Jeg er så redd at jeg nesten kaster opp...

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er vanvittig mang som er utrolig kjipe her. Jeg ville bare snakke om det men isteden for jeg slike kommentarer «hvorfor ble du gravid» «skjerp deg» «blir så irritert på førstegangsfødene» osv. 

For det første, jeg ante ikke at jeg skulle få den angsten. Dette kom helt plutselig da jeg skjønte at jeg var gravid. Jeg har alltid gruet meg til gynologisk undersøkelser men ikke tenk at jeg skulle får panikk av å føde. Men det skjer da, og det skjedde/skjer med meg. Jeg er faktisk veldig opptatt av hvordan JEG har det i svangerskapet. Ikke at keisersnitt er så jævlig etterpå eller fødsel er så bra/dårlig. Jeg ønsker å ha et fint og koslig svangerskap uten angst. Og for meg akkurat nå så sliter jeg med å være gravid pga fødsel. Vi skal jo faktisk ha et menneske i magen i ni måneder og kropper forandrer seg helt, følelser og tanker. Og jeg synes det er viktig å ivareta meg selv under hele prosessen. DERFOR synes jeg at keisersnitt høres så mye bedre ut FOR MEG. Fordi da er det planlagt og jeg kan puste ut og vite nøyaktig dato og forbereder meg godt. 

 

Å  ha lyst til å ta keisersnitt skal ikke være et TABUlagt tema. Vi kvinner skal holde sammen og støtte hverandre i dette. Keisersnitt gjør deg ikke svakere som mor eller svak generelt. Jeg har lest mange fine keisersnitt historier der kvinner sier det var absolutt detrette for dem, jeg har også lest at keisersnitt var helt jævlig og at de aldri vil gjøre det igjen. Det samme har jeg lest om fødsel.

 

så jeg synes dere som er så utrolig frekke og tror dere vet alt om meg og min angst kan heller ha litt mer forståelse enn bare å angripe med det samme. Dere aner ikke noen ting om meg og viser ikke noen interesse for å støtte. Jeg ber dere derfor om å ikke svare dersom du skal bare komme med spydige kommentarer. 

 

Til dere som har vist forståelse og er positiv/ støttende. Tusen takk! Jeg trenger all støtten jeg kan få gjennom denne vanskelige tiden med angsten min nå. 

Anonymkode: 8cf3a...553

Jeg er stort sett redd for alt jeg ikke har kontroll over . Var også stressa for at jeg måtte føde og grudde meg. Som flere over sier blir det endel plager på slutten av svangerskapet og alt du vil er å føde. Husker når det starta, hvor konsentrert jeg ble på å lytte til egen kropp. Jeg skal ikke si at det ikke gjør vondt , for det er inni granskauen vondt . Jordmor fikk overtalt meg til epidural og takk Gud for det. Den følelsen når den virket er fantstisk . Fødselen her tok tid, og hjerterytmen til barnet begynte å bli uregelmessig og barnet ble stressa. Så de måtte få det ut. Fikk beskjed av lege ( måtte ha lege på slutten ) at han måtte ha sugekopp og hvis han ikke klarte få ut barnet ble det rett på hastekeisersnitt. Og da tenkte jeg, ikke søren , jeg har kommet så langt så ut skal ungen . Og la til alle styrker jeg hadde. Du klarer det , uten tvil . Vi er skapt til å føde barn . 

Anonymkode: b0cd9...73a

[Anonym bruker]

Ja, det er vondt å føde, men det er jo en grunn til at ikke alle barn er enebarn.

Som andre over her sier så er det en smerte som fører med seg noe godt. Lærer du god pusteteknikk og i tillegg har en eller annen smertlindring så er mye gjort.

Anonymkode: ef9d7...7f6

[Anonym bruker]

Jeg var førstegangs og fikk innvilget keisersnitt fordi jeg ønsket det. Har ingen god fysisk grunn, bare angst, men det er en godkjent grunnlag. Faktisk første tanken jeg hadde da jeg testet positiv var "ungen må jo UT!". Jeg ba tidlig om samtale, var på flere samtaler med jordmor men det nyttet ikke, så hun satt meg opp med lege. Jeg var meget godt forberedt, det merket legen fort og selv om han i utgangspunkt ikke syntes noe om ks for fysisk friske førstegangs ble jeg innvilget. Dette var på Sørlandet sykehus, de skal visst være nokså restriktive, men jeg vet at det er forskjellig praksis rundt om i landet. Bor du Bergen burde du prøve Voss med en gang.

