Jeg er så misunnelig på ungdommen

[Anonym bruker]

... som har alt foran seg. studiene, kjærlighet med både det å møte mange ulike og til slutt etablere seg.. Å hver dag kunne tenke at det er uante muligheter for hva man kan bli..

Jeg savner det sånn.. hater å være middelaldrende og "satt" På noen måter ble livet det jeg drømte om, men drømmene har tatt slutt. Jeg bare eksisterer og drømmer ikke om noe mer..

Føler meg så fæl som jo burde være henrykt på ungdommens vegne, men tar meg selv i å heller ønske det de har enn å glede meg på deres vegne. Jeg har ikke ungdommer selv altså - jeg er småbarnsmor...

Anonymkode: 03f74...974

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

... som har alt foran seg. studiene, kjærlighet med både det å møte mange ulike og til slutt etablere seg.. Å hver dag kunne tenke at det er uante muligheter for hva man kan bli..

Jeg savner det sånn.. hater å være middelaldrende og "satt" På noen måter ble livet det jeg drømte om, men drømmene har tatt slutt. Jeg bare eksisterer og drømmer ikke om noe mer..

Føler meg så fæl som jo burde være henrykt på ungdommens vegne, men tar meg selv i å heller ønske det de har enn å glede meg på deres vegne. Jeg har ikke ungdommer selv altså - jeg er småbarnsmor...

Anonymkode: 03f74...974

Føler det akkurat sånn, jeg også. Hjelper lite at jeg begynner og nærme meg 50 og utseende begynner å skrante også 😌

Anonymkode: abaf2...d15

[Anonym bruker]

Det er mye morsomt vi middelaldrende kan gjøre også!

Anonymkode: cc737...88c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Føler det akkurat sånn, jeg også. Hjelper lite at jeg begynner og nærme meg 50 og utseende begynner å skrante også 😌

Anonymkode: abaf2...d15

Jeg opplever også at utseendet endrer seg.

Og at andres oppførsel mot meg forandrer seg. Det er akkurat som om jeg er usynlig på gata. Som om jeg har gått inn i den grå massen. Tidligere har jeg vært vant til å få smil og blikk fra folk jeg møter, og folk har snakket til meg, eller tilbudt meg å bære varene eller andre små gester for å komme i kontakt. Nå er det ingen som ser meg engang...

HI

Anonymkode: 03f74...974

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er mye morsomt vi middelaldrende kan gjøre også!

Anonymkode: cc737...88c

Sikkert Det er jo morsomt fra tid til annen. Men dette håpet og den ustoppelige framtidstroen den er borte..

HI

Anonymkode: 03f74...974

[MammantilNurket]

Jeg synes det er helt ok å dra med mot førti. Alternativet er kjipt. Jeg er glad for at jeg ikke er ungdom i dag med tanke på alt press de må forholde seg til. Jeg er dessuten veldig fornøyd med det jeg har oppnådd i løpet at livet mitt 

[Anonym bruker]

Dette er noe du velger. Du velger hvordan du ønsker å se på livet. Du velger hvilken holdning du skal ha til ditt liv.

Jeg er også middelaldrende. Ingenting, og da mener jeg ingenting, har blitt som jeg en gang hadde håp om. Jeg hadde ganske enkle håp for livet, men sykdom og ulykker har satt en stopp for det meste. Jeg kunne gravd meg ned i depresjon, jeg kunne gått rundt og vært misunnelig på andre. Men det har jo absolutt ingen hensikt, eneste det fører til er at jeg føler meg verre selv.

Om du har sluttet å drømme er det bare din egen feil.

