Hvorfor tror du at enkelte mennesker ikke liker deg?

[Anonym bruker]

På 16.1.2018 den 8.22, Anonym bruker skrev:

Jeg er veldig pratsom og kan bli like engasjert. På grunn av dårlig hukommelse skjer av og til det at jeg sier ting jeg ikke burde.

Jeg har også drøy humor og tuller mye, men prøver å tilpasse til den jeg snakker med. 

Jeg liker meg best med menn. De tåler meg bedre, men er upålitelige venner fordi nye kjærester ofte ikke liker at de er venn med meg. For å være ærlig virker det som om mange kvinner ikke eier humor og heller ikke syns andre bør ha det. 

Mange av de som ikke liker meg, syns nok jeg tar for stor plass. Andre fordi jeg hater dårlig stemning og gjerne reagerer på unødvendig kverrulering med en spøk for å avvæpne. Det ser jeg at mange blir sure for når de er midt i en «rant».

Jeg har også elendig selvbilde, noe mange ikke skjønner fordi jeg er så utadvendt. Derfor føler jeg nok litt oftere at folk ikke liker meg enn det som er reelt. I løpet av livet har en del mennesker følt behov for å «ta» meg. Enten fordi de ikke ser mitt dårlige selvbilde, eller kanskje fordi det er nettop det de ser. Det er veldig vondt og klandrer meg selv, selv om det skjer sjeldent nå.

Anonymkode: 92d6e...58b

Wow, dette var akkurat som å lese om meg selv😁 Spesielt den delen med å avvæpne kverulering. Jeg er den som slår av en spøk på personalmøter når det blir diskusjoner. Takler ikke alvortynget stemning!

Tror ikke det er så mange som direkte misliker meg. Men har veldig lavt selvbilde og er veldig usikker og har alltid følerene ute på hvilke vibber jeg får fra andre, dette til tross av at jeg er veldig utadvendt. Sykt slitsomt😥 

Anonymkode: da938...218

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man kan gi komplimenter uten å lyge. Å heter babyen leidulf? Det var kreativt! Har du farget håret? Det var en modig farge! 

Jeg kan fint være ærlig uten å såre. Ærlighet handler ofte om å ikke gå rundt grøten også, men det betyr ikke at man legger fram ærligheten uten litt fintfølelse.

Hvis kari farger håret og rett fram spør meg hva jeg synes svarer jeg kanskje at det er ikke en farge jeg ville valgt men du stråler av selvtillit med den nye fargen og det er supert.

Anonymkode: 594b9...5ff

Å kalle ting for kreativt og modig skjønner jo alle er fordi du ikke liker det. Om du absolutt må være ærlig hele tiden så får du uttrykke det du virkelig mener da. De eksemplene du kommer med er jo bare tåpelige. 

Anonymkode: d0b2d...571

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å kalle ting for kreativt og modig skjønner jo alle er fordi du ikke liker det. Om du absolutt må være ærlig hele tiden så får du uttrykke det du virkelig mener da. De eksemplene du kommer med er jo bare tåpelige. 

Anonymkode: d0b2d...571

Om jeg sier det er kreativt eller modig, er det fordi jeg faktisk synes det. Her henger folk ser mer opp i eksemplene enn det enkle faktum at man kan gi ett ektefølt kompliment uten å faktisk lyve. Det er mer tåpelig å gi falske komplimenter og det er mange meget skyldige i. 

Anonymkode: 594b9...5ff

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om jeg sier det er kreativt eller modig, er det fordi jeg faktisk synes det. Her henger folk ser mer opp i eksemplene enn det enkle faktum at man kan gi ett ektefølt kompliment uten å faktisk lyve. Det er mer tåpelig å gi falske komplimenter og det er mange meget skyldige i. 

