Gå til innhold

I ekte tlc ånd. Hvor krise hadde vært om du oppdaget at du skulle føde nå?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi har allerede tre barn. Hadde hatt plass, økonomi osv til en til, men jeg har ikke et gram energi eller tålmodighet til overs for mer sutring og nattevåk 😫

Anonymkode: 34e2b...540

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da tror jeg at jeg har måtte gi barnet til sønn og svigerdatter. Hadde ikke orka😫

Anonymkode: ea674...cd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kontrollfrik, så en slik overraskelse hadde jeg fått fullstendig fnatt av. 

Anonymkode: 9e62d...b75

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde holdt kjeft om at jeg ikke har hatt sex på fire år, for noe mirakelstyr og presse og religiøs valfart hadde jeg ikke orket ;)

Hadde nok fått sjokk. Hadde blitt tatt imot med enorm glede og takknemlighet, men også bekymring siden jeg er syk. Men det ville vært et mirakel siden jeg pga. sykdommen ikke har greid å holde på et eneste svangerskap, men mistet tidlig bestandig.

Anonymkode: cc5de...799

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde altså blitt ett helvette! 3 barn under 6 år og minste er 10 mnd. Kun 2 soverom og er helt utslitt av lite søvn. Nei,da hadde jeg blitt lagt inn en viss plass :jolie:

Anonymkode: 3da31...aa3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fødte for 9 uker siden og skal ikke ha sex før poden begynner i bhg, men er fortsatt livredd for å bli gravid 😂 Jeg skal ikke ha flere barn om de så blir kastet etter meg, dette her orker jeg virkelig ikke flere ganger. 2 kolikkunger på knappe 2 år er god prevensjon. Mannen får ikke røre meg før han er sterilisert og jeg skal sette inn spiral i tillegg. Så det hadde vært krise å føde igjen nå. Er så himla glad jeg er ferdig og klarer knapt vente til minste blir litt større så vi kan nyte litt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke bekymret meg det minste. Jeg drikker minimalt, og har nesten ikke drukket på to år pga graviditet, amming, og mangel på barnevakt til sønnen min som gjorde at jeg aldri har hatt mulighet til å drikke mer enn ett glass en sjelden gang.

Røyker ikke, trener regelmessig, spiser noenlunde sunt osv.

Hadde blitt overrasket siden jeg er 20 uker gravid da, men hadde virkelig ikke vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde fått sjokk ja, men skulle nok gått... Vi har bestemt oss for at vår familie er komplett, så om vi skal ha flere barn må det skje på tross av prevensjon osv. Jeg har drukket lite, og røyker/snuser ikke så det hadde ikke bekymra så mye. Huset, bilen, jobben, hverdagslogistikk osv hadde nok vært det jeg hadde tenkt på, men det hadde jo gått seg til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde egentlig vært krise..... Har 3 barn fra før med diverse problemer, og absolutt ikke økonomi til flere. Dårlig plass til flere også. 

Anonymkode: f14c7...016

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde ikke vært ideelt akkurat, vi har to og er fornøyd med det. Den ene har noen utfordringer og krever litt ekstra og den minste nærmer seg 4 år, vi synes det er deilig å være ferdig med småbarn, bleie, gulp og skrik og nyter at jentene er store nok til ting som slalåm, er selvstendige i svømmehall ol. Vi har ikke flere soverom i huset heller, så det hadde nok vært litt "oooops" om jeg plutselig skulle vært fødeklar nå. Helsemessig hadde det ikke vært noen krise da jeg ikke har spist noe av oster eller spekeskinke ol. Har ved et fåtall anledninger drukket 1 glass øl eller 1 glass vin, og selvom jeg selvsagt aldri hadde gjort det hvis jeg visste at jeg var gravid så hadde jeg ikke latt det stresse meg om jeg plutselig fant ut at jeg var fødeklar. Jeg tror alt i alt at når sjokket hadde lagt seg hadde vi tatt nyheten fint 

Anonymkode: caa12...d1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært vanskelig. Er alene med to barn fra før. Har ikke vært med en mann på mange år, så økonomisk og praktisk hadde jeg vært helt alene. (I tillegg til at det pga manglende mannlig kontakt hadde vært fysisk umulig!).

Nå er barna mine på barneskolen så endelig begynner hverdagen å være litt enklere å få til å gå opp. Det hadde gitt mye ekstra bekymringer å plutselig stå med ansvaret for en liten en oppi det hele igjen. 

