Hva tenker folk om de som har gått til BV for hjelp?

[Anonym bruker]

Tror de fleste vil se på deg som en god og ansvarsfull mor HI. Det er da helt vanlig at folk med funksjonshemmede barn får avlastning, og jeg kan godt forstå at en som er alene med et funksjonsfrisk barn uten hjelp fra far eller familie kan trenge noe avlastning.

Har venner med fosterbarn og de får all mulig hjelp og oppfølging fra barnevernet(selvfølgelig) og dette er vel egentlig noe mange av oss kan trenge noen ganger.

Når det gjelder det å stå frem så vil jeg ikke anbefale det. Du ser jo bare hvor mye surt oppgulp folk kommer med i en tråd her inne.

Anonymkode: 607ce...658

[Anonym bruker]

nei det viser bare hvor sterk og filnk mamma du er 

Anonymkode: be8de...9aa

[Anonym bruker]

På 8.1.2018 den 22.44, Anonym bruker skrev:

Veldig lett å si sånn når man er en anonym bruker på en anonum forum!

Kan jeg spørre deg, hvor mange venniner har du i virkeligheten som har barna under barnevern? Hvor mange venner med psykiske lidelser har barna dine? Alt annet er bare tull.

Anonymkode: 4ac4b...22f

Jeg har flere venninner og bekjente som selv har kontaktet BV for avlastning og veiledning. Kanskje 6 - 7 stykket. Noen har avsluttet samarbeidet. Mine barn er venner med deres barn. 

Men jeg har ingen venninner som er meldt til BV av andre så vidt jeg vet. Jeg vet.at det i barnas vennekrets har skjedd. Men det er jo ikke barnas skyld, så selvfølgelig kan de leke med mine barn.

Anonymkode: ec6d9...694

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har flere venninner og bekjente som selv har kontaktet BV for avlastning og veiledning. Kanskje 6 - 7 stykket. Noen har avsluttet samarbeidet. Mine barn er venner med deres barn. 

Men jeg har ingen venninner som er meldt til BV av andre så vidt jeg vet. Jeg vet.at det i barnas vennekrets har skjedd. Men det er jo ikke barnas skyld, så selvfølgelig kan de leke med mine barn.

Anonymkode: ec6d9...694

Supret! Da er det bare å sende kontaktinformasjon til TS og invitere henne på besøk (hvis hun er, som du sier, "hjertelig velkommen").

Anonymkode: 4ac4b...22f

[LisK]

Ser ikke helt problemet med mennesker generelt som har råd&veiledning eller tiltak o.l fra barneverntjenesten. Mye sure miner og noen snørrhovne kommentarer her på det. *måtte dere aldri få utfordringer når barnet/barna kommer i tenåra sier jeg bare 🙄 (eller før) 

Ser og at det er mye fordommer rundt barn som er under barnevernet.. Blir for dumt, de trenger slett ikke være mer pøbel, utagerende osv osv enn de andre barna/ungdommene, men foreldrene har enten spurt om hjelp selv fordi de er innsiktsfulle og kan å ta selvkritikk eller de er fanget opp. Gud bedre hvor mange JEG kjente i tenåra som kanskje skulle tatt et kurs i selvgransking og spurt om hjelp sjøl for lenge siden 😉

[Anonym bruker]

Mi mor tok selv kontakt med barnevernet da jeg var 8. Hennes mann, min far, døde helt uventet. Hun visste virkelig ikke hvordan hun skulle håndtere hverdagen. Nå er dette jo en del år siden, min far var den som jobbet, betalte regninger, styrte økonomien, ordnet med ting i huset, hytte og bil. Noe som var vanlig da. Mamma hadde ingen anelse hvordan hun skulle gjøre noe av det, I tillegg ta vare på to mindreårige barn som sørget. Hun forsto at hun trengte støtte og hjelp. Vi fikk masse støtte av barnevernet, de fikk noen inn til å hjelpe henne angående økonomi, ordne masse papirer, begravelse, og selvsagt hjelpe meg og mi søster. Jeg fikk ett besøkshjem, hos ei venninne av mi mor, godkjent av barnevernet. Jeg var der 2 helger i måneden pluss ved behov. Mi mor fikk stresset ned og jeg hadde det fantastisk hos dette paret. De hadde overskudd som ikke mamma hadde da, men det var alltid klart at jeg tilhørte hjemme med mamma. 