Anonymkode: 594b9...5ff

Syns det er mange hårsåre også. Hvis de går hjem og sier "hun kalte fargen min modig, det betyr sikkert at hun ikke likte den" - da er de VELDIG opptatt av å få bekreftelse. Jeg tar det da virkelig ikke personlig at folk ikke deler min smak...? 

Anonymkode: 47d2e...3f4

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns det er mange hårsåre også. Hvis de går hjem og sier "hun kalte fargen min modig, det betyr sikkert at hun ikke likte den" - da er de VELDIG opptatt av å få bekreftelse. Jeg tar det da virkelig ikke personlig at folk ikke deler min smak...? 

Anonymkode: 47d2e...3f4

Enig der. Har selv fått: jeg ville ikke hatt den fargen, men jeg synes du er modig som våger.

Jeg ble ikke fornærmet, tenkte bare at ja litt modig er jeg kanskje, hyggelig at hun synes det. 

Anonymkode: 594b9...5ff

[Anonym bruker]

Jeg har liten sympati for mennesker, spesielt de i min egen familie som ikke evner å bedre seg, som unnskylder seg hele tiden pga alt av problemer de finner på. De forventer å få alt på sølvfat og å slippe unna alt av ansvar og selv om de skal ha hjelp til alt. Ser på meg selv som en kynisk person, har mye omtenksomhet for barn, nærmeste familie, og dyr. har ikke så mye overs til folk ellers. 

Anonymkode: ca4da...6ba

[Anonym bruker]

På 1/17/2018 den 0.36, Anonym bruker skrev:

Det er forskjell på en egoist og en psykopat. Men det er sant. Jeg bryr meg ikke. 

Og dempet av miljø er tull. Psykopater kommer fra alle samfunnslag

Anonymkode: 6ee3a...812

Jeg sier ikke at du er psykopat, det er du sikkert ikke. Men du kan ha genene for det. Men en god oppvekst gjør at disse genene ikke aktiveres fullt ut. Hadde du vært normal, hadde du lært affektiv empati gjennom oppveksten, ikke bare kognitiv empati. Dette er et psykopatisk trekk. Arv og miljø er ikke tull, dette er det forsket på, også når det gjelder psykopati. Selvfølgelig kommer psykopate fra alle samfunnslag. Problemer i barndommen som er utslagsgivende hos psykopater, som mangel på omsorg, vold, misbruk, traumer o.s.v. skjer også i alle samfunnslag. Jeg bor selv i det mest velutdannete strøket i byen min, det er likevel ikke området med færrest tilfeller av barnevernssaker (langt ifra). Heldigvis har du hatt det bra, noe som gjør deg i stand til å handle ut fra moralsk overbevisning mot dine nærmeste, som tross alt er det viktigste. 

Anonymkode: 36a2f...038

[Anonym bruker]

Jeg er litt delt i to. Mange som snakker om ekstrovert/introvert her. Jeg er introvert, få men gode venner, liker dype samtaler, har ikke mye til overs for overfladisk prat ect, liker og observere eller så sitter jeg og dagdrømmer som jeg gjør ofte. Men når jeg er på fest eller i sosiale sammenkomster er jeg tildels et midtpunkt har jeg lagt merke til i ettertid, der folk/kolleger har kommet til meg i ettertid og komplimenterer meg for innsats og hyggelig prat i selskap og diverse, noe som hjelper mye på selvtilliten. jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. er det noen som er for mye PÅ hele tiden så orker ikke jeg å bruke min tid på å være tilskuer til deres show. Skuer også unna de jeg vet som sitter og forventer at noen skal komme bort å inkludere dem i kjedelige samtaler på fest og diverse, jeg er der for å kose meg og ikke for å være en slags terapeut. Etterhev har vokst fra meg ungsomsangsten så bryr jeg meg fint lite om hva folk mener om meg, er jo spennende å høre hva folk sier om meg hvis de snakker om meg i det hele tatt, men det går ikke innpå meg som det gjorde før. Jeg er veldig fornøyd med meg sånn sett. selvtilliten er ikke på topp, men det tror jeg er normalt med de fleste av oss.

