Mas mas mas Dette går ikke lenger

[Anonym bruker]

12 år og flere ganger i uken får jeg høre "dra til helvete", "ikke snakk med meg", "skal aldri snakke med deg igjen" eller fullstendig ignorering.

Å prøve snu situasjonen med å foreslå å gjøre noe hyggelig sammen, gir alltid et nei som svar. Det hender at vi har fine samtaler men i det siste er det flere dager imellom de. Han vil helst være i fred fra meg.

Vi har inngått avtaler for at han skal slippe høre mas og jeg skal slippe å mase, at leksene blir gjort, at han dusjer, at han plukker opp klærne fra gulvet, at han legger seg. Føles som det er bare mas det går i nå og det er jo ikke bra.

Avtaler varer i et par dager, så er vi tilbake til start. Avtaler om at leksene må gjøres før kl 19 går i vasken, selv de dagene jeg venter til kl 20.30 for å sjekke så er de ikke gjort og jeg må mase for å få han til pulten. 

Han gjør jo ting til slutt men jeg er så himla lei av å mase hver eneste dag. Prøvd å forklare at om han bare gjør det han skal, så slipper han å få mas og jeg slipper å mase. Men NEI, dette går ikke inn. 

Frekke kommentarer gir en advarsel, kommer det flere så inndras playstation og mobil. Men også dette varer ikke lenge, dagen etter kan de være på¨n igjen. 

Hva gjør jeg nå ?

Anonymkode: 41f0f...239

[Anonym bruker]

Det du driver med nå skaper jo bare større avstand mellom dere. Du driver jo ungen langt fra deg og han ender opp med å hate deg. Her er det du som må snu på flisa. Man kan ikke forandre noen andre enn seg selv og man forandrer i hvert fall ingen ved trusler og straff. Ville du endret oppførsel hvis noen maste på deg så voldsomt og tok telefonen din? 

Tenk at all din kommunikasjon skal være vennlig og med en mild og god stemme. Tenk over hva han trenger i stedet for å fokusere på dine egne følelser og hvor irritert du blir. Det er en vanskelig alder. Ha respekt for det, gi masse kjærlighet og gi han litt rom. Det vil du vinne på i lengden. Relasjonen mellom dere er viktigere enn klær på gulvet. 

Anonymkode: ac386...09a

[Anonym bruker]

Akkurat, helt konkret hvordan snur jeg dette ?

Maset kommer etter at han ikke gjør lekser, etter at klokken blir for sent og han skulle ha lagt seg allrede. 

Til og med prøvd å ikke mase i det hele tatt, det eneste resultatet da er anmerkninger fra skolen for lekser ikke er gjort.

Han holder seg våken altfor lenge og er trøtt dagen etterpå. Så når han får pusterom fra mas, så tar han allikavel ikke ansvar selv. Så da begynner jeg igjen, føles ikke ut som at jeg kan la det gå rett vest med lekser og leggetid heller. 

 

Anonymkode: 41f0f...239

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat, helt konkret hvordan snur jeg dette ?

Maset kommer etter at han ikke gjør lekser, etter at klokken blir for sent og han skulle ha lagt seg allrede. 

Til og med prøvd å ikke mase i det hele tatt, det eneste resultatet da er anmerkninger fra skolen for lekser ikke er gjort.

Han holder seg våken altfor lenge og er trøtt dagen etterpå. Så når han får pusterom fra mas, så tar han allikavel ikke ansvar selv. Så da begynner jeg igjen, føles ikke ut som at jeg kan la det gå rett vest med lekser og leggetid heller. 

 

Anonymkode: 41f0f...239

Nr 1: Hver dag starter og avsluttes med en god mammaprat og en klem. Store barn trenger også lading og de trenger bekreftelse på at de er elsket og gode nok som de er. Får de mye mas og krav, går det fort på selvfølelsen løs. 

Nr 2: Snakk sammen om hva som er vanskelig med skolearbeidet og hvorfor han  ikke føler seg motivert. Er det fordi han ikke får mestringsfølelse og opplever at han mislykkes? I så fall må du snakke med læreren. 

Nr 3: Ha et positivt fokus. Tenk på hvordan møtene deres er. Preges de av mas? Det første du sier skal alltid være hyggelig, slik at han føler seg sett. Gode setninger: Så hyggelig å se deg. Jeg har savnet deg i dag. Hva var det beste/verste som skjedde i dag?

