Smålig kommentar til ufør

[Anonym bruker]

«Ja, sånn kan den gjøre, den som ikke er i full jobb» 

 

Hva foregår det i hodene til de som sier sånt? 

Anonymkode: 66563...3e5

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

«Ja, sånn kan den gjøre, den som ikke er i full jobb» 

 

Hva foregår det i hodene til de som sier sånt? 

Anonymkode: 66563...3e5

Uvitenhet 

Anonymkode: 1e20e...9d6

[Anonym bruker]

Herregud for en kommentar.
Noen som mangler all form for folkeskikk. 

Anonymkode: 98149...0a0

[Anonym bruker]

Det er bare å venne seg til, har opplevd det flere ganger selv...

En gang da jeg hadde pyntet noen fine muffins til datterens bursdag, det er kanskje ikke vondt ment, men det sårer likevel. Ingen vet hvor mye heller jeg skulle vært i jobb, hatt et fullverdig sosialt liv, tjent penger og ikke minst vært smertefri og frisk enn å ha tid til å sitte og pynte noen muffins.

Anonymkode: e2be5...13a

[Anonym bruker]

Jeg går på AAP, og får jevnlig høre sånne ting. Hvis jeg for eksempel baker på dagtid en tirsdag, pynter til jul på dagtid, går på butikken på dagtid osv, så har jeg flere ganger fått høre den, at det er noen som har det, som kan gå hjemme og få gjort unna ting på dagen. Men jeg må jo hele tiden porsjonere ut min energi. Sette på en oppvaskmaskin, hvile, så en vaskemaskin osv. Jeg kan ikke ta en rydde og vaske dag, det har ikke jeg noe energi til. Jeg må bare ta litt og litt hver dag. Og innimellom så har jeg noen gode dager, da kan jeg bake, ta med ungene på noe gøy osv. Og de ser meg heller ikke de dagene jeg ligger rett ut, sliter med å puste og ikke klarer noe. De ser meg jo på mine gode dager, og sykdommen er ikke synlig da, og jeg kler meg pent, og ønsker jo og se bra ut, og klistrer på meg ett stort smil. For de gangene jeg kommer meg ut, vil jeg ha det koselig, jeg vil ikke tenke eller prate om sykdom.

Anonymkode: 6db1f...198

[Anonym bruker]

Tror de rett og slett er lett møblert i toppen. 

Denne kan være grei å sende i retur ved sånne kommentarer:

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/vaomw/Vanlig-pastand-A-vare-pa-kaf-og-ga-turer-har-hun-krefter-til_-men-ikke-a-jobbe

Anonymkode: 31bd5...f12

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg går på AAP, og får jevnlig høre sånne ting. Hvis jeg for eksempel baker på dagtid en tirsdag, pynter til jul på dagtid, går på butikken på dagtid osv, så har jeg flere ganger fått høre den, at det er noen som har det, som kan gå hjemme og få gjort unna ting på dagen. Men jeg må jo hele tiden porsjonere ut min energi. Sette på en oppvaskmaskin, hvile, så en vaskemaskin osv. Jeg kan ikke ta en rydde og vaske dag, det har ikke jeg noe energi til. Jeg må bare ta litt og litt hver dag. Og innimellom så har jeg noen gode dager, da kan jeg bake, ta med ungene på noe gøy osv. Og de ser meg heller ikke de dagene jeg ligger rett ut, sliter med å puste og ikke klarer noe. De ser meg jo på mine gode dager, og sykdommen er ikke synlig da, og jeg kler meg pent, og ønsker jo og se bra ut, og klistrer på meg ett stort smil. For de gangene jeg kommer meg ut, vil jeg ha det koselig, jeg vil ikke tenke eller prate om sykdom.

Anonymkode: 6db1f...198

Jeg har hatt AAP i 2 år og har aldri fått høre noe sånt. Men jeg informerer heller ikke folk at nå baker jeg, nå går jeg tur (for første gang på mange uker pga formen) osv. Men mener ikke at du ikke skal informere folk, man er jo forskjellig

 

Det er så mange idioter der ute som trur at alle kan jobbe. Jeg nevnte en gang på facebook på et innlegg at jeg ikke kan jobbe, husker ikke hvorfor. Og det var en fyr som mente at jeg selvfølgelig kan jobbe med kraftige smert, kraftig svimmelhet og mere hver eneste dag. Sa sa at jeg kunne jo finne meg en jobb som jeg slapp å bruke hodet i så gikk det bra. 