Jeg tenker ofte på en del eldre jeg kjenner. Noen og 80 år og eldre. Den ene fant ut at nå var det på tide å gjøre noe han alltid hadde ønsket å gjøre. Kona ville ikke reise, derfor hadde han også latt være. Han fant ut noen og 80 år gammel at noen få uker i året kunne kona greie seg uten ham - og så dro han på turer. En annen, ca. samme alder, hadde det så travelt med å jobbe - han elsket jo jobben sin, så hvorfor i all verden skulle han slutte å jobbe for å... gjøre ingenting, som han sa? En tredje har det altfor travelt med oppfinnelser til å dø - hans ord   Han har så mange uskapte ting at han trenger flere år til på jorden. En annen mener det burde være en selvfølge at han kan leve lenge nok til å treffe minst ett tippoldebarn, ergo trener han og omgås yngre folk. Ei annen synes folk på sin alder er så gamle, så hun valgte noen og 80 år gammel en 15 år yngre mann, en mann som forøvrig sliter med å holde følge med henne

Velger du å parkere deg selv mentalt så har du kun deg selv å skylde, HI!

Anonymkode: 779fe...32b

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Føler det akkurat sånn, jeg også. Hjelper lite at jeg begynner og nærme meg 50 og utseende begynner å skrante også 😌

Anonymkode: abaf2...d15

Samme her og er også på vei til 50 årene..

Anonymkode: 0c0bb...167

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

... som har alt foran seg. studiene, kjærlighet med både det å møte mange ulike og til slutt etablere seg.. Å hver dag kunne tenke at det er uante muligheter for hva man kan bli..

Jeg savner det sånn.. hater å være middelaldrende og "satt" På noen måter ble livet det jeg drømte om, men drømmene har tatt slutt. Jeg bare eksisterer og drømmer ikke om noe mer..

Føler meg så fæl som jo burde være henrykt på ungdommens vegne, men tar meg selv i å heller ønske det de har enn å glede meg på deres vegne. Jeg har ikke ungdommer selv altså - jeg er småbarnsmor...

Anonymkode: 03f74...974

Slik føler jeg det også! Er så mange andre valg jeg ville tatt i dag....De siste 20-25 årene er gått så veldig fort, har jo ikke hengt med...

Fordrar ikke å nærme meg 50, selv om selvfølgelig alternativet er mye verre...så sånn sett er jeg jo glad jeg nærmer med 50 selvfølgelig. 

Så til dere unge, her er mine råd: 

1.Ta en god utdannelse! 

2.Reis og se verden! 

3.Vær ung og lev livet før du slår deg til ro med mann og barn!

Lykke til ❤️

Anonymkode: 8d558...7bf

[Pengetreet]

Hvorfor miste drømmene fordi man er førti? Jeg har fremdeles mange drømmer og planer for livet mitt. Noen ting lar seg ikke gjennomføre nå, men drømme ja - det gjør jeg  

[Anonym bruker]

Jeg misunner dere som fortsatt har små barn i huset. Nyt tiden, dere kommer til å savne den. Viktig å å prøve å glede seg over de forskjellige fasene i livet, men spør du de fleste eldre, så er det nettopp den HI er i nå, med små barn i huset, som er den best livet har å tilby. Prøv å gled deg over der DU er.

Anonymkode: 3a46d...821

[LillaGorilla♥♥]

«Accept the things you cannot change.»

[sug lut]

Tja, jeg hadde kanskje vært misunnelig om jeg ikke hadde gjort alt det "ungdommen" gjør, men det har jeg jo og ikke minst har jeg gjort det på den måten kun ungdommer med bare seg selv å tenke på kan gjøre det, ikke med mann og unger på slep eller parkert for at mor skal på jentetur, for det blir noe helt annet - masse reising, lang utdanning, bodd utenlands i perioder, diverse forhold. Hadde jeg skullet prøve å ta igjen alt dette nå ville det for det første vært annerledes fordi man ikke kan gjøre det med ungdommens sinn når man ikke lenger er i den livssituasjonen, og det ville også vært krampe, ikke liv. Men det var fantastisk flott dengang da. Jeg er glad for alt jeg  har gjort og nysgjerrig på så mye annet at jeg tviler på at jeg rekker alt før jeg dør. Det er også greit.

