Hadde du vært sammen med samboeren din om dere ikke hadde hatt barn sammen?

[Anonym bruker]

Synd å si det men jeg tror det må bli nei. Jeg har det ikke ille og jeg er glad i han, men etter 10 år har jeg vel insett det samme som jeg egentlig så etter et år, men valgte å overse. Vi passer ikke sammen. 

Anonymkode: 73131...7f7

[Anonym bruker]

Nei, aldri! Kunne ønske jeg kunne skru tiden tilbake 15 år og valgt annerledes.

Anonymkode: 386a4...b0e

[Julie (:]

Selvfølgelig 

Er han jeg liker best av alle voksne på denne planeten! 

[Anonym bruker]

Ja! Det ville jeg. Min favorittperson i hele verden💝 Vært sammen i 16 år og jeg kan fortsatt kjenne det kribler i magen. Ville aldri byttet han ut😊

Anonymkode: de309...08e

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke. Vi hadde kjent hverandre i mange år, men vært kjærester i kun få måneder før jeg ble gravid. Jeg elsker absolutt mannen min og koser meg i hans selskap, men det har vært jævlig mye arbeid å jobbe med dette forholdet. Jeg har virkelig gitt alt. Uten barn tror jeg ikke jeg ville kjempet så hardt for å bevare familien. Da hadde jeg ikke giddet rett og slett. 

Anonymkode: a8635...62e

[Anonym bruker]

Jaaa 💗 Er heldigvis mer enn bare partnere! Kjærlighet er så viktig.

Anonymkode: d85e2...4c3

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg. Vi var sammen i 9år før vi fikk barn sammen så forholdet var ganske solid før fellesbarna kom. Jeg hadde et barn fra før da vi møttes 

Anonymkode: 12a7b...82b

[Anonym bruker]

Nope, ikke faen! 

Anonymkode: d70ba...825

[Anonym bruker]

På 22.11.2017 den 10.27, Anonym bruker skrev:

Idiot. 

Anonymkode: 0f12c...9e0

Hvorfor i all verdens er det et idiotsvar? Jeg tenkte akkurat det samme. Er på ingen måte sammen med mannen min fordi vi har barn, og det er ikke sånn at jeg ville stukket langt av gårde hvis det ikke var for barna. Samtidig er livet vårt sammen i stor grad sentrert rundt familielivet. Hvordan vi ville fungert som par uten barn, dag ut og år inn, det vet jeg ikke. Jeg er veldig glad i ham, og ser for meg å bli gammel sammen med ham, men det er klart hensynet til barna også er med i den vurderingen

Anonymkode: eab53...bb8

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i all verdens er det et idiotsvar? Jeg tenkte akkurat det samme. Er på ingen måte sammen med mannen min fordi vi har barn, og det er ikke sånn at jeg ville stukket langt av gårde hvis det ikke var for barna. Samtidig er livet vårt sammen i stor grad sentrert rundt familielivet. Hvordan vi ville fungert som par uten barn, dag ut og år inn, det vet jeg ikke. Jeg er veldig glad i ham, og ser for meg å bli gammel sammen med ham, men det er klart hensynet til barna også er med i den vurderingen

Anonymkode: eab53...bb8

Det er det ingen andre som vet heller. Spørsmålet er: Hadde du vært sammen med samboeren din om dere ikke hadde hatt barn sammen. Ikke: Hvordan ville livet vært om dere ikke hadde hatt barn sammen, og ville dere vært sammen da?

Anonymkode: 0f12c...9e0

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det ingen andre som vet heller. Spørsmålet er: Hadde du vært sammen med samboeren din om dere ikke hadde hatt barn sammen. Ikke: Hvordan ville livet vært om dere ikke hadde hatt barn sammen, og ville dere vært sammen da?

Anonymkode: 0f12c...9e0

Og svaret er vet ikke - er det så jævla vanskelig å forstå? 

Anonymkode: eab53...bb8

[Twintipp]

Min mann har ingen barn, men selv med 40 ville jeg gått til universets ende med ham❤️ 

Barnefar og jeg derimot hadde ikke vært sammen i så mange år om vi ikke hadde barn. Vi innbilte oss at kjernefamilien var det aller viktigste, selv om vi ikke hadde det godt som par. Parterapi var vi langt unna, vi hadde så grunnleggende forskjeller i livet. 

Derimot fant vi tilbake til det gode vennskapet vårt etter vi gikk fra hverandre. Han er faktisk etter mannen min, den jeg deler mest med. Vi snakker sammen stort sett hver dag, og er veldig gode venner. Jeg kan dra dit å spise middag eller ligge på sofaen å se en kamp med dem, og vi bryr oss genuint om hverandre.