Anonymkode: ac386...09a

[Anonym bruker]

For det første - han er på vei inn i den alderen da det smeller litt, både titt og stadig. Så det må du nok tåle. Men du kan fint si til ham at han ikke kan be deg dra til helvete, og så må du belage deg på å gjenta det noen ganger. Han hører deg, selv om han ikke gjør som du sier hele tiden. 

Når det gjelder lekser og dusjing må du gjenta og forklare hvorfor dette er u hans interesse. Lekser gjør at han kommet seg videre i livet. Og Joda, kanskje gjør han det stort som gamer eller YouTuber etc, men man bør ha en plan B. 

Og man må bidra litt hjemme. Fordi du synes det er akkurat like kjedelig som ham å rydde. Så hvis det skal bli levelig må alle gjøre litt.

Har ikke så veldig trua på «konsekvenser» og annen straff. Men tror på å forklare, mase litt, sette grenser, være tålmodig og tåle litt dårlig stemning. Alt med kjærlighet. 

Anonymkode: 235c8...71a

[Anonym bruker]

Ehhh... han er 12. Joda, man skal etterhvert gi de litt mer rom, men ærlig talt. Har selv en 12 åring, og tørr ikke svare meg frekt. For da går mamma i taket skal jeg love  Sikkert ikke "pedagogisk riktig", men det er regelen her i huset. For her snakker vi til hverandre med respekt. Og gjør ungene det de skal maser vi ikke. Leksene blir gjort rett etter middag med hjelp fra oss voksne om de trenger. Etterpå er det aktiviteter eller med venner. Om kvelden skal alt gjøres klart til dagen etter. Gir beskjed om det er klær som flyter, og slik holdes rommet i noenlunde iorden. 

Tror du har sluppet det for langt. Tenåringer er en vanskelig "rase" men de trenger faktisk regler. Du er ikke kompisen hans, og må fortsatt oppdra han. 

Anonymkode: e7240...72b

[Anonym bruker]

På hvilken måte har jeg sluppet det for langt ? Har regler, problemet er at det må masing til for at de følges. 

Det at mamma går i taket er ingen løsning med denne her. Har en som er flyttet hjemmenifra og hun klarer seg utmerket, en annen som bor hjemme som oppfører seg fint og gjør det han skal. Problemet mitt er at uansett metode så når jeg ikke inn til dette barnet. Det blir bare mas mas mas, ting blir jo gjort men relasjonen oss imellom blir skadet. 

 

Anonymkode: 41f0f...239

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det du driver med nå skaper jo bare større avstand mellom dere. Du driver jo ungen langt fra deg og han ender opp med å hate deg. Her er det du som må snu på flisa. Man kan ikke forandre noen andre enn seg selv og man forandrer i hvert fall ingen ved trusler og straff. Ville du endret oppførsel hvis noen maste på deg så voldsomt og tok telefonen din? 

Tenk at all din kommunikasjon skal være vennlig og med en mild og god stemme. Tenk over hva han trenger i stedet for å fokusere på dine egne følelser og hvor irritert du blir. Det er en vanskelig alder. Ha respekt for det, gi masse kjærlighet og gi han litt rom. Det vil du vinne på i lengden. Relasjonen mellom dere er viktigere enn klær på gulvet. 

Anonymkode: ac386...09a

Enig. Og hva er det greiene med "lekser skal være gjort før 1900"? Det har da mor INGEN ting med å blande seg i. Det er skolen som skal bestemme sanksjoner når leksene ikke blir gjort. 

Anonymkode: 94607...ca0

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På hvilken måte har jeg sluppet det for langt ? Har regler, problemet er at det må masing til for at de følges. 

Det at mamma går i taket er ingen løsning med denne her. Har en som er flyttet hjemmenifra og hun klarer seg utmerket, en annen som bor hjemme som oppfører seg fint og gjør det han skal. Problemet mitt er at uansett metode så når jeg ikke inn til dette barnet. Det blir bare mas mas mas, ting blir jo gjort men relasjonen oss imellom blir skadet. 

