Eier ikke foreldre skam?

[Anonym bruker]

Har ei datter på 10 år, dette gjelder spesielt henne. De er en vennegjeng på flere, allikevel er de alltid her. Vi liker å ha åpent hus, men det må være mulig at noen av de andre også stiller opp?

De går på turn sammen og ofte er det forespørsler om barna kan sitte på. De har flere mindre barn og sikkert mer i beita enn oss, vår eldste er 16, så hun kjører moped eller busser stort sett (vil det selv). 

Men, dere som har barn som er hos andre, er med andre på eks hytten i helger, på badeland, skogstur, på skøytebanen etc, tenker dere på at dere også må gi tilbake?

Her er skjevforholdet ca 98% vs 2%, og jeg er lei. Jentene er nydelige de, men de er alltid her, alltid vi som kjører osv. Sist datteren min sov borte var sommeren 2015, her er det noen ofte på overnatting. 

Bør jeg si ifra til foreldrene?

Anonymkode: 8f063...9fe

[Anonym bruker]

Ved kjøringer det vel normalt å si ved forespørsel "ja, Lise kan selvfølgelig sitte på med oss denne uken. Da får vår Kari sitte på med dere neste uke? Fint om vi kan ta annenhver uke." (eller om de trener to dager i uken, at ene kjører alle mandager og andre kjører alle onsdager).

Overnattinger synes jeg du kan snakke med dem om.

Når det kommer til hytte, badeland osv. så husk at noen kan ha dårligere råd enn du vet om, så er ikke sikkert de har mulighet til å ta noen med, eller de kan kanskje sende et barn med dere, men ikke har råd til å dra selv. Men slikt er jo også greit å snakke om, synes jeg. Tror det er bedre for alle å vite hvor man står, da er det lettere å ta hensyn begge veier.

Skogsturer kan dere kanskje ta sammen? Eller foreslå at de tar med deres datter neste gang og spør når det blir.

Anonymkode: 24a05...869

[Anonym bruker]

Så hjertens enig! Her og går besøk kun den ene veien. Venninna til datteren min maser hver dag om å være med hjem. Hver eneste dag! Har sikkert hatt henne her 40 ganger de siste to årene, mitt barn blir aldri bedt tilbake. Har en veloppdragen og rolig jente, absolutt ikke til bry. Har satt ned foten, hun er en håndfull å ha på besøk, så inntil det skjer endringer orker jeg ikke mer. 

Anonymkode: ec32c...c02

[Anonym bruker]

Det er ikke det at barna selv synes det er gøy hos dere ?nettopp fordi dere har åpent hus policy? Neste gang kan du jo si til jentene at det ikke passer at de er hos dere, men at din kan gjerne bli med en av jentene hjem .

samme med badeland/hytteturer /overnatting osv.. regner med at det enten er barna selv som spør eller du som tilbyr? Hvis det er tilfelle,  så er det jo strengt talt din egen skyld...  Her planlegges hytteturer/badeland de dagene vi ikke har besøk , for å ha familietid. Dersom nabodama tilbyr seg alle ganger de skal no sted, så er jo det noe de ønsker. Klart kjøring/ overnatting bør jo gjengjeldes.. derimot at ungene er i huset deres hele tiden, kommer jo av at dere praktiserer åpent hus og ikke setter ned foten ...  her sier jeg at de kan gå ut når det er nok og da stikker de til noen av de andre. Verre er det faktisk ikke...

Anonymkode: dbee1...0ac

[Anonym bruker]

Jeg har barn i alder 4 til 13 år og det sier seg selv at jeg ikke kan ha med barnas venner på like mye som de er med enebarn-vennene sine på. Jeg vet det er skeivt, men jeg har 2 fulle dager på en uke hvor vi kan gjøre som vi vil (nå som alle idretter har ferie) og jeg har ikke kapasitet til å ta med venner av barna på turer hit og dit. Desverre. Men de skjønner det da... dessuten har min eldste helt angst mot å ha overnatting her pga den yngste...

Anonymkode: adddc...aed

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har barn i alder 4 til 13 år og det sier seg selv at jeg ikke kan ha med barnas venner på like mye som de er med enebarn-vennene sine på. Jeg vet det er skeivt, men jeg har 2 fulle dager på en uke hvor vi kan gjøre som vi vil (nå som alle idretter har ferie) og jeg har ikke kapasitet til å ta med venner av barna på turer hit og dit. Desverre. Men de skjønner det da... dessuten har min eldste helt angst mot å ha overnatting her pga den yngste...

Anonymkode: adddc...aed

Vel, jeg har unger i alderen 3,5 til 11. Vi har to dager i uken der vi ikke har trening, turn, dans, teater. Likevel får vi det til. Man klarer det om man ønsker. Vil man ikke få det til er det klart det ikke går.