Av og til trenger man hjelp. Det er en styrke å spørre etter det, det er da man er en sterk person. Man innser at man trenger hjelp. 

Anonymkode: b3d3d...212

[Anonym bruker]

På 8.1.2018 den 21.52, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke ignorant men bare ærlig.

De fleste foreldrene tenker akkurat det samme men ville aldri si ifra. Og TS ønsker sannheten (synes jeg), ikke trøst.

Anonymkode: 4ac4b...22f

Hvordan vet du det? Snakker du med de fleste foreldre? Jeg tror nemlig de fleste av mine venner ville tenkt at det viste styrke og innsikt å be om hjelp. Selv tenker jeg at du fremstår som ressurssvak. Du kommer med påstander du ikke har grunnlag for, og din skriftlige fremstillingsevne er svak. Mulig finnes det gode grunner til det, men jeg ville på grunnlag av det jeg vet nå vært mer skeptisk til deg og dine barn enn til HI og hennes. 

Anonymkode: da4db...c3f

[Anonym bruker]

Jeg har svart støttende til hi litt lenger opp her. Men siden Fru Ærlig spør - ja, min datter har flere venner som følges opp av barnevern eller er i fosterhjem. Særlig en god venninne der en forelder har vært alkoholmisbruker, men har vært innlagt og deretter rusfri i flere år.  Familien er glad for all hjelp de har fått fra barnevern, og det går fint med dem nå. 

Jeg tenker at er det noe dette uskyldige barnet fortjener så er det gode, trygge venner. Da har hun også noen hun kan gå til om det skulle skjære seg en gang. Barna mine vet at de kan fortelle meg det meste i fortrolighet, at jeg vil hjelpe både dem og vennene deres, og at når de er på besøk og overnatting, kan de alltid ringe meg, også klokken tre på natten, så kommer jeg og henter. 

 

Anonymkode: 2074b...3e6

[Anonym bruker]

Det er de gode foreldrene som søker og tar i mot hjelp og støtte. Hilsen en som har jobbet med hjelp til barn og familier i mange år. Høres ut som du tok et klokt valg, som fører med seg noe godt for dere. Det er det viktigste. 

Anonymkode: 6d8db...c53

[Anonym bruker]

På 1/10/2018 den 21.52, Anonym bruker skrev:

Det er de gode foreldrene som søker og tar i mot hjelp og støtte.

Anonymkode: 6d8db...c53

...og det er de gode mennesker som ikke vil jobbe men søker og tar i mot hjelp og støtte hos NAV...

Anonymkode: 4ac4b...22f

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

...og det er de gode mennesker som ikke vil jobbe men søker og tar i mot hjelp og støtte hos NAV...

Anonymkode: 4ac4b...22f

Og så er det de dårlige menneskene som fordømmer og sitter på hester som er for høye for dem da...

Anonymkode: 236a7...555

[LisK]

Ser ikke helt hvor sammenhengen mellom de som spør om hjelp fra barneverntjenesten er og de som ikke vil jobbe og dermed søker til NAV og får i pose og sekk er hen og hvorfor den er så riktig.. De som ikke vil jobbe skulle vel revurdert å bli foreldre for å være brutalt ærlig, men så er det jo disse som både sliter med å få jobb grunnet kravene som er lagt ganske høyt i dag. (Det bytter jo sjelden å komme med erfaringer og andre ting om det ikke ligger kurs eller skole i bunn selv i de enkleste jobber i dag) det er jo og disse som har et handicap eller store utfordringer som vil jobbe, men ikke får plass på en jobb eller der saksbehandler svikter og "ikke vet"  dette er jo liten vits i å skrive egentlig da mennesker som er opphavet til grunnen at jeg svarer slik er lite lydhøre og som oftest vet de jo best 🙄 lærer bort stygge verdier gjør de også forsåvidt.

Og sånn føre var fordi jeg har diskutert med mange med ovenfra og ned holdning; nei jeg er ikke uten utdanning i hovedsak og vi har eget firma, men "du er ikke noe bedre enn meg og jeg er ikke noe bedre enn deg på noen måte" heller ikke som forelder er en regel jeg lever etter og Gud bedre så mye lenger man kommer av å ha en normalt holdning basert på folkeskikk.. 