Men det hadde også hvert helt herlig. Å kunne være i permisjon en stund og faktisk ha tid med barna i hverdagen hadde vært gull! Og jeg ønsket meg egentlig stor familie. Så når jeg hadde komt meg fra det vanvittige sjokket hadde jeg nok hevet meg rundt og funnet ut hvordan vi kunne få hverdagen til å fungere og så gledet meg over barnet likevel. 

Men det hadde i utgangspunktet ikke vært en drømmesituasjon.

Anonymkode: 3f3d2...e33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde gått fint. Babyen hadde ikke fått eget rom og vi måtte nok kjøpt større bil, men sånt ordner seg😊

 

Endret av KineMor ♥C&M&O♥
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg sitter midt oppi dette nå, jeg.

Eller... jeg skal ikke føde NÅ, men om en måned ca. Testet positivt for et par uker siden da jeg svimlet noe veldig og det ga seg aldri, i tillegg til at jeg lakk væske fra begge bryst. Det var det jeg tok det på. Er ikke spesielt stor lenger (har dog endel løshud) og har vært gjennom to svangerskap tidligere, så jeg burde jo vite hvordan det kjennes med bevegelser og sånn. Men jeg sitter da altså her åtte måneder på vei og nirydder bort hobbyrommet mitt og leter etter ny bil. Hobbyene mine får stues litt bort i kriker og kroker og loft, men jeg skal ikke slutte med de. Jeg har uansett ikke tid fremover til så veldig mye annet enn... barn:)

Sjokk? Både det og panikk og alle mulige følelser. Men vi har fått samlet oss noe og både storesøsken og familie ellers vet nå. Baby ligger godt ned i bekkenet i hodeleie og det var nok det at han snudde seg som gjorde at jeg begynte å merke noe. NÅ kjenner jeg bevegelser om ikke så kraftige. Morkake ligger foran.

Alt går, ermere må bare brettes ekstra godt opp:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Kaffekjerring skrev:

Jeg sitter midt oppi dette nå, jeg.

Eller... jeg skal ikke føde NÅ, men om en måned ca. Testet positivt for et par uker siden da jeg svimlet noe veldig og det ga seg aldri, i tillegg til at jeg lakk væske fra begge bryst. Det var det jeg tok det på. Er ikke spesielt stor lenger (har dog endel løshud) og har vært gjennom to svangerskap tidligere, så jeg burde jo vite hvordan det kjennes med bevegelser og sånn. Men jeg sitter da altså her åtte måneder på vei og nirydder bort hobbyrommet mitt og leter etter ny bil. Hobbyene mine får stues litt bort i kriker og kroker og loft, men jeg skal ikke slutte med de. Jeg har uansett ikke tid fremover til så veldig mye annet enn... barn:)

Sjokk? Både det og panikk og alle mulige følelser. Men vi har fått samlet oss noe og både storesøsken og familie ellers vet nå. Baby ligger godt ned i bekkenet i hodeleie og det var nok det at han snudde seg som gjorde at jeg begynte å merke noe. NÅ kjenner jeg bevegelser om ikke så kraftige. Morkake ligger foran.

Alt går, ermere må bare brettes ekstra godt opp:)

Oi. Bra du oppdaget det!

Og gratulerer med barnet på vei! Håper alt det praktiske ordner seg før barnet ankommer, så du slipper det ekstra stress til den tiden.

Anonymkode: 3f3d2...e33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi. Bra du oppdaget det!

Og gratulerer med barnet på vei! Håper alt det praktiske ordner seg før barnet ankommer, så du slipper det ekstra stress til den tiden.

Anonymkode: 3f3d2...e33

Jeg har en mann som tar seg av bilen, sånn at jeg kan ordne barn og rom. Og så har jeg venninner med klær og slikt, sånn at det ordner seg nok skal du se. Men jeg kan jo ikke skryte av at jeg ikke drakk vin i jul og romjul og jeg gikk også på både antibiotika og var til tannlege og slikt, men det sier de er "helt greit", ikke noe som nødvendigvis er noe å bekymre seg for nå. Gutten så hvertfall frisk og fin ut på UL, om enn noe liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Kaffekjerring skrev:

Jeg sitter midt oppi dette nå, jeg.

