Jeg, en hykler?

[Anonym bruker]

Hi, her.

Takker for tilbakemeldinger.

Jeg skal bli mer åpen om det, snart. Bare gi meg litt tid. 

For øyeblikket har jeg nok med meg selv (ja, jeg er egoistisk også...). Depresjonen tar så mye energi, det føles rart. Men jeg var i alle fall på butikken i dag, første gang jeg har vært ut av huset siden tirsdag. Og så har jeg sovet mye. Planen i morgen er å dusje og vaske håret. Små skritt, små skritt.

Jeg har ikke barn, så ingen andre lider.

Anonymkode: 58daf...c68

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, her.

Takker for tilbakemeldinger.

Jeg skal bli mer åpen om det, snart. Bare gi meg litt tid. 

For øyeblikket har jeg nok med meg selv (ja, jeg er egoistisk også...). Depresjonen tar så mye energi, det føles rart. Men jeg var i alle fall på butikken i dag, første gang jeg har vært ut av huset siden tirsdag. Og så har jeg sovet mye. Planen i morgen er å dusje og vaske håret. Små skritt, små skritt.

Jeg har ikke barn, så ingen andre lider.

Anonymkode: 58daf...c68

Ta tiden du trenger. 

Jeg ser nå at det tar lenger tid enn jeg hadde trodd. 

Det er lov å være egoistisk. Jeg vet hvor mye depresjon krever. Har vært sykemeldt et par mnd., og jeg ser at jeg fortsatt ikke er klar. Dette tar tid, og en må bare gi det den tiden det trenger. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 737ad...e8e

[Anonym bruker]

Nei,du er ingen hykler. At man mener at det er både fint og viktig å være åpen om psykiske lidelser, vil ikke automatisk si at man selv ønsker eller klarer å være åpen om egen psyke. 

Jeg synes det er veldig fint at mange både vil og klarer å være åpne om sine plager, og ikke minst mener jeg at det er viktig. Men jeg vil først være en hykler dersom jeg sier at alle med psykiske lidelser bør være åpne om det, det er jo ingen skam, og så samtidig holde min egen historie for meg selv. 

Det gjør jeg ikke - jeg applauderer de som tør å snakke åpent, men jeg forventer ikke at noen skal gjøre det. Selv kommer jeg aldri til å dele min historie. Delvis fordi jeg føler skam, men aller mest fordi min historie ikke er alle andre sin. Jeg er ikke forpliktet til å være talskvinne for deprimerte, og jeg er ikke forpliktet til å dele det som er min personlige kamp. 

Det er ikke du heller. Du skal fokusere på det som kan gjøre deg frisk. Ta imot den hjelpen du kan få, og legg samtidig fra deg tanker om hvordan du egentlig burde ha håndtert sykdommen. 

 

Anonymkode: 53e5c...a38

[Anonym bruker]

3 hours ago, Evablaum said:

Hvis du alltid har sagt at det er viktig å være åpen om en depresjon- diagnose, men holder nå selv kjeft, så er du selvfølgelig en hykler

Eh. Man blir ikke en hykler av å fremholde noe som viktig uten å gjøre det selv. Man blir en hykler av å beskrive seg selv motsatt av hvordan man egentlig lever.

Anonymkode: 199ef...8ab

[Evablaum]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eh. Man blir ikke en hykler av å fremholde noe som viktig uten å gjøre det selv. Man blir en hykler av å beskrive seg selv motsatt av hvordan man egentlig lever.

Anonymkode: 199ef...8ab

Eller si at åpenhet er kjempeviktig, og selv holde det skjult. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Evablaum skrev:

Eller si at åpenhet er kjempeviktig, og selv holde det skjult. 

Hi, her.

Jeg beklager....

 

Anonymkode: 58daf...c68

[Anonym bruker]

15 minutes ago, Evablaum said:

Eller si at åpenhet er kjempeviktig, og selv holde det skjult. 

Men man blir altså ikke en hykler av det. Man kan fint innse viktigheten av noe uten å klare å leve opp til den standarden selv. 

Betegnelsen hykler er nok reservert for de som fremstiller seg selv som bedre enn de egentlig er dessverre. 

Anonymkode: 199ef...8ab

[Evablaum]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, her.

Jeg beklager....

 

Anonymkode: 58daf...c68

Trenger ikke å beklage. Vær mer åpen, bidra til at psykiske lidelser blir mindre tabubelagte. Det er ingen grunn til føle skam eller gjemme deg, selv om du nå har fått en depresjon. 

[Anonym bruker]

Evablaum er veldig krass i kommentarene, likevel har hun et poeng. Det er fint og flott å mene at man være åpen om psykiske lidelser, så lenge man selv ikke er rammet. Da kan man fremstå som idealist, som empatisk, som et godt medmenneske. Men det blir litt sånn "meg og de andre". Det skal mye mer styrke til å innrømme at en selv er en av de som er rammet, en av "de svake", en av de som ikke er helt perfekt, helt som "de andre", en som ikke takler livet.