[Anonym bruker]

På 7.1.2018 den 22.47, jooooooda skrev:

Det er ingen som klarer å være en god forelder helt alene. Det å både ha selvinnsikt nok til å se at man trenger hjelp, og å klare å gå ut å skaffe seg den hjelpen man trenger, er i mine øyne en viktig egenskap som skal til for å være en god forelder. Behovene er ulike, noen klarer seg med den hjelpen de får i eget nettverk, mens andre trenger mer hjelp. Det å da ta kontakt med barnevernet ser jeg på som veldig positivt. Det viser meg at her er det en forelder som tar tak i ting, som vil det beste for barnet/barna, og som sørger for å hente inn den hjelpen som er nødvendig. Stor tommel opp fra meg altså!

Likevel tror jeg det kan være lurt å tenke seg om både to og tre ganger før man går ut offentlig med dette, av to grunner. For det første så er det ikke bare din historie du forteller, du forteller også barnets historie. Selv om du forteller at det var du som så at du ikke strakk til, og at du dermed søkte hjelp, så kan historien kanskje komme til å oppleves stigmatiserende for barnet. Det er dessverre fortsatt mange som tror at barnevernet kun er inne i familier der det er store problemer, og det kan derfor i enkelte miljøer være et stigma å bli stemplet som barnevernsbarn. Derfor synes jeg du bør skåne datteren din for dette.

For din egen del bør du også være klar over at det antagelig vil kunne komme både positive og negative reaksjoner. Har du krefter til å ri ut den stormen? Det kan være tøft, og det kan hende at du trenger de kreftene til andre ting?

Jeg skjønner hvorfor du tenker at det kunne vært fint å stå frem med dette, og vi trenger absolutt å høre de gode historiene fra barnevernet, men jeg tror ikke at nå er det beste tidspunktet for det. Hadde det ikke vært bedre å legge den delen på is frem til jenta di er så stor at hun kan forstå konsekvensene av å gå ut med historien, og så la henne få være med å bestemme om dette er greit?

Ingen klarer å være en god forelder helt alene? Jøss...

Anonymkode: 03849...f09

[jooooooda]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen klarer å være en god forelder helt alene? Jøss...

Anonymkode: 03849...f09

Leste du resten av avsnittet?

Jeg mener selvfølgelig ikke at det ikke finnes gode aleneforeldre, men man trenger et nettverk rundt seg. De fleste har nok nettverk i bhg, skole og eget sosialt nettverk, men i de tilfellene dette ikke strekker til, mener jeg det er en stor styrke å være i stand til å se behovet for mer hjelp, og å gå ut å skaffe seg denne hjelpen. 

Tror du det er mulig å gi et barn en god oppvekst helt uten et nettverk å spille på? 

 

[Anonym bruker]

31 minutter siden, jooooooda skrev:

Leste du resten av avsnittet?

Jeg mener selvfølgelig ikke at det ikke finnes gode aleneforeldre, men man trenger et nettverk rundt seg. De fleste har nok nettverk i bhg, skole og eget sosialt nettverk, men i de tilfellene dette ikke strekker til, mener jeg det er en stor styrke å være i stand til å se behovet for mer hjelp, og å gå ut å skaffe seg denne hjelpen. 

Tror du det er mulig å gi et barn en god oppvekst helt uten et nettverk å spille på? 

 

Inget menneske er en øy, men et stort nettverk er ikke nødvendig for en god oppvekst. Og de som ikke har et nettverk skaper seg ofte et.

Anonymkode: d14c6...7b4

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har ønsket avlaster av samme type grunner som deg. Men har vegret seg siden det må gjennom bv. Det har aldri vært noe problem med omsorgs evnene hennes. Men hun har vært helt utkjørt. Det har hjulpet at barnet ble eldre, men jeg tenker at hun kunne hatt en bedre hverdag om hun hadde turt. Det er syns at man føler et stigma der. 

Anonymkode: 0b97a...709

[jooooooda]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Inget menneske er en øy, men et stort nettverk er ikke nødvendig for en god oppvekst. Og de som ikke har et nettverk skaper seg ofte et.

