Du som har flere barn, har du favorittbarn?

[Anonym bruker]

Er du mer glad i ett barn enn de andre? 

Jeg lurer bare på om noen tør å være ærlig 

Anonymkode: 43d89...b1e

[KineMor ♥C&M&O♥]

Nei jeg har ikke det. De er alle 3 veldig forskjellige med ulike kvaliteter. Den midterste er mest lik meg så det er lettere for meg å identifisere meg med henne, men hun er ikke en større favoritt enn de andre😊

[Anonym bruker]

Nei, jeg elsker de alle fire herfra til evigheten. 

Men forholdet til dem er jo forskjellig, ser det veldig godt med de to tenåringene mine. Den ene er veldig lik meg i personlighet, vi snakker lett sammen, forstår hverandre godt og har knapt hatt en konflikt noen sinne. Den andre er veldig ulik meg, mye konflikter fordi vi rett og slett tenker og føler veldig forskjellig om ting 

Jeg elsker han ikke noe mindre, og prøver vise det enda mer, nettopp fordi vårt forhold er mer komplisert, slitsomt og konfliktfylt. Jeg føler jeg må kompendere for det med å skryte mer av han, kose og klemme mer på han og fortelle han at jeg er glad i han. 

Men jeg ser for meg at også når de blir helt voksne vil jeg nok ha et nærmere forhold til han som er likest meg, selv om jeg elsker de begge like høyt 

Anonymkode: 641eb...5e3

[Anonym bruker]

jevnt over nei. men jeg har tider eller dager jeg bare er helt smelt for et av barna. når den eldste hjelpe den mellomste med lekser, d blir jeg jo ekstra tårevåt for eldstemann. eller når mellomste som ikke er et kosebarn kryper inn i armkroken, da blir jeg igjen tårevåt. og så blir jeg tårevåt hver kveld med minste som jeg samsover med og jeg er glad for ennå er overbærende med alle mammas kyss. 

Anonymkode: 7741b...ac0

[Twintipp]

Får helt angst av slike tråder:(! Jeg kan ikke fatte hvordan jeg kan elske et barn til like høyt som jeg gjør med sønnen min (og niesen min). Han har bare vært enkel å ha med å gjøre, aldri trass eller konflikter, flink i idrett, flink på skolen, snill og omtenksom, mange venner... 

Nå kommer vel en sånn unge som folk forteller om, trass, hyl, sta, slitsom etc. Er oppriktig redd for hvordan det skal gå an å få en slik kjærlighet for noen igjen... Men, man får vel det? 

[Anonym bruker]

Jeg har favorittbarn, men det endres fra dag til dag og fra time til time. 😊

I det ene øyeblikket svulmer hjertet mitt for minsten, som er i en alder der humoren virkelig kommer frem, og jeg sjarmeres i senk. Så kommer eldste hjem fra skolen, og vi sitter og prater om hverdagslige ting, og igjen blir jeg blåst av banen av hans empati og refleksjonsevne. Og på samme måte imponeres jeg av min mellomste sine fantastiske kvaliteter og kjenner på kjærligheten for ham. 

Jeg kan godt ha en favoritt en hel dag, mens de to andre krangler og surmuler i timevis. Men heldigvis er de like store favoritter i det lange løp, alle tre. 

Anonymkode: 05d2f...a38

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Twintipp skrev:

Får helt angst av slike tråder:(! Jeg kan ikke fatte hvordan jeg kan elske et barn til like høyt som jeg gjør med sønnen min (og niesen min). Han har bare vært enkel å ha med å gjøre, aldri trass eller konflikter, flink i idrett, flink på skolen, snill og omtenksom, mange venner... 

Nå kommer vel en sånn unge som folk forteller om, trass, hyl, sta, slitsom etc. Er oppriktig redd for hvordan det skal gå an å få en slik kjærlighet for noen igjen... Men, man får vel det? 

Jepp ❤

Anonymkode: 1c235...f8b

[Anonym bruker]

Er akkurat like glad i de alle 3!! Men må bare innrømme at de 2 tenåringene ikke gjør det så enkelt alltid.... 

Anonymkode: 1554b...26b

[Anonym bruker]

Jeg elsker alle tre, ingen favoritt.

Anonymkode: 745d5...751

[Anonym bruker]

Så hvis man ikke svarer at man har et favorittbarn er man ikke ærlig?

Fire barn, tre på jord og en i himmelen, og elsker de fullstendig og uforbeholdet alle sammen. 

 

Anonymkode: 95a73...c01

[Anonym bruker]

Nei, men var ikke like glad i babyen som eldstemann med en gang. For meg tar det litt tid. Jeg må bli litt kjent med barnet først og så kommer følelsenes etterhvert. 

