Skal, skal ikke ? Et 3 barn? Hjelp...

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har snakket om et 3 barn.... Vi er fryktelig usikre..

vi er 32 og 33 år og har 1 barn på snart 7 og 1 barn på snart 4.

Så langt synes jeg det var 0 stress å ha 2 barn. Største utfordringen synes jeg var fra 0 til 1 barn. Klart det er litt hektisk til tider, men blir ikke utslitt akkurat  Jeg er ikke fryktelig stresset for babytid, da den går fort.. men er jo redd for at et 3 skal velte lasset.

Sånn vi har det nå har vi nok av egentid og ingen av oss synes det er slitsomt å være alene med 2 barn. Vi har besteforeldre 5 min unnna. 

Jeg er bare så innmari usikker!! Har liksom aldri hørt at noen angrer på at de IKKE fikk flere barn. Hører kun om de som sier de ikke ville vært foruten 3 barnet, MEN at de kanskje hadde valgt kun 2 hvis de hadde visst hva de gikk til.

Så hva gjør vi??

 

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

I motsetning il deg, så har jeg aldri hørt noen som har angret på de barna de har fått, men heller angret på det/de barna de ikke fikk. Ville helt klart gått for et til barn, men det er jo dere som må snakke om hva som passer dere best for dere.

Selv er/var vi i samme situasjon og vurderte et barn til, ble uplanlagt gravid, og fant ut at jeg aldri hadde klart å ta abort. Har dessverre mistet flere ganger, og funnet ut at vi absolut vil ha et barn til. Nå går vi inn i pp 5.

Anonymkode: 21e0c...953

[Anonym bruker]

Jeg leser et innlegg som ditt hver uke her inne. Prøv å søke opp gamle tråder, da vil du finne mang svar.

Alle familier er forskjellige og alle takler det å få et 3. barn forskjellig. Hvis dere har masse ekstra kapasitet og veldig lyst, så hvorfor ikke?

Jeg personlig hadde gledet meg over at barna begynte å bli større og at vi kunne begynne å gjøre andre ting sammen enn tidligere.

Anonymkode: 970fd...a87

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

I motsetning il deg, så har jeg aldri hørt noen som har angret på de barna de har fått, men heller angret på det/de barna de ikke fikk. Ville helt klart gått for et til barn, men det er jo dere som må snakke om hva som passer dere best for dere.

Selv er/var vi i samme situasjon og vurderte et barn til, ble uplanlagt gravid, og fant ut at jeg aldri hadde klart å ta abort. Har dessverre mistet flere ganger, og funnet ut at vi absolut vil ha et barn til. Nå går vi inn i pp 5.

Anonymkode: 21e0c...953

pp 5 etter siste sa.

Anonymkode: 21e0c...953

[Anonym bruker]

Siden du virker så usikker, så ville ikke jeg gått for et 3. hvis jeg var deg. En ting er at dere har energi og tid til det, men hva synes barna selv? Å være tre stk som skal dele tid, oppmerksomhet og ressurser er ikke nødvendigvis så veldig heldig for barna. Jeg personlig har aldri forstått meg på folk som på død og liv skal ha så mange unger... Er de ikke like søte og morsomme lengre de du har da eller? Slik at du må ha en ny? Hva med å konsentrere seg om og følge opp de to du allerede har satt til verden?

Anonymkode: 73e07...f05

[Anonym bruker]

Vi har tenkt det samme og kommet til at vi ønsker 3 barn og vips her er han,sover! Jeg har ikke angret,selvsagt!

Anonymkode: d8088...6f8

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Siden du virker så usikker, så ville ikke jeg gått for et 3. hvis jeg var deg. En ting er at dere har energi og tid til det, men hva synes barna selv? Å være tre stk som skal dele tid, oppmerksomhet og ressurser er ikke nødvendigvis så veldig heldig for barna. Jeg personlig har aldri forstått meg på folk som på død og liv skal ha så mange unger... Er de ikke like søte og morsomme lengre de du har da eller? Slik at du må ha en ny? Hva med å konsentrere seg om og følge opp de to du allerede har satt til verden?

Anonymkode: 73e07...f05

For å si det sånn så er det ikke babytid som gjør at vi tenker på et 3 barn... Ville aldri satt et barn til verden kun grunnet at de er søte og små.? Babytid er over på 0 komma svisj, så er ikke derfor jeg vurderer 3 barn. 