Anonymkode: d14c6...7b4

Det er jo nettopp det jeg sier, det er ikke mulig å gjøre det helt alene, og hvis det nettverket man har ikke er tilstrekkelig i forhold til det behovet man har, så er det viktig å se de begrensningene, og sørge for å gjøre noe med problemet. Det å ta kontakt med barnevernet er en mulig løsning.

[Anonym bruker]

På 1/12/2018 den 12.29, jooooooda skrev:

Det er jo nettopp det jeg sier, det er ikke mulig å gjøre det helt alene, og hvis det nettverket man har ikke er tilstrekkelig i forhold til det behovet man har, så er det viktig å se de begrensningene, og sørge for å gjøre noe med problemet. Det å ta kontakt med barnevernet er en mulig løsning.

Alt er mulig hvis man er motivert og elsker sine barn. Jeg er helt uenig med deg.

Anonymkode: 4ac4b...22f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Alt er mulig hvis man er motivert og elsker sine barn. Jeg er helt uenig med deg.

Anonymkode: 4ac4b...22f

Jeg tror kanskje jeg har uttrykt meg på en måte som lett kan misoppfattes? Eller mener du helt seriøst at hvis man er motivert nok, og elsker barna nok, så har de ikke bruk for andre mennesker en deg? Mener du at du, i tillegg til å være forelder, også kan gjøre jobben til de barnehageansatte og lærerne? Mener du at du, som aleneforelder, kan klare deg helt uten barnehage, skole og  barnevakt, gjennom hele oppveksten til barnet? Jeg mener at det ville være helt uforsvarlig. Barn trenger et sosialt nettverk bestående av mer enn en person, og de trenger flere trygge voksenpersoner å spille på. Hvis du faktisk mener, og praktiserer, at man som forelder kan gjøre alt alene, så mener jeg at det er grunn til å være bekymret for barna dine (Nå tror jeg ikke at du oppdrar barn på denne måten, jeg tror du enten har misforstått, eller bevist valgt å vri på, det jeg skriver).

Som jeg har sagt før i tråden, mener jeg på ingen måte at en aleneforelder ikke kan være en god forelder. Men jeg mener at alle trenger hjelp fra tid til annen. Det betyr selvsagt ikke at alle trenger hjelp av barnevernet, men jeg mener at når man først trenger hjelp så er det en god egenskap å være i stand til å se dette og å da søke hjelp.

Alt er ikke mulig selv om man er motivert og elsker barna sine. Motivasjon og kjærlighet er riktignok to veldig viktige ingredienser for å kunne være en god omsorgsperson, men å tro at alt er mulig bare disse to ingrediensene er på plass høres for meg både naivt og dømmende ut. Noen foreldre har, til tross for både sterk motivasjon og stor kjærlighet, mindre å gi en andre. Vi har ulik kapasitet og ulike forutsetninger for å takle hverdagens små og store utfordringer. Det er mye som påvirker hvor stor kapasitet vi har. Motivasjon og kjærlighet er definitivt med å påvirker, men det gjør både fysisk og psykisk helse, og situasjonen rundt også. Kjærlighet og motivasjon kan hjelpe oss til å klare å strekke oss litt lenger, men det er ikke snakk om en uendelig kraft, og noen ganger vil man også trenge hjelp utenfra. Når du sier at alt er mulig hvis man bare er motivert og elsker sine barn, sier du underforstått at mennesker som trenger hjelp utenfra ikke er motiverte nok, eller ikke elsker barna sine nok. 

 

Anonymkode: 2765d...81d

[jooooooda]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg tror kanskje jeg har uttrykt meg på en måte som lett kan misoppfattes? Eller mener du helt seriøst at hvis man er motivert nok, og elsker barna nok, så har de ikke bruk for andre mennesker en deg? Mener du at du, i tillegg til å være forelder, også kan gjøre jobben til de barnehageansatte og lærerne? Mener du at du, som aleneforelder, kan klare deg helt uten barnehage, skole og  barnevakt, gjennom hele oppveksten til barnet? Jeg mener at det ville være helt uforsvarlig. Barn trenger et sosialt nettverk bestående av mer enn en person, og de trenger flere trygge voksenpersoner å spille på. Hvis du faktisk mener, og praktiserer, at man som forelder kan gjøre alt alene, så mener jeg at det er grunn til å være bekymret for barna dine (Nå tror jeg ikke at du oppdrar barn på denne måten, jeg tror du enten har misforstått, eller bevist valgt å vri på, det jeg skriver).