 

Anonymkode: 41f0f...239

Men det er jo DU som skader den.  Altså, "uansett metode"? Hva slags holdning er det? Hva ville du ha tenkt hvis du fikk vite at din mann, din søster eller sjefen på jobben din hadde testet ut en masse "metoder" for å få deg lydig og medgjørlig? Hva med å la metodene fare og bare være et medmenneske? 

Anonymkode: 94607...ca0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nr 1: Hver dag starter og avsluttes med en god mammaprat og en klem. Store barn trenger også lading og de trenger bekreftelse på at de er elsket og gode nok som de er. Får de mye mas og krav, går det fort på selvfølelsen løs. 

Nr 2: Snakk sammen om hva som er vanskelig med skolearbeidet og hvorfor han  ikke føler seg motivert. Er det fordi han ikke får mestringsfølelse og opplever at han mislykkes? I så fall må du snakke med læreren. 

Nr 3: Ha et positivt fokus. Tenk på hvordan møtene deres er. Preges de av mas? Det første du sier skal alltid være hyggelig, slik at han føler seg sett. Gode setninger: Så hyggelig å se deg. Jeg har savnet deg i dag. Hva var det beste/verste som skjedde i dag?

Anonymkode: ac386...09a

Hvor gamle er barna dine? 

Anonymkode: 491d0...d13

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Enig. Og hva er det greiene med "lekser skal være gjort før 1900"? Det har da mor INGEN ting med å blande seg i. Det er skolen som skal bestemme sanksjoner når leksene ikke blir gjort. 

Anonymkode: 94607...ca0

Selvsagt bør leksene bli gjort før det er seint på kvelden. Tror du virkelig en 12 åring stenger spill (online med kompiser?) eller setter seg frivillig ned, etter trening eller besøk hos kompiser, for å gjøre lekser?

både du oghun som svarte med 1, 2,3 kan ikke ha så store barn.

 

hos oss gjelder kun konsekvenser på 13 og 15 åringen. Ingen spilling/besøk/trening før leksene er gjort. Ved «dårlig oppførsel» (vi er heldige men det smeller litt innimellom) så forsvinner mobil eller spilletid. Mobilen er de ganske avhengig av sosialt så den får de tilbake med en gang de skifter humør/gjør lekser/sier unnskyld eller hva det nå er som er årsak til at de mistet den.

 

vi er ganske strenge, men de vet at tar de ansvar slipper de mas. Rommet skal ryddes hver kveld (slik som vi rydder over resten av huset for å få en god start neste dag), dusje gjør man selvsagt (måtte mase lenge, men er en periode så går det over), lekser skal gjøres og man deltar med middagen (så lenge man er hjemme).

 

vi er klare på at ungene BOR her, så de må bli med å ta ansvar for hus og hjem de og. Til gjengjeld er vi og klare på at de alltid har lov å ha besøk av venner, nettopp fordi dette er deres hjem. De må gi oss beskjed om noen kommer, men de trenger ikke spørre om lov. Vi stiller alltid opp for å kjøre feks til kino osv.

 

her klemmes det ofte og vi har mange gode samtaler når ungdommene vil.(Nytter ikke på morgenen, da er tenåringene her trøtte!) oftest kommer de mens vi lager middag eller vi kjører i bilen! Men konsekvenser må til.

Anonymkode: bf208...05b

[Anonym bruker]

Kanskje det motiverer mer om spilling er en gulrot til etter lekser og plikter? Har en på 12 og en på 13. Her er det ingen spilling før lekser er gjort og rommene ryddige. I helgene må også rommene være støvsugd og støvtørket og sengene skiftet på. Dersom jeg merker at de er ekstra slitne når de setter seg ned med leksene, kommer jeg inn til dem med en kopp te, varm eplejuice med kanel eller lignende. De får litt lett mat før de starter, så de klarer å konsentrere seg skikkelig. Så gjør fe lekser mens jeg lager middag (og er tilgjengelig hvis de trenger hjelp).

Anonymkode: e47cf...bac

[klg,2 boys now:)]

Her så er reglene så snart middagstallerken er ryddet bort så finner vi frem leksene.det vil si at jeg sitter sammen de til leksene er gjort.så vet de at etterpå kan de gjøre hva de vil.det var noen år med kamp,men nå har han på straks 13 skjønt at det lønner seg å få det gjort unna fortest mulig.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo DU som skader den.  Altså, "uansett metode"? Hva slags holdning er det? Hva ville du ha tenkt hvis du fikk vite at din mann, din søster eller sjefen på jobben din hadde testet ut en masse "metoder" for å få deg lydig og medgjørlig? Hva med å la metodene fare og bare være et medmenneske? 