Virker som om min vurdering rundt et 3 barn irriterer deg?

 Det handler om familieenheten som helhet. 

Har selv 2 brødre som jeg setter veldig pris på... 

Var egentlig kun ute etter erfaringer.

Hi

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

Jeg vil egentlig si at når du får flere enn to barn så blir det å være foreødre en livsstil 😉

Er alenetid, barnevakt, kjærestetid, weekenden uten barn osv veldig viktig for deg passer du ikke til å ha mange barn 

Er det helt ok for deg at en fase av livet består av barn og lite egentlig er mange barn en berikelse 

Jeg har fire barn selv, mellom 9 og 16 år nå, og det blir ikke mindre travelt med skolebarn. Det er mye logistikk og veldig travle ettermiddager, men jeg trives med det og ønsket å ha det sånn. 

Det er en livsstil som ikke passer alle, for når 3-4 barn skal på forskjellige ting og hver eneste ettermiddag i uken er fylt med barnas aktiveteter, bursdager, vennebesøk osv er det å være mamma det eneste du rekker. 

Anonymkode: e9031...ca5

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg vil egentlig si at når du får flere enn to barn så blir det å være foreødre en livsstil 😉

Er alenetid, barnevakt, kjærestetid, weekenden uten barn osv veldig viktig for deg passer du ikke til å ha mange barn 

Er det helt ok for deg at en fase av livet består av barn og lite egentlig er mange barn en berikelse 

Jeg har fire barn selv, mellom 9 og 16 år nå, og det blir ikke mindre travelt med skolebarn. Det er mye logistikk og veldig travle ettermiddager, men jeg trives med det og ønsket å ha det sånn. 

Det er en livsstil som ikke passer alle, for når 3-4 barn skal på forskjellige ting og hver eneste ettermiddag i uken er fylt med barnas aktiveteter, bursdager, vennebesøk osv er det å være mamma det eneste du rekker. 

Anonymkode: e9031...ca5

Sorry, telefonen byttet ut et og annet ord med noe den syntes passet bedre her og der... 

Anonymkode: e9031...ca5

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

For å si det sånn så er det ikke babytid som gjør at vi tenker på et 3 barn... Ville aldri satt et barn til verden kun grunnet at de er søte og små.? Babytid er over på 0 komma svisj, så er ikke derfor jeg vurderer 3 barn. 

Virker som om min vurdering rundt et 3 barn irriterer deg?

 Det handler om familieenheten som helhet. 

Har selv 2 brødre som jeg setter veldig pris på... 

Var egentlig kun ute etter erfaringer.

Hi

Anonymkode: 3cfae...f40

Det irriterer meg på ingen måte. Jeg stiller spørsmål til motivasjonen bak avgjørelsen. Det er alt for mange som bare produserer barn i hytt og gevær, og som ikke tenker på barna de allerede har oppi alt. Jeg har selv bare ett barn og har ikke lyst på fler. Nettopp fordi at jeg vil bruke tiden min, pengene mine og energien min på det barnet jeg allerede har satt til verden. Jeg ser verdien av å ha søsken, så er mulig vi etter hvert bestemmer oss for å prøve å få en til, men det får tiden vise. Mer enn to barn kan jeg bare ikke forstå.

Anonymkode: 73e07...f05

[Anonym bruker]

Jeg var igrunn fornøyd med 2 barn. Minste begynte å bli mer selvstendig og ting begynte å bli litt enklere sånn praktisk sett (har ikke skolebarn enda så ser bort fra skolearbeid og fritidsaktiviter). Så vips funka ikke spiralen, og vi venter nå Nr 3. Veldig spent på hvordan det blir, men barnet er veldig ønsket selv om det kom som en overraskelse. Nå kan jeg ikke tenke meg annet enn 3 barn 🙈

jeg er veldig glad for at det skjedde nå når barna er såpass nær i alder, at det ikke kom en atpåklatt når alle hadde begynt på skole. Tror ikke jeg hadde vært like klar for ny småbarnstid da. 

