Skal, skal ikke ? Et 3 barn? Hjelp...

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr 4 og hittil har jeg og mannen min jobbet 100% begge to(flexitid) Vi har også alenetid og vært på weekendturer alene. Noe vi kommer til å fortsett med da vi er heldige som har besteforeldre som stiller opp som barnevakt.

Jeg er selv enebarn og det er noe JEG hadde aldri valgt selv. De tre jeg har nå gleder seg til å få baby i hus.

Jeg synes det er gøy å følge opp fritidsaktiviter til ungene og har ingen problem med å jobbe dugnad. Jeg og mannen min trener etter ungene har lagt seg.

Så om dere har lyst og ikke synes det er stress å starte på nytt så hvorfor ikke😊

 

Anonymkode: 820fc...dd8

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har dere tid, råd og økonomi hadde jeg gjort det  aldri angret på minstemann,men da var brødrene en god del eldre enn dine da de var 12 og 14

Anonymkode: fedc0...f30

Hvordan er forholdet til søsknene når d er såpass aldersforskjell da? Jeg syns d begynner å bli litt hopp her, når de to vi har er 5 og 7. Håper en evnt 3. mann får like godt forhold til søsknene som de to har 

Anonymkode: e934a...b05

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har dere tid, råd og økonomi hadde jeg gjort det  aldri angret på minstemann,men da var brødrene en god del eldre enn dine da de var 12 og 14

Anonymkode: fedc0...f30

Hvordan er forholdet til søsknene når d er såpass aldersforskjell da? Jeg syns d begynner å bli litt hopp her, når de to vi har er 5 og 7. Håper en evnt 3. mann får like godt forhold til søsknene som de to har 

Anonymkode: e934a...b05

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel kanskje det som gjør at vi blir så usikre... Det høres ut som det er enten -eller. At med 3 barn så må man være husbunden frem til de er flyttet ut.  Nå skal det sies at jeg uansett nesten aldri er på cafe/ ut å spise og reiser vi noe sted til utlandet så er ungene med. Men jeg har jo muligheten hvis jeg ønsker sånn det er nå.

Det høres ut som om at 1 unge til gjør at man aldri kommer seg ut av døra utenom jobb og hjem. 

Er det ikke muligheter for å få litt begge deler med 3? Når det går veldig fint med 2?  Snakker ikke om weleendturer 3 ganger i året og cafetur hver uke, men muligheten er vel det for å ta seg en luftetur hvis interessen er der? 

Hi

Anonymkode: 3cfae...f40

Det er absolutt mulig. Har 3 på tre, fem og åtte år. Syns ikke det var store forskjellen fra to til tre. Både jeg og mannen er alene med dem om det skulle trengs, og vi har langt i fra enkle, rolige barn. Han har vært alene med dem en helg mens jeg var på jentetur, og han har reist mye med jobben.

Den største forskjellen syns jeg er tempo. Alt tar lengre tid, alt fra å komme seg ut om morgenen, til å få unna klesvasken. Så det merker jeg mest, at mye må gjøres "fort". Litt mer stress i hverdagen. Men jeg er så glad for at jeg har den lille flokken min. Anbefales. 

Anonymkode: 55922...bd7

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er forholdet til søsknene når d er såpass aldersforskjell da? Jeg syns d begynner å bli litt hopp her, når de to vi har er 5 og 7. Håper en evnt 3. mann får like godt forhold til søsknene som de to har 

Anonymkode: e934a...b05

de er veldig gode venner  de passer han av og til også hvis vi foreldrene skal på date for eksempel, eller møter

Anonymkode: fedc0...f30

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er absolutt mulig. Har 3 på tre, fem og åtte år. Syns ikke det var store forskjellen fra to til tre. Både jeg og mannen er alene med dem om det skulle trengs, og vi har langt i fra enkle, rolige barn. Han har vært alene med dem en helg mens jeg var på jentetur, og han har reist mye med jobben.