Man må bare lukke ørene og øynene for disse idiotene, de vet ikke hvordan det er å ikke kunne jobbe. 

Anonymkode: b5ee2...45a

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet? Og jeg er selv ute av stand til å jobbe.

Ja, jeg KAN bake boller på en tirsdag fordi jeg er hjemme. Å ikke jobbe 37 timer, gir 37 timer til overs. Det er enkel matematikk. Det er absolutt ingen grunn til å være hårsår over en sånn kommentar. 

Anonymkode: 77087...bbf

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser ikke problemet? Og jeg er selv ute av stand til å jobbe.

Ja, jeg KAN bake boller på en tirsdag fordi jeg er hjemme. Å ikke jobbe 37 timer, gir 37 timer til overs. Det er enkel matematikk. Det er absolutt ingen grunn til å være hårsår over en sånn kommentar. 

Anonymkode: 77087...bbf

Folk er forskjellige, å kalle noen hårsår pga dette syns jeg er frekt. Bra for deg ar du er tøff og lar ting prelle av deg, det gjør jeg og men jeg har også full forståelse for at mange blir såret av slike kommentarer. Du burde ha et mer åpent sinn og være forståelsesfull for at folk er forskjellige og alle er ikke som deg

Anonymkode: b5ee2...45a

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Folk er forskjellige, å kalle noen hårsår pga dette syns jeg er frekt. Bra for deg ar du er tøff og lar ting prelle av deg, det gjør jeg og men jeg har også full forståelse for at mange blir såret av slike kommentarer. Du burde ha et mer åpent sinn og være forståelsesfull for at folk er forskjellige og alle er ikke som deg

Anonymkode: b5ee2...45a

Ja men HVA blir man såret over? Det kommer vel an på hvordan man sier det. For det behøver jo overhodet ikke være en frekk intensjon bak en sånn kommentar. Det er ikke en kommentar som automatisk behøver å ha frekk intensjon. Altså, dette fikk jeg høre da jeg var hjemme i permisjon også for flere år siden, men hvorfor bli lei seg over noe som er helt sant? Hadde det vært "Deilig å bare kunne slappe av mens alle andre jobber for føden", eller noe i den stil, så hadde jeg hatt mer forståelse. 

Anonymkode: 77087...bbf

[Anonym bruker]

Det var ikke til meg, men en jeg kjenner sa det til en tredje vi kjenner som har MS. 

Kan jo bare få legge til at aktivitetsnivået til hun som kom med kommentaren er ti ganger så høyt som aktivitetsnivået til hun som er syk. 

Jeg ble bare helt sjokka da jeg fikk vite om det. Er sånt virkelig vanlig? Noe de arbeidsuføre bare må bli vant med? 

HI 

Anonymkode: 66563...3e5

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var ikke til meg, men en jeg kjenner sa det til en tredje vi kjenner som har MS. 

Kan jo bare få legge til at aktivitetsnivået til hun som kom med kommentaren er ti ganger så høyt som aktivitetsnivået til hun som er syk. 

Jeg ble bare helt sjokka da jeg fikk vite om det. Er sånt virkelig vanlig? Noe de arbeidsuføre bare må bli vant med? 

HI 

Anonymkode: 66563...3e5

Men det er jo SANT. Hva er problemet? Hvorfor er det sårende? Gjelder det bare uføre, eller de som er i mammapermisjon også?

Anonymkode: f8bda...773

[Anonym bruker]

Jeg jobber 110%, 2 jobber. Går skole og har 3 barn. Greier fint å bake flotte muffins. Uten å være ufør eller hjemmeværende. Hander om planlegging. Mamma derimot, hun er ufør og noen dagen ligger hun der. Andre dager er det bollebaking og muffins til den store gullmedalje. Elsker dagene med muffins og boller ❤ og det gjør hun også. Hva med å heller sette pris på det de som er ufør greier? Elsker å komme hjem til mamma og se at i dag greier hun å gjøre noe. Smertene er ikke så ille den dagen liksom, men de er der. 

Anonymkode: 69e25...afe

[Gjest Darwinia:-)]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er bare å venne seg til, har opplevd det flere ganger selv...