Anonymkode: a3513...2c0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil egentlig si at når du får flere enn to barn så blir det å være foreødre en livsstil 😉

Er alenetid, barnevakt, kjærestetid, weekenden uten barn osv veldig viktig for deg passer du ikke til å ha mange barn 

Er det helt ok for deg at en fase av livet består av barn og lite egentlig er mange barn en berikelse 

Jeg har fire barn selv, mellom 9 og 16 år nå, og det blir ikke mindre travelt med skolebarn. Det er mye logistikk og veldig travle ettermiddager, men jeg trives med det og ønsket å ha det sånn. 

Det er en livsstil som ikke passer alle, for når 3-4 barn skal på forskjellige ting og hver eneste ettermiddag i uken er fylt med barnas aktiveteter, bursdager, vennebesøk osv er det å være mamma det eneste du rekker. 

Anonymkode: e9031...ca5

Ja tenker mye på de samme tingene du nevner her. Så langt har ikke jeg og mannen vært på en eneste weekend sammen siden før første var født  vi reiser ikke mye uten ungene uansett. Ikke er vi chartertypen heller. 

Vi er begge sosiale, men ukedager er vi hjemme uansett. Hender vi drar ut å spiser, men vi koser oss mye hjemme egentlig. 

Merker det jo litt allerede med 2 som begge går på hver sin aktivitet , barnebursdager og dugnad selvfølgelig. Men synes så langt det ikke er så slitsom som jeg forventet at det skulle bli. Gruer meg mer til tenårene for å si det sånn

huff ikke lett dette her.

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var igrunn fornøyd med 2 barn. Minste begynte å bli mer selvstendig og ting begynte å bli litt enklere sånn praktisk sett (har ikke skolebarn enda så ser bort fra skolearbeid og fritidsaktiviter). Så vips funka ikke spiralen, og vi venter nå Nr 3. Veldig spent på hvordan det blir, men barnet er veldig ønsket selv om det kom som en overraskelse. Nå kan jeg ikke tenke meg annet enn 3 barn 🙈

jeg er veldig glad for at det skjedde nå når barna er såpass nær i alder, at det ikke kom en atpåklatt når alle hadde begynt på skole. Tror ikke jeg hadde vært like klar for ny småbarnstid da. 

Anonymkode: a3513...2c0

Gratulerer  her har jeg et skolebarn og 1 barnehage barn og synes det så langt ikke er stress. Men eldste er jo bare i 1 klasse hvor det fortsatt ikke kreves så mye... 

Selv synes jeg så langt at babytid er der mest krevende når de praktisk er totalt avhengig. Det er vel egentlig derfor vi snakker om et 3 da vi så langt med litt større barn egentlig har det ganske bedagelig 😂 

Igjen gratulerer så mye med tilskuddet

hi

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det irriterer meg på ingen måte. Jeg stiller spørsmål til motivasjonen bak avgjørelsen. Det er alt for mange som bare produserer barn i hytt og gevær, og som ikke tenker på barna de allerede har oppi alt. Jeg har selv bare ett barn og har ikke lyst på fler. Nettopp fordi at jeg vil bruke tiden min, pengene mine og energien min på det barnet jeg allerede har satt til verden. Jeg ser verdien av å ha søsken, så er mulig vi etter hvert bestemmer oss for å prøve å få en til, men det får tiden vise. Mer enn to barn kan jeg bare ikke forstå.

Anonymkode: 73e07...f05

Grunnen at vi vurderer er vel egentlig som sagt familieenheten. Det å være en familie på 5. Og det at det i såfall er nå eller aldri igjen. Vi har bestemt oss at vi skal ha de barna vi skal ha også sterilsering. Har ikke noe ønske om å få et innfall om 10 år for en attpåklatt.

Siden vi begge skal «snippe» , då synes vi det er på sin plass å virkelig vurdere det

hi

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

Her på dib er det alltid mange som er imot å få tre barn. Vi har tre og er strålende fornøyd med det. For meg handler det om hva som virkelig betyr noe- å gå mer på kafè, reise etc. var ting jeg gjorde unna før barna kom. Nå koser vi oss mye hjemme på ettermiddagene og er kjempeglad for at barna våre har hverandre!:)

Anonymkode: f3b5b...0e9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her på dib er det alltid mange som er imot å få tre barn. Vi har tre og er strålende fornøyd med det. For meg handler det om hva som virkelig betyr noe- å gå mer på kafè, reise etc. var ting jeg gjorde unna før barna kom. Nå koser vi oss mye hjemme på ettermiddagene og er kjempeglad for at barna våre har hverandre!:)

Anonymkode: f3b5b...0e9

Det er vel kanskje det som gjør at vi blir så usikre... Det høres ut som det er enten -eller. At med 3 barn så må man være husbunden frem til de er flyttet ut.  Nå skal det sies at jeg uansett nesten aldri er på cafe/ ut å spise og reiser vi noe sted til utlandet så er ungene med. Men jeg har jo muligheten hvis jeg ønsker sånn det er nå.