[Anonym bruker]

Jeg er glad jeg langt inni 30 årene nå, tenk på all usikkerheten ungdommen sitter med, hvor mye som kreves av de og hvor store saker enkelte ting blir. Tenk hvor mye tryggere man blir på seg selv når man blir eldre . Har en venninne som er nærmere førti og på død og liv skal prøve å se yngre ut. Henger med bare de i begynnelsen og midten av tjue årene for å fortsatt fremstå ung. Flyr på byen , og tror enda at mannfolk faller for de som fremstår som dumme " type, åh.. nå skjønner jeg ikke hva du mener, du må forklare meg ". Hver alder har sin sjarm, men å prøve å ta en annen alder enn man har er virkelig usjarmerende 

Anonymkode: ae7c9...14e

[Himmel og hav]

Det er jo ganske håpløst bortkasta tid og energi, da, å gå rundt og ønske seg noe man ikke kan få. Hva med å heller lete etter glede og drømmer der du er nå? Jeg er over 50 og synes det er helt greit. Jeg har en ro og stabilitet i livet mitt, for ikke å snakke om økonomi og store unger, som gjør at jeg kan velge meg selv på langt flere måter enn jeg kunne for noen år siden. Ungdomstiden var flott den, bevares, men jeg kan og gjør ting nå som mitt 19-årige jeg ikke kunne. Jeg har en helt annen selvsikkerhet, en større selvfølelse, jeg vet hva jeg kan, jeg vet at det meste går over og jeg gidder ikke kaste bort dager på å gå og gnure over at ting er som de er. Jeg er middelaldrende, og det er helt greit. Jeg tok videreutdannelse for noen år siden, jeg lærer meg et nytt språk, har fått meg et par nye hobbyer og har jeg lyst på en tur til utlandet, så kan jeg det, i motsetning til da jeg var fattig student og lurte på om jeg hadde råd til kokt skinke istedenfor servelat. Nyt der du er i livet nå. Tenk om du som 80- åring sitter og angrer på at du ikke satte pris på livet som 40?

[Anonym bruker]

Jeg blir 50 i år - og aldri hatt det bedre! Er på et fantastisk sted i livet der jeg opplever å inneha en livserfaring og kunnskap om før og nå, som er uvurderlig. Jeg har "falt på plass" i meg selv, er trygg og bekvem. Jeg bryr meg overhode ikke om hva andre synes om f eks utseende, klær, om jeg sa noe dumt.... Det stresset jeg før hadde mht hus og interiør er borte, jeg har nå flere og flere "kjerringdetaljer" 🤣 Jeg kan alt om hushold, ingen selskapelighet og matlaging vipper meg av pinnen. Jeg leser og hører om små og store bekymringer som de yngre har, og priser meg lykkelig for mitt middelaldrende liv 😀 Og glede og moro nå, er noe helt annet en da jeg var i 20 årene! Ikke under noen omstendigheter ønsker jeg å leve som da jeg var ung!! Jeg drømmer fortsatt - men nå er det f eks den store lottogevinsten eller en eksotisk reise som er drømmen. Det jeg skulle ønske var å få en uke tilbake i "gamle dager", med alle de som nå har gått bort: foreldre, besteforeldre, gamle naboer fra foreldregenerasjonen...oppleve en jul eller en sommer igjen med alle disse som har gitt meg en barndom og ballast i livet.

Anonymkode: faf48...e6d

[Anonym bruker]

Jeg digger livet mitt nå. Jeg har en god jobb med gode kolleger, jeg tjener bra og min mann tjener tre ganger så mye. Vi har stort hus en vaskedame vasker hver fjortende dag. Mannen min og jeg drar på weekendturer og utforsker gøye ting sammen. Vi søker utfordringer sammen, noe som gjør livet gøy. Vi har masse spennende sex og jeg gleder meg til hver dag med han. 

Anonymkode: 04813...2a7

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg opplever også at utseendet endrer seg.