Jeg har kjent på følelsen selv, av å være en av "avvikerne", en av de vi helst ikke vil identifisere oss med, men som vi kan bevise vår medmenneskelighet ved å strekke ut en hånd til og synes synd på.

Jeg sliter selv med angst, OCD, periodevis depresjon og spiseforstyrrelser. Min sønn har store psykiske utfordringer og er inne i BUP systemet. Men vet du hva, her praktiserer vi full åpenhet og snakker masse om det - normaliserer det. Ikke sånn at deg første vi introduserer oss med til fremmede er vanskene våre, men gradvis når det føles naturlig og temaet dukker opp. Vår åpenhet og det at vi normaliserer det, gjør at vi ikke føler oss som avvikere og undermennesker. Vi snakker også masse om at de fleste mennesker har noe de sliter med, iallfall i perioder. Vi kan kjenne igjen ting som vi selv sliter med hos andre mennesker, og er veldig glade for at vi har et avslappet forhold til det og kan snakke om det. Det ufarliggjør det og gjør at vi føler oss normale - "normal" er tross alt et vidt grep som favner mange forskjellige mennesker med forskjellige utfordringer.

Anonymkode: 1c184...df9

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor? Er vi alltid forpliktet til å fortelle om diagnoser  til alt og alle  pga vi har uttalt oss vedr. den sykdommen tidligere? Jeg er også for åpenhet rundt psykiske lidelser, det er dermed ikke sagt at jeg MÅ fortelle om min diagnose til alle. 

Dette er ting du vil erfare etterhvert som du blir eldre og får litt mer livserfaring, Evablaum. 

Anonymkode: 737ad...e8e

Nå må dere gi dere. Hi spør om hun er en hykler, og Eva Blaum svarer ja på det. Det må da for pokker være lov til å svare på spørsmålet, uten å få hodet hugget av her inne.

Anonymkode: bb6ea...eca

[Anonym bruker]

Gradert sykemeldt selv pga depresjon. Føler overhode ingen skam pga det. Fullstendig åpen med kolleger og andre om det. Mye lettere å håndtere når man er åpen om det. Hjelper å snakke om det også. 

Anonymkode: 5e919...809

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Evablaum er veldig krass i kommentarene, likevel har hun et poeng. Det er fint og flott å mene at man være åpen om psykiske lidelser, så lenge man selv ikke er rammet. Da kan man fremstå som idealist, som empatisk, som et godt medmenneske. Men det blir litt sånn "meg og de andre". Det skal mye mer styrke til å innrømme at en selv er en av de som er rammet, en av "de svake", en av de som ikke er helt perfekt, helt som "de andre", en som ikke takler livet.

Jeg har kjent på følelsen selv, av å være en av "avvikerne", en av de vi helst ikke vil identifisere oss med, men som vi kan bevise vår medmenneskelighet ved å strekke ut en hånd til og synes synd på.

Jeg sliter selv med angst, OCD, periodevis depresjon og spiseforstyrrelser. Min sønn har store psykiske utfordringer og er inne i BUP systemet. Men vet du hva, her praktiserer vi full åpenhet og snakker masse om det - normaliserer det. Ikke sånn at deg første vi introduserer oss med til fremmede er vanskene våre, men gradvis når det føles naturlig og temaet dukker opp. Vår åpenhet og det at vi normaliserer det, gjør at vi ikke føler oss som avvikere og undermennesker. Vi snakker også masse om at de fleste mennesker har noe de sliter med, iallfall i perioder. Vi kan kjenne igjen ting som vi selv sliter med hos andre mennesker, og er veldig glade for at vi har et avslappet forhold til det og kan snakke om det. Det ufarliggjør det og gjør at vi føler oss normale - "normal" er tross alt et vidt grep som favner mange forskjellige mennesker med forskjellige utfordringer.

Anonymkode: 1c184...df9

Det jeg har uthevet her er vel et viktig stikkord. Var du helt åpen en knapp uke etter du fikke disse diagnosene, når du har hatt det så vanskelig at du ikke har greid å være utenfor huset og knapt har fordøyd hva diagnosen innebærer?

Man er ingen hykler selv om man ikke greier å være åpen om sykdommen når man akkurat har fått diagnosen og har det som verst!

Ellers flott at dere er så åpne som dere er

 

Anonymkode: 31622...a3f

[Anonym bruker]

Hi, her.

En dag vil jeg være åpen om det, men det er ikke i dag.

Jeg må først fungere igjen. Som sagt, I dag var første dagen jeg var utenfor huset siden tirsdag, I morgen er min plan å dusje og vaske håret. Jeg fungerer, nesten...  Min eneste menneskelig  kontant siden tirsdag er dette. Mitt innlegg her.