Det høres ut som om at 1 unge til gjør at man aldri kommer seg ut av døra utenom jobb og hjem. 

Er det ikke muligheter for å få litt begge deler med 3? Når det går veldig fint med 2?  Snakker ikke om weleendturer 3 ganger i året og cafetur hver uke, men muligheten er vel det for å ta seg en luftetur hvis interessen er der? 

Hi

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et par stykker som fikk tredjemann noen år etter de andre (typ fire fem år, slik det blir for deg). Det skinner litt igjennom at hverdagen hadde vært et hav lettere uten den siste. Er du usikker ville jeg droppet det.

jeg har en på 9 og en på 7, og er veldig glad for at jeg ikke har en baby på lasset. Det er mye kjøring, dugnader, oppfølging av lekser, kamper, forestillinger osv. 

Nå jobber jeg (mer enn) fullt da. Så hvis du har mulighet til redusert stilling, så kan det sikkert funke fint uten å slite seg helt ut:). 

Anonymkode: 1d41b...d71

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner et par stykker som fikk tredjemann noen år etter de andre (typ fire fem år, slik det blir for deg). Det skinner litt igjennom at hverdagen hadde vært et hav lettere uten den siste. Er du usikker ville jeg droppet det.

jeg har en på 9 og en på 7, og er veldig glad for at jeg ikke har en baby på lasset. Det er mye kjøring, dugnader, oppfølging av lekser, kamper, forestillinger osv. 

Nå jobber jeg (mer enn) fullt da. Så hvis du har mulighet til redusert stilling, så kan det sikkert funke fint uten å slite seg helt ut:). 

Anonymkode: 1d41b...d71

Ja jeg kan gå ned i 80 % stilling om det blir nødvendig. Har et par kollegaer med 3 barn og de får det til å virke helt greit 😂 de jobber 100%, vi har jo flexitid og er ia bedrift. 

Hun ene er faktisk støtt og stadig ute å spiser/ cafeturer og reiser med en eller flere av ungene. Hun er mer på farten enn jeg er med de 2 jeg har, he he 😂 Klart har de snakket om aktiviteter og slikt, men de bor sånn til at ungene kommer seg frem og tilbake selv... 

hmmm ... ikke lett, HI

 

 

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

Vi har to og er veldig fornøyd med det. Det er ikke umulig at jeg kunne tenkt meg tre stk hvis jeg hadde fått førstemann tidligere og siste svangerskap ikke var fylt med ekstra bekymringer. Jeg synes to er passe og har ikke følt på en til. Det siste der tror jeg er vesentlig. Dere vurderer og har derfor et lite ønske om en til. Da kommer jo utsagnet om at man aldri angrer på de barn man fikk, men de man ikke fikk... Klarer dere å legge det bort? Og iom at dere begge skal sterilisere dere, så ville jeg vært veldig sikker på at dette ikke skulle kommet igjen og plaget meg når det er for sent. Lykke til med valget!

Anonymkode: 3f1c5...789

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har to og er veldig fornøyd med det. Det er ikke umulig at jeg kunne tenkt meg tre stk hvis jeg hadde fått førstemann tidligere og siste svangerskap ikke var fylt med ekstra bekymringer. Jeg synes to er passe og har ikke følt på en til. Det siste der tror jeg er vesentlig. Dere vurderer og har derfor et lite ønske om en til. Da kommer jo utsagnet om at man aldri angrer på de barn man fikk, men de man ikke fikk... Klarer dere å legge det bort? Og iom at dere begge skal sterilisere dere, så ville jeg vært veldig sikker på at dette ikke skulle kommet igjen og plaget meg når det er for sent. Lykke til med valget!

Anonymkode: 3f1c5...789

Jeg er redd jeg overtenker ting( gjorde det med Nr 2 og) men vil jo ikke ta lett på avgjørelsen om å sette et barn til verden(uansett antall) .