[Anonym bruker]

Sannsynligvis ikke

Anonymkode: 259e1...969

[Anonym bruker]

Selvfølgelig hadde jeg vært sammen med samboeren selv om vi ikke hadde hatt barn! Tragisk å lese om alle dere som kun er sammen med mannen pga barna, litt av et liv dere har valgt... 

Anonymkode: de17e...502

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle ta utgangspunkt i hvordan ting er nå så NEI. 

Anonymkode: 7981a...f4f

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden er dere sammen med noen dere ikke vil være sammen med???

Anonymkode: ce065...707

[Anonym bruker]

Neppe... Om han hadde vært sånn han er nå og vi ikke hadde hatt barn ville jeg ikke giddet.  Han er lat, grisete, har lagt på seg så mye at han ser ut som en dupp, og snorker så vi ikke kan sove sammen. Kombinert med null sexlyst, null hjelp hjemme, telefonavhengighet, ekstrempromping og at han aldri hører etter. 

Og rot. Og en ganske så ondskapsfull svigermor.

 

Men snill er han jo. 

Anonymkode: 79712...e6e

[Anonym bruker]

Nei.

Anonymkode: c53c5...c4d

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i all verden er dere sammen med noen dere ikke vil være sammen med???

Anonymkode: ce065...707

Fordi vi har barn sammen? 

Anonymkode: 259e1...969

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi vi har barn sammen? 

Anonymkode: 259e1...969

Sikkert kjempebra for barna å bo sammen med en mamma og en pappa som ikke har lyst å være sammen......

Anonymkode: ce065...707

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert kjempebra for barna å bo sammen med en mamma og en pappa som ikke har lyst å være sammen......

Anonymkode: ce065...707

Man kan jo være glad i hverandre og gode venner, selv om man ikke har de store romantiske følelsene.  Å visdt man kan samarbeide under samme tak, så må vel det være bedre enn å ha to hjem.

jeg hadde nok ikke vært sammen med han fordi vi nok egentlig har lite til felles i utgangspunktet, men nå har vi barna felles som holder oss sammen.

Anonymkode: 259e1...969

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Man kan jo være glad i hverandre og gode venner, selv om man ikke har de store romantiske følelsene.  Å visdt man kan samarbeide under samme tak, så må vel det være bedre enn å ha to hjem.

jeg hadde nok ikke vært sammen med han fordi vi nok egentlig har lite til felles i utgangspunktet, men nå har vi barna felles som holder oss sammen.

Anonymkode: 259e1...969

Enig med denne. At vi ikke hadde vært sammen om vi ikke hadde hatt barn betyr ikke at vi er ulykkelige sammen nå. Vi er kjærester, har sex og samarbeider godt om å få hverdagen til å gå opp. Likevel tror jeg ikke at han er the one. Vi har det fint, men vi har ikke helt de samme interessene eller syn på ting her i livet. 

Anonymkode: f7d7e...fae

[Anonym bruker]

Jeg tror helt ærlig at det er andre som hadde passet bedre til meg. Men han er en oppegående, kjekk mann med god jobb, sosiale antenner og mange venner. Han er dessverre ikke den som er flinkest til å gi av seg selv og se den andre, jeg savner mye i vårt forhold. Men jeg ønsker ikke å splitte opp familien vår, vi har tre barn og deres stabilitet er viktig for meg. Jeg er glad i ham men har følt meg sviktet litt for mange ganger. Ikke utroskap, bare følt meg alene og han har en tendens til bare å se sine egne behov. Usikker på om jeg egentlig elsker han men føler definitivt tilknytning og samhørighet. Hjelper ingenting å snakke om det. 

Anonymkode: 71a7d...40b

[Anonym bruker]

Ja definitivt!!! ❤️

Vi var sammen i 10 år før vi fikk barn, så vi kjente hverandre godt før de kom. 

Nå har vi vært sammen i 20 år og har tre barn. 

Han er en helt fantastisk person og mannen i mitt liv!!!

Anonymkode: a25ff...74e

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror helt ærlig at det er andre som hadde passet bedre til meg. Men han er en oppegående, kjekk mann med god jobb, sosiale antenner og mange venner. Han er dessverre ikke den som er flinkest til å gi av seg selv og se den andre, jeg savner mye i vårt forhold. Men jeg ønsker ikke å splitte opp familien vår, vi har tre barn og deres stabilitet er viktig for meg. Jeg er glad i ham men har følt meg sviktet litt for mange ganger. Ikke utroskap, bare følt meg alene og han har en tendens til bare å se sine egne behov. Usikker på om jeg egentlig elsker han men føler definitivt tilknytning og samhørighet. Hjelper ingenting å snakke om det. 

Anonymkode: 71a7d...40b

Som jeg skulle skrevet det selv🙁

Anonymkode: d5481...333