Er han lite forståelsesfull.. eller?

[Anonym bruker]

Jeg har selv en sønn med slik angst og det er prøvd ulike ting for å løse problemet, men ender alltid opp med at det beste er at jeg ligger på samme rom som gutten. Han er nå 10 år.

Gikk fint mens jeg var gift med guttens far, for det var bare en befrielse å slippe å ligge sammen med ham pga snorking 😁 

Men to år etter skilsmissen prøvde jeg meg på å ha kjæreste og det ble veldig rart når han skulle overnatte og jeg lå sammen med gutten istedet. 

Ble slutt av andre grunner, men ble en vekker på det at enten må vi løse problemet eller så venter jeg med ny mann til gutten er voksen. Heller mot det siste. 

Dere som ikke har dette problemet aner bare ikke noe som helst. Med slik angst er det ikke pga overbeskyttelse, det er en reell ANGST. 

Anonymkode: a71f5...0d7

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ingen reagerer likt på å miste pappan sin. Uansett hva du måtte mene om overbeskyttende, må hi også ta vare på barnet om natta. Hi skriver at de skal få hjelp, men det tar tid å vende situasjonen de har. Hi kan ikke slutte å bry seg om barnet sitt pga en mann som vil at hun skal sove ved siden av ham. 

Anonymkode: 6d2e6...92c

tror det beste hadde vert om mannen tok hans barn og dro, og lot mor være igjen med elsdemann, virker som han får all hennes tid,men skal gi meg her

Anonymkode: 4abf3...ced

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

tror det beste hadde vert om mannen tok hans barn og dro, og lot mor være igjen med elsdemann, virker som han får all hennes tid,men skal gi meg her

Anonymkode: 4abf3...ced

Jepp, og så kan de bare vente på at yngste barnet får en reaksjon på det. Så må far ordne opp. Han som ikke har tid til å spise sammen med familien sin engang.... Hurra!

Anonymkode: 6d2e6...92c

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

tror det beste hadde vert om mannen tok hans barn og dro, og lot mor være igjen med elsdemann, virker som han får all hennes tid,men skal gi meg her

Anonymkode: 4abf3...ced

Er du helt på styr? Hvorfor skal han ta med minstemann? Jeg har nok av tid til alle, det er på natta det er snakk om.

Anonymkode: 908d1...c9e

[Gjest grønteple]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Er du helt på styr? Hvorfor skal han ta med minstemann? Jeg har nok av tid til alle, det er på natta det er snakk om.

Anonymkode: 908d1...c9e

Hvorfor skal han ikke ta med minstemann? Ikke fellesbarn? 

(ikke meg som skrev forrige innlegg) 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, grønteple skrev:

Hvorfor skal han ikke ta med minstemann? Ikke fellesbarn? 

(ikke meg som skrev forrige innlegg) 

Hvorfor skal han det egentlig? Han har jo ikke tid til å være sammen med familien sin nå, hvordan skal han få tid til å ta vare på barnet?

Her på dib blir mye snudd til det verste og hi får mye tyn og løsninger som ikke henger på greip. Hvorfor det egentlig? I denne situasjonen har det ene barnet til hi angst og klarer ikke å sove alene om natta. Hi sin mann vil at hi skal SOVE i samme seng som han. Hvis det var hans eget barn som hadde angst og trengte ekstra omsorg om natta, vet han ikke hva han hadde gjort. Han har mange muligheter for å ha alenetid med hi, de benytter han seg ikke av da han har så mye annet å prioritere. Hi skal få hjelp til å hjelpe barnet med angsten, men det tar selvfølgelig tid. Man kan ikke si til et barn(eller voksne for den saks skyld) at de må ta seg sammen i en slik situasjon. Det er ikke sånn mennesker fungerer. 

Ærlig talt, tenk dere om før dere svarer, les tråden og slutt å trekk konklusjoner basert på ingenting.

Anonymkode: 6d2e6...92c

[Gjest grønteple]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skal han det egentlig? Han har jo ikke tid til å være sammen med familien sin nå, hvordan skal han få tid til å ta vare på barnet?

Her på dib blir mye snudd til det verste og hi får mye tyn og løsninger som ikke henger på greip. Hvorfor det egentlig? I denne situasjonen har det ene barnet til hi angst og klarer ikke å sove alene om natta. Hi sin mann vil at hi skal SOVE i samme seng som han. Hvis det var hans eget barn som hadde angst og trengte ekstra omsorg om natta, vet han ikke hva han hadde gjort. Han har mange muligheter for å ha alenetid med hi, de benytter han seg ikke av da han har så mye annet å prioritere. Hi skal få hjelp til å hjelpe barnet med angsten, men det tar selvfølgelig tid. Man kan ikke si til et barn(eller voksne for den saks skyld) at de må ta seg sammen i en slik situasjon. Det er ikke sånn mennesker fungerer. 