Den største forskjellen syns jeg er tempo. Alt tar lengre tid, alt fra å komme seg ut om morgenen, til å få unna klesvasken. Så det merker jeg mest, at mye må gjøres "fort". Litt mer stress i hverdagen. Men jeg er så glad for at jeg har den lille flokken min. Anbefales. 

Anonymkode: 55922...bd7

Det var veldig godt å lese. Takk <3 

Anonymkode: e934a...b05

[Anonym bruker]

Ingen gode råd HI. Jeg vurderer det samme selv så følger med på tråden din. Jeg har to barn på 3år og 2år. Innimellom ønsker jeg nr tre, andre ganger ikke. Jeg ønsker i hovedsak at mine barn skal få det jeg aldri fikk, søsken. Jeg håper også at de vil få ett godt forhold som voksne og vi ønsker oss stor familie. Mannen er klar, jeg er i tenkeboksen. Får vi nr tre blir det nok kaos, men det er for en periode tenker jeg. Min "nyfødte" (føles ut som om han ble født i går) blir straks 3år. 

 

angrer man boen gang på de barna man får? Eller de barna man ikke fikk?

Anonymkode: b7242...44d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen gode råd HI. Jeg vurderer det samme selv så følger med på tråden din. Jeg har to barn på 3år og 2år. Innimellom ønsker jeg nr tre, andre ganger ikke. Jeg ønsker i hovedsak at mine barn skal få det jeg aldri fikk, søsken. Jeg håper også at de vil få ett godt forhold som voksne og vi ønsker oss stor familie. Mannen er klar, jeg er i tenkeboksen. Får vi nr tre blir det nok kaos, men det er for en periode tenker jeg. Min "nyfødte" (føles ut som om han ble født i går) blir straks 3år. 

 

angrer man boen gang på de barna man får? Eller de barna man ikke fikk?

Anonymkode: b7242...44d

Tror nok man kan angre på de barna man ikke fikk, har møtt flere som har sagt de angrer på at de ikke fikk flere barn. Men å angre på et barn man har fått? Det er nok veldig sjeldent, heldigvis.

Vi fikk nr 3 da de to eldste var 7 og 9 år. Ene barnet har også en utviklingshemning og krever litt mer enn jevnaldrende, men vi har det helt fint. Minstemann var virkelig den siste biten i puslespillet, vi føler oss komplett som familien nå og de to eldste forguder minstemann. Både jeg og mannen kommer fra en stor søskenflokk, jeg har 3 søsken og han har 5 søsken så vi har alltid ønsket oss mange barn. 

Vi nølte en stund med å få nr 3 pga det ene barnet vårt sin diagnose. Men det skulle vi ikke ha gjort, for det var jo ingen problem. De to eldste går på aktiviteter, mellomste har to  og eldste har en aktivitet i uken. Eldste må vi følge, mellomste sykler til fotballtrening 2 ganger i uken også rullerer vi på å kjøre/hente til den andre aktiviteten med to andre foreldrepar. Det er også dugnader, møter på skolen, ppt, sykehus og mannen reiser på jobb og er borte 2-3 uker om gangen. Men det går, merker ikke stor forskjell fra da vi bare hadde to barn, utenom klesvasken da! Herregud, det blir jo aldri tomt 😂 

Anonymkode: 8b0e5...b05

[Anonym bruker]

Hvis argumentet "man angrer aldri på de barna man fikk" skal legges til grunn, hvorfor stoppe på tre? Da kan du jo få 15 barn, du vil jo uansett ikke angre?

Kapasitet og ressurser til god omsorg og god oppfølging er det du må vurdere. Mange har det, mange har det ikke. 

Selv er jeg veldig glad for at jeg stoppa på to, og at den vissheten kom etter at begge hadde begynt på skolen. Det var DA jobben begynte, for oss. Helgeturer og egentid er det minste problemet når to "store barn" skal følges opp på en god måte.

For deg kan tre barn være helt riktig. Det er umulig for andre enn deg og mannen din å vite.

