Hater dette!!

[Anonym bruker]

Lang historie kort. Venter mitt 4 barn. Er tidlig enda. Jeg er over 30 og alt er på stell. Men(!) min mor «tør» jeg ikke si det til. Selv om jeg vil. Hun er av gammel type og mener at egentlig til og med tre barn er mye. Jeg ber aldri om barnevakt osv så det ligger ikke der. 

Når jeg skal fortelle hun får jeg leksjon om hvor dumt det er osv. Eett og slett en negativ skyllebøtte. Når egentlig det bare er glede. 

Det var ikke planlagt, men blir godt tatt imot. Det har alltid vært slik at slike ting ikke blir godt tatt imot og angsten for å fortelle er der. Teit! Jeg vet det takk. 

Jeg trenger litt råd om hvordan jeg skal få frem nyheten. Det tærer på meg at det skal være så negativt 

Anonymkode: 2e819...a1e

[sug lut]

Gratulerer med nummer fire på vei!
Hvis hun uansett vil bæsje i cornflakesen din når du forteller, hadde jeg rett og slett latt det være. Fortell til folk som gleder seg med deg, og la henne finne ut ad omveier eller når du blir stor nok. Da kommer nok skyllebøtta uansett, men du vil ikke ha noen problemer med å fortelle henne hvorfor hun har blitt holdt utenfor loopen. Noen foreldre må oppdras strengt.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, sug lut skrev:

Gratulerer med nummer fire på vei!
Hvis hun uansett vil bæsje i cornflakesen din når du forteller, hadde jeg rett og slett latt det være. Fortell til folk som gleder seg med deg, og la henne finne ut ad omveier eller når du blir stor nok. Da kommer nok skyllebøtta uansett, men du vil ikke ha noen problemer med å fortelle henne hvorfor hun har blitt holdt utenfor loopen. Noen foreldre må oppdras strengt.

Takk for at du forstår! Skulle ikke hatt slik «angst» når jeg tross alt er voksen og har barn fra før. Hun har reagert likt med alle barna. Så jeg vet på en måte hva jeg går til. Forrige gang sendte jeg mld og fortalte det for jeg orket ikke å høre der og da. Fikk jo selvsagt en dømmende, håpløs mld tilbake og ikke en lyd på et par dager. Syns det er så utrolig patetisk. Ja, jeg følger kanskje ikke «strømmen» hun ønsker og er kanskje ikke like perfekt som tanta mine sine barn ( blir alltid målt med de), men jeg har det godt, og det er det.

men du har kanskje rett, jeg får kanskje bare droppe å si noe....

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

Da jeg ble uplanlagt gravid med nr fire sendte jeg mamma et mms-bilde av den positive testen jeg

Nå visste jeg at mamma ikke ville reagere som din da, min mamma ringte og gratulerte med en gang. Men det går an å sende en sms, så får hun svelget unna den første reaksjonen sin før du snakker med henne.

"Jeg har en nyhet og fortelle. Jeg husker godt hvor negativ du var forrige gang jeg hadde en slik stor nyhet å fortelle så jeg håper du kan holde evt negative kommentarer for deg selv og ta kontakt når du er klar for å smile og gratuler oss. For ja, jeg er gravid igjen og vi gleder oss stort til å få en lillesøster eller lillebror. Håper du har det i deg å glede deg med oss."

Anonymkode: 9249f...3df

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da jeg ble uplanlagt gravid med nr fire sendte jeg mamma et mms-bilde av den positive testen jeg

Nå visste jeg at mamma ikke ville reagere som din da, min mamma ringte og gratulerte med en gang. Men det går an å sende en sms, så får hun svelget unna den første reaksjonen sin før du snakker med henne.

"Jeg har en nyhet og fortelle. Jeg husker godt hvor negativ du var forrige gang jeg hadde en slik stor nyhet å fortelle så jeg håper du kan holde evt negative kommentarer for deg selv og ta kontakt når du er klar for å smile og gratuler oss. For ja, jeg er gravid igjen og vi gleder oss stort til å få en lillesøster eller lillebror. Håper du har det i deg å glede deg med oss."

Anonymkode: 9249f...3df

Takk for svar! 

Det er helt klart noe jeg kan vurdere å gjøre. Det er litt flaut å være voksen, men samtidig redd for reaksjonene. Jeg har kun mamma, ingen annen familie, og da er det ekstra vondt når man vil dele gleder, men blir møtt av motgang. 

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

Dere er kanskje ikke så oppegående som du liker å tro?

Anonymkode: c660d...bc9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere er kanskje ikke så oppegående som du liker å tro?