Anonymkode: f4891...abc

[Gemini77/]

Likedan her til en viss grad. Barna mine blir absolutt invitert på overnattinger men besøk etter skolen og i helger er 90% hos oss. Men det er en kombinasjon av at jeg ønsket at barna skal føle seg velkomne samt at barna alltid ønsker å leke med vennene sine her hjemme. Er slitsomt til tider da vi omtrent alltid har barn til middag og vi ikke har en eneste dag uten aktiviteter i hverdagen men føler også det er en investering i fremtiden. Jeg hadde det tilsvarende og det endte med at vi alltid satt hos meg før vi dro ut på fest i ungdommen. Det er jo en måte å ha mer kontroll over hva som skjer også. 

Men det kan selvfølgelig bli litt vel mye. Nabogutten er her så mye at noen spurte når jeg skulle fylle ut adopsjonspapirene. 😏

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til tre barn. Bor i en rik bydel i Oslo. Jeg er alltid den som har andres barn med på ting, så dette har ingenting med foreldres økonomi å gjøre. 

Det går kun på vilje. Jeg synes det er koselig å kjøre på treninger, kamper, dra på Kino, ski og hytteturer. Har alltid med andre barn. Sjelden mine blir invitert tilbake på noe. Og det er alltid overnattinger hos oss i helgene. Folk tenker bare ikke tror jeg. 

Synew forøvrig det er hyggelig med besøk, og de er fine unger. Men selvfølgelig hadde det vært deilig om det gikk litt begge veier. Men ikke noe jeg gidder å gjøre noe nummer ut av. Tar det som et kompliment at andres barn elsker å være hos oss 😊

Anonymkode: 6138d...d2e

[Anonym bruker]

Vi har tre barn i alderen 2 til 7 år. Eldste er med venner hjem etter skolen, og vi tilbyr at de kan komme på gjenbesøk til oss i helgene. Det er for langt å gå fra skolen og hjem til oss, og siden jeg harmvilen full av bakovervendte bilstoler, kan heg ikke bare ta med vennene til eldste hjem fra skole/SFO heller. Da må jeg begynne å demontere bilstolene eller omplassere de to minste, og det orker jeg rett og slett ikke. 

Eller mener dere jeg burde det? Holder det ikke å invitere hjemme helgene? Det er vel ikke min skyld at folk gjør annet da?

Anonymkode: 538e1...4fa

[Anonym bruker]

Ene sønnen min er konstant hos en kompis og jeg har aldri tenkt at noen skal bli "bedt tilbake".  Det er da heller ingen som har "bedt" ham bort dit. Dette har ungene avtalt sjøl, og passer det ikke, står det jo foreldrene fritt å sende ham hjem. Men å gå til det skritt å "be" kompisen hit for å lage balanse, syns jeg blir bare påtatt og rart. 

Anonymkode: 48001...5c3

[Anonym bruker]

Her går det begge veier. synes alle foreldrene er flinke til å be tilbake. trenger ikke gjøre ting som koster penger. barn bryr deg ikke om det.  

Merker at det går litt i bølger hvor ungene selv vil være. så lar de styre litt selv. er så store nå 7 - 10 år at de ofte planlegger dette litt selv. men jeg pleier sende sms til foreldrene at de kan sende ungene hit o.l. 

Anonymkode: 6472b...a4d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg har unger i alderen 3,5 til 11. Vi har to dager i uken der vi ikke har trening, turn, dans, teater. Likevel får vi det til. Man klarer det om man ønsker. Vil man ikke få det til er det klart det ikke går.

Anonymkode: f4891...abc

"Kan jeg, kan du".

Er ikke alltid vilje og kapasitet henger sammen. Men, det blir vel for nyansert for deg det.

Anonymkode: 465bb...5c8

[Mostly Harmless]

Bør være en viss gjengjeldelse, synes jeg, men hvem er det som avtaler disse aktivitetene? 

Noen barn er veldig glade i å være hjemme hos seg selv, og hvis barna avtaler seg imellom, er det ikke så lett å gjøre gjengjeld. Selv om barnet mitt også gjerne vil ha besøk, gir han seg fordi det tross alt er mindre viktig for ham hvor de leker enn for den andre.

Men vi har en åpen dialog med foreldrene og inviterer gjerne på det ene eller andre, så her er foreldrene klar over at skjevheten skyldes at deres barn ikke vil/tør være så mye alene hjemmefra.  

[Nyttårs barn]

Er nok ofte svært skjevt dette. Jeg synes det er respektløst å aldri invitere tilbake om mitt barn er heldig å får være med på ting eller er på overnatting hos andre.

