Hadde du orket å mast på mannen din om dette?

[Anonym bruker]

Jeg hadde for øvrig aldri (!) trodd at jeg skulle bo med en slik mann. Aldri. Men jeg kan ikke flytte fra han pga det heller. 

Anonymkode: 85915...9c1

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde for øvrig aldri (!) trodd at jeg skulle bo med en slik mann. Aldri. Men jeg kan ikke flytte fra han pga det heller. 

Anonymkode: 85915...9c1

Akkurat det samme tenker jeg. 

Anonymkode: d65c1...deb

[Anonym bruker]

Mannen din hi høres ut som meg. Huset er aldri et ras, men heller aldri strøkent. Det er unger inn og ut hele tiden og et salig kaos til tider, men jeg er i full jobb, har en kronisk sykdom, et av barna har også en sykdom, og jeg er alenemor. Er så sliten til tider at jeg knapt henger sammen. At huset ikke ser ut som en utstillingskatalog er mitt minste problem i livet.

Anonymkode: d6f13...35d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jøss, for et umenneskelig slit. "Lekseoppfølging" er vel hovedsakelig å sitte stille mens barna gjør lekser. 

Anonymkode: 2e41b...c75

 Vi har et barn med spesielle behov, så jo; lekseoppfølging ER faktisk et slit.

Anonymkode: 60018...08c

[Pobie]

Ville overhodet ikke brydd meg om hvordan han har det i eget skap og hvordan han organiserer sin egen klesvask. Her har vi en regel om at alt som skal vaskes skal puttes i skittentøyskurven, ellers blir det ikke vasket (er jeg som vasker klær). 

Jeg legger rene klær på hyllen hans så har han selv ansvar for å legge på plass.

Kjøkkenet rydder og tørker vi over hver vår gang, så det spiller ingen rolle hvem som har rotet under matlaging.

Vi har hver vår tannkrem, så det ordner han selv.

Kanskje er jeg litt slask, men jeg har ikke noe stort problem med at det ligger igjen et par sokker i sofaen. En haug sokker hadde jeg kanskje blitt irritert over, men hvis han hadde lagt igjen alle sokkene sine der hadde de jo ikke blitt vasket så...

Jeg tror at når man bor med andre så vil det alltid være noe å irritere seg over. Mannen irriterer seg over meg og noen ganger, men man må velge sine kamper og la ting fare, ellers fungerer det ikke.

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lever med en lat, lat mann. Jo, han er lat. Min første samboer var i overkant aktiv. Kunne ikke sitte stille omtrent. På hytta måtte han ut og finne på noe hele tiden. Jeg ble litt gal av det. Så da jeg fant en mann som likte å slappe av litt mer og ta livet med ro, var jeg fornøyd (fant han mens jeg var alene altså). Men - det jeg ser i retrospekt er at jeg selvsagt gikk i fella med å velge en alt for bedagelig anlagt mann! Jeg valgte virkelig altfor motsatt! 

Nå sitter jeg da med mine og dine barn, to biler, et hus og en mann som ikke gjør noe nesten! Jeg har malt utallige vegger, ham har malt kanskje 1/10 av dem. Han setter på klesvask og ordner på vaskerommet, vasker badet ca èn gang hver andre måned og skifter dekk på bilen. Det er ca alt. Jo, også lager han endel middager. Der trekker jeg meg unna med mening, for å gi han ett ansvarsområde i det minste. Men han ordner ikke noe i hagen, vasker ikke biler, rydder ikke boden, støvsuger ikke, vasker ikke gulv, vasker ikke tydelig søl på kjøkkenskap, skifter sjeldent på senger, hjelper ikke engang til med å skru sammen møbler iblant eller ommøblere. Han har lenge sagt at han skal legge ut en tv-benk, et bord og en bokhylle til salgs. Slik at kjelleren skal bli litt mer funksjonell. Det skjer ikke. Så jeg sitter da og lurer på hvordan jeg skal få kjørt det til en bruktbutikk uten hans hjelp. Det er jo håpløst. Han er som en unge. Og akkurat det har jeg sagt til han. Jeg kan ikke regne noe mer med han enn barna. Og likevel klager han hele tiden over alt barna ikke gjør. Når jeg prater med han om det blir han mutt, stille og forstår hva jeg mener. Han skal virkelig endre seg. Så er det to dager der han fyker rundt før alt er tilbake til det vanlige. Drittmann er han til tider. 

Anonymkode: 85915...9c1

Min mann er også slik. Flink til å irritere seg over alt barna ikke gjør eller det jeg ikke gjør. Det er mine barn så jeg gjør nesten alt med dem selv. Det er alltid jeg som vasker klær, tørker og bretter, han legger det ikke på plass engang og iblandt klager han på at han ikke har rent tøy fordi jeg feks har prioritert barnas tøy den uken, men å lete opp tøyet sitt i stampen og sette på en maskin, nei det skjer ikke. 

Det han gjør hjemme er å iblandt lage middag, kjøre til bhg og butikk ( og det er ett ork), sette på tørketrommelen en sjelden gang, ta inn og ut av oppvaskmaskina iblandt og støvsuge iblandt. Det er jeg som rydder og vasker ca hele tiden, gjør ikke jeg det blir det ikke gjort.

Men glemmer jeg å legge ned det øverste dolokket eller det står en søppelpose foran ytterdøra, da blir han irritert.

Jeg går ikke fra han for det. Har bare innsett at jeg blir nødt til å be han gjøre det om jeg vil han skal delta, for ellers må jeg stå med alt alene.

Anonymkode: 4325f...48c