Anonymkode: c660d...bc9

Og hvorfor sier du det? Jo, her er det ingenting i veien med noe som helst 

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

Gratulerer med graviditet! 😊 

Jeg ville prøvd å glemme mora din en stund enda. Du er ikke langt på vei, del heller da med folk som blir glade på dine vegne, og som viser medfølelse om det mot formodning skulle gå feil vei. 

Din mor kan du sende en sms ved en senere anledning, hvor du skriver at dere venter nr4, at lykken er stor og at dere alle gleder dere masse. Og at dere håper på at den vordende bestemora vil ta del i gleden med dere.  - eller noe tilsvarende svada. Og så driter du i hva hun svarer.  

Og igjen.  Gratulerer med nr 4! 😊

Anonymkode: ccce6...efc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Gratulerer med graviditet! 😊 

Jeg ville prøvd å glemme mora din en stund enda. Du er ikke langt på vei, del heller da med folk som blir glade på dine vegne, og som viser medfølelse om det mot formodning skulle gå feil vei. 

Din mor kan du sende en sms ved en senere anledning, hvor du skriver at dere venter nr4, at lykken er stor og at dere alle gleder dere masse. Og at dere håper på at den vordende bestemora vil ta del i gleden med dere.  - eller noe tilsvarende svada. Og så driter du i hva hun svarer.  

Og igjen.  Gratulerer med nr 4! 😊

Anonymkode: ccce6...efc

Tusen takk ❤️❤️ Ja, jeg må nok bare avvente litt og heller sende en SMS når jeg er klar for å gi litt mer faen på en måte! 

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk ❤️❤️ Ja, jeg må nok bare avvente litt og heller sende en SMS når jeg er klar for å gi litt mer faen på en måte! 

Anonymkode: 2e819...a1e

Ja. Jeg ville gjort det. 

Hadde du ikke vært gravid ville jeg anbefalt deg å sende (en ferdigskrevet) melding etter et par glass vin. 

Men gjør det når du er i et sånt humør at svaret kan prelle av. 

Anonymkode: ccce6...efc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Jeg ville gjort det. 

Hadde du ikke vært gravid ville jeg anbefalt deg å sende (en ferdigskrevet) melding etter et par glass vin. 

Men gjør det når du er i et sånt humør at svaret kan prelle av. 

Anonymkode: ccce6...efc

Ja, altså det er jo bare latterlig hele greia. Men jeg kan ikke styre hvordan andre slal være og reagere, men det går helt klart innpå meg i form at jeg syns det er dårlig

Anonymkode: 2e819...a1e

[sug lut]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du forstår! Skulle ikke hatt slik «angst» når jeg tross alt er voksen og har barn fra før. Hun har reagert likt med alle barna. Så jeg vet på en måte hva jeg går til. Forrige gang sendte jeg mld og fortalte det for jeg orket ikke å høre der og da. Fikk jo selvsagt en dømmende, håpløs mld tilbake og ikke en lyd på et par dager. Syns det er så utrolig patetisk. Ja, jeg følger kanskje ikke «strømmen» hun ønsker og er kanskje ikke like perfekt som tanta mine sine barn ( blir alltid målt med de), men jeg har det godt, og det er det.

men du har kanskje rett, jeg får kanskje bare droppe å si noe....

Anonymkode: 2e819...a1e

Da er det i alle fall potensielt en læring i det: du sier det som det er, at du ikke ville at deres glede skal ødelegges av en masse negativitet, og at som din mor ser så oppfatter du henne som for dømmende til at hun får delta i barns og barnebarns liv, altså må mor gå i seg selv og gjøre noen endringer i hvordan hun forholder seg til verden. Da blir det hennes valg, og hun kan velge å legge seg flat eller gå i forsvar - men hun velger da selv, akkurat som du har gjort ved å la være å fortelle.

*hilsen tjue års erfaring med svigers*

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Da er det i alle fall potensielt en læring i det: du sier det som det er, at du ikke ville at deres glede skal ødelegges av en masse negativitet, og at som din mor ser så oppfatter du henne som for dømmende til at hun får delta i barns og barnebarns liv, altså må mor gå i seg selv og gjøre noen endringer i hvordan hun forholder seg til verden. Da blir det hennes valg, og hun kan velge å legge seg flat eller gå i forsvar - men hun velger da selv, akkurat som du har gjort ved å la være å fortelle.

*hilsen tjue års erfaring med svigers*

Jeg burde nok bli litt mer rakrygget ovenfor hun, og litt tøffere der ja. Ser jeg har en del å lære når det gjelder det! 