Ærlig talt, tenk dere om før dere svarer, les tråden og slutt å trekk konklusjoner basert på ingenting.

Anonymkode: 6d2e6...92c

Hvor kom disse konklusjonene fra? Jeg har ikke sagt noe om noe av dette du nevner her... 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min har uhelbredelig kreft og når han går bort er det siste jeg skal gjøre å finne meg en ny. i så fall blir det en jeg ikke bor sammen med.

Anonymkode: 52de2...924

Så trist at mannen din er syk! Og veldig leit å høre at du tenker som du gjør. Jeg har også uhelbredelig kreft, og mitt store ønske for mannen min er at han skal finne en ny. Jeg vet at vårt barns velferd og glede vil komme før noen kvinne for hans del, men jeg håper ikke han lever resten av livet uten noen annen. Den tanken gjør meg bare trist. Han er jo ennå så ung.. 

Anonymkode: 8379c...bd8

[cherry coke]

1 time siden, grønteple skrev:

Hvorfor skal han ikke ta med minstemann? Ikke fellesbarn? 

(ikke meg som skrev forrige innlegg) 

Hvorfor skal mannen ta med fellesbarnet ? Her er er det snakk om ett sykt barn som trenger litt støtte og trygghet om kveld/natt. Og dere snakker om at mannen skal ta med minstemann? Er dere rusk? Hi skriver at dette gjelder på NATTESTID NÅR SAMBOEREN LIKEVEL SOVER!  Fy søren hvor lite empatiske dere er. Jeg har selv ett nært familiemedlem med angst og det kan i værst fall være invalidiserende. Og dette gjelder ett lite barn. Til HI, han er en egoist. Har han null forståelse synes jeg at du for begge barna sin del bør gå i tenkeboksen. Klaret han ikke å ha sympati og empati for små barn, så sier det sitt. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så derfor hadde jeg faktisk heller håpt at han gikk fra meg enn å bare unngå meg og være lei.

Anonymkode: 908d1...c9e

Dere er to i det forholdet, begge har like mye ansvar for forholdet, og dere har tross alt barn sammen også. Ja, det virker som om han distanserer seg når han ikke har tid til familien sin i julen. Men han føler seg tydeligvis også bortprioritert, eller i hvert fall at din sønns sykdom går utover forholdet deres også. Jeg mener ikke at du skal prioritere ham foran sønnen din på natten, absolutt ikke, men jeg forstår ikke hvorfor dere ikke har skaffet dere hjelp for lenge siden? Det å ta initiativ til å få hjelp for forholdet har begge to like stort ansvar for når dere merker det ikke fungerer. Det tar som regel tid å skli fra hverandre, dere kunne begge tatt tak i dette tidligere.

Når det er sagt, jeg mener du ikke har noe annet valg enn å prioritere sønnen din på natt inntil han har fått hjelp og fått det bedre. Som en annen sa, hvis han hadde kunnet mer om angst så ville han kanskje hatt større forståelse for det også. Jeg tror det iom. at han ikke greide å svare hva han ville tenkt/gjort om det var deres felles barn som hadde slike problemer. Jeg tror det spørsmålet ditt kanskje sådde et frø av forståelse hos ham, i hvert fall nok til å se at det kanskje ikke er så enkelt som han vil ha det til.

Dere er som sagt to i det forholdet, og når du går med så lite søvn konstant så er det også naturlig at han avlaster deg litt der han kan. Og det er uansett ingen løsning slik han gjør nå, å distansere seg fra deg og barna og ikke ville spise med dere i julen en gang.

Ring familievernkontoret i morgen og bestill en time til parterapi der. Sykdom i familien, enten det er blant voksne eller barn er en belastning på et forhold. Hvis man lærer seg gode måter å takle utfordringene kan man vokse seg nærmere hverandre. Hvis man ikke tar tak i det,  ikke greier å kommunisere på konstruktive måter, hvis man blir så opptatt av seg selv at man ikke ser den andre, da sklir man fort fra hverandre. Ta tak i dette, for dere kan fremdeles reparere dette og få et sterkt forhold igjen.

 

Anonymkode: 03ded...ae3

[Anonym bruker]

En ting til, få i tillegg mannen din med til en fagperson - kanskje en av de som skal behandle gutten din? - slik at mannen kan lære mer om angst generelt og angst hos din sønn spesielt. Jeg tror han trenger kunnskap for å få mer forståelse av situasjonen.