Statistikk for komplikasjoner ved keisersnitt er også litt misledende da det ikke skilles mellom planlagte snitt og ikke planlagte samt forhistorie. En fysisk frisk kvinne som har planlagt snitt risikerer ikke all verdens bortsett fra blødninger og kanskje problemer i neste svangerskap. Barnet har høyere risiko for astma, men på den andre siden risikerer man ikke oksygenmangel som ved vaginalfødsel (bare for å nevne noen mulige komplikasjoner)

Jeg hadde en veldig bra opplevelse, alt gikk rolig og kontrollert for seg, men: smertefritt var det ikke! Jeg takler smerte ganske greit egentlig, jeg klarte meg med paracet på 3. dag og jeg husker fremdeles stakkars nybakte moren med vaginal fødsel som grein hver gang hun måtte på do for å tisse. Så de som sier at vaginal fødsel bare gjør vondt til babyen er ute må ha hatt glemt litt eller sluppet å revne.

Anonymkode: 5fc1d...9e1

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor tror folk at keisersnitt er så enkelt og moro? Jeg har tatt 2 hastekeisersnitt. Det verste jeg har vært med på!

Anonymkode: 85884...e22

Samme tenker jeg! Når jeg skulle føde så var jeg livredd for at det skulle bli keisersnitt, det ble vakum i stedet heldigvis. Keisersnitt må jo være det verste, og bli snittet opp i magen og stemplet sammen igjen. Så kan man ikke stå beint heller pga stingene, så man må gå framover bøyd. I tillegg så er det mye dårligere for baby og dens immunforsvar så det bør ikke brukes om det ikke er helt nødvendig. 

Anonymkode: 4ccd6...4be

[Anonym bruker]

Snakk med jordmor  husk at det finnes smertestillende som epidural og lystgass( her har jeg kun brukt lystgass ved begge fødsler). Har selv sliti mye med angst opp igjennom og hadde ekstrem dødsangst i forkant av første fødsel. Nå var jeg mer redd for keisersnitt( hadde lest litt for mye om etterkomplikasjoner), men var like redd for å føde vaginalt. 

Det gikk veldig bra! På slutten var jeg så DRIT lei av å være gravid, så da ville jeg ha ungen ut... Det hjelper litt på motivasjonen. Jordmor var flink under fødsel å forklarte at alle smertene jeg følte var normale.. Dette hjalp når panikken kom krypende. Ja det gjorde vondt, men dette gikk over med en gang ungen var ute. Jeg revnet en del( kun fordi jeg ikke hørte på jordmor når hun da jeg ikke skulle presse) , men hadde noen plager etter det.. Tok Paracet hver 3 time etter fødsel, så det gikk fint. Ja er etterrier og litt sårt når du skal tisse etterpå... Men sammenlignet med fødselen er dette smågreier . 

Snakk med jordmor og forklar. Dette går fint uansett

Anonymkode: 2d72e...86d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var førstegangs og fikk innvilget keisersnitt fordi jeg ønsket det. Har ingen god fysisk grunn, bare angst, men det er en godkjent grunnlag. Faktisk første tanken jeg hadde da jeg testet positiv var "ungen må jo UT!". Jeg ba tidlig om samtale, var på flere samtaler med jordmor men det nyttet ikke, så hun satt meg opp med lege. Jeg var meget godt forberedt, det merket legen fort og selv om han i utgangspunkt ikke syntes noe om ks for fysisk friske førstegangs ble jeg innvilget. Dette var på Sørlandet sykehus, de skal visst være nokså restriktive, men jeg vet at det er forskjellig praksis rundt om i landet. Bor du Bergen burde du prøve Voss med en gang.

Statistikk for komplikasjoner ved keisersnitt er også litt misledende da det ikke skilles mellom planlagte snitt og ikke planlagte samt forhistorie. En fysisk frisk kvinne som har planlagt snitt risikerer ikke all verdens bortsett fra blødninger og kanskje problemer i neste svangerskap. Barnet har høyere risiko for astma, men på den andre siden risikerer man ikke oksygenmangel som ved vaginalfødsel (bare for å nevne noen mulige komplikasjoner)

Jeg hadde en veldig bra opplevelse, alt gikk rolig og kontrollert for seg, men: smertefritt var det ikke! Jeg takler smerte ganske greit egentlig, jeg klarte meg med paracet på 3. dag og jeg husker fremdeles stakkars nybakte moren med vaginal fødsel som grein hver gang hun måtte på do for å tisse. Så de som sier at vaginal fødsel bare gjør vondt til babyen er ute må ha hatt glemt litt eller sluppet å revne.

Anonymkode: 5fc1d...9e1

Det finnes gode og dårlige opplevelser fra begge sider. Jeg fødte barn på over 4 kg og det svidde ikke engang når jeg tisset etterpå. 

