Er han lite forståelsesfull.. eller?

[Anonym bruker]

Sammen med en mann som jeg har ett barn med. Jeg har ett barn fra tidligere som har en del utfordringer. Blant annet er han litt plaget med angst og jeg må sitte med han til han sovner og at han våkne flere ganger i løpet av natta. Dette var problemer mannen min visste om før vi flyttet sammen. Vi har knapt sovet sammen siden barnet mitt trenger meg mye på nattestid og mannen er nå lei. Jeg er av den oppfatning at om natta skal man uansett sove, så det betyr i grunnen lite hvor man sover. I tillegg kan minstemann våkne litt på natta, og da er det kun mamma som gjelder. Sitter nå med eldste som ikke får sover og grubler mye på hvorfor han er så lite forståelsesfull når det gjelder helsa til ett barn, mitt barn. Det sårer veldig. Vi holder på å få hjelp for søvn og angstproblematikken, men det er ikke løst i en håndvending. Prøver å forklare han at vi er voksne, vi bør kunne tenke litt fremover og håpe på at vi har mange år sammen enda og at dette er midlertidig. Men han skjønner ikke. Jeg føler han er ganske egoistisk og merker at følelsene dabbet av. Eldste mistet faren sin i kreft for noen år siden og har derfor ingen pappa som han kan støtte seg på heller. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Skjønner dere begge. Høres ut som en krevende situasjon. Men selv den beste hadde følt dette ble mye.

Anonymkode: cc227...cea

[Anonym bruker]

Virker som at han ikke vet hva angst er og hvordan angst skal håndteres. Kan hende han hadde vært mer forståelsesfull hvis han hadde visst mer om angst. 

Vi har et barn med lignende problemer og her er ikke vi foreldre enige i hvordan dette skal håndteres. Nå får vi heldigvis snart veiledning fra helsestasjonen og det hjelper nok mye.😊

Anonymkode: b437f...fb2

[Anonym bruker]

Skjønner mannen din godt jeg. Du er sikkert litt overbekyttende også 

Anonymkode: c08f7...d87

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner mannen din godt jeg. Du er sikkert litt overbekyttende også 

Anonymkode: c08f7...d87

Brutalt, men tror det er mye sannhet i det.

Anonymkode: 5ed6d...840

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner mannen din godt jeg. Du er sikkert litt overbekyttende også 

Anonymkode: c08f7...d87

Nei jeg er ikke det. Det er på nattestid barnet mitt har det værst, og da trenger han trygghet; ellers er han en gutt som fungerer helt fint. Meb han har opplevd mye som ikke har blitt bearbeidet enda.

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også det er mye, men han slipper jo å håndtere det. Eneste måten det berører han på er at jeg ikke er i senga om natta...

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Skjønner dere begge. Du har en annen kjærlighet og forståelse for gutten enn mannen din noensinne vil få.

Mannen min har uhelbredelig kreft og når han går bort er det siste jeg skal gjøre å finne meg en ny. i så fall blir det en jeg ikke bor sammen med.

Anonymkode: 52de2...924

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Skjønner dere begge. Du har en annen kjærlighet og forståelse for gutten enn mannen din noensinne vil få.

Mannen min har uhelbredelig kreft og når han går bort er det siste jeg skal gjøre å finne meg en ny. i så fall blir det en jeg ikke bor sammen med.

Anonymkode: 52de2...924

Det holder jeg med deg i. Jeg har egentlig lyst å avslutte forholdet siden jeg sliter selv med følelsene når det er slik. Går nesten å håper at han skal si at han er lei og at han er ferdig med meg.

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Om natta sover vel denne mannen? Dette visste han om da han ble sammen med deg. Det er som du sier, ikke noe man får snudd over natta. Han er lite forståelsesfull og egentlig litt egoist. Det blir litt sånn: Hva kan gjøres utenom det du gjør liksom. Skal du la være å ta deg av barnet om natta? Blir ikke bedre av det. Stå på ditt, jobb dere rolig og taktfast gjennom hjelpen dere får. Etter hvert blir det bedre, men det tar tid. 

Anonymkode: 6d2e6...92c

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om natta sover vel denne mannen? Dette visste han om da han ble sammen med deg. Det er som du sier, ikke noe man får snudd over natta. Han er lite forståelsesfull og egentlig litt egoist. Det blir litt sånn: Hva kan gjøres utenom det du gjør liksom. Skal du la være å ta deg av barnet om natta? Blir ikke bedre av det. Stå på ditt, jobb dere rolig og taktfast gjennom hjelpen dere får. Etter hvert blir det bedre, men det tar tid. 

Anonymkode: 6d2e6...92c

Takk. Det er akkurat slik jeg tenker også. Det er barnet mitt det gjelder, og klart at han skal få den tryggheten og hjelpen han trenger. Jeg spurte han om hva han hadde gjort om det hadde vært vårt felles barn som hadde det vondt, og det klarte han ikke svare på.

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Kan ikke barnet ligge inne hos dere på en madrass om Natta? Jeg har på følelsen av at denne mannen blir nedprioritert dag,kveld og natt. Når sist spurte du hvordan han hadde det og når satt du å lyttet? 

Hvis dere ikke har noe tid for dere selv til å pleie forholdet så går det i dunken. Det sier seg selv.

Anonymkode: 8499a...3ab

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan ikke barnet ligge inne hos dere på en madrass om Natta? Jeg har på følelsen av at denne mannen blir nedprioritert dag,kveld og natt. Når sist spurte du hvordan han hadde det og når satt du å lyttet? 

Hvis dere ikke har noe tid for dere selv til å pleie forholdet så går det i dunken. Det sier seg selv.