Anonymkode: 03ded...ae3

[Anonym bruker]

Skjønner deg har det litt likt her men her er det tilogmed vårt eget barn og barnet vårt har hatt kreft og er blitt mer utrygg . Her er det rett og slett at mannen min er en stor egoist! Han tror f eks det blir sex hele natta lang om man sover sammen hehe og her er maset hans om en seng ikke barn skal komme opp i på natt. Altså på natt da sover man faktisk , så om et utrygt barn kommer inn til oss eller at du er med din sønn på natta er faktisk ok . Egoistmenn høres de begge ut som. Mister også følelser når han er sånn. 

Anonymkode: 5de2a...013

[Gjest grønteple]

Det er visst ikke bare HI sin man som er lite forståelsesfull her... 

Hun lurer på om hun skal gjøre det slutt, og det jeg lurer på da er hvorfor ikke han evt kan ha hovedomsorg for felles barn? 

IKKE tillegg folk meninger dere ikke vet noe om! 

[cherry coke]

2 minutter siden, grønteple skrev:

Det er visst ikke bare HI sin man som er lite forståelsesfull her... 

Hun lurer på om hun skal gjøre det slutt, og det jeg lurer på da er hvorfor ikke han evt kan ha hovedomsorg for felles barn? 

IKKE tillegg folk meninger dere ikke vet noe om! 

Men hvorfor skal han det? Skille søsken?

 

[Anonym bruker]

23 minutter siden, grønteple skrev:

Det er visst ikke bare HI sin man som er lite forståelsesfull her... 

Hun lurer på om hun skal gjøre det slutt, og det jeg lurer på da er hvorfor ikke han evt kan ha hovedomsorg for felles barn? 

IKKE tillegg folk meninger dere ikke vet noe om! 

Hvorfor skal han ha hovedomsorg for felles barn? Han har jo ikke tid til å spise sammen med familien engang. Han klarer ikke å sette seg inn i en situasjon som kan ramme hvem som helst. Han er en egotripp som tror alt er enkelt. Hvorfor skal en voksen manns behov komme før et barns?

Anonymkode: 6d2e6...92c

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sammen med en mann som jeg har ett barn med. Jeg har ett barn fra tidligere som har en del utfordringer. Blant annet er han litt plaget med angst og jeg må sitte med han til han sovner og at han våkne flere ganger i løpet av natta. Dette var problemer mannen min visste om før vi flyttet sammen. Vi har knapt sovet sammen siden barnet mitt trenger meg mye på nattestid og mannen er nå lei. Jeg er av den oppfatning at om natta skal man uansett sove, så det betyr i grunnen lite hvor man sover. I tillegg kan minstemann våkne litt på natta, og da er det kun mamma som gjelder. Sitter nå med eldste som ikke får sover og grubler mye på hvorfor han er så lite forståelsesfull når det gjelder helsa til ett barn, mitt barn. Det sårer veldig. Vi holder på å få hjelp for søvn og angstproblematikken, men det er ikke løst i en håndvending. Prøver å forklare han at vi er voksne, vi bør kunne tenke litt fremover og håpe på at vi har mange år sammen enda og at dette er midlertidig. Men han skjønner ikke. Jeg føler han er ganske egoistisk og merker at følelsene dabbet av. Eldste mistet faren sin i kreft for noen år siden og har derfor ingen pappa som han kan støtte seg på heller. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: 908d1...c9e

Du sier sønnen din er LITT plaget med angst. For meg høres det ut som om han i stor grad har invalidiserende angst dersom det faktisk er slik at han ikke sover en eneste natt dersom du ikke sover sammen med han. Dette er jo i så fall et stort problem. Ikke bare for dere voksne men for gutten selv også. Dere kan jo ikke ha barnevakt, ikke gå ut av huset om kvelden, gutten Jan ikke overnatte hos venner, være med på skoleturer eller være med andre på tur osv. Du sier dette har pågått siden før du traff mannen - altså i flere år. Dette burde dere i så fall fått hjelp til å løse - for lenge siden. Dette er ikke LITT angst!

Dere har også et annet barn sammen. Hvorfor i all verden er det kun mamma som kan ta minstemann på natta?? Her må dere evt velge å ta den kampen. Mamma er kkke alltid tilgjengelig og far må kunne (få lov til å) bidra. 