Anonymkode: 94607...ca0

 

Anonym! Dine svar er håpløse. Slutt å sammenligne et mor-sønn forhold med sjef og jobbsituasjon. Mamma bestemmer, ferdig snakka! Selvfølgelig skal barnet høre på mor, selvfølgelig skal mor være konsekvent og selvfølgelig skal mor ha grensesetting! Og selvfølgelig skal foreldre følge opp lekser. Gi deg!

Kjære HI! Du er absolutt ikke for streng. Du fortsetter å mase, uansett hvor sur han blir. Minn ham på at det er HANS valg. Han styrer selv om det blir mas eller ei. Han skal ha gjort lekser innen 19 osv. Det er ikke noe om og men. Når han kommer på ungdomskolen, videregående og ut i arbeidslivet, så blir det satt krav til ham, og det skal han vite. 

 

Anonymkode: e961f...9f7

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt bør leksene bli gjort før det er seint på kvelden. Tror du virkelig en 12 åring stenger spill (online med kompiser?) eller setter seg frivillig ned, etter trening eller besøk hos kompiser, for å gjøre lekser?

både du oghun som svarte med 1, 2,3 kan ikke ha så store barn.

 

hos oss gjelder kun konsekvenser på 13 og 15 åringen. Ingen spilling/besøk/trening før leksene er gjort. Ved «dårlig oppførsel» (vi er heldige men det smeller litt innimellom) så forsvinner mobil eller spilletid. Mobilen er de ganske avhengig av sosialt så den får de tilbake med en gang de skifter humør/gjør lekser/sier unnskyld eller hva det nå er som er årsak til at de mistet den.

 

vi er ganske strenge, men de vet at tar de ansvar slipper de mas. Rommet skal ryddes hver kveld (slik som vi rydder over resten av huset for å få en god start neste dag), dusje gjør man selvsagt (måtte mase lenge, men er en periode så går det over), lekser skal gjøres og man deltar med middagen (så lenge man er hjemme).

 

vi er klare på at ungene BOR her, så de må bli med å ta ansvar for hus og hjem de og. Til gjengjeld er vi og klare på at de alltid har lov å ha besøk av venner, nettopp fordi dette er deres hjem. De må gi oss beskjed om noen kommer, men de trenger ikke spørre om lov. Vi stiller alltid opp for å kjøre feks til kino osv.

 

her klemmes det ofte og vi har mange gode samtaler når ungdommene vil.(Nytter ikke på morgenen, da er tenåringene her trøtte!) oftest kommer de mens vi lager middag eller vi kjører i bilen! Men konsekvenser må til.

Anonymkode: bf208...05b

Haha! 😂😂😂 Min eldste er 19 år nå, og jeg har to til etter der, så JO, dette vet jeg noe om!

Og tro meg: ALT avhenger av å ha en god relasjon når du får en tenåring i huset. Et mindre barn klarer du sikkert å "sjefe" over og mase på til de gjør som du vil. Et større barn må ha tillit til deg, ellers et alt mas dødfødt.

Anonymkode: 94607...ca0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Anonym! Dine svar er håpløse. Slutt å sammenligne et mor-sønn forhold med sjef og jobbsituasjon. Mamma bestemmer, ferdig snakka! Selvfølgelig skal barnet høre på mor, selvfølgelig skal mor være konsekvent og selvfølgelig skal mor ha grensesetting! Og selvfølgelig skal foreldre følge opp lekser. Gi deg!

Kjære HI! Du er absolutt ikke for streng. Du fortsetter å mase, uansett hvor sur han blir. Minn ham på at det er HANS valg. Han styrer selv om det blir mas eller ei. Han skal ha gjort lekser innen 19 osv. Det er ikke noe om og men. Når han kommer på ungdomskolen, videregående og ut i arbeidslivet, så blir det satt krav til ham, og det skal han vite. 