Tenker veldig på de 2 jeg har. De har til og med spurt om ikke vi skulle fått en baby😂 klart de forstår jo ikke den endringen som da ville kommet. 

Høres jo koselig/gøy ut med en liten flokk på 3. Er bare at jeg vet ikke om jeg er for selvkritisk til egen stamina og evner... Man vet hva man har og ikke hva en får. 

Takk for svar uansett 😊 får jo bare dvele litt videre..

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er redd jeg overtenker ting( gjorde det med Nr 2 og) men vil jo ikke ta lett på avgjørelsen om å sette et barn til verden(uansett antall) .

Tenker veldig på de 2 jeg har. De har til og med spurt om ikke vi skulle fått en baby😂 klart de forstår jo ikke den endringen som da ville kommet. 

Høres jo koselig/gøy ut med en liten flokk på 3. Er bare at jeg vet ikke om jeg er for selvkritisk til egen stamina og evner... Man vet hva man har og ikke hva en får. 

Takk for svar uansett 😊 får jo bare dvele litt videre..

Anonymkode: 3cfae...f40

Jeg er ikke akkurat samme situasjon....eller vi da... ;-) 

Og at vi skulle få barn var jo selvklart...alltid ønsket meg det... og selvfølgelig skulle det ikke være ett enebarn- så nr 2 var også en selvfølge. Har alltid ønsket meg 3, en liten flokk, men la det fra meg etter nr 2, da jeg syns d var enormt slitsomt med to tette. Men nå leker de jo såå fint, og vi har vært på mange , lange flyturer osv. Merker at man får mer alenetid osv, siden de klarer mer selv.. men så er det vel helt idioti da å starte helt på nytt igjen? men klarer som deg ikke å legge det fra meg heller. Tenker fram og tilbake så jeg blir helt gal tror jeg,,... 

Uff hva skal vi gjøre?

Anonymkode: e934a...b05

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke akkurat samme situasjon....eller vi da... ;-) 

Og at vi skulle få barn var jo selvklart...alltid ønsket meg det... og selvfølgelig skulle det ikke være ett enebarn- så nr 2 var også en selvfølge. Har alltid ønsket meg 3, en liten flokk, men la det fra meg etter nr 2, da jeg syns d var enormt slitsomt med to tette. Men nå leker de jo såå fint, og vi har vært på mange , lange flyturer osv. Merker at man får mer alenetid osv, siden de klarer mer selv.. men så er det vel helt idioti da å starte helt på nytt igjen? men klarer som deg ikke å legge det fra meg heller. Tenker fram og tilbake så jeg blir helt gal tror jeg,,... 

Uff hva skal vi gjøre?

Anonymkode: e934a...b05

Ja har det veldig bedagelig nå. Sover lenge i helgene, ungene underholder seg selv, ikke stress å reise bort osv. Minste her er nå 3 og føler det er lett med det meste. Har faktisk blitt litt lat 😂 

mange som sier det er super stress i hverdagen med aktiviteter og slikt , men tenker jo at barna selv kan komme seg frem og tilbake etterhvert. Er i hvertfall av den oppfatningen at foreldre skal støtte og oppdra, men ikke være barnas tjenere... så tenker liksom at en 3 ikke trenger å være krise. 

Spørs jo helt hva man synes er slitsomt ?! Men er jo såååå usikker og jeg ønsker ikke å vente mye lenger, da minste blir 4 til sommeren. Aaaahhh blir gal av dette! 

Synes at de 3 siste årene bare har rast av sted og en slitsomme babytiden går fort over... er alt det andre som følger med når de blir eldre som jeg tenker på🙂...

skulle noen ganger jeg kunne fått en sniktitt inn i fremtiden  med alternativene 😂

hi

Anonymkode: 3cfae...f40

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja har det veldig bedagelig nå. Sover lenge i helgene, ungene underholder seg selv, ikke stress å reise bort osv. Minste her er nå 3 og føler det er lett med det meste. Har faktisk blitt litt lat 😂 

mange som sier det er super stress i hverdagen med aktiviteter og slikt , men tenker jo at barna selv kan komme seg frem og tilbake etterhvert. Er i hvertfall av den oppfatningen at foreldre skal støtte og oppdra, men ikke være barnas tjenere... så tenker liksom at en 3 ikke trenger å være krise. 

