Hadde du orket å mast på mannen din om dette?

[Anonym bruker]

Min mann er fantastisk med barna. Han er snill og flink økonomisk. 

Likevel føler jeg meg av og til som moren hans, og blir lei av å mase. Har tenkt litt på om det er noe vits i å mase, og om det er bare jeg som er "streng".? 

F eks- Han er veldig flink til å lage mat, men stekeovnen ser bomba ut når han er ferdig. Han ser ikke slikt. 

Klærne hans ligger som en stor klump i skapet, det er altså så rotete der, bretter ingenting. 

Kaffekopper står igjen på badet, foran ovnen, osv. 

Klærne han har brukt ligger i en haug på badet. 

Han sorterer og rydder aldri noe, legger det bare ned i en skuff og tar igjen. 

Skoene er fint plassert ved siden av stativet. 

Oppvaskkluten ligger som en klump nedi vasken. 

Generelt rotete og lite organisert, til jul fant han ikke forkleet sitt, det lå da ute på grillen og var muglet. 

Etter han bruker et skrujern så legges det i kjøkkenskuffer, i tilfelle han skal bruke det! 

Sokkene ligger alltid igjen i sofaen. 

Er det en ny tannkrem så orker han ikke ta av sølvet på tannkremen, men tar heller barna sin. 

Osv. Det høres sikkert lite ut, men jeg blir lei av å mase! Orker ikke ha det slik, men spørsmålet er om det bare må bli slik...? 

Har tre sønner og vil at de skal bli ordensmennesker, men det er en vanskelig oppgave å ta fatt på alene.. 

Anonymkode: da7b3...4d1

[soleia]

Hadde valgt mine kampar (eller, det er det eg gjer her i huset) Feks bryr eg meg ikkje om korleis det ser ut i hans klesskap, men tek tak i det som irriterar mest. Det er ikkje kjekt med mas, hverken for den som masar eller den som blir masa på. Det spørs kor stort håp det er om å få ei endring i ei rotete personlegheit, men nokon vanar bør det gå å innarbeide.

[Anonym bruker]

Høres litt ut som min mann, men han er ikke så lat som din høres ut som. Han er bare fryktelig distré og surrete. 

Jeg velger mine kamper for han er en utrolig bra mann. 

Anonymkode: e2ebf...36c

[Anonym bruker]

Hvordan han har det i skapet sitt ville jeg ikke brydd meg om og hele familien kan jo bruke samme tannkrem.ting som bare blir liggende igjen rundt omkring er irriterende. Der kar jeg brukt søppelsekktrikset noen ganger. Alt som ligger igjen der det ikke skal være, klær, bøker, halvfulle kaffekopper, aviser og skismurning stapper jeg i en søppelsekk og pmaderer sekken på skrivebordet på tastaturet til dataen. Han forsto poenget etter 2 omganger.

Anonymkode: 1a44c...63f

[Anonym bruker]

Jeg tror livet blir lettere for alle hvis man ikke går å irriterer seg hele tiden.. mannen min er irritert på meg for alt som ikke gjøres sånn som han pleier å gjøre ting, han kommenterer alt jeg gjør, sukker, stønner og himler med øynene. Personlig gir jeg faen i hvordan han gjør husarbeid, bare han bidrar han også. Men det at jeg er et kronisk hår i suppen hans har gjort at jeg har mistet følelsene for han, jeg blir sur og fornærmet og såret. Og jeg vet ikke om vi skal være gift lengere.. 

Anonymkode: aff2f...b6a

[Anonym bruker]

Høres ut som min det der, men jeg står akkurat med valgets kvaler, har tenkt å bryte ut av hele forholdet.

vi er ikke gift, har heller ikke barn sammen,han har ikke egne barn, men jeg har barn fra tidligere forhold.

vi bodde sammen, men så klikket det for meg og han ble sendt på hodet ut.

her snakker vi en mann som bare tar, han gir INGENTING. Dvs hvis han kan oppnå noe på å være grei, så gir han noe, men sånn i hverdagen var og er han bare et eneste stort irritasjonsmoment. Mange av de tingene du ramser opp HI, gjelder det jeg nå kaller : snart ekskjæresten min.