 

Anonymkode: e961f...9f7

Nei, det er du som er håpløs. Selvsagt er relasjonen mellom mor og sønn ikke i det hele tatt lik sjef/ansatt. Og nettopp derfor må man slutte å snakke til barna som om man var en sjef. Det skader relasjonen i det lange løp. Man skal gi dem gradvis mer frihet og selvstendighet, og de vil belønne deg med lojalitet dersom du viser dem forståelse i denne fasen. For ethvert individ er det mer ødeleggende å ha et dårlig forhold til sine nærmeste enn det er å f eks ha et rotete rom i tenårene, eller slurve med lekser i 7.klasse. 

(Mht lekser så er det ellers skolen som har tildelt ungdommene disse oppgavene. Og derfor er gjennomføringa en avtale mellom lærer og elev. Læreren skal bruke SIN autoritet og ha SINE sanksjoner på dette. Lekser skal i tillegg være læringsfremmende - ikke gi barnet aversjon mot faget. Da virker de mot sin hensikt. Her er de bare blitt en brikke i maktkampen mellom mor og barn. Og dette kan jeg si fordi jeg selv underviser!) 

Anonymkode: 94607...ca0

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men har ett tips til umotiverte og frustrerte barn med lekser. Vi har hatt 6 mnd med en student som hjalp med leksene, nå er alt snudd. Lekser gjøres med største glede og motivasjon 👍 Og denne her var ille altså! Hadde ingen utfordinger el, men var så sinna at h*n gjerne kunne bruke tre timer på å krangle om hvorvidt lekser var en nødvendighet eller ikke og hvor idiotisk systemet og lærerne og leksene var... 11,5 år nå

Anonymkode: f136a...4c8

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er barna dine? 

Anonymkode: 491d0...d13

Jeg gjør eksakt som henne, mine er 10, 13 og 19. Og for alle tre - også for den eldste - begynner og slutter dagen med en klem og litt koseprat. (Selv om det altså har vært mange år med mye utprøving, så har vi aldri endt opp med "dra til helvete" eller "skal aldri snakke med deg igjen"!) 

Anonymkode: 94607...ca0

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er du som er håpløs. Selvsagt er relasjonen mellom mor og sønn ikke i det hele tatt lik sjef/ansatt. Og nettopp derfor må man slutte å snakke til barna som om man var en sjef. Det skader relasjonen i det lange løp. Man skal gi dem gradvis mer frihet og selvstendighet, og de vil belønne deg med lojalitet dersom du viser dem forståelse i denne fasen. For ethvert individ er det mer ødeleggende å ha et dårlig forhold til sine nærmeste enn det er å f eks ha et rotete rom i tenårene, eller slurve med lekser i 7.klasse. 

(Mht lekser så er det ellers skolen som har tildelt ungdommene disse oppgavene. Og derfor er gjennomføringa en avtale mellom lærer og elev. Læreren skal bruke SIN autoritet og ha SINE sanksjoner på dette. Lekser skal i tillegg være læringsfremmende - ikke gi barnet aversjon mot faget. Da virker de mot sin hensikt. Her er de bare blitt en brikke i maktkampen mellom mor og barn. Og dette kan jeg si fordi jeg selv underviser!) 

Anonymkode: 94607...ca0

Kloke ord!

Hilsen mamma til to gutter på 14 og 16 år, og som aldri noen gang har blitt bedt om å dra til helvete....

Anonymkode: 6bd9d...e5f

[Anonym bruker]

Ser noen legger alt ansvar på mor her, og selvfølgelig må foreldrene ta ansvar, men jeg synes noen sier det på en litt nesevis måte! Ingen barn er like, kanskje er endel av dere heldige? Jeg har tre barn. Den yngste og eldste skulle man ikke tro kom fra samme familie, langt mindre vokste opp i samme hjem. Den eldste kan fint banne, skjelle ut og slenge med med leppa, det starter han tidlig med og har alltid vært en «nøtt å knekke», den yngste er strake motsetningen og tar til tårer om eldste snakker for stygt til meg. Begge har samme kjønn. Kanskje noen er heldige og bare har av den yngste sorten, da hadde hverdagen her i huset vært langt lettere også og jeg kunne nok følt meg veldig vellykket 

Anonymkode: f136a...4c8

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er barna dine? 

Anonymkode: 491d0...d13

De er 14, 11 og 9 år. 