Nå er det fire og halvannet, og jeg elsker de begge like høyt og ubetinget. 

Anonymkode: c000e...abd

[Anonym bruker]

Nei, følt like stor kjærlighet til de begge og har ikke favoritt. Like magisk med nr 2 selvom jeg har opplevd det en gang før.

Anonymkode: d14dc...460

[Anonym bruker]

Ja. Jeg elsker begge like høyt. Men det er enklere nå enn det var med nr 1. Jeg forskjellsbehandler ikke, men jo jeg har ett favorittbarn.

Anonymkode: 7a16f...1e6

[Anonym bruker]

1 time siden, Twintipp skrev:

Nå kommer vel en sånn unge som folk forteller om, trass, hyl, sta, slitsom etc. Er oppriktig redd for hvordan det skal gå an å få en slik kjærlighet for noen igjen... Men, man får vel det? 

Min første var (og er) et svært lykkelig, harmonisk, pliktoppfyllende og vakkert barn. Et sånn barn som alle gamle tanter elsker, og som bare får lovord og skryt. Alle tanter og onkler og søskenbarn sto i kø for å passe, og barnet stråler jo mer og mer for hver dag.

Så kom nr 2. Og pga smerter vi ikke fant årsaken til, skrek hun seg igjennom det første året. Deretter var skrikingen mer periodevis (mest om nettene), men temperamentet er ampert, og lunta kort (forståelig nok med konstant ubehag). Hun har vært et vanskelig barn, og det har ikke vært lett å få pass ved behov. Folk har sagt ja, men få har tilbydd hjelp. Ikke rart når barnet bare skrek.  

Det jeg kjente på, var at jeg må være enda mer glad i nr 2, vise enda mer kjærlighet, for det var ikke så mange andre som gjorde det. Jeg måtte liksom elske nr 2 på en slik måte at barnet totalt fikk like mye kjærlighet som nr 1. 

Jeg elsker alle barna mine like høyt. Men jeg kjenner jeg er mer sårbar på nr 2s vegne. Nr 1 og 3 får bare skryt, og lite kjeft, så det er liksom normalen. Når noen skryter av nr 2 blir jeg mye gladere, for å ikke snakke om når jeg ser at andre er genuint glad i henne.  Da smelter jeg. 

 

Du kommer til å elske barna dine like mye. Garantert. Og bare gled deg til å se søskenkjærligheten. Det er magisk det.

Anonymkode: e76c5...2fc

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min første var (og er) et svært lykkelig, harmonisk, pliktoppfyllende og vakkert barn. Et sånn barn som alle gamle tanter elsker, og som bare får lovord og skryt. Alle tanter og onkler og søskenbarn sto i kø for å passe, og barnet stråler jo mer og mer for hver dag.

Så kom nr 2. Og pga smerter vi ikke fant årsaken til, skrek hun seg igjennom det første året. Deretter var skrikingen mer periodevis (mest om nettene), men temperamentet er ampert, og lunta kort (forståelig nok med konstant ubehag). Hun har vært et vanskelig barn, og det har ikke vært lett å få pass ved behov. Folk har sagt ja, men få har tilbydd hjelp. Ikke rart når barnet bare skrek.  

Det jeg kjente på, var at jeg må være enda mer glad i nr 2, vise enda mer kjærlighet, for det var ikke så mange andre som gjorde det. Jeg måtte liksom elske nr 2 på en slik måte at barnet totalt fikk like mye kjærlighet som nr 1. 

Jeg elsker alle barna mine like høyt. Men jeg kjenner jeg er mer sårbar på nr 2s vegne. Nr 1 og 3 får bare skryt, og lite kjeft, så det er liksom normalen. Når noen skryter av nr 2 blir jeg mye gladere, for å ikke snakke om når jeg ser at andre er genuint glad i henne.  Da smelter jeg. 

 

Du kommer til å elske barna dine like mye. Garantert. Og bare gled deg til å se søskenkjærligheten. Det er magisk det.

Anonymkode: e76c5...2fc

For er fantastisk svar. Fin mamma :-) 

Anonymkode: 4b977...c68

[Anonym bruker]

Nei, har tre som jeg er like glad i. Men må innrømme at jeg liker at han i midten er såpass enkel som han her, for de to andre er ikke det og det sliter meg ut. 

Anonymkode: 10be4...386

[Nyttårs barn]

8 timer siden, Twintipp skrev:

Får helt angst av slike tråder:(! Jeg kan ikke fatte hvordan jeg kan elske et barn til like høyt som jeg gjør med sønnen min (og niesen min). Han har bare vært enkel å ha med å gjøre, aldri trass eller konflikter, flink i idrett, flink på skolen, snill og omtenksom, mange venner... 