Vi var kjærester i noen år før vi flyttet .sammen. Etter at han flyttet inn ble han helt annerledes, han : ville ikke bidra med noe, ikke husarbeid, ikke unger, ikke betale for seg (ville helst bo gratis og ha hushjelp) selv om han tjener 4 ganger så mye som meg. Greit nok at jeg eier huset, men man kan ikke bare flytte inn hos noen, uten å bidra. Han leide ut huset sitt og tjente store penger, mens han bodde gratis hos meg.., skulle noe gjøres i Hagen, på huset el.l.så måtte jeg gjøre det selv. Han reiste på ferie alene, fordi jeg ikke hadde mulighet å være med, var ikke så lett når jeg skulle fø han i tillegg til meg selv og ungene, alle sparepengene mine forsvant,pga forhøyet matbudsjett og strømregninger som ble doble.

jeg følte  meg virkelig som en elskerinng og mor istedenfor en elsket kjæreste. Etter et år som samboere var jeg sliten og forbannet, og jeg kastet han ut. Vi skulle fortsette som kjærester, ikke fordi jeg var så lysten på det, men fordi han klamrer seg til meg og fordi jeg ikke har hatt overskudd til å gi han det endelige sparket bak.

Når jeg forhåpentligvis kommer meg litt ovenpå igjen, så skal dette forholdet avsluttes. Skal forhold fungere, så må begge være med å skape trivsel og bidra til fellesskapet. 

Anonymkode: d8723...f97

[Anonym bruker]

Tror ikke en sånn generell "gå og mase jevnlig"-taktikk er fruktbar, da blir du bare en hakkespett, og han blir immun. 

Du må ta ÉN eneste runde, én gang i livet, og forberede det, og planlegge godt hvordan du skal formulere det. Snakke med ham én gang for alle helt uten anklagende og survete tone. Og da må poenget ikke være "gjør som jeg", men "syns du at også jeg fortjener å trives i dette hjemmet?" Og ta det derfra, hva som må til for at du skal slippe å føle deg som "mor" for ham og sjefsryddegeneral for alle.

Anonymkode: 2e41b...c75

[Anonym bruker]

Selvsagt hadde jeg ikke mast, det hadde vært drepen for ekteskapet. 

Hvordan han har det i sine skuffer og skap har ikke jeg noe med, det kunne jeg aldri blandet meg opp i. 

Rot i fellesarealer må ryddes ved dagens slutt. Du høres litt i overkant ryddig ut. Hvis han bare roter og ikke rydder, ville jeg brukt søplesekk trikset som hun over beskriver. Hivd rotet hans i en søplesekk og gitt han er frist før alt gikk i søplecontaineren. 

Anonymkode: 7ece9...07d

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å bo i samme hus, med mindre man har veldig like forventninger. 

Det har ikke vi, så vi har ofte uenigheter om latterlige, teite ting. Mannen min slenger skoene sine midt i gangen. Han setter kopper og fatt oppå disken, i stedet for inni oppvaskmaskinen. Han slenger gensre rundt i hele huset. Han rydder bare 70% opp etter middag når det er hans tur. 

Vi inngikk en avtale om veldig tradisjonell deling av husarbeid for et par år siden. Nå tar jeg alt inne og han alt ute, pluss at han tar størsteparten av oppusingsarbeid. Han vasker klær, jeg bretter og legger på plass. I tillegg har han ungene en del mer enn meg, da jeg jobber turnus. Middag og opprydning bytter vi på.

Avtaler og fast inndeling hjelper altså mye! Hvordan han selv har det inni skapene sine, kunne jeg ikke brydd meg mindre om.

 

Anonymkode: 60018...08c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette, jeg... Jeg hadde aldri orket å bodd med en sånn rotekopp som ikke rydder opp etter seg. Jeg har tidligere laget en tråd om hvordan jeg og mannen min fordeler arbeidsoppgaver, og mange her inne trodde ikke på det... Noe som jeg tar som en selvfølge. Eks: vi står opp om morningen mannen min, jeg og våre to barn som nå er 7 og 11 år. Barna kler på seg selv, mannen lager frokost og smører niste til hele familien. Jeg ordner hår på eldste jenta vår. Middag: mannen lager mat og tar oppvasken. Jeg rydder hus/ hjelper barna med lekser. Mannen tar snømåking, men jeg er den som tar all klesvask. Mannen sorterer kler og støvsuger. Jeg vasker vinduer og bad når det trengs. Det ligger sjeldent klær og flyter på gulvet, da plukker vi det opp en av oss. Jeg kan ikke skjønne at så mange damer aksepterer rotete mannfolk som hele tiden må mases på... 😳 

Anonymkode: 77876...5bb

[Anonym bruker]

Ingen er perfekte da. Du har sikkert noen ting han ikke takler. 

Man må godta noe for å leve sammen med et annet menneske.