En gang da jeg hadde pyntet noen fine muffins til datterens bursdag, det er kanskje ikke vondt ment, men det sårer likevel. Ingen vet hvor mye heller jeg skulle vært i jobb, hatt et fullverdig sosialt liv, tjent penger og ikke minst vært smertefri og frisk enn å ha tid til å sitte og pynte noen muffins.

Anonymkode: e2be5...13a

Alle vet jo at det å pynte muffins én gang i året er like slitsomt som å stå i full jobb. Så her er det bare å skjerpe seg altså😐

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja men HVA blir man såret over? Det kommer vel an på hvordan man sier det. For det behøver jo overhodet ikke være en frekk intensjon bak en sånn kommentar. Det er ikke en kommentar som automatisk behøver å ha frekk intensjon. Altså, dette fikk jeg høre da jeg var hjemme i permisjon også for flere år siden, men hvorfor bli lei seg over noe som er helt sant? Hadde det vært "Deilig å bare kunne slappe av mens alle andre jobber for føden", eller noe i den stil, så hadde jeg hatt mer forståelse. 

Anonymkode: 77087...bbf

Men folk er forskjellige, noen kan bli såret av den kommentaren, man sier ikke sånt til uføre. Man blir ikke ufør fordi man vil være kronisk syk, det burde du vite alt om

Anonymkode: b5ee2...45a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men folk er forskjellige, noen kan bli såret av den kommentaren, man sier ikke sånt til uføre. Man blir ikke ufør fordi man vil være kronisk syk, det burde du vite alt om

Anonymkode: b5ee2...45a

Nei men kommentaren var ikke "Du er blitt ufør fordi du vil være kronisk syk." Det er poenget mitt. 

Anonymkode: 77087...bbf

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser ikke problemet? Og jeg er selv ute av stand til å jobbe.

Ja, jeg KAN bake boller på en tirsdag fordi jeg er hjemme. Å ikke jobbe 37 timer, gir 37 timer til overs. Det er enkel matematikk. Det er absolutt ingen grunn til å være hårsår over en sånn kommentar. 

Anonymkode: 77087...bbf

Men gjør det egentlig det for alle? For meg gjør det ikke det, jeg er mye veldig dårlig og kan ligge i senga nesten hele døgnet. Jeg hadde mye mer tid når jeg jobbet og var frisk. Så jeg synes ikke det er enkel matematikk, og hvis du selv er syk så synes jeg det er rart at du ikke ser det

Anonymkode: 18e10...0a4

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo SANT. Hva er problemet? Hvorfor er det sårende? Gjelder det bare uføre, eller de som er i mammapermisjon også?

Anonymkode: f8bda...773

hcvis man er i mammapermisjon så er man vel ikke syk

Anonymkode: 18e10...0a4

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men gjør det egentlig det for alle? For meg gjør det ikke det, jeg er mye veldig dårlig og kan ligge i senga nesten hele døgnet. Jeg hadde mye mer tid når jeg jobbet og var frisk. Så jeg synes ikke det er enkel matematikk, og hvis du selv er syk så synes jeg det er rart at du ikke ser det

Anonymkode: 18e10...0a4

Jeg er veldig enig i dette. Det er jo ikke slik at jeg har "fått" 37 timer ekstra i uken. Så mange timer pluss ganske mange flere blir spist opp av sykdommen. I dag har jeg f.eks. ligget og sovet hele dagen for å lade opp til at jeg skal på et totimers foredrag i kveld. Der vil folk se meg velkledd, sminket og tilsynelatende like frisk som andre. Og grunnen til at jeg kan gjøre dette i dag er fordi jeg forberedte mat til hele dagen i dag og i morgen i går.

En vanlig dag har jeg nok med å handle. Det som ellers ville kostet meg en svipptur innom butikken på vei hjem fra jobb og kanskje ville tatt meg ti minutter ekstra den dagen, det tar meg nå flere timer. Det er ikke så langt å gå, men det er umulig for meg å greie en enkel handletur til butikken på mindre enn halvannen time fordi jeg ikke greier å gå fortere. Og halvannen time er på en god dag. Da er det heller ikke sikkert jeg greier å lage meg mat etterpå. På en dårlig dag kan jeg bruke to og en halv time på å komme meg til butikken og tilbake fordi jeg nesten ikke greier å bære hjem de få varene jeg har handlet, og da er det bare å håpe på at jeg har mat igjen fra dagen før, for å lage meg middag da, det går ikke.