Nå kommer vel en sånn unge som folk forteller om, trass, hyl, sta, slitsom etc. Er oppriktig redd for hvordan det skal gå an å få en slik kjærlighet for noen igjen... Men, man får vel det? 

Du kommer til å bli like forelsket i neste barn også. Og husk at en liten baby trykker på alle mammaknappene og du vil føle et helt spesielt bånd til den lille!

Endret 5. desember 2017 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Har en som er narkoman, ett prakteksemplar som er en "ener" på alle områder og en som alltid vinner frem på sjarmen sin. De er veldig ulike, men elsker dem alle like høyt. 

Anonymkode: e8af1...f0f

[Anonym bruker]

Har 3, elsker de alle like høyt, men eldste er mest lik meg, men ganske krevende til tider. Mellomste er et veldig enkel å ha med å gjøre, snill, flink og rolig. Men han er vanskeligere å komme innpå, og jeg må jobbe litt mer for nå inn til han, men han er så fantastisk og har de beste kommentarene. Minste er hysterisk morsom og skikkelig mammadalt. Så ja, ingen favoritt og de er krevende og fantastiske på forskjellig måte. 

Anonymkode: b312d...4df

[Anonym bruker]

Det tok litt tid å venne seg til nr 2. Nr 1 hadde vi jo hatt i 4 1/2 år alene først. Så å få en til inn i gruppa tok litt tid å skulle forholde seg til. Mest fra min side.

Nå er nr 2 1 år og alt er harmonisk og gøy. 

Å se den søskenkjærligheten... Det er det vakreste og morsomste ! 

Jeg er ærlig å sier at jeg elsker de på forskjellige måter. Jeg elsker de begge like høyt . 

Anonymkode: 76f69...9b0

[Anonym bruker]

Jeg elsker dem like mye, men tenker mer på yngste. Den eldste er eksemplarisk på skolen, kjempepopulær blandet venner og den besteforeldrene sier de vil ha alenetid med ( gjerne foran yngste)

Den yngste er litt voldsom og lager mye lyd. Eldste vet hvilke knapper hun skal trykke på slik at han lager enda mer. Når situasjonen eskalerer, trekker hun seg stille og rolig slik at han får reaksjonene alene. Da syns besteforeldrene at vi behandler eldste dårligere om vi også snakker til henne. Det var jo yngste som bråkte i deres øyne.

Yngste er følsom og empatisk. Rett og slett en herlig person. Han får ikke like mye positiv respons som eldste. Jeg elsker han ikke mer, men han trenger min kjærlighet mer. Alle besteforeldrene er eldst i egne søskenflokker, så deres syn på våre to farges nok av det.

Anonymkode: f93a3...7bf

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, og jeg elsker dem like mye, men på forskjellig måte.

Begge er veldig empatiske og snille barn, men mens den yngste er superlettvindt, er den eldste ofte en prøvelse.

Den yngste er alltid positiv, gjør det hun får beskjed om, og mestrer alt. Et unikum av et barn, i følge både barnehage og skole.

Hun er åtte år, og jeg har enda tilgode å bli sint på henne.

 

Eldste er kritisk, og stiller spørsmål ved det meste, og er sta som et esel. Hun er utolmodig og blir lett sint (hjemme, ikke på skolen eller på besøk, heldigvis). Hun kan få meg så sint at jeg koker.

Allikevel elsker jeg henne like høyt som lillesøster. Jeg elsker rettferdighetssansen og refleksjonsevnen hennes, men det er ikke tvil om at hun gjør meg mer oppgitt og fortvilt til tider, når det meste er en kamp og det blir diskusjoner av selv de enkleste beskjeder 😅

Anonymkode: 79267...d4c

[Anonym bruker]

Nei,vi forstår hverandre på forskjellige nivåer og de irriterer meg forskjellig. Jeg elsker dem på forskjellige måter. 

Anonymkode: c6ae6...b8f

[Anonym bruker]

Jeg ER favorittbarn. Har to søsken som er to år yngre og tre år eldre. Faren min sier at jeg alltid har vært spesiell for ham. Mer enn de to andre. Jeg får også mer gaver og penger. Er rett og slett pappajente. 

Anonymkode: 5df87...20b

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ER favorittbarn. Har to søsken som er to år yngre og tre år eldre. Faren min sier at jeg alltid har vært spesiell for ham. Mer enn de to andre. Jeg får også mer gaver og penger. Er rett og slett pappajente. 

Anonymkode: 5df87...20b

Jeg og. Og det føles helt forferdelig. I alle år har min far gjort forskjell og kalt meg «den snille». Husker søsknene mine prøvde de utroligste ting forbi vinne hans oppmerksomhet uten å lykkes. Har tatt avstand fra faren min som voksen. 

Anonymkode: d854b...e4f