 

Anonymkode: 08e7a...49d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner ikke dette, jeg... Jeg hadde aldri orket å bodd med en sånn rotekopp som ikke rydder opp etter seg. Jeg har tidligere laget en tråd om hvordan jeg og mannen min fordeler arbeidsoppgaver, og mange her inne trodde ikke på det... Noe som jeg tar som en selvfølge. Eks: vi står opp om morningen mannen min, jeg og våre to barn som nå er 7 og 11 år. Barna kler på seg selv, mannen lager frokost og smører niste til hele familien. Jeg ordner hår på eldste jenta vår. Middag: mannen lager mat og tar oppvasken. Jeg rydder hus/ hjelper barna med lekser. Mannen tar snømåking, men jeg er den som tar all klesvask. Mannen sorterer kler og støvsuger. Jeg vasker vinduer og bad når det trengs. Det ligger sjeldent klær og flyter på gulvet, da plukker vi det opp en av oss. Jeg kan ikke skjønne at så mange damer aksepterer rotete mannfolk som hele tiden må mases på... 😳 

Anonymkode: 77876...5bb

Vi har kommet inn i en helt naturlig fordeling for vår del, jeg tar nok litt mer enn han i hverdagen, men det er dels fordi han er dårlig på feks gulver, og dels så har han har mest av utenfor-tingene😊Dette kom naturlig uten mas eller møter.

Anonymkode: a0bae...bf8

[Anonym bruker]

Jeg ler meg i hjel av kvinner som tror de har jevn fordeling bare fordi mannen gjør ting utendørs. Det er da max én oppgave i uka som behøver å gjøres utendørs. Vi bor i et skikkelig snøhøl, men likevel er det mye mer jobb å f eks vaske alt familiens tøy.

Anonymkode: 2e41b...c75

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ler meg i hjel av kvinner som tror de har jevn fordeling bare fordi mannen gjør ting utendørs. Det er da max én oppgave i uka som behøver å gjøres utendørs. Vi bor i et skikkelig snøhøl, men likevel er det mye mer jobb å f eks vaske alt familiens tøy.

Anonymkode: 2e41b...c75

Om du sikter til meg, så fordeler vi mer inne. Han har ansvar for kjøkken, all matlaging og rydding, det er hans område. Jeg vasker og støvsuger helst, fordi han er ikke så nøye på det. Men han vil!, jeg bare foretrekker å gjøre det. Samme med klær, jeg vasker og bretter helst, han vil, men jeg foretrekker å gjøre det. Han ligger dem på plass. Han står for transport av mitt barn til trening og er der under treningen, han hjelper selvsagt med å rydde, han vasker alltid vinduene, han støvsuger sofaen, noe som gjøres flere ganger i uken pga katter. Vi deler på badet, han tar sengene, osv..Men ja, han gjør det meste ute, som med bilene og den slags.

Anonymkode: a0bae...bf8

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ler meg i hjel av kvinner som tror de har jevn fordeling bare fordi mannen gjør ting utendørs. Det er da max én oppgave i uka som behøver å gjøres utendørs. Vi bor i et skikkelig snøhøl, men likevel er det mye mer jobb å f eks vaske alt familiens tøy.

Anonymkode: 2e41b...c75

Og jeg (en av de andre anonyme) understreket at jeg jobber turnus. Mannen har ungene aleine to ettermiddager i uken. Så at jeg har litt mer husarbeid er jo bare rettferdig. Han vasker også alltid klær, mens jeg bretter og legger på plass. I tillegg til hagen, vedlikeholder han båten vår, kjører boss på miljøstasjonen, rydder på loftet og i uteboden. Middagslagingen deler vi på. Høres det virkelig ut som om jeg gjør MYE mer da??

Anonymkode: 60018...08c

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg (en av de andre anonyme) understreket at jeg jobber turnus. Mannen har ungene aleine to ettermiddager i uken. Så at jeg har litt mer husarbeid er jo bare rettferdig. Han vasker også alltid klær, mens jeg bretter og legger på plass. I tillegg til hagen, vedlikeholder han båten vår, kjører boss på miljøstasjonen, rydder på loftet og i uteboden. Middagslagingen deler vi på. Høres det virkelig ut som om jeg gjør MYE mer da??

Anonymkode: 60018...08c

Det tar da mye mer tid å brette og sortere og legge vekk klær, enn å samle en dunge og putte i vaskemaskinen... Og hvor ofte rydder dere uteboden, liksom, eller kjører boss? Det meste blir vel hentet av søppelbilen...

Anonymkode: 2e41b...c75

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri i livet bodd med en guttunge som ikke klarer å rydde opp etter seg eller som ikke mestrer elementært husarbeid. Livet er for kort.