Samtidig skal det jo ikke være noe regnskap og noen har klart mer overskudd til slike ting enn andre.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Kan jeg, kan du".

Er ikke alltid vilje og kapasitet henger sammen. Men, det blir vel for nyansert for deg det.

Anonymkode: 465bb...5c8

Kapasitet er ulik, men at man ALDRI får til overnatting eller et ekstra barn med, det går på vilje.

Anonymkode: f4891...abc

[Anonym bruker]

Mitt barn er veldig mye hos bestevenninnen. Jeg skulle ønske de var mer her, men venninnen vil være hjemme. Det er begrenset hvor mange ganger jeg utsetter barnet mitt for avslag når vi inviterer. Men jeg syns du skal snakke med foreldrene! 

Anonymkode: 55285...e14

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ene sønnen min er konstant hos en kompis og jeg har aldri tenkt at noen skal bli "bedt tilbake".  Det er da heller ingen som har "bedt" ham bort dit. Dette har ungene avtalt sjøl, og passer det ikke, står det jo foreldrene fritt å sende ham hjem. Men å gå til det skritt å "be" kompisen hit for å lage balanse, syns jeg blir bare påtatt og rart. 

Anonymkode: 48001...5c3

! Kjenner jeg blir flau på dine vegne! Selvfølgelig burde du tenke på balansen her. Sånne foreldre som deg har jeg helt opp i halsen. Påtatt og rart? Er det ikke litt rart at du ikke inviterer tilbake og gir litt igjen? Det handler om normal høflighet.

Anonymkode: ec32c...c02

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

! Kjenner jeg blir flau på dine vegne! Selvfølgelig burde du tenke på balansen her. Sånne foreldre som deg har jeg helt opp i halsen. Påtatt og rart? Er det ikke litt rart at du ikke inviterer tilbake og gir litt igjen? Det handler om normal høflighet.

Anonymkode: ec32c...c02

Enig!

Anonymkode: e1fa3...4f5

[Anonym bruker]

Kan ikke huske at mamma og pappa la seg opp i slike ting da jeg var liten. Vi styrte vennebesøk selv, var ingen voksne som avtalte "playdates" for oss da vi var skolebarn. Det gjør barna våre også. Akkurat når det gjelder kjøring til organiserte aktiviteter så er jeg enig i at det bør være noe jevnt, men når det gjelder helt vanlige vennebesøk så fikser barna her jeg bor (heldigvis) dette selv... Noen barn er veldig glad i å være hjemme hos seg selv, mens andre bryr seg ikke om dette. Noen har store hus med kjellerstuer der man kan leke i fred, mens andre bor i trange leiligheter der søsken deler rom og man ikke får være i fred. Noen foreldre liker å reise hit og dit, mens andre trives best hjemme. Noen foreldre er komfortable rundt alle barn, mens andre er kun komfortable rundt egne. Vi har 4 barn fra 4-14 år og praktiserer også "åpent hus". Vi har gjennomtrekk av diverse barn fra skolen slutter til 21 på kvelden. Det er nesten alltid overnattingsbesøk her i helger. Hvis vi er sliten, eller det ikke passer, sender vi barna ut eller hjem. Det er ikke verre enn det  

Anonymkode: da9a6...42a

[Anonym bruker]

Noen tar mer enn andre, sånn er det i alle sammenhenger her i samfunnet. Er vel ikke så ille det? Hvis man slutter å irritere seg så hjelper det på👍

Anonymkode: df92d...602

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er så mye man ikke vet om barna og familiene. Svært få lar være å ivitere hjem fordi de ikke gidder. Jeg tror de der barna har mindre besøk føler veldig på skjevfordelingen, men at de ikke får det til annerledes. Bor man i en liten leilighet, jobber mye for å få endene til å møtes, har mye sykdom i familien så er det ikke sikkert man strekker til til å ha besøk. Vi kjenner en familie der den ene forelderen er mye syk og trenger hvile (men sykdommen synes ikke for andre som stort sett bare ser denne foreldrene på gode dager).  Der den andre står med alt av oppfølging av barn, det  meste av husarbeidet, annen alvorlig sykdom i familien som krever mye oppfølging og i tillegg full jobb (og bekymringer i forbindelse med sykdommene) osv. Denne familien har rett og slett ikke kapasitet eller plass til å ha barn hjemme. De føler veldig på dette, men har ikke så lyst til å måtte forklare seg hele tiden. De kjører gjerne andre barn på aktiviteter og stiller frivillig opp på mye mer dugnad enn andre. Da kan den friske forelderen ta med seg barna ut, mens den andre kan hvile. Uheldigvis er nok ikke denne ekstra innsatsen så synlig for så mange i nærmiljøet da det ikke er så mange med samme aktiviteter som deres barn. Denne familien skulle svært gjerne ønske det var annerledes - at de hadde hatt kapasitet  og plass og føler veldig på det med å ikke strekke til.