Anonymkode: ca4da...6ba

[Anonym bruker]

På 15.1.2018 den 23.43, Anonym bruker skrev:

Jeg er rett fram, vanskelig å komme innpå og smiler ikke så ofte.

Anonymkode: 594b9...5ff

Samme her. 

Anonymkode: 7fd13...bcb

[Anonym bruker]

Det er en jeg med sikkerhet vet att ikke liker meg 

Jeg er veldig sosial, prater med alle og forsøker å inkludere alle. Jeg vet at jeg kan ta mye plass, derfor er jeg bevisst på å tre til side for å slippe til andre.

Jeg hadde en introvert kollega Vi andre lo masse, delte tanker og ting fra eget liv, sa meningen vår høyt og tydelig når vi skulle planlegge nye ting.. Men hun svarte med enstavelsesord hvis vi forsøkte å inkludere. Og det gjorde jeg - hver dag.. Men hver gang jeg forsøkte å spille henne inn i samtalen så satte hun opp en mur. Det var rett og slett ubehagelig.

Så i min bok så er det ikke noe mer "tilgivende" å være introvert enn å være ekstrovert. En ting er hvis man tydelig har sosialangst. Men når den samme introverte personen ser ut til å være mer enn sprudlende nok mot andre, så tenker jeg at det er mer en unnskyldning for å selv ikke klare å inkludere alle.

Så hun må gjerne mislike meg for min del. Der har jeg ikke tapt noe som helst.

 

Anonymkode: 981b2...576

[Lektor Doppler med tillegg]

Om noen ikke liker meg så er vel ikke det problem jeg eier. Dermed vil jeg heller ikke bruke tid og energi på hvorfor. 

Men trekk ved meg som ikke er så likandes er at jeg er direkte og sier hva jeg mener. Jeg er uendelig lei folk som går rundt grøten. Men inntrykket mitt er at jeg får mest kred for det. Folk vet hvor de har meg. 

 

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier ikke at du er psykopat, det er du sikkert ikke. Men du kan ha genene for det. Men en god oppvekst gjør at disse genene ikke aktiveres fullt ut. Hadde du vært normal, hadde du lært affektiv empati gjennom oppveksten, ikke bare kognitiv empati. Dette er et psykopatisk trekk. Arv og miljø er ikke tull, dette er det forsket på, også når det gjelder psykopati. Selvfølgelig kommer psykopate fra alle samfunnslag. Problemer i barndommen som er utslagsgivende hos psykopater, som mangel på omsorg, vold, misbruk, traumer o.s.v. skjer også i alle samfunnslag. Jeg bor selv i det mest velutdannete strøket i byen min, det er likevel ikke området med færrest tilfeller av barnevernssaker (langt ifra). Heldigvis har du hatt det bra, noe som gjør deg i stand til å handle ut fra moralsk overbevisning mot dine nærmeste, som tross alt er det viktigste. 

Anonymkode: 36a2f...038

Genene mine er det nok ikke noe galt med. Jeg har hatt en helt normal oppvekst, ja, men jeg har ikke paykopatiske gener. Gener er arv og det finnes ingen med disse genene i min slekt noe sted, så dersom psykopati er genbasert, så gjelder det ikke meg. Det er ikke uvanlig å mangle empati, men i og med at det er forventet, så vil de fleste late som. Jeg synes det er slitsomt å late som, så jeg lar der være 

Anonymkode: 6ee3a...812

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Genene mine er det nok ikke noe galt med. Jeg har hatt en helt normal oppvekst, ja, men jeg har ikke paykopatiske gener. Gener er arv og det finnes ingen med disse genene i min slekt noe sted, så dersom psykopati er genbasert, så gjelder det ikke meg. Det er ikke uvanlig å mangle empati, men i og med at det er forventet, så vil de fleste late som. Jeg synes det er slitsomt å late som, så jeg lar der være 

Anonymkode: 6ee3a...812

Jo, det er dessverre uvanlig. Det normale er at man ser tilløp til empatiske handlinger allerede hos veldig små barn (<1 år) og at dette utvikler seg videre ettersom foreldre og andre øver dem i å ta den andres standpunkt i situasjoner i barndommen; f eks i barnehagen. Kontakt med småsøsken, dyr, skrøpelige besteforeldre osv er også situasjoner der man øver empati for dem som trenger omsorg.