Og at andres oppførsel mot meg forandrer seg. Det er akkurat som om jeg er usynlig på gata. Som om jeg har gått inn i den grå massen. Tidligere har jeg vært vant til å få smil og blikk fra folk jeg møter, og folk har snakket til meg, eller tilbudt meg å bære varene eller andre små gester for å komme i kontakt. Nå er det ingen som ser meg engang...

HI

Anonymkode: 03f74...974

Nei, nå må du gi deg. Er folk som blir mer og mer egoistiske og senseltrert skal jeg si deg 

Anonymkode: 14170...990

[Anonym bruker]

Jeg tror det har veldig mye med utseendet å gjøre, at de som ikke klarer å glede seg over livet som middelaldrende og eldre ikke ser gleden ved ting når man ikke lenger får oppmerksomhet på utseendet. Hva er vitsen med å sitte på cafe i Roma hvis ingen ser og flørter med deg, liksom, hvis man bare er en eldre dame. Jeg forstår det på en måte godt, og samtidig er jeg helt motsatt: Jeg har fått mye oppmerksomhet fra menn i mitt liv, og jeg nyter det fremdeles av og til, men som først småbarnsmor og så kvinne i førtiårene, nyter jeg å være litt mer i fred, ikke bli vurdert hele tiden. Som ung kvinne er man så synlig, jeg ble fryktelig usikker av det. 

Det handler om å lære å se verden innenfra og ut, ikke omvendt. Opplevelsen av å sitte på en morgenkafe i Roma er akkurat like fantastisk som åttiåring som den var som tyveåring, hvis man ser verden innenfra og ut, ikke vurderer seg selv utenfra som om man spilte i en film (det gjorde jeg faktisk som ung. Herregud). 

Men hvis det man egentlig savner er flørt og oppmerksomhet, så er det kanskje mangelen på kjærlighet som er vanskelig, ikke det å bli eldre i seg selv? Opplevelsene er jo de samme. Verden er jo der ute. For ikke å glemme det mest banale av alt: Evnen til å glede seg over de små tingene! Påskeliljer i hagen. Kaffe om morgenen. Kveldsbad på stranda om sommeren.  Barnelatter. Og ok, der ble jeg offisielt middelaldrende:) 

Anonymkode: 8d7ad...593

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fantastisk ungdomstid. Mange gode venner, utrolig mange gode opplevelser. Jeg har bodd alene og sammen med andre, studert i andre byer, reist litt, gått på konserter og festivaler, hatt flere forskjellige kjærester og sitter igjen med mange gode minner.

Møtte mannen min da jeg var 24 år, giftet meg da jeg var 26 år og fikk første barnet da jeg var 27 år

Nå er jeg da i dine øyne middelaldrende, og eldste barnet mitt er 17 år.

Jeg ser at han også har fantastiske dager nå på videregående, mange venner, en søt kjæreste osv. Men jeg misunner de ikke. Jeg har vært der og har mange gode minner, men jeg ønsker meg ikke tilbake. Jeg ser jo også på nært hold i omgangskretsen hans og blandt tenåringsbarna til mine venner at det ikke bare er glitter og glansbilder å være ung i dag. Det er anoreksia, selvskading, mobbing og utestenging, høyt press for gode karakterer, for å prestere i idrett, for å være vellykket rett og slett. Det er mye usikkerhet, de er usikre på seg selv, på hva de skal bli når de blir voksne, hvilken vei de skal gå osv. Jeg er glad jeg er ferdig med det der.

Det er deilig å være voksen, å ikke bruke en kalori på å bekymre seg for om man er bra nok. Det er deilig å ha den selvsikkerheten som levd liv gir, jeg blåser vel i hva andre mener om mine klær, min bil osv. Jeg kan lage mat, jeg kan "holde hus", jeg trenger ikke strebe lenger, jeg er bra nok som jeg jeg og er tilfreds med livet.

Hva du gjør ut av dagen i dag og morgendagen er opp til deg selv. Du trenger da ikke sette deg ned i sofaen med tøfler og strikketøy bare fordi du blir eldre.