Eller... jeg skal ikke føde NÅ, men om en måned ca. Testet positivt for et par uker siden da jeg svimlet noe veldig og det ga seg aldri, i tillegg til at jeg lakk væske fra begge bryst. Det var det jeg tok det på. Er ikke spesielt stor lenger (har dog endel løshud) og har vært gjennom to svangerskap tidligere, så jeg burde jo vite hvordan det kjennes med bevegelser og sånn. Men jeg sitter da altså her åtte måneder på vei og nirydder bort hobbyrommet mitt og leter etter ny bil. Hobbyene mine får stues litt bort i kriker og kroker og loft, men jeg skal ikke slutte med de. Jeg har uansett ikke tid fremover til så veldig mye annet enn... barn:)

Sjokk? Både det og panikk og alle mulige følelser. Men vi har fått samlet oss noe og både storesøsken og familie ellers vet nå. Baby ligger godt ned i bekkenet i hodeleie og det var nok det at han snudde seg som gjorde at jeg begynte å merke noe. NÅ kjenner jeg bevegelser om ikke så kraftige. Morkake ligger foran.

Alt går, ermere må bare brettes ekstra godt opp:)

Wow! Gratulerer, og lykke til! ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare i uke 16, så i så måte hadde det vært litt krise. Alt vi trenger er i hus da dette er nummer tre, så på den fronten er det ingen krise. 

Anonymkode: 3f4d2...8c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kaffekjerring skrev:

Jeg sitter midt oppi dette nå, jeg.

Eller... jeg skal ikke føde NÅ, men om en måned ca. Testet positivt for et par uker siden da jeg svimlet noe veldig og det ga seg aldri, i tillegg til at jeg lakk væske fra begge bryst. Det var det jeg tok det på. Er ikke spesielt stor lenger (har dog endel løshud) og har vært gjennom to svangerskap tidligere, så jeg burde jo vite hvordan det kjennes med bevegelser og sånn. Men jeg sitter da altså her åtte måneder på vei og nirydder bort hobbyrommet mitt og leter etter ny bil. Hobbyene mine får stues litt bort i kriker og kroker og loft, men jeg skal ikke slutte med de. Jeg har uansett ikke tid fremover til så veldig mye annet enn... barn:)

Sjokk? Både det og panikk og alle mulige følelser. Men vi har fått samlet oss noe og både storesøsken og familie ellers vet nå. Baby ligger godt ned i bekkenet i hodeleie og det var nok det at han snudde seg som gjorde at jeg begynte å merke noe. NÅ kjenner jeg bevegelser om ikke så kraftige. Morkake ligger foran.

Alt går, ermere må bare brettes ekstra godt opp:)

Flott holdning du tar dette sjokket med!

Lykke til videre i innspurten før fødselen :)

Anonymkode: cc5de...799

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har allerede tre barn. Hadde hatt plass, økonomi osv til en til, men jeg har ikke et gram energi eller tålmodighet til overs for mer sutring og nattevåk 😫

Anonymkode: 34e2b...540

Samme her. Samt lite nettverk 😔

Anonymkode: f3103...8bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Flott holdning du tar dette sjokket med!

Lykke til videre i innspurten før fødselen :)

Anonymkode: cc5de...799

Takker så mye! Mye mulig at jeg er litt naiv nå og det kan være at staheten min slår inn. Men veien må vel bli litt til mens man går, så kommer man seg gjennom det. Risikoen er også passe stor for at baby arver en genfeil fra meg. Og selv om det ikke er den mest alvorlige, så er det nok til at ekstra bekymringer slår inn. Men nå har vi en fra før med det og vet hva vi har med å gjøre, sånn at det går. 

Takk igjen, det hjelper også på med gode ord😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde ikke passet inn. Mannen og jeg snakket så ofte om hvor glade vi er for å være ferdige med babyer, nattevåk, hyling og sutring. Pappa gris og brannmann sam. Jeg spyr nesten😂 Sistemann med kolikk som varte i 6 mnd tok helt knekken på oss, og vi har ingen til å avlaste eller sitte barnevakt. 

Nå er minste 7 år og vi kan endelig reise masse, sove litt lenger og dra på fancy restauranter med barna. Hadde gått inn i en dyp depresjon skulle jeg hatt en til.

Anonymkode: 862da...53b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært helt krise for meg!

40 år, yngste er endelig 6 år og snart skolebarn, og eldste er stor nok til å være barnevakt for to søsken. Føler på en frihet etter 15 år med små barn, og jeg elsker det!

Jeg har også drukket vin flere dager i uka, vært gjennom medisinsk behandling som ikke er forenlig med svangerskap, og jeg røyker, så jeg hadde vært veldig bekymret for babyens helse i tillegg.

Hadde jo det kommet en baby, så hadde jeg jo så klart måttet ta imot, men jeg hadde gått inn i en dyp depresjon...

Anonymkode: 63559...d5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...