Anonymkode: 0123f...5bd

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det tar da mye mer tid å brette og sortere og legge vekk klær, enn å samle en dunge og putte i vaskemaskinen... Og hvor ofte rydder dere uteboden, liksom, eller kjører boss? Det meste blir vel hentet av søppelbilen...

Anonymkode: 2e41b...c75

Ja, jeg gjør jo litt mer, men han har altså ungene to ettermiddager i uken aleine. Det er faktisk ganske mye jobb: lekseoppfølging, lage middag, rydde opp, kjøre til aktiviteter, legging.. så hos oss må selve husarbeidet fordeles litt skjevt. 

Anonymkode: 60018...08c

[Anonym bruker]

Huff, jeg vet. 

Satt nettopp og lurte på om jeg skulle opprette en tråd om min mann, men jeg kan heller slenge på min historie her. 

Klokka ringer kl 6, jeg står opp, mens mannen blir liggende. Dette har vært normalen de siste dagene/ukene, så jeg har gitt opp å mase. Jeg steller yngste, jeg hjelper eldste, mens mannen sover med mellomste. Jeg lager frokost, lager matpakker, ordner sekkene, skiene, akebrettene, og pakker bhg-posene. Mannen og yngste sover. Kl 7 kommer han tuslende ned, lager seg en brødskive, går opp og bæsjer, før han tar med seg mellomste på badet. Han tar av pysjen på mellomste, og går og setter seg ved frokostbordet og surfer på nettet! Så går han ut og starter bilen, mens mellomste fortsatt tuller rundt på badet. Og tror du ikke han presterer å klage over at han brukte en halvtime på å levere de to yngste i bhg?!

Det er da ikke barnas skyld! Stå opp om mårran, skjerp deg! Gah!!

Poenget mitt, hi, du er ikke den eneste med håpløs mann. Jeg tror dessverre det er helt vanlig.

Anonymkode: d65c1...deb

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, jeg vet. 

Satt nettopp og lurte på om jeg skulle opprette en tråd om min mann, men jeg kan heller slenge på min historie her. 

Klokka ringer kl 6, jeg står opp, mens mannen blir liggende. Dette har vært normalen de siste dagene/ukene, så jeg har gitt opp å mase. Jeg steller yngste, jeg hjelper eldste, mens mannen sover med mellomste. Jeg lager frokost, lager matpakker, ordner sekkene, skiene, akebrettene, og pakker bhg-posene. Mannen og yngste sover. Kl 7 kommer han tuslende ned, lager seg en brødskive, går opp og bæsjer, før han tar med seg mellomste på badet. Han tar av pysjen på mellomste, og går og setter seg ved frokostbordet og surfer på nettet! Så går han ut og starter bilen, mens mellomste fortsatt tuller rundt på badet. Og tror du ikke han presterer å klage over at han brukte en halvtime på å levere de to yngste i bhg?!

Det er da ikke barnas skyld! Stå opp om mårran, skjerp deg! Gah!!

Poenget mitt, hi, du er ikke den eneste med håpløs mann. Jeg tror dessverre det er helt vanlig.

Anonymkode: d65c1...deb

Det er ikke vanlig... Men dere må gjerne fortsette å unnskylde mennene deres. 

Min mann tar minimum halvparten av ansvaret både for unger og husarbeid (inne). Det skulle i grunn bare mangle! Jeg hadde ikke giddet å finne meg i å leve med en latsekk. 

Anonymkode: 7ece9...07d

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke vanlig... Men dere må gjerne fortsette å unnskylde mennene deres. 

Min mann tar minimum halvparten av ansvaret både for unger og husarbeid (inne). Det skulle i grunn bare mangle! Jeg hadde ikke giddet å finne meg i å leve med en latsekk. 

Anonymkode: 7ece9...07d

Joda, ut fra svarene i denne tråden (og utallige andre tråder om akkurat det samme), tror jeg dessverre det er normalen. Alle dere andre er bare heldige.

Men hva foreslår du at vi med late menn skal gjøre da? Jeg kan bare snakke for meg selv, men selvsagt har jeg tatt det opp med han.

Og vet du hva? Han tolker det som mas. Jeg gnåler. Han sier han er sliten og trøtt etter en lang arbeidsuke. Det gjør vel ingenting om skoene, luene, vottene og jakkene ligger på gulvet? Hva så om ikke skittentøyskurven er tom? Trenger egentlig gulvet å vaskes og støvsuges hver uke? Badene? 