Anonymkode: 6d93d...1b9

[Himmel og hav]

HI, det er tidlig å bestemme seg for keisersnitt når du såvidt har fått positiv test. Det er fortsatt en lang vei å gå. Jeg tror det kan være lurt av deg å ikke låse deg på at den eneste løsningen for deg er KS, men prøve å være litt åpen for at det er flere muligheter. Selvfølgelig er det viktig at du skal ha det bra i svangerskapet, men jeg tror du vil slite med å finne roen, for du finner neppe noen som lover deg keisersnitt allerede nå. Ta heller tak, kontakt jordmor og be om hjelp til å håndtere dette, uten å låse deg på en løsning, så kanskje du kan klare å være tilstede i svangerskapet også, og ikke sitte med høye skuldre i 39 uker. Det er mange muligheter mellom å føde alene i skogen og planlagt keisersnitt. Jeg vet om damer som fikk tidlig epidural, om noen som hadde lovnad på et visst antall timer med "prøvefødsel" før det eventuelt ble KS. Det finnes mange typer smertelindring og du har neppe oversikten over alle. Jeg vet også om damer som var som deg, som endte med å føde vaginalt uten annen smertelindring enn varmt vann, etter god oppfølging av noen som kan dette. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å allerede nå bestemme at den eneste løsningen er KS, i og med at det til syvende og sist ikke er du som bestemmer om du får eller ikke. Du sier også at du er redd for smertene. Da bør du ta med deg i regnestykket ditt at veldig mange som har prøvd begge deler mener at vaginal fødsel er mindre smertefullt enn keisersnitt, inkl. meg. Lykke til, uansett. Ha litt tillit til at kroppen din kan en del ting som du ikke kan styre og ikke vet om. Det vil du merke de neste 9 månedene der den på sett og vis lever sitt eget liv. Len deg tilbake og bli med på eventyret, for det er ingenting i det mirakelet som skjer inni deg nå som du kan kontrollere uansett. 

[Anonym bruker]

Begynn med å snakk med jordmor og ta det derfra

Selvfølgelig kan man få innvilget keisersnitt med fødselsangst som bakgrunn! 

Kanskje vil samtaler "hjelpe" på og du blir klar til å føde vaginalt før den tid kommer, eller så får du KS. Det er heldigvis ikke hønseflokken på DIB som bestemmer dette. Her er det ingen forståelse for at folk er forskjellige, og om det gikk bra å føde for dem, burde resten av verden takle det på strak hånd! 

Bestill jm time, og prøv å la angsten bero helt til du faktisk må forholde deg til den. 

Selv fikk jeg epidural og hadde nesten ingen smerter under fødselen. Nå er det noen uker til jeg skal føde neste gang og håper på like god smertelindring. Men, jeg har ingen angst å forholde meg til - det har du og dermed må du takle dette på den måten som er best for deg Lykke til!

Anonymkode: bd457...bb8

[Anonym bruker]

Du er 5 uker på vei, gi det tid, jeg får nesten prinsessenykker når jeg leser dette..

Ks er ikke noe å trakte etter, spesielt om det er smerter du er redd for! 

Anonymkode: c9d77...dbe

[Anonym bruker]

Tenker du må ta tiden til hjelp. Du er 5 uker på vei. Snakk med lege og jordmor når du kommer dit, så får du hjelp for angsten. De er fagfolk og det er de som kan hjelpe deg på best mulig måte. 

Jeg har iallefall blitt veldig klar for fødsel når termin har nærmet seg. Du får så mye bedøvelse du trenger, og du kan få det med en gang du kommer inn på fødestua. Ha tett dialog med jordmor og føden når den tid kommer, så vil du bli fulgt opp på best mulig måte. 

Er keisersnitt beste måte for deg, kommer de til å anbefale det, men etter en god del samtaler. 

Ikke bry deg om frekke kommentarer du får,   Man kan ikke noe for følelsene man får, jeg vil tro det er en panikk du føler på akkurat nå, men tror også det er noe du kan overkomme før fødsel  lykke til! 

Anonymkode: 0111b...b92

[Anonym bruker]

Jeg har født 3 ganger normalt og hatt 1 keisersnitt.. fødsel er vondt.. jævla vondt.. men helt ærlig.. kunne jeg valgt ville jeg heller hatt fødsel enn keisersnitt 4 gangen også. Babyen min pustet ikke skikkelig så den ble sendt til intensiven. Gikk heldigvis bra. Du kommer deg mye fortere etterpå ved fødsel enn enn ved keisersnitt. Tenker du på at fødselskanalen blir utvidet ved fødsel.. ja den blir kanskje litt større men trekker seg fort sammen igjen.. og pga hormoner skjer det også ved keisersnitt. Jeg har hatt enorm fødsesangst men har gått bra mange ganger så dette fikser du fint: )) lykke til

Anonymkode: e9930...505

[Anonym bruker]

Barnet har det bere ved å fødes vaginalt enn ved et planlagt keisersnitt. Etter planlegge keisersnitt trenger barnet ofte pustehjelp siden lungene til babyen ikke er blitt forberedt på at det skal fødes snart. Det blir som et sjokk for barnet. Når du har rier utløses stresshormoner som klargjør babyen og lungene til å puste selv etter fødselen. Ved planlagt keisersnitt mangler dette og derfor trenger de ofte pustehjelp.