Spørs jo helt hva man synes er slitsomt ?! Men er jo såååå usikker og jeg ønsker ikke å vente mye lenger, da minste blir 4 til sommeren. Aaaahhh blir gal av dette! 

Synes at de 3 siste årene bare har rast av sted og en slitsomme babytiden går fort over... er alt det andre som følger med når de blir eldre som jeg tenker på🙂...

skulle noen ganger jeg kunne fått en sniktitt inn i fremtiden  med alternativene 😂

hi

Anonymkode: 3cfae...f40

Når det kommer til det å følge opp fritidsaktiviteter så avhenger mye av hvordan man bor, og hva slags aktiviteter ungene velger.

Her har 16-åringen ikke noe problemer med å komme seg til sin aktivitet. Vi bor 2,5 km fra sentrum og det er sykkelvei hele strekningen. Han sykler eller går, om midt på svarte vinteren tar han av og til buss (som går hvert tiende minutt)

Men 14-åringen har valgt en litt sær idrett, som ligger ganske øde til på andre siden av byen. Han må gå 2 km til nærmeste busstopp fra lokalet til klubben, ta buss som går til sentrum, bytte buss der og ta buss hjem eller gå fra sentrum. Å sykle dit er ikke noe alternativ pga den kronglete beliggenheten, ingen gangvei, gatelys osv. Når han da trener til 21 to kvelder i uka er vi nødt til å hente han ellers ville klokka blitt langt over sengetid før han var hjemme.

8-åringen trener 3 ganger i uka, og selv om det "bare" er 4,5 km til hallen hun trener i er det en lang strekning med 80-sone og et stykke uten gatelys. Man sender ikke en 3.klassing alene ut på en sånn tur i mørket, så da blir det kjøring der også.

Men vi samkjører selvfølgelig en del med vennene til barna da, bytter på litt der det er mulig.

Når man som vi har fire barn er det helt umulig å være tjenere, barna er helt nødt til å ta en del ansvar selv og blir selvstendige og selvhjulpne på veldig mye. Det er en av fordelene med å ha flere barn, ingen rom for å løpe etter ungene med bobleplast og myke puter

 

Anonymkode: e9031...ca5

[Anonym bruker]

Vi skulle alltid ha tre. Men så fikk vi nr 2, og jeg følte meg, om ikke ferdig,  så mer nølende til flere barn. 

Mannen var klar på at han ville ha tre. Og jeg følte meg litt som "avtalebryter". Mannen sa ingenting, men jeg kjente på at vi jo alltid hadde sagt tre, og at jeg nå var den som hadde satt på bremsen. 

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg brått ble gravid,  på p-piller. Og da jeg endelig hadde forsont meg med tanken om nr 3, så mistet jeg. Og da begynte jeg å kjenne på ønsket om et nytt barn, og jeg innså at grunnen til jeg nølte var at jeg ikke ønsket ny graviditet (jeg kaster opp i 40 uker) og at jeg fryktet spedbarntida (nr 2 hadde bl.a. kolikk, og skrek konstant i omtrent ett år). Men den biten er jo kort.  Nr 2 sluttet jo å skrike, og graviditeter går over. Så jeg og mannen snakket om vi virkelig orket ny fase med unntakstilstand i kanskje 1.5år. 

Mannen var klar som et egg. Jeg litt mer nølende. Men vi landet på ja. 

Så nå har vi tre barn. Graviditeten ble like tøff som forventet, om ikke verre. Men det gikk over. 

Og nå har vi en skikkelig flokk. Akkurat som vi ville. Nr 3 har strålt fra første stund, og livet med tre barn er helt helt topp. Mye lyd, både latter og krangling, slik det skal være. 😊 

Jeg er ikke en babyperson. Jeg liker best tida etter spedbarnsbobla. Men heldigvis gikk jeg for en ny runde med baby, den fasen er jo kort. Det er resten av tida som er majoriteten av livet. 😊

 

(Dette ble ekstremt langt.)

Anonymkode: 9bf2d...e9b

[Anonym bruker]

Har dere tid, råd og økonomi hadde jeg gjort det  aldri angret på minstemann,men da var brødrene en god del eldre enn dine da de var 12 og 14

Anonymkode: fedc0...f30