Anonymkode: ac386...09a

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser noen legger alt ansvar på mor her, og selvfølgelig må foreldrene ta ansvar, men jeg synes noen sier det på en litt nesevis måte! Ingen barn er like, kanskje er endel av dere heldige? Jeg har tre barn. Den yngste og eldste skulle man ikke tro kom fra samme familie, langt mindre vokste opp i samme hjem. Den eldste kan fint banne, skjelle ut og slenge med med leppa, det starter han tidlig med og har alltid vært en «nøtt å knekke», den yngste er strake motsetningen og tar til tårer om eldste snakker for stygt til meg. Begge har samme kjønn. Kanskje noen er heldige og bare har av den yngste sorten, da hadde hverdagen her i huset vært langt lettere også og jeg kunne nok følt meg veldig vellykket 

Anonymkode: f136a...4c8

Nei, jeg har tre og alle er totalt ulike, men vet du hva? Uansett hvilken "type" de er født som, så responderer absolutt alle barn i verden bedre på kos og klem enn på mas og kjefting...

Anonymkode: 94607...ca0

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er du som er håpløs. Selvsagt er relasjonen mellom mor og sønn ikke i det hele tatt lik sjef/ansatt. Og nettopp derfor må man slutte å snakke til barna som om man var en sjef. Det skader relasjonen i det lange løp. Man skal gi dem gradvis mer frihet og selvstendighet, og de vil belønne deg med lojalitet dersom du viser dem forståelse i denne fasen. For ethvert individ er det mer ødeleggende å ha et dårlig forhold til sine nærmeste enn det er å f eks ha et rotete rom i tenårene, eller slurve med lekser i 7.klasse. 

(Mht lekser så er det ellers skolen som har tildelt ungdommene disse oppgavene. Og derfor er gjennomføringa en avtale mellom lærer og elev. Læreren skal bruke SIN autoritet og ha SINE sanksjoner på dette. Lekser skal i tillegg være læringsfremmende - ikke gi barnet aversjon mot faget. Da virker de mot sin hensikt. Her er de bare blitt en brikke i maktkampen mellom mor og barn. Og dette kan jeg si fordi jeg selv underviser!) 

Anonymkode: 94607...ca0

Enig med deg! Selv i forholdet sjef/ansatt hjelper det jo med en god relasjon. En sjef som skaper gode relasjoner og er vennlig mot sine ansatte er mer motiverende enn en som står med pisken, maser og kritiserer. 

Anonymkode: ac386...09a

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg har tre og alle er totalt ulike, men vet du hva? Uansett hvilken "type" de er født som, så responderer absolutt alle barn i verden bedre på kos og klem enn på mas og kjefting...

Anonymkode: 94607...ca0

Nå er vel våre oppdragermetoder med kos og klapp og tilrettelegging mer enn litt kritisert også, så at det er umulig å lykkes med andre metoder, har jeg liten tro på. Nå er vel ikke dine unger voksene enda heller, så det fantastiske sluttresultatet ditt får vi ikke svar på riktig enda...

Anonymkode: f136a...4c8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ser noen legger alt ansvar på mor her, og selvfølgelig må foreldrene ta ansvar, men jeg synes noen sier det på en litt nesevis måte! Ingen barn er like, kanskje er endel av dere heldige? Jeg har tre barn. Den yngste og eldste skulle man ikke tro kom fra samme familie, langt mindre vokste opp i samme hjem. Den eldste kan fint banne, skjelle ut og slenge med med leppa, det starter han tidlig med og har alltid vært en «nøtt å knekke», den yngste er strake motsetningen og tar til tårer om eldste snakker for stygt til meg. Begge har samme kjønn. Kanskje noen er heldige og bare har av den yngste sorten, da hadde hverdagen her i huset vært langt lettere også og jeg kunne nok følt meg veldig vellykket 

Anonymkode: f136a...4c8

Vellykket fordi barnet begynner å grine hvis noen snakker hardt til deg?

Barn er forskjellige og trenger ulike oppdragerteknikker. Men felles for de fleste vil jeg tro, er at mas og kjeft ikke hjelper. Det vil man vel erfare etter år med det og, man kommer ingen vei når man for nte gang kjefter for klær som slenger rundt.

Anonymkode: 92aff...af1