Som jeg har sagt før i tråden, mener jeg på ingen måte at en aleneforelder ikke kan være en god forelder. Men jeg mener at alle trenger hjelp fra tid til annen. Det betyr selvsagt ikke at alle trenger hjelp av barnevernet, men jeg mener at når man først trenger hjelp så er det en god egenskap å være i stand til å se dette og å da søke hjelp.

Alt er ikke mulig selv om man er motivert og elsker barna sine. Motivasjon og kjærlighet er riktignok to veldig viktige ingredienser for å kunne være en god omsorgsperson, men å tro at alt er mulig bare disse to ingrediensene er på plass høres for meg både naivt og dømmende ut. Noen foreldre har, til tross for både sterk motivasjon og stor kjærlighet, mindre å gi en andre. Vi har ulik kapasitet og ulike forutsetninger for å takle hverdagens små og store utfordringer. Det er mye som påvirker hvor stor kapasitet vi har. Motivasjon og kjærlighet er definitivt med å påvirker, men det gjør både fysisk og psykisk helse, og situasjonen rundt også. Kjærlighet og motivasjon kan hjelpe oss til å klare å strekke oss litt lenger, men det er ikke snakk om en uendelig kraft, og noen ganger vil man også trenge hjelp utenfra. Når du sier at alt er mulig hvis man bare er motivert og elsker sine barn, sier du underforstått at mennesker som trenger hjelp utenfra ikke er motiverte nok, eller ikke elsker barna sine nok. 

 

Anonymkode: 2765d...81d

Var ikke meningen at den skulle være anonym.

[Anonym bruker]

7 timer siden, jooooooda skrev:

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror kanskje jeg har uttrykt meg på en måte som lett kan misoppfattes? Eller mener du helt seriøst at hvis man er motivert nok, og elsker barna nok, så har de ikke bruk for andre mennesker en deg? Mener du at du, i tillegg til å være forelder, også kan gjøre jobben til de barnehageansatte og lærerne? Mener du at du, som aleneforelder, kan klare deg helt uten barnehage, skole og  barnevakt, gjennom hele oppveksten til barnet? Jeg mener at det ville være helt uforsvarlig. Barn trenger et sosialt nettverk bestående av mer enn en person, og de trenger flere trygge voksenpersoner å spille på. Hvis du faktisk mener, og praktiserer, at man som forelder kan gjøre alt alene, så mener jeg at det er grunn til å være bekymret for barna dine (Nå tror jeg ikke at du oppdrar barn på denne måten, jeg tror du enten har misforstått, eller bevist valgt å vri på, det jeg skriver).

Som jeg har sagt før i tråden, mener jeg på ingen måte at en aleneforelder ikke kan være en god forelder. Men jeg mener at alle trenger hjelp fra tid til annen. Det betyr selvsagt ikke at alle trenger hjelp av barnevernet, men jeg mener at når man først trenger hjelp så er det en god egenskap å være i stand til å se dette og å da søke hjelp.

Alt er ikke mulig selv om man er motivert og elsker barna sine. Motivasjon og kjærlighet er riktignok to veldig viktige ingredienser for å kunne være en god omsorgsperson, men å tro at alt er mulig bare disse to ingrediensene er på plass høres for meg både naivt og dømmende ut. Noen foreldre har, til tross for både sterk motivasjon og stor kjærlighet, mindre å gi en andre. Vi har ulik kapasitet og ulike forutsetninger for å takle hverdagens små og store utfordringer. Det er mye som påvirker hvor stor kapasitet vi har. Motivasjon og kjærlighet er definitivt med å påvirker, men det gjør både fysisk og psykisk helse, og situasjonen rundt også. Kjærlighet og motivasjon kan hjelpe oss til å klare å strekke oss litt lenger, men det er ikke snakk om en uendelig kraft, og noen ganger vil man også trenge hjelp utenfra. Når du sier at alt er mulig hvis man bare er motivert og elsker sine barn, sier du underforstått at mennesker som trenger hjelp utenfra ikke er motiverte nok, eller ikke elsker barna sine nok. 