Anonymkode: da38a...48e

[Anonym bruker]

Mange snakker om stress og fritidsaktiviteter. Jeg har to barn på 10 og 2 år, nå venter jeg nr 3.

Det eldste barnet mitt blir 11 før barnet er født og det andre barnet blir 3 før barnet er født.

Fritidsaktivitet er gjerne noe de begynner på når de når skolealder. Det betyr at 2 åringen min starter på noe når den eldste er 14. Når det kommende barnet er stort nok for fritidsaktivitet er eldste 17 og mellomste 9 år. Det betyr at iallefall eldstemann er ganske selvhjulpen innen den tid og at det er noen år mellom hver tilpasning til fritidsaktivitet.

I tilegg er vi to voksne og med den avstanden i alder på barna vil det gå helt greit å følge opp på aktiviteter og ellers.

Tenker heller løsninger enn begrensninger

Anonymkode: 084ab...251

[Anonym bruker]

Vi hadde samme alder på både oss og barna som dere da vi bestemte oss for nummer tre. Hun er en enorm berikelse for familien! 

Hun er bare 6 mnd, men vi er fortsatt på kafé en gang i uken, vi har vært på spontan utenlandsferie (pes med hotell og taxi, skal sies), og hverdagen er travel men nydelig. Minsten henger med på det vi andre driver med. 

Jeg er forberedt på at det blir andre boller når permisjonen er slutt. Samtidig ser jeg at eldste er selvstendig. Hun går til og fra skolen, og tar seg til fritidsaktiviteter og venner selv. Vi konsentrere oss om å følge opp lekser, og om å ha tid til å være sammen med henne ut over logistikk og transport. Når minste får det travelt på sine fritidsaktiviteter er vel eldste på vei til å flytte ut 😱

Anbefaler tre hvis dere har tid og økonomi til det! 

Anonymkode: 194e6...39f

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen gode råd HI. Jeg vurderer det samme selv så følger med på tråden din. Jeg har to barn på 3år og 2år. Innimellom ønsker jeg nr tre, andre ganger ikke. Jeg ønsker i hovedsak at mine barn skal få det jeg aldri fikk, søsken. Jeg håper også at de vil få ett godt forhold som voksne og vi ønsker oss stor familie. Mannen er klar, jeg er i tenkeboksen. Får vi nr tre blir det nok kaos, men det er for en periode tenker jeg. Min "nyfødte" (føles ut som om han ble født i går) blir straks 3år. 

 

angrer man boen gang på de barna man får? Eller de barna man ikke fikk?

Anonymkode: b7242...44d

Her skjedde det to ting som påvirket vårt valg om nr tre.

Ene tingen var at en av mannens godt voksne kollegaer som hadde 5 barn snakket en del på jobb om hvor stusselig det var nå som yngste barnet hadde flyttet ut. Han fortalte i matpauser og ellers om et aktivt liv med mye liv og leven i huset, og nå var det så utrolig tomt. Ingen musikk fra kjellerstua, ingen latter, løping i trapper og smelling i dører, bare stillhet, og det var så uvant og føltes så tomt.

Samtidig i nærmeste nabohus ble de også "alene" fordi begge barna hadde flyttet langt avsted. Eldste hadde flyttet en flyreise unna for å studere, funnet seg en kjæreste der og funnet ut at det var der hun skulle etablere seg. Så flyttet andre og yngste barnet en 4-timers biltur unna for å studere. Naboene ble også alene, ingen kom på søndagsmiddag engang fordi begge ungene hadde flyttet så langt unna.

Mannen kom hjem fra jobb en dag og spurte om det kanskje var litt lite med bare to barn? Om vi så 15-20 år frem i tid, ville vi ikke angre om vi ikke fikk en til?

Endte med at jeg sluttet med pilla og 3 mnd senere var jeg gravid. De to eldste var 6 og 3 år da tredje barnet ble født, og to år senere fikk vi jammen nr fire også.

Nå er våre fra 9 til 16 år, og vi har aldri angret. Ikke så mye som et sekund har vi angret.

Anonymkode: e9031...ca5