Verden er full av opplevelser, let frem gnisten din og finn noe å glede deg til. Kanskje du bare skal begynne å google andres lister, nettet er full av sånne lister. Steder du må se før du dør, ting du må gjøre før du dør osv, hent litt inspirasjon.

Anonymkode: d13d0...cb3

[the amazing spidermamma]

Her tror jeg det er mye som sitter i hodet. Jeg har unge, kjekke, flinke og pene studenter på alle kanter på jobben min. Javisst kan jeg tenke at det hadde vært deilig å ha alle muligheter foran seg, å ikke ha så mange hensyn å ta, å være like sprek som en tjueåring og alt det der. 

Men jeg er veldig glad for at jeg er et helt annet sted enn dem. Jeg har en trygg jobb, en snill mann og to gærne, fantastiske unger som jeg gleder meg over (joda, de kan også drive meg til vanvidd) hver dag. Da jeg var i tjueåra, valgte jeg konsekvent dårlige kjærester fordi jeg ikke helt visste hva jeg ville ha. Jeg ser jo på bilder at jeg så veldig bra ut, men jeg husker at jeg brukte mye tid på å tenke på at jeg burde sett sånn eller sånn ut istedet. Nå tenker jeg at det er bra nok. Det hjelper å klæsje på et smil, så får det holde.

[sug lut]

Vi gamlinger blir dessuten fortsatt flørta med, det endrer seg ikke.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Vi gamlinger blir dessuten fortsatt flørta med, det endrer seg ikke.

Bare om du er åpen for det.

En inneslutta surpomp som går der og henger med hodet fordi hun har blitt "gammel" er det ingen som gidder se to ganger på.

Løfter du derimot hodet og smiler til verden selv om håret er i ferd med å bli grått får man forbausende mange smil tilbake fra folk som ikke legger merke til de grå hårene fordi du har så pent smil 

 

Anonymkode: d13d0...cb3

[Lektor Doppler med tillegg]

Skjønner ikke hva du snakker om.

Nå er jeg bikka 40 og livet har aldri vært så bra. 

Jeg har øknomisk handlerom til å reise, kjøpe de klærne jeg vil ha og den maten jeg har lyst på. Jeg har en spennende jobb med masse utfordringer, og jeg havner stadig i nye prosjekter og engasjement. Barna er så store at de har delvis flyttet ut og hun som er igjen hjemme greier seg selv, så jeg har fått igjen masse tid som jeg kan bruke til hva jeg vil. 

Jeg har en super mann og sex er bedre enn noen gang. Vi vet hva den andre liker og svangerskap er ikke et tema. 

Jeg kan gå i de klærne som kler meg og som jeg vil ha, ikke de som defineres av motepressen eller grupperess. Jeg er neppe like pen som da jeg var 20, men på den andre siden, jeg er heller ikke på jakt etter noen ny mann eller mennesker som beunderer meg fordi jeg er pen.

Jeg kan ha mine meninger og ta min valg basert i min trygghet og ikke andres press. 

[Anonym bruker]

Jeg har også bikka 40+, og tenker jeg er heldig som er i en sånn periode av livet at jeg får maksimalt ut av kombinasjonen mellom en relativt sprek kropp (altså, i betydningen ikke syk!) og mye erfaring og den tryggheten som følger med det. Jeg er singel, men lever godt med det, og har det fint, og har absolutt en masse planer og fremtidshåp. Jeg har sett nok elendighet til å sette pris på det jeg faktisk har, og merker at både psykisk og fysisk er det rom for utvikling og læring fortsatt. Det er helt ok å være nostalgisk over ungdommen, men når jeg virkelig kjenner etter, merker jeg at jeg er glad for å være her jeg er. Jeg har masse opplevelser og vennskap spart opp til en regnværsdag, og tenker ikke slutte å samle på gode ting.

Anonymkode: 80a8a...ca6