Jeg er så misunnelig på ungdommen

[Anonym bruker]

Jeg misunner igså ungdommene, som har hele livet framfor seg. 

 

Skulle bare ønske jeg kunne fått vært ungdom med den livserfaringen jeg har nå..🙈

Det er tøft å være ungdom i dag, tror det er tøffere nå enn før. 

Men gleder meg sånn som jeg har det nå også. Er nylig passert 40, er småbarnsmor og storkoser meg. Deilig å være småbarnsmor med en lang og bred livserfsring. 

 

Men skulle gjerne vært 20 år igjen med alle de veivalg en tar da.. 😍

Hadde nok utdannet meg til et annet yrke da, selv om jeg ikke ville vært uten min arbeidserfaring som akuttsykepleierheller. 

 

Lev og nyt livet. Vi vet aldri hvor lenge vi får være i det.. 💕

Anonymkode: 9c3e5...b40

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke helt i målgruppen her for jeg er bare 30. Men jeg var tidlig ute med hus, mann og barn. Nå begynner mine venner å slå seg til ro. Og jeg begynte å tenke om de fineste tingene i livet var bak meg. Frieriet, forventning, fødsler osv. Jeg har gjort meg usynlig og tenkt at jeg er ikke trofast hvis jeg liker å få oppmerksomhet fra andre menn, så resting-bitch-face har vært mitt eneste face. Men når jeg bestemte meg for å engasjere meg litt i nærmiljøet, få nye venner og bekjentskaper så åpne døren inn til en ny epoke føler jeg. Og jeg hadde det ikke så fett for noen år siden når vi måtte arve alt av tøy, spise suppe før lønn, ikke kunne pusse opp osv. Men føler du deg litt for satt så finn på noe nytt. Bli støttekontakt eller noe, man må utfordre seg selv litt for å være i utvikling. 

Anonymkode: 867f5...b57

[Lektor Doppler med tillegg]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg misunner igså ungdommene, som har hele livet framfor seg. 

 

Skulle bare ønske jeg kunne fått vært ungdom med den livserfaringen jeg har nå..🙈

Anonymkode: 9c3e5...b40

Da hadde du vært verdens mest irriterende person. En besserwisser og klyse. Det vakre med ungdommen er jo naivitet. At de ikke er brent av livet riktig så mange ganger som når man er 40. At man spiller høyere og satser mer. Livserfaring lar seg ikke kombinere med det.. 

[Anonym bruker]

jeg skjønner på en måte hva du mener - jeg kan ta meg i å savne følelsene jeg hadde som ungdom - men tror det går mest på å være nostalgisk for min del. Egentlig er jeg veldig glad for at jeg er over den perioden i livet mitt. Jeg fylt 40 i fjor og gikk gjennom en liten depresjon i den forbindelse, men den var heldigvis kortvarig og hadde ingenting med livssituasjonen min å gjøre, men mer med selve tallet 40 år gjøre - det skremte meg på en måte. Når jeg fikk tenkt meg om må jeg jo si at livet som 40 er vel så bra, om ikke bedre enn da jeg var yngre. Det er som så mange over meg her skriver, det har noe med den selvsikkerheten man får med alder og erfaring. Man brys seg mer om seg selv, og mindre om hva andre tenker om en. Jeg har tenåringer selv, og selv om jeg gleder meg på deres vegne over alt som ligger foran dem, må jeg jo også si at jeg kjenenr på klumpen i magen...jeg tror det er mye tøffere å være ungdom i dag enn da jeg var det. Alt presset de kjenner på, sosiale medier og generasjon prestasjon....nei, jeg er veldig glad for at jeg var ungdom da jeg var det, og ikke nå.

Anonymkode: 09ded...a77

[Anonym bruker]

Takk for fantastiske innlegg!

Dere burde gått sammen for å skrive en inspirasjonsbok Jeg ble i alle fall inspirert, og skal jobbe med meg selv.

Jeg tror dere som snakker om at mine følelser springer ut av et for stort fokus på utseendet har helt rett.

Når jeg tenker over det så har jeg tolket livet ut fra hvordan andre har vurdert mitt utseende. Egentlig helt sykt, for jeg er en feminist og omgir meg med feminister - så fokus burde definitivt ligge et annet sted.

På barne- og ungdomsskolen ble jeg mye mobbet. Og alt gikk på utseendet mitt. Jeg opplevde at jeg ble utstøtt fordi jeg var stygg, feit..alle skjellsord gikk på det. 

På videregående blomstret jeg opp, og alt endret seg. Også da ble det knyttet til at jeg hadde blitt så pen. At jeg hadde forandret meg sånn utseendemessig. 

Så i mitt hode så har lykke og det å bli satt pris på, ha venner og å bety noe vært knyttet til hvordan folk ser meg utenfra - hvordan de liker mitt utseende.

Når jeg nå blir middelaldrende endrer utseendet mitt seg igjen. Jeg falmer. Og når jeg tenker over det så er de DET som gjør at jeg opplever at jeg mister verdi.

Jeg skal jobbe med det - men det stikker veldig dypt, tror jeg..

HI

Anonymkode: 03f74...974

[sug lut]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Når jeg nå blir middelaldrende endrer utseendet mitt seg igjen. Jeg falmer. Og når jeg tenker over det så er de DET som gjør at jeg opplever at jeg mister verdi.

Jeg skal jobbe med det - men det stikker veldig dypt, tror jeg..

HI

Anonymkode: 03f74...974

Næsj da, du falmer ikke, du får patina. Og om du har sett på Salvage Hunters så vet du at det er det som gjør ting verdifulle. Alle gamle ting som er pusset ned og fylt inn og nylakket er verdiløse.