Anonymkode: 2e819...a1e

[sug lut]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg burde nok bli litt mer rakrygget ovenfor hun, og litt tøffere der ja. Ser jeg har en del å lære når det gjelder det! 

Anonymkode: 2e819...a1e

Hvis du gjør det slik kjøper du deg også en god del mer tid, så du selv er mer vant til tanken og trygg på avgjørelsen deres om å få ett til. Kanskje er du mindre ny-hormonell også. Hormonhelvete er ikke det beste utgangspunktet for å oppdra sine foreldre, nemlig, i min erfaring...

[Anonym bruker]

7 minutter siden, sug lut skrev:

Hvis du gjør det slik kjøper du deg også en god del mer tid, så du selv er mer vant til tanken og trygg på avgjørelsen deres om å få ett til. Kanskje er du mindre ny-hormonell også. Hormonhelvete er ikke det beste utgangspunktet for å oppdra sine foreldre, nemlig, i min erfaring...

Er iallfall ganske sikker på at når, så blir det å sende en SMS. For da får jeg det litt på «avstand» også! 

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen. Min mor fikk ikke vite at jeg var gravid med nr to før jeg var 20 uker på vei. Jeg hadde da ett barn på 5mnd da jeg ble gravid. Mamma er veldig sær, bedreviter og ingen gjør ting så godt som henne. Hun er god på å kritisere og sliter endel med seg selv. I hennes øyne bør man ikke få barn nr to før det har gått 4-5år.

Det gikk ok da jeg fortalte det. Hun gratulerte ikke da. Sa bare "oi allerede, stakkars storebror". 

 

Jeg og min mor hadde ikke kontakt da hun var sur på meg. Tror grunnen var at jeg hatt min far på besøk. Uansett, send SMS eller ring henne. Greit å bare bli ferdig med det så du ikke trenger å grue deg.

 

gratulerer 

 

Anonymkode: 5ea49...9df

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen. Min mor fikk ikke vite at jeg var gravid med nr to før jeg var 20 uker på vei. Jeg hadde da ett barn på 5mnd da jeg ble gravid. Mamma er veldig sær, bedreviter og ingen gjør ting så godt som henne. Hun er god på å kritisere og sliter endel med seg selv. I hennes øyne bør man ikke få barn nr to før det har gått 4-5år.

Det gikk ok da jeg fortalte det. Hun gratulerte ikke da. Sa bare "oi allerede, stakkars storebror". 

 

Jeg og min mor hadde ikke kontakt da hun var sur på meg. Tror grunnen var at jeg hatt min far på besøk. Uansett, send SMS eller ring henne. Greit å bare bli ferdig med det så du ikke trenger å grue deg.

 

gratulerer 

 

Anonymkode: 5ea49...9df

Så ille å høre at flere har slike problemer. Har et godt forhold til hun, meeeeeen ikke når hun er uenig i mine valg++. 

Hadde dog aldri klart å skjule det så lenge som du, pga magen blir så stor 🤣 men er nok lurt å slippe katten ut av sekken ganske tidlig så får hun gnage på det en stund. 

Takk for gratulasjoner ❤️

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

Skjønner deg så godt. Det er vondt når ens egen mor reagerer på den måten. Jeg ble (planlagt) gravid da jeg var 22. Jeg hadde gledet meg til å fortelle det til moren min, men hun  ble drit sur, mente jeg var altfor ung og snakket ikke til meg på flere uker. Forholdet mitt til henne har aldri blitt det samme etter det. (Jeg har idag en god jobb, gift med faren og alt på stell). 

Hev deg over det. Mødre som ikke backer opp barna sine får skylde seg selv for at forholdet blir som det blir.. 

Anonymkode: c68d5...20b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner deg så godt. Det er vondt når ens egen mor reagerer på den måten. Jeg ble (planlagt) gravid da jeg var 22. Jeg hadde gledet meg til å fortelle det til moren min, men hun  ble drit sur, mente jeg var altfor ung og snakket ikke til meg på flere uker. Forholdet mitt til henne har aldri blitt det samme etter det. (Jeg har idag en god jobb, gift med faren og alt på stell). 

Hev deg over det. Mødre som ikke backer opp barna sine får skylde seg selv for at forholdet blir som det blir.. 

Anonymkode: c68d5...20b

Ja et er skikkelig sårt! Faktisk! Jeg er enebarn og vi har kun hverandre sånn sett. Da burde det vært enda større grunn for å holde sammen! 

Frister å bare sende en mld nå....