Du bør også vise forståelse for at mannen føler seg avvist og alene. Greit nok at man sover alene, men det handler jo også om mulighet for nærhet, kos, alenetid, samtaler osv. Å avslutte dagen sammen og mulighet for å vokne opp sammen. Man skal ikke undervurdere det!

du spør hva du skal gjøre. Selvfølgelig skal du prioritere et sykt barn. Men du må skaffe barnet tilstrekkelig hjelp slik at han lærer seg å takke angsten. Videre bør dere voksne sammen få veiledning om hvordan dere skal takle situasjonen. Dere kan kanskje få veiledningstimer på bup hvis gutten allerede er inne i systemet der. 

Anonymkode: d5e50...648

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du sier sønnen din er LITT plaget med angst. For meg høres det ut som om han i stor grad har invalidiserende angst dersom det faktisk er slik at han ikke sover en eneste natt dersom du ikke sover sammen med han. Dette er jo i så fall et stort problem. Ikke bare for dere voksne men for gutten selv også. Dere kan jo ikke ha barnevakt, ikke gå ut av huset om kvelden, gutten Jan ikke overnatte hos venner, være med på skoleturer eller være med andre på tur osv. Du sier dette har pågått siden før du traff mannen - altså i flere år. Dette burde dere i så fall fått hjelp til å løse - for lenge siden. Dette er ikke LITT angst!

Dere har også et annet barn sammen. Hvorfor i all verden er det kun mamma som kan ta minstemann på natta?? Her må dere evt velge å ta den kampen. Mamma er kkke alltid tilgjengelig og far må kunne (få lov til å) bidra. 

Du bør også vise forståelse for at mannen føler seg avvist og alene. Greit nok at man sover alene, men det handler jo også om mulighet for nærhet, kos, alenetid, samtaler osv. Å avslutte dagen sammen og mulighet for å vokne opp sammen. Man skal ikke undervurdere det!

du spør hva du skal gjøre. Selvfølgelig skal du prioritere et sykt barn. Men du må skaffe barnet tilstrekkelig hjelp slik at han lærer seg å takke angsten. Videre bør dere voksne sammen få veiledning om hvordan dere skal takle situasjonen. Dere kan kanskje få veiledningstimer på bup hvis gutten allerede er inne i systemet der. 

Anonymkode: d5e50...648

Han kan overnatte borte, og overnatte mye med besteforeldre. Og ved overnatting sover han sammen med noen og da går det bra. Folk han kjenner og er trygg på. Så lenge noen er der med han. Har til og med spurt om samboer har lyst å stille opp, men nei han må sove i sin egen seng. Og veiledning har jeg fått. Fått beskjed om hva vi må gjøre for at han skal ha det best mulig i den situasjonen har er så utrygg i. Og vi holder på med hjelp, så det vil ordne seg men kan ta lang tid. Og det handler ikke «bare « om at han mistet pappaen sin. Er mye mer enn det men kan ikke skrive for mye i fare for å bli gjenkjent .

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen reagerer likt på å miste pappan sin. Uansett hva du måtte mene om overbeskyttende, må hi også ta vare på barnet om natta. Hi skriver at de skal få hjelp, men det tar tid å vende situasjonen de har. Hi kan ikke slutte å bry seg om barnet sitt pga en mann som vil at hun skal sove ved siden av ham. 

Anonymkode: 6d2e6...92c

Enig. 

Hadde mistet respekten for en sånn mann. 

Anonymkode: bf662...2ae

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du sier sønnen din er LITT plaget med angst. For meg høres det ut som om han i stor grad har invalidiserende angst dersom det faktisk er slik at han ikke sover en eneste natt dersom du ikke sover sammen med han. Dette er jo i så fall et stort problem. Ikke bare for dere voksne men for gutten selv også. Dere kan jo ikke ha barnevakt, ikke gå ut av huset om kvelden, gutten Jan ikke overnatte hos venner, være med på skoleturer eller være med andre på tur osv. Du sier dette har pågått siden før du traff mannen - altså i flere år. Dette burde dere i så fall fått hjelp til å løse - for lenge siden. Dette er ikke LITT angst!

Dere har også et annet barn sammen. Hvorfor i all verden er det kun mamma som kan ta minstemann på natta?? Her må dere evt velge å ta den kampen. Mamma er kkke alltid tilgjengelig og far må kunne (få lov til å) bidra. 

Du bør også vise forståelse for at mannen føler seg avvist og alene. Greit nok at man sover alene, men det handler jo også om mulighet for nærhet, kos, alenetid, samtaler osv. Å avslutte dagen sammen og mulighet for å vokne opp sammen. Man skal ikke undervurdere det!

du spør hva du skal gjøre. Selvfølgelig skal du prioritere et sykt barn. Men du må skaffe barnet tilstrekkelig hjelp slik at han lærer seg å takke angsten. Videre bør dere voksne sammen få veiledning om hvordan dere skal takle situasjonen. Dere kan kanskje få veiledningstimer på bup hvis gutten allerede er inne i systemet der. 

