nokså stor lærermangel. På samme måte er det en trussel med lite faglært personell på helseinstitusjoner. Likevel må det være lov å klage litt over press og mengde, uten at noen konsekvent skal kalle det syting og gjøre en oppmerksom på at andre hr det minst like ille. 

 

Forøvrig syns jeg rådet over her om å ta vare på seg selv var fantastisk. Det medfører riktignok at ikke alle elevene får den oppfølgingen den trenger, ikke alt skjer like fort som det burde og st man får flere foreldre på nakken. Hvordan man skal takle det derimot er en kunst i seg selv.