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

Sendte en mld og svaret var.: hvordan skal jeg kunne glede meg over dette? 3 er mer enn nok. De skal opp og frem i verden, og har du plass? Økonomi? Dette var bare virkelig teit

 

🙄

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

"Du har ikke gledet deg over noen av barna når de har vært på vei, så at jeg forventet at du skulle være noe gladere denne gangen veit jeg ikke. Synes det er leit at du ser sånn på det. Plass og økonomi går selvfølgelig bra - og ditt problem er det uansett ikke".

Anonymkode: 30b62...50e

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Du har ikke gledet deg over noen av barna når de har vært på vei, så at jeg forventet at du skulle være noe gladere denne gangen veit jeg ikke. Synes det er leit at du ser sånn på det. Plass og økonomi går selvfølgelig bra - og ditt problem er det uansett ikke".

Anonymkode: 30b62...50e

Ja, jeg svarte rett og slett at både plass og økonomi er ikke noe problem, jeg har ALDRI latt mine «problemer» over på andre, jeg har aldri plaget deg med noe som helst. Om du gleder deg eller ikke får være opp til deg. Vi gleder oss iallfall. 

Anonymkode: 2e819...a1e

[Anonym bruker]

Gratulerer 😊 

Her fortalte jeg min mor det helt til sist når jeg ventet nummer to. -på trass (i en alder av 34år 😏🤦🏻‍♀️) for måten hun reagerte med nr en. Hun var ikke så kjip som moren din, men hun fortalte det til alle så jeg ikke fikk delt nyheten selv (tanter, onkler, mine besteforeldre osv osv). ...og hun er generelt en veldig spesiell dame jeg ikke har noe nært forhold til, så da tenkte jeg at denne gangen gjør jeg det sånn jeg vil  Aller helst hadde jeg tenkt til å vente til hun måtte se det, men min førstefødte ville fortelle (hett tips å bruke andre som buffer forresten  )

Med kjønn sa jeg ingenting. Fordi sist når det ble gutt så nektet hun å tro på det, fordi HUN ønsket jente. Og maste non stop, skuffet over at vi var sikre på gutt. Nå skulle vi ha gutt igjen, og da sa vi ikke noe til henne. Mot slutten forsto hun det når nevøen min snakket om det. -tror det svei litt, og godt er det. 

Anonymkode: 2daf7...26d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gratulerer 😊 

Her fortalte jeg min mor det helt til sist når jeg ventet nummer to. -på trass (i en alder av 34år 😏🤦🏻‍♀️) for måten hun reagerte med nr en. Hun var ikke så kjip som moren din, men hun fortalte det til alle så jeg ikke fikk delt nyheten selv (tanter, onkler, mine besteforeldre osv osv). ...og hun er generelt en veldig spesiell dame jeg ikke har noe nært forhold til, så da tenkte jeg at denne gangen gjør jeg det sånn jeg vil  Aller helst hadde jeg tenkt til å vente til hun måtte se det, men min førstefødte ville fortelle (hett tips å bruke andre som buffer forresten  )

Med kjønn sa jeg ingenting. Fordi sist når det ble gutt så nektet hun å tro på det, fordi HUN ønsket jente. Og maste non stop, skuffet over at vi var sikre på gutt. Nå skulle vi ha gutt igjen, og da sa vi ikke noe til henne. Mot slutten forsto hun det når nevøen min snakket om det. -tror det svei litt, og godt er det. 

Anonymkode: 2daf7...26d

Oi det var også en sær versjon av en mor! Hva feiler det folk!? Fysj.... 

jeg lot fanden i mrg fortelle hun nå at hun kan være så skuffa hun bare ønsker(!) men hun klarer ikke ødelegge gleden alle andre har. 

Hun tar nok silent treatment fremover og det er HELT greit!! 

Men hun får komme til meg(!) og få vite ting osv. Jeg gidder ikke bruke energi på å prøve engang.. 

 

bra gjort av deg å ikke si noe! Håper det svei for moren din

Anonymkode: 2e819...a1e

[KellyTaylor]

Gratulerer med nr 4   Å ha slike neper i nære omgangskrets er nok mer naturlig enn du aner. Ex svigermor fikk greie på at vi ventet nr 2, på jobben sin ! Med nummer 3 å fikk hun ikke vite før jeg var 8 mndr på vei. Alltid noe negativt å komme med. Selv med nr 1 som spurte hun om jeg ikke hadde vurdert abort?? 

La meg legge til at ingen av barnebarna har noe med kjerringa å gjøre i dag, selv i voksen alder. Selv ex mann min har minimalt med foreldrene sine å gjøre og har feiret jul sammen med meg, barna våres, mine nye og ny ektemann i flere år.