Anonymkode: d5e50...648

Går jo ikke an å trylle vekk en angstlidelse. Og hvis den er invalidiserende så er jo samboerens reaksjoner enda mer uforståelige.

Anonymkode: bf662...2ae

[cherry coke]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig. 

Hadde mistet respekten for en sånn mann. 

Anonymkode: bf662...2ae

Helt enig. Og når folk skriver at en voksen mann føler seg alene og avvist? Det er jo bare trist! Hva om dette barnet hadde en annen alvorlig diagnose? Nei, jeg hadde blitt ganske sint om mannen min faktisk ikke klare sette sine egne behov på vente en periode. En voksen mann!

[Anonym bruker]

23 timer siden, grønteple skrev:

Hvorfor skal han ikke ta med minstemann? Ikke fellesbarn? 

(ikke meg som skrev forrige innlegg) 

Kanskje fordi små barn trenger stabilitet...? Bare en tanke altså.

Anonymkode: bf662...2ae

[Anonym bruker]

17 timer siden, cherry coke skrev:

Helt enig. Og når folk skriver at en voksen mann føler seg alene og avvist? Det er jo bare trist! Hva om dette barnet hadde en annen alvorlig diagnose? Nei, jeg hadde blitt ganske sint om mannen min faktisk ikke klare sette sine egne behov på vente en periode. En voksen mann!

Barnet føler seg nok mye mer alene og avvist, og har mye mindre ressurser å møte det med...

Anonymkode: bf662...2ae

[Anonym bruker]

På 27.12.2017 den 18.12, Anonym bruker skrev:

Han kan overnatte borte, og overnatte mye med besteforeldre. Og ved overnatting sover han sammen med noen og da går det bra. Folk han kjenner og er trygg på. Så lenge noen er der med han. Har til og med spurt om samboer har lyst å stille opp, men nei han må sove i sin egen seng. Og veiledning har jeg fått. Fått beskjed om hva vi må gjøre for at han skal ha det best mulig i den situasjonen har er så utrygg i. Og vi holder på med hjelp, så det vil ordne seg men kan ta lang tid. Og det handler ikke «bare « om at han mistet pappaen sin. Er mye mer enn det men kan ikke skrive for mye i fare for å bli gjenkjent .

Anonymkode: 908d1...c9e

Barnet bør få hjelp med sin angstlidelse! Og den vil være karakterisert som invalidiserende når et så stort barn ikke kan sove alene på rommet sitt til tross for at trygge voksne befinner seg i andre rom i huset.

Angst er forferdelig vondt og vanskelig. Men samtidig eg det en sv de enkleste psykiske lidelsene å kurere. For å kurere må man eksponeres for det man er redd for. Eksponeringsterapi må selvfølgelig gjøres kontrollert og under veiledning, og dere bør få satt opp en behandlingsplan med bup hvor barnet får samtaler med psykolog og dere får hjelp til hvordan venne han til å dove alene. Dette er ikke en prosess som bør ta år å gjennomføre. 

Jeg mener ikke å bagatellisere problemet altså. Men uten gradvis eksponering vil angsten vinne. 

Anonymkode: d5e50...648

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barnet bør få hjelp med sin angstlidelse! Og den vil være karakterisert som invalidiserende når et så stort barn ikke kan sove alene på rommet sitt til tross for at trygge voksne befinner seg i andre rom i huset.

Angst er forferdelig vondt og vanskelig. Men samtidig eg det en sv de enkleste psykiske lidelsene å kurere. For å kurere må man eksponeres for det man er redd for. Eksponeringsterapi må selvfølgelig gjøres kontrollert og under veiledning, og dere bør få satt opp en behandlingsplan med bup hvor barnet får samtaler med psykolog og dere får hjelp til hvordan venne han til å dove alene. Dette er ikke en prosess som bør ta år å gjennomføre. 

Jeg mener ikke å bagatellisere problemet altså. Men uten gradvis eksponering vil angsten vinne. 

Anonymkode: d5e50...648

Vi er i en prosess med bup pr i dag.

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

På 27.12.2017 den 10.28, Anonym bruker skrev:

Skjønner mannen din godt jeg. Du er sikkert litt overbekyttende også 

Anonymkode: c08f7...d87

Det vil jeg ikke si.

Mitt barn hadde også slik angst i litt over et års tid. Det ble først mye verre av å være streng, så ble det sakte bedre med metoden HI bruker (være lydhør og ligge inntil). 

Anonymkode: 022d7...ddb