I vår tok jeg en dag på meg treningsklær for å se om jeg kanskje kunne prøve å jogge litt (dvs. gå og jogge bittelitt innimellom), følte jeg var litt bedre. Det var første gangen jeg hadde hatt på meg treningsklær på over et år. Hadde knapt kommet ut døren før en nabo ser på meg, lar blikket gå over kroppen/klærne mine og sier "ja, nå er det vel på tide du begynner å jobbe igjen...".

Jeg har i hvert fall ikke fått noen timer pga. sykdommen, og jeg håper jeg blir frisk, kommer meg av aap og tilbake i jobb for å få mange, mange flere timer hver dag.

HI - den personen som sa dette til din bekjent, hvis den personen visste at den andre har MS så er personen så uvitende at det er flaut - og det synes jeg du godt kan påpeke til personen.

Anonymkode: bac23...e73

[Anonym bruker]

Jeg skjønner dette kan være sårt.

Men, jeg skjønner også at det er sårt for en mamma/pappa som bruker neste 50 timer i uken på jobb inkl reise finner det sårt å ikke kunne ha overskudd og tid til å bruke kvelden til å pynte muffins slik at barnet får de fantasifigurene de ønsker. At de heller må få lekser, middag og fritidsaktiviteter til barna på plass. Få gjort unna det groveste  husarbeidet og få vasket litt tøy.

Jeg skjønner det da kan føles sårt når hun borti gata som går på nav har brukt uken på spaserturer, kaffebesøk med venninner, muffins pynting og kino med barna. Jeg skjønner at man trenger ikke være syk for å være for utslitt til å rekke alt. Da er det dessverre de såreste tingene man må gi avkall på...

 

Anonymkode: 1079a...389

[Anonym bruker]

Det jeg reagerer på,er at de som er uføre orker å ha barn.Da snakker jeg om de som får barn ETTER at de er er blitt uføre.Har inntrykk av at det er veldig vanskelig å bli ufør og at man skal være svært syk.Nesten rart at det er forenlig med å ha barn.Mange har en mann som kan hjelpe til,men endel er også alene med flere barn.Hvis de er så syke som man får inntrykk av,så er det rart at de klarer det!

Anonymkode: d0361...5fa

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner dette kan være sårt.

Men, jeg skjønner også at det er sårt for en mamma/pappa som bruker neste 50 timer i uken på jobb inkl reise finner det sårt å ikke kunne ha overskudd og tid til å bruke kvelden til å pynte muffins slik at barnet får de fantasifigurene de ønsker. At de heller må få lekser, middag og fritidsaktiviteter til barna på plass. Få gjort unna det groveste  husarbeidet og få vasket litt tøy.

Jeg skjønner det da kan føles sårt når hun borti gata som går på nav har brukt uken på spaserturer, kaffebesøk med venninner, muffins pynting og kino med barna. Jeg skjønner at man trenger ikke være syk for å være for utslitt til å rekke alt. Da er det dessverre de såreste tingene man må gi avkall på...

 

Anonymkode: 1079a...389

DER!!!!! Endelig noen som traff spikeren på hodet!!! Jeg forstår at det ikke er enkelt å være syk, ha smerter, være utenfor arbeidslivet, ha dårlig økonomi, ensom osv.....og at et er sårende å høre slike kommentarer som HI viser til. Og jeg misunner ikke denne situasjonen eller ønsker at jeg hadde det slik. Jeg har dyp medfølelse for dem som er skikkelig syke!

Men.....det er slitsomt å være i 100 % jobb med unger. Det er driiittøft å gi maks på jobben, for så å komme hjem, lage et eller annet raskt i en gryte, spise middag sammen for så å leke eller kose seg med ungene i en time før vi begynner på legging. Det blir helt uvirkelig å da lese...."så setter jeg på en klesvask, hviler. lager middag....hviler..." Og..."jeg kan ikke jobbe for jeg må gi alt overskuddet til ungene". Mange dager etter jobb har jeg ikke mye å gi etter endt arbeidsdag! Og jeg tror mange som er utenfor arbeidslivet overhode ikke forstår hvor tøft det faktisk er å kombinere jobb, med unger og hus+++

Anonymkode: 82a12...e57

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

DER!!!!! Endelig noen som traff spikeren på hodet!!! Jeg forstår at det ikke er enkelt å være syk, ha smerter, være utenfor arbeidslivet, ha dårlig økonomi, ensom osv.....og at et er sårende å høre slike kommentarer som HI viser til. Og jeg misunner ikke denne situasjonen eller ønsker at jeg hadde det slik. Jeg har dyp medfølelse for dem som er skikkelig syke!