Og veldig, veldig mange sier at de empatiske evnene gjør et kvantesprang når man selv blir foreldre - da er det som om hjertet begynner å omfavne "alle". Det blir direkte smertefullt å se f eks tv-reportasjer om sultende barn, fordi man "ser" seg selv i mødrenes rolle, og sine egne barn som de underernærte ungene. Mange forteller også at det blir vanskelig med helt andre type ting, f eks flyskrekk, for man ser for seg hvilket liv ens barn vil få hvis de skulle miste mor i en flyulykke. 

Så det du sier er nok en bekvemmelig bortforklaring for deg selv. Men jeg beklager å måtte punktere den. Det er ikke primært på grunn av "tabuer" at folk ikke går rundt og sier at de mangler empati. De fleste har empati og sier dermed ikke slike ting. Det er det som er normalen; ikke du.

Anonymkode: 47d2e...3f4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er dessverre uvanlig. Det normale er at man ser tilløp til empatiske handlinger allerede hos veldig små barn (<1 år) og at dette utvikler seg videre ettersom foreldre og andre øver dem i å ta den andres standpunkt i situasjoner i barndommen; f eks i barnehagen. Kontakt med småsøsken, dyr, skrøpelige besteforeldre osv er også situasjoner der man øver empati for dem som trenger omsorg.

Og veldig, veldig mange sier at de empatiske evnene gjør et kvantesprang når man selv blir foreldre - da er det som om hjertet begynner å omfavne "alle". Det blir direkte smertefullt å se f eks tv-reportasjer om sultende barn, fordi man "ser" seg selv i mødrenes rolle, og sine egne barn som de underernærte ungene. Mange forteller også at det blir vanskelig med helt andre type ting, f eks flyskrekk, for man ser for seg hvilket liv ens barn vil få hvis de skulle miste mor i en flyulykke. 

Så det du sier er nok en bekvemmelig bortforklaring for deg selv. Men jeg beklager å måtte punktere den. Det er ikke primært på grunn av "tabuer" at folk ikke går rundt og sier at de mangler empati. De fleste har empati og sier dermed ikke slike ting. Det er det som er normalen; ikke du.

Anonymkode: 47d2e...3f4

Ca. én av hundre er psykopate. Det er flere som har psykopate trekk. Sannsynlig at dette inkluderer henne vi diskuterer, slik hun beskriver seg selv, helt blottet for empati. Et eksempel er James Fallon, nevroforskeren som under eget studie oppdaget at han selv hadde psykopate gener, og er borderline psykopat. Han fungerer fint i samfunnet likevel, og ante ikke at han bar genene for det. Han hadde en utmerket oppvekst, og mener det er derfor han ikke er psykopat. 

Anonymkode: 36a2f...038

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er dessverre uvanlig. Det normale er at man ser tilløp til empatiske handlinger allerede hos veldig små barn (<1 år) og at dette utvikler seg videre ettersom foreldre og andre øver dem i å ta den andres standpunkt i situasjoner i barndommen; f eks i barnehagen. Kontakt med småsøsken, dyr, skrøpelige besteforeldre osv er også situasjoner der man øver empati for dem som trenger omsorg.