Jeg er ikke i stand til å stå på barrikærene å fortelle nå. Gi meg litt tid!

Anonymkode: 58daf...c68

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, her.

En dag vil jeg være åpen om det, men det er ikke i dag.

Jeg må først fungere igjen. Som sagt, I dag var første dagen jeg var utenfor huset siden tirsdag, I morgen er min plan å dusje og vaske håret. Jeg fungerer, nesten...  Min eneste menneskelig  kontant siden tirsdag er dette. Mitt innlegg her.

Jeg er ikke i stand til å stå på barrikærene å fortelle nå. Gi meg litt tid!

Anonymkode: 58daf...c68

Jeg tror også du vil være mer åpen om det når det er riktig for deg, Hi   Å forvente noe slik av deg selv nå er meningsløst.

Du virker reflektert, og det virker som om du tross alt greier å se konstruktivt på situasjonen din. Veldig bra at du har vært ute i dag, og du har også en plan for morgendagen. Ett steg om gangen, en dag om gangen. Vær snill med deg selv.

Du kan også rose deg selv for innlegget her - for med det har du bidratt til mer åpenhet     (selv om det har gått en viss annen bruker hus forbi...)

Ta vare på deg selv fremover. Vær ekstra snill med deg selv i de ukene som ligger foran oss nå, de kan av og til være enda mer utfordrende når man er der du er nå. Men det nye året vil by på nye muligheter, også for deg. Så ta den tiden du trenger.

Klem

Anonymkode: 31622...a3f

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, her.

En dag vil jeg være åpen om det, men det er ikke i dag.

Jeg må først fungere igjen. Som sagt, I dag var første dagen jeg var utenfor huset siden tirsdag, I morgen er min plan å dusje og vaske håret. Jeg fungerer, nesten...  Min eneste menneskelig  kontant siden tirsdag er dette. Mitt innlegg her.

Jeg er ikke i stand til å stå på barrikærene å fortelle nå. Gi meg litt tid!

Anonymkode: 58daf...c68

Jeg heier på deg!! Vet akkurat hvordan du har det. Ta ting i ditt eget tempo. 

Anonymkode: 737ad...e8e

[Evablaum]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, her.

En dag vil jeg være åpen om det, men det er ikke i dag.

Jeg må først fungere igjen. Som sagt, I dag var første dagen jeg var utenfor huset siden tirsdag, I morgen er min plan å dusje og vaske håret. Jeg fungerer, nesten...  Min eneste menneskelig  kontant siden tirsdag er dette. Mitt innlegg her.

Jeg er ikke i stand til å stå på barrikærene å fortelle nå. Gi meg litt tid!

Anonymkode: 58daf...c68

Føler du den som en hykler nå? Har du fått en bedre forståelse på hvorfor mange føler skam og skjuler sine psykiske lidelser?

[Anonym bruker]

Hi, her.

Beklager at det ble så mye rot her.

Evablaum,  du har fått frem poenget ditt, meget klart.

Ja, jeg er kan hende en hykler nå, men som sagt, gi meg litt tid! Jeg må faktisk først klare å ta vare på meg selv før jeg kan hjelpe andre. 

Anonymkode: 58daf...c68

[Evablaum]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hi, her.

Beklager at det ble så mye rot her.

Evablaum,  du har fått frem poenget ditt, meget klart.

Ja, jeg er kan hende en hykler nå, men som sagt, gi meg litt tid! Jeg må faktisk først klare å ta vare på meg selv før jeg kan hjelpe andre. 

Anonymkode: 58daf...c68

Ta den tiden du trenger du. Fortell. Ikke fortell. Et fett. Hykler er du. 

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Ann Christin, admin

[Anonym bruker]

Det hadde vært fint om psykiske lidelser hadde blitt mindre tabubelagt. 

Jeg ser godt at det er vanskelig å være "poster boy"/talskvinne for en psykisk lidelse når man faktisk er deprimert og ikke har noe overskudd. Ikke vær så hard på deg selv. Kanskje du kan snakke åpent om det i ettertid når du forhåpentligvis er over det og føler deg mye bedre. Bruk tiden på å fikse deg selv nå og ikke tenk på andre i det heletatt. Bli frisk. 

Jeg forventer ikke at en deprimert person har overskudd til å være dagens forbilde. Det er motstridende. Deprimerte har ikke det.

Det får tankene til å gå til behandling av de som er spilleavhengige. De tilgjengelige plassene er ikke offentlige og koster masse penger. Ja, hadde de bare hatt penger ,så hadde de neppe hatt et stort nok problem. De har ikke penger. Blir som å betale med alkohol for å gå på AA-møter. 

Håper det ordner seg så raskt som mulig.

Anonymkode: e4ca2...e49