Men.....det er slitsomt å være i 100 % jobb med unger. Det er driiittøft å gi maks på jobben, for så å komme hjem, lage et eller annet raskt i en gryte, spise middag sammen for så å leke eller kose seg med ungene i en time før vi begynner på legging. Det blir helt uvirkelig å da lese...."så setter jeg på en klesvask, hviler. lager middag....hviler..." Og..."jeg kan ikke jobbe for jeg må gi alt overskuddet til ungene". Mange dager etter jobb har jeg ikke mye å gi etter endt arbeidsdag! Og jeg tror mange som er utenfor arbeidslivet overhode ikke forstår hvor tøft det faktisk er å kombinere jobb, med unger og hus+++

Anonymkode: 82a12...e57

Tror du ikke at mange av de som har falt utenfor arbeidslivet, har hatt den tilværelsen du snakker om og forstår hvordan det er?

Jeg har jobbet 100 % i åresvis før jeg ble syk, og jeg hadde byttet ut min fattige ensomme sofatilværelse på sekundet, mot å være i jobb igjen.

Anonymkode: 18e10...0a4

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja men HVA blir man såret over? Det kommer vel an på hvordan man sier det. For det behøver jo overhodet ikke være en frekk intensjon bak en sånn kommentar. Det er ikke en kommentar som automatisk behøver å ha frekk intensjon. Altså, dette fikk jeg høre da jeg var hjemme i permisjon også for flere år siden, men hvorfor bli lei seg over noe som er helt sant? Hadde det vært "Deilig å bare kunne slappe av mens alle andre jobber for føden", eller noe i den stil, så hadde jeg hatt mer forståelse. 

Anonymkode: 77087...bbf

De blir såra fordi de bærer på en skamfølelse de ikke har kommet over. Så snart man legger til side skammen og bestemmer seg for at det ikke er noen skam å være syk, så rammer ikke slike kommentarer mer.

Anonymkode: 36151...670

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

DER!!!!! Endelig noen som traff spikeren på hodet!!! Jeg forstår at det ikke er enkelt å være syk, ha smerter, være utenfor arbeidslivet, ha dårlig økonomi, ensom osv.....og at et er sårende å høre slike kommentarer som HI viser til. Og jeg misunner ikke denne situasjonen eller ønsker at jeg hadde det slik. Jeg har dyp medfølelse for dem som er skikkelig syke!

Men.....det er slitsomt å være i 100 % jobb med unger. Det er driiittøft å gi maks på jobben, for så å komme hjem, lage et eller annet raskt i en gryte, spise middag sammen for så å leke eller kose seg med ungene i en time før vi begynner på legging. Det blir helt uvirkelig å da lese...."så setter jeg på en klesvask, hviler. lager middag....hviler..." Og..."jeg kan ikke jobbe for jeg må gi alt overskuddet til ungene". Mange dager etter jobb har jeg ikke mye å gi etter endt arbeidsdag! Og jeg tror mange som er utenfor arbeidslivet overhode ikke forstår hvor tøft det faktisk er å kombinere jobb, med unger og hus+++

Anonymkode: 82a12...e57

Jeg har bare vært syk i 2 år. Før jeg ble syk var jeg enslig mor til 2 barn, kun barnefri en helg i måneden, jeg studerte, jobbet og trente. Ja, jeg var sliten og, men hadde mye mer energi, og fikk til mye mer da. Enn hva jeg klarer nå. Jeg elsker å trene, og har alltid trent mye. Nå har jeg ikke trent på 2 år, og vet ikke om jeg noensinne vil klare det igjen. I dag er en svært normal dag, da har jeg brukt ca 30 min på husarbeid, fordelt jevnt utover hele dagen, resten av tiden er tilbragt liggende i sofaen. Og sånn er mitt liv. Skulle helst bare få slippe å leve da det er sånn. Og som syk går man kraftig ned i inntekt. Er det så slitsomt for deg, kan du gå ned i stilling.

Anonymkode: 6db1f...198