 

Anonymkode: 2765d...81d

Dessuten vil jo de med liten motivasjo for barna ikke gidde å blande inn andre, men heller la det skure og gå. Tenker at de forsøme barna er de som har foreldre med liten interesse i barna. Dessuten er det å melde inn barnevernet selv noe som faktisk krever en del av en selv også

Anonymkode: be854...065

[Anonym bruker]

Min sønn leker jevnlig med en gutt som er i besøkshjem annenhver helg. Hun er alenemor, og vet hvorfor hun får hjelp. Jeg har aldri tenkt på at det er negativt, har faktisk bare syntes det var litt dumt de gangene han har vært borte for da har ikke sønnen min fått lekt med gutten😉 Det har faktisk aldri slått meg å dømme henne pga det. 

Anonymkode: 83d16...0a1

[Anonym bruker]

Kjør på. Ikke farlig.. vi ringte selv.. satt langt inne men er glad for det nå fordi vi får hjelp til å hanske problemer som gjør hverdagen vanskelig. De spør om mye men. Håper ingen dømmer meg for det: ) jeg dømmer ingen men må innrømme at jeg før omtrent har grøsset bare jeg har hørt ordet barnevernet..man hører bare de negative historiene: )

Anonymkode: 2d103...63b

[Anonym bruker]

På 1/24/2018 den 11.13, Anonym bruker skrev:

Jeg tror kanskje jeg har uttrykt meg på en måte som lett kan misoppfattes? Eller mener du helt seriøst at hvis man er motivert nok, og elsker barna nok, så har de ikke bruk for andre mennesker en deg? .....

Anonymkode: 2765d...81d

Barnevernet er ikke et menneske men en organisasjon med mye beuraucrati  og conveyer-metoder. Samtidig er vurderingene deres veldig subjektive og man er ofte rettsløs hvis han er uenig med noe.

Sosial nettverk er veldig godt å ha, og det er enda bedre å ha eget stemme. En mor som bruker alle sine ressurser og føllser til barnet sitt kjenner ham kanskje litt bedre enn saksbehandler med 60 hengende saker (selv om hun har den magiske 3års utdannelse)

Anonymkode: 4ac4b...22f

[jooooooda]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnevernet er ikke et menneske men en organisasjon med mye beuraucrati  og conveyer-metoder. Samtidig er vurderingene deres veldig subjektive og man er ofte rettsløs hvis han er uenig med noe.

Sosial nettverk er veldig godt å ha, og det er enda bedre å ha eget stemme. En mor som bruker alle sine ressurser og føllser til barnet sitt kjenner ham kanskje litt bedre enn saksbehandler med 60 hengende saker (selv om hun har den magiske 3års utdannelse)

Anonymkode: 4ac4b...22f

Men herregud da! Nå er det på tide å slutte å vri på det jeg sier. Jeg har IKKE sagt at alle trenger barnevernet. Jeg har heller IKKE sagt at alle aleneforeldre trenger barnevernet.Jeg HAR sagt at alle trenger et sosialt nettverk. Jeg har IKKE sagt at barnevernet trenger å være en del av det nettverket, men jeg HAR sagt at dersom man ikke får den støtten man trenger i sitt eget nettverk, mener jeg at det er en god ting å ta kontakt med barnevernet. 

Jeg er fult klar over at barnevernet ikke er en person. Barnevernet er en organisasjon, som består av mange personer. Det vil si at dersom man tar kontakt med barnevernet, så kommer man til å snakke med en, eller flere, personer. Jeg har IKKE på noe tidspunkt sagt at sa saksbehandleren i barnevernet kjenner barnet bedre enn foreldrene. Men saksbehandleren har mulighet til å sette inn resurser for å hjelpe en forelder som trenger det, f.eks. avlastning til en sliten aleneforelder. 

Man er ikke rettsløs i møte med barnevernet. Man har en rekke rettigher. Disse rettighetene blir blir.a. ivaretatt ved at saker med omsorgsovertakelse må gjennom fylkesnemnda.  Nå er det heldigvis de færreste barnevernssaker som ender med omsorgsovertakelse.