Anonymkode: 8f84b...efa

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det er så mye man ikke vet om barna og familiene. Svært få lar være å ivitere hjem fordi de ikke gidder. Jeg tror de der barna har mindre besøk føler veldig på skjevfordelingen, men at de ikke får det til annerledes. Bor man i en liten leilighet, jobber mye for å få endene til å møtes, har mye sykdom i familien så er det ikke sikkert man strekker til til å ha besøk. Vi kjenner en familie der den ene forelderen er mye syk og trenger hvile (men sykdommen synes ikke for andre som stort sett bare ser denne foreldrene på gode dager).  Der den andre står med alt av oppfølging av barn, det  meste av husarbeidet, annen alvorlig sykdom i familien som krever mye oppfølging og i tillegg full jobb (og bekymringer i forbindelse med sykdommene) osv. Denne familien har rett og slett ikke kapasitet eller plass til å ha barn hjemme. De føler veldig på dette, men har ikke så lyst til å måtte forklare seg hele tiden. De kjører gjerne andre barn på aktiviteter og stiller frivillig opp på mye mer dugnad enn andre. Da kan den friske forelderen ta med seg barna ut, mens den andre kan hvile. Uheldigvis er nok ikke denne ekstra innsatsen så synlig for så mange i nærmiljøet da det ikke er så mange med samme aktiviteter som deres barn. Denne familien skulle svært gjerne ønske det var annerledes - at de hadde hatt kapasitet  og plass og føler veldig på det med å ikke strekke til.

Anonymkode: 8f84b...efa

For min del vet jeg veldig mye om foreldrene, og hadde vel aldri blitt irritert dersom skjevfordelingen skyldtes sykdom, trang leilighet eller annet forståelig. Er jo ikke helt uten empati heller. I mitt tilfelle irriterer jeg meg fordi det er ren og skjær latskap. Når vi «passer» barnet deres er de snare med å få barnevakt til det andre barnet og drar ut å spiser middag eller drar på kino. Jeg som sitter igjen med masetrollet deres får hyppige snap av alt sammen. Dama jobber redusert, de har digert hus, ingen sykdommer og vaskehjelp. Er det lov å bli litt irritert da? Jeg har sagt i hele høst når barnet maser om være med hjem (ved henting på SFO) at nå får hun invitere mitt barn. Jeg orker ikke. Har fått spørsmål om å passe det aktuelle barnet en helg da foreldrene ønsker å dra på spa. Har sagt nei.

Anonymkode: ec32c...c02

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

! Kjenner jeg blir flau på dine vegne! Selvfølgelig burde du tenke på balansen her. Sånne foreldre som deg har jeg helt opp i halsen. Påtatt og rart? Er det ikke litt rart at du ikke inviterer tilbake og gir litt igjen? Det handler om normal høflighet.

Anonymkode: ec32c...c02

For barn i barnehagealder er jeg enig i det, men når de blir eldre styrer de selv hvor de vil være. Det går fortsatt an å invitere andre unger med på turer øl hvis man har lyst og anledning til det, men hvor vennene skal møtes etter skolen og i helgene må de nesten få bestemme selv.

Anonymkode: 76313...1e6

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For barn i barnehagealder er jeg enig i det, men når de blir eldre styrer de selv hvor de vil være. Det går fortsatt an å invitere andre unger med på turer øl hvis man har lyst og anledning til det, men hvor vennene skal møtes etter skolen og i helgene må de nesten få bestemme selv.

Anonymkode: 76313...1e6

Og 1+2. trinn. 

Anonymkode: ec32c...c02

[Anonym bruker]

Her er det ganske jevnt fordelt nå. Har hatt perioder med begge barna hvor jeg følte at vi alltid hadde unger på besøk/overnatting hos oss, men at de aldri var noen plass.

Jeg har vært veldig bevisst på å si ja til overnatting, eller å ta andre barn med på aktiviteter. Har vel vært litt redd for at barna skulle bli dårlig likt, eller ha få venner, slik jeg selv hadde det som barn/ungdom. 

Ser at noen barn spiser oftere her, enn mine barn spiser hos dem. Føler meg også litt slem de gangene vi ikke har nok mat til at venner kan spise hos oss. Jeg har for øvrig sagt til jenta mi at dersom det ikke passer at hun spiser hos venner, så skal hun komme hjem når de skal spise. Har hendt at hun har gått hele ettermiddagen uten mat, eller tigget til seg brødskiver, og det liker jeg ikke.

Anonymkode: f32d8...1d6