Anonymkode: 8499a...3ab

Det nekter samboer. Og vi har mye tid på ettermiddag når barnet er med venner/aktiviteter og på kveldene når barnet er på rommet sitt før han skal sove. Men da har ikke han tid. Kompiser , jobb og alt annet er viktig. Så jeg prøver å få hvert ett ledig øyeblikk sammen med han. Nå i julen feks; vi kunne spist frokost sammen alene siden barna sover, men det har ikke han tid til. Han har ikke spist sammen med oss 1 og 2 juledag og heller ikke u dag skal han spise med oss fordi han har planer. Så det er ikke alltid så enkelt å få til noe. Eneste jeg vi er å ha natta i fred. Slik at barnet får sove og mulig jeg får noentimer på puta. 

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Barna kommer først. Alltid.

Anonymkode: 5fcd9...555

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det nekter samboer. Og vi har mye tid på ettermiddag når barnet er med venner/aktiviteter og på kveldene når barnet er på rommet sitt før han skal sove. Men da har ikke han tid. Kompiser , jobb og alt annet er viktig. Så jeg prøver å få hvert ett ledig øyeblikk sammen med han. Nå i julen feks; vi kunne spist frokost sammen alene siden barna sover, men det har ikke han tid til. Han har ikke spist sammen med oss 1 og 2 juledag og heller ikke u dag skal han spise med oss fordi han har planer. Så det er ikke alltid så enkelt å få til noe. Eneste jeg vi er å ha natta i fred. Slik at barnet får sove og mulig jeg får noentimer på puta. 

Anonymkode: 908d1...c9e

Ok høres ut som han allerede har distansert seg fra deg. 

Anonymkode: 8499a...3ab

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok høres ut som han allerede har distansert seg fra deg. 

Anonymkode: 8499a...3ab

Han han har nok det. Lite støttende og forståelsesfull spør du meg. 

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han han har nok det. Lite støttende og forståelsesfull spør du meg. 

Anonymkode: 908d1...c9e

Skjønner du er skuffa men han er bare et menneske han også. Er vel bedre å gå fra hverandre når ingen i forholdet klarer å gi det den andre trenger. 

Anonymkode: 8499a...3ab

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner du er skuffa men han er bare et menneske han også. Er vel bedre å gå fra hverandre når ingen i forholdet klarer å gi det den andre trenger. 

Anonymkode: 8499a...3ab

Helt enig med deg . Så derfor hadde jeg faktisk heller håpt at han gikk fra meg enn å bare unngå meg og være lei. Ellers i hverdagen strekker jeg meg så langt, til tross for lite søvn og full jobb. Gjør virkelig alt for at vi skal ha en bra hverdag. Men ser nå at det er ikke nok.

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Skjønner mannen din godt. du er overbeskyttende

Anonymkode: 4abf3...ced

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt enig med deg . Så derfor hadde jeg faktisk heller håpt at han gikk fra meg enn å bare unngå meg og være lei. Ellers i hverdagen strekker jeg meg så langt, til tross for lite søvn og full jobb. Gjør virkelig alt for at vi skal ha en bra hverdag. Men ser nå at det er ikke nok.

Anonymkode: 908d1...c9e

Han er nok typisk mann. Blir heller fordi det er enklest der og da. Orker ikke forholde seg til nedturer og vanskelige perioder over tid så da skyver han "elendigheten" bort og lever videre. 

Anonymkode: 8499a...3ab

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner mannen din godt. du er overbeskyttende

Anonymkode: 4abf3...ced

Hvordan er jeg overbeskyttende? 

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvordan er jeg overbeskyttende? 

Anonymkode: 908d1...c9e

du bør gi sønnen din mer rom, han bør ikke være så avhening av deg på natta, uavhenig av hva han har opplevd, det gjør at jkeg synes du er overbeskyttende.. Har selv 2 nevøer som mistet pappan sin når de var 3 og 8 år og ingen av de har angst, klart barn reagerer forskjell,men du gjør det heller ikke bedre for han

Anonymkode: 4abf3...ced

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

du bør gi sønnen din mer rom, han bør ikke være så avhening av deg på natta, uavhenig av hva han har opplevd, det gjør at jkeg synes du er overbeskyttende.. Har selv 2 nevøer som mistet pappan sin når de var 3 og 8 år og ingen av de har angst, klart barn reagerer forskjell,men du gjør det heller ikke bedre for han

Anonymkode: 4abf3...ced

Det er bup som sier jeg skal gjøre det. Og hadde det «bare» vært at han mistet pappaen sin, er mye mer komplekst enn som så. Er jeg ikke der er han våken hele natta, og det går ikke.

Anonymkode: 908d1...c9e

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner mannen din godt. du er overbeskyttende

Anonymkode: 4abf3...ced

Hvis du mener hun er overbeskyttende har du nok ikke levd med et barn med angst. Og om du har gjort det ble du ha respekt for at det kan oppleves forskjellig fra barn til barn.

Anonymkode: ebef1...887

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

du bør gi sønnen din mer rom, han bør ikke være så avhening av deg på natta, uavhenig av hva han har opplevd, det gjør at jkeg synes du er overbeskyttende.. Har selv 2 nevøer som mistet pappan sin når de var 3 og 8 år og ingen av de har angst, klart barn reagerer forskjell,men du gjør det heller ikke bedre for han

Anonymkode: 4abf3...ced

Ingen reagerer likt på å miste pappan sin. Uansett hva du måtte mene om overbeskyttende, må hi også ta vare på barnet om natta. Hi skriver at de skal få hjelp, men det tar tid å vende situasjonen de har. Hi kan ikke slutte å bry seg om barnet sitt pga en mann som vil at hun skal sove ved siden av ham. 

Anonymkode: 6d2e6...92c