Anonymkode: 9b7bb...e73

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler. Velger uten tvil vaginal neste gang, om jeg får lov. Stol på at kroppen din klarer dette, og skaff deg en flink jordmor. 

Anonymkode: ed699...326

[sug lut]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg synes det er viktig å ivareta meg selv under hele prosessen. DERFOR synes jeg at keisersnitt høres så mye bedre ut FOR MEG. Fordi da er det planlagt og jeg kan puste ut og vite nøyaktig dato og forbereder meg godt. 

Dra hodet ut av navlen og prøv å unngå å framstå som et fjols som har tatt en overdose Kardashians. Det er på tide å komme ut av fjortisstadiet hvis du faktisk har tenkt å få barn, hittil scorer du null på annet enn selvhjelpsfloskler og prinsessefakter.

[Anonym bruker]

Du visste vel at babyen skal ut av musa di før du ble gravid eller kom det som et stort sjokk for deg nå? 

Anonymkode: b02e8...649

[Anonym bruker]

23 hours ago, Anonym bruker said:

Vel dersom du ikke vil føde må du jo ta abort. Barnet må jo ut. 

 

Hvorfor tror du keisersnitt er så enkelt? Du ligger våken mens alle lagene i magen blir skåret i og åpnet. Du ligger på et sterilt rom og må ligge stille, veneflon og slanger i hendene. 

 

Så blir barnet tatt ut og du får se det litt, før barnet blir tatt fra deg. Du må på oppvåkning noen timer og får ikke se babyen. Ikke holde han, du går glipp av de første timene i babyen din sitt liv.

 

både jeg og flere av de jeg kjenner som har hatt keisersnitt har hatt store smerter etterpå. Jeg klarte ikke gå, kastet opp og klarte ikke ta meg av barnet mitt på en uke. Keisersnittet måtte kuttes opp igjen to ganger pga betennelse. 

 

Jeg har født vanlig og selv om det tok tid så vil jeg heller gjøre det igjen. Det å få babyen opp på brystet rett etter fødsel er verdt alt sammen. Jeg har vært oppe å gått rett etterpå.

Anonymkode: fe104...c7e

Argh, jeg blir sur av alle som lover gull og grønne skoger ved vaginal fødsel. Jeg fikk ikke barnet på brystet, måtte uansett operere etter vaginal fødsel og var dårlig i flere måneder. Man kan ikke vite sånt på forhånd! 

Anonymkode: dd60a...22f

[Anonym bruker]

På 4.12.2017 den 20.42, Anonym bruker skrev:

Smerten. Den enorme smerten. 

Jeg har sett på fødestua og de hyler av smerte. Jeg får kjempe vondt bare av å ha mensen. Når jeg var på gynekologisk sjekk så vred jeg meg i smerte og legen måtte gi med to piller avslappende for å i det hele tatt klare å gjennomføre gå undersøkelsen. Når jeg tok ut egg (dette var et IVF forsøk) fikk jeg tre avslappende, smertestillende av de sterkeste typene man kan få på IVF på riksen. Likevel var det et helvete og legen reagerte og synes jeg hadde voldsomme smerter. Det er ingenting galt med meg. Har bare ikke så høy smerteterskel. 

Dette må jo være gode grunner å få keisersnitt? Jeg har mange venninner som har tatt keisersnitt og 5/6 sier det var helt perfekt for dem og de slappet av mer under svangerskapet. Jeg klarer ikke å nyte dagene som gravid. Jeg drømmer, og tenker på dette konstant. 

Anonymkode: 8cf3a...553

Ikke god nok grunn.. men be fastlege henvise deg til fødepoliklinikken.. det er legen der som avgjør..

Anonymkode: 7cb8e...e8c

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi skal jo faktisk ha et menneske i magen i ni måneder og kropper forandrer seg helt, følelser og tanker. Og jeg synes det er viktig å ivareta meg selv under hele prosessen. DERFOR synes jeg at keisersnitt høres så mye bedre ut FOR MEG. Fordi da er det planlagt og jeg kan puste ut og vite nøyaktig dato og forbereder meg godt. 

Anonymkode: 8cf3a...553

Da du bestemte deg for å bli gravid, bestemte du deg for å bli mor og ha ansvar for er barn. Det beste FOR BARNET ditt er, selv om du nekter å innse det eller ei, en naturlig vaginal fødsel. Ved et planlagt keisersnitt får IKKE barnet forberedt seg i det hele tatt på fødselen.

Anonymkode: 9b7bb...e73

[Anonym bruker]

da kunne du spart deg og bli gravid... hysterisk

Anonymkode: ea3d8...317