Vi har vel forskjellig standard. Jeg har ikke mulighet til å gå fra han fordi han ikke hjelper meg akkurat så mye som jeg ønsker. Han mener det er godt nok nå, jeg vil ha det litt mer ryddig/rent/whatever. Da blir det sånn da. Jeg flyr og rydder, han oppfattes som lat. 

Anonymkode: d65c1...deb

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Joda, ut fra svarene i denne tråden (og utallige andre tråder om akkurat det samme), tror jeg dessverre det er normalen. Alle dere andre er bare heldige.

Men hva foreslår du at vi med late menn skal gjøre da? Jeg kan bare snakke for meg selv, men selvsagt har jeg tatt det opp med han.

Og vet du hva? Han tolker det som mas. Jeg gnåler. Han sier han er sliten og trøtt etter en lang arbeidsuke. Det gjør vel ingenting om skoene, luene, vottene og jakkene ligger på gulvet? Hva så om ikke skittentøyskurven er tom? Trenger egentlig gulvet å vaskes og støvsuges hver uke? Badene? 

Vi har vel forskjellig standard. Jeg har ikke mulighet til å gå fra han fordi han ikke hjelper meg akkurat så mye som jeg ønsker. Han mener det er godt nok nå, jeg vil ha det litt mer ryddig/rent/whatever. Da blir det sånn da. Jeg flyr og rydder, han oppfattes som lat. 

Anonymkode: d65c1...deb

"Oppfattes som"? Han ER jo lat, hvis han seriøst mener at han etter  en "lang arbeidsuke" har fortjent å sitte mer stille enn du. Han bør spandere en vaskehjelp på deg.

Anonymkode: 2e41b...c75

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

"Oppfattes som"? Han ER jo lat, hvis han seriøst mener at han etter  en "lang arbeidsuke" har fortjent å sitte mer stille enn du. Han bør spandere en vaskehjelp på deg.

Anonymkode: 2e41b...c75

DER er jeg helt enig med deg.

Anonymkode: d65c1...deb

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg gjør jo litt mer, men han har altså ungene to ettermiddager i uken aleine. Det er faktisk ganske mye jobb: lekseoppfølging, lage middag, rydde opp, kjøre til aktiviteter, legging.. så hos oss må selve husarbeidet fordeles litt skjevt. 

Anonymkode: 60018...08c

Ja, jøss, for et umenneskelig slit. "Lekseoppfølging" er vel hovedsakelig å sitte stille mens barna gjør lekser. 

Anonymkode: 2e41b...c75

[Anonym bruker]

Jeg lever med en lat, lat mann. Jo, han er lat. Min første samboer var i overkant aktiv. Kunne ikke sitte stille omtrent. På hytta måtte han ut og finne på noe hele tiden. Jeg ble litt gal av det. Så da jeg fant en mann som likte å slappe av litt mer og ta livet med ro, var jeg fornøyd (fant han mens jeg var alene altså). Men - det jeg ser i retrospekt er at jeg selvsagt gikk i fella med å velge en alt for bedagelig anlagt mann! Jeg valgte virkelig altfor motsatt! 

Nå sitter jeg da med mine og dine barn, to biler, et hus og en mann som ikke gjør noe nesten! Jeg har malt utallige vegger, ham har malt kanskje 1/10 av dem. Han setter på klesvask og ordner på vaskerommet, vasker badet ca èn gang hver andre måned og skifter dekk på bilen. Det er ca alt. Jo, også lager han endel middager. Der trekker jeg meg unna med mening, for å gi han ett ansvarsområde i det minste. Men han ordner ikke noe i hagen, vasker ikke biler, rydder ikke boden, støvsuger ikke, vasker ikke gulv, vasker ikke tydelig søl på kjøkkenskap, skifter sjeldent på senger, hjelper ikke engang til med å skru sammen møbler iblant eller ommøblere. Han har lenge sagt at han skal legge ut en tv-benk, et bord og en bokhylle til salgs. Slik at kjelleren skal bli litt mer funksjonell. Det skjer ikke. Så jeg sitter da og lurer på hvordan jeg skal få kjørt det til en bruktbutikk uten hans hjelp. Det er jo håpløst. Han er som en unge. Og akkurat det har jeg sagt til han. Jeg kan ikke regne noe mer med han enn barna. Og likevel klager han hele tiden over alt barna ikke gjør. Når jeg prater med han om det blir han mutt, stille og forstår hva jeg mener. Han skal virkelig endre seg. Så er det to dager der han fyker rundt før alt er tilbake til det vanlige. Drittmann er han til tider. 

Anonymkode: 85915...9c1