Og veldig, veldig mange sier at de empatiske evnene gjør et kvantesprang når man selv blir foreldre - da er det som om hjertet begynner å omfavne "alle". Det blir direkte smertefullt å se f eks tv-reportasjer om sultende barn, fordi man "ser" seg selv i mødrenes rolle, og sine egne barn som de underernærte ungene. Mange forteller også at det blir vanskelig med helt andre type ting, f eks flyskrekk, for man ser for seg hvilket liv ens barn vil få hvis de skulle miste mor i en flyulykke. 

Så det du sier er nok en bekvemmelig bortforklaring for deg selv. Men jeg beklager å måtte punktere den. Det er ikke primært på grunn av "tabuer" at folk ikke går rundt og sier at de mangler empati. De fleste har empati og sier dermed ikke slike ting. Det er det som er normalen; ikke du.

Anonymkode: 47d2e...3f4

Det er ikke så uvanlig som man tror. Og ja, det er et tabu. Man kan ikke si at man ikke føler med noen som har det vondt. Keg mangler empati og det er ikke dermed sagt at jeg er en psykopat i dvale slik noen påstår. 

Jeg fikk ikke mer empati av å bli forelder heller, men det gjør meg heller ikke til en tikkende psykopatbombe. 

Jeg har ikke sagt at det er normalt å være som meg heller, men at det ikke er uvanlig. Jeg gikk til psykolog i flere år fordi jeg trodde noe var alvorlig galt med meg, men det er det ikke og det var ingen empatiske evner å oppdrive i meg. Men jeg forstår jo at andre blir lei seg og jeg blir lei meg selv og har følelser selv. Det gjelder alle følelser. Jeg forstår veldig godt at folk blir sint også, men jeg klarer ikke føle deres vrede inni meg. Det her er virkelig ikke så uvanlig som man skal handlet til og man er ikke psykopat fordi man har et av mange trekk til felles med de.

Anonymkode: 6ee3a...812

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke så uvanlig som man tror. Og ja, det er et tabu. Man kan ikke si at man ikke føler med noen som har det vondt. Keg mangler empati og det er ikke dermed sagt at jeg er en psykopat i dvale slik noen påstår. 

Jeg fikk ikke mer empati av å bli forelder heller, men det gjør meg heller ikke til en tikkende psykopatbombe. 

Jeg har ikke sagt at det er normalt å være som meg heller, men at det ikke er uvanlig. Jeg gikk til psykolog i flere år fordi jeg trodde noe var alvorlig galt med meg, men det er det ikke og det var ingen empatiske evner å oppdrive i meg. Men jeg forstår jo at andre blir lei seg og jeg blir lei meg selv og har følelser selv. Det gjelder alle følelser. Jeg forstår veldig godt at folk blir sint også, men jeg klarer ikke føle deres vrede inni meg. Det her er virkelig ikke så uvanlig som man skal handlet til og man er ikke psykopat fordi man har et av mange trekk til felles med de.

Anonymkode: 6ee3a...812

Men hvis ikke det er miljø som har ført til at du er blottet for affektiv empati, da gjenstår vel bare genene? 

Anonymkode: 36a2f...038

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men hvis ikke det er miljø som har ført til at du er blottet for affektiv empati, da gjenstår vel bare genene? 

Anonymkode: 36a2f...038

Eller personlighet, at jeg hadde det, men det har forsvunnet, traume eller rett og slett ikke utviklet det- en dysfunksjon

Anonymkode: 6ee3a...812

[Anonym bruker]

På 16.1.2018 den 0.21, Anonym bruker skrev:

Jeg gidder ikke dukke og dille med voksne folk. Jeg svarer rett ut det jeg vil si, og det er vanskelig for noen, mens andre tåler det og liker det. Viser lite empati og har det ikke heller. Synes ikke synd på folk songar dratt seg selv ned i gjørma, synes ikke synd på flyktninger, feller ikke en tåre for barn som sulter og jeg sier det. 

Anonymkode: 6ee3a...812

Enig. Ser du har fått hard medfart her.

Anonymkode: c9fac...35f