Låst situasjon.Venninnen har funnet en ny

[Anonym bruker]

Jeg har 2 jevnaldrende og de har hatt en felles venninne. Dette har vært et godt og solid vennskap i 7 år, hvor de 3 har støttet og hjulpet hverandre så godt de kan. Venninna har vært veldig engstelig og slitt med følelser. Uansett, de 3 var en god match. Utrolig lite klabb og babb, bare normale uenigheter, uten drama. Mye latter, skravling og morro. 

Men denne venninna ble kjent med ei annen jente på ungdomskolen, helt fint det - og alle 4 gikk sammen det første året. Men mine 2 ble mer og mer ignorert, noe de sa ifra om flere ganger, men ble ikke hørt. Jeg sa ifra veldig forsiktig til moren, hvorav hun sa at dette ordner seg og det var ikke meningen osv. Jeg og moren var enige om å ha åpenhet oss imellom.

Venninna har forandret seg totalt etter hun ble kjent med den andre jenta, og hun driver nå med mye usunne ting. Sover kun få timer hver natt eller "døgner" - og skryter av det etterpå. Sitter og skriver med "nettvenner" fra andre land hele natta. Hun snakker mye om at hun er deprimert og tuller mye om døden. Dyrker det negative og snakker bare om hvor trist hun er , liker ikke seg selv osv, og alt handler bare om dette. Den nye venninna vil helst ikke ha noe med mine 2 å gjøre. 

Skolen har hatt møter osv. men venninna vil ikke løse opp i dette. Vi har forsøkt å nå frem til foreldrene men vi møter motstand. Vi sier bare at vi håper at selv om venninna har funnet ny venninne så går det vel an å snakke sammen av og til og hilse og være vanlig osv? Ingen tvinger noen her, men vi ønsker at alle jentene har en ålreit skolehverdag. De er ikke så interessert. De mener at alt får ordne seg av seg selv, eller skolen må ordne opp, eller at jentene ordner opp. Fraskriver seg alt, tar helt avstand. Jeg skulle også ønske at det var så enkelt!! Men det er helt fastlåst. Og datteren dems nekte å samarbeide. Ingen konfliktløsning i den familien der.

Synes dette er skikkelig respektløst. Men skjønner nå at hun ikke er en god venn.

Måtte bare få dette ut. Er så lei meg på mine barns vegne. Det er trist å miste en venn. Og de blir påmint om det hver dag på skolen. Trenger litt råd her- jeg vet at jeg ikke skal blande meg for mye inn altså! Men tenker så det knaker

 

Anonymkode: 3ce11...c5e

[Anonym bruker]

Tror du skal ta et skritt tilbake og la barna ordne det selv. Er ikke bra at foreldre blander seg for mye heller. Min erfaring med 4 jenter, er at det til tider vil være drama og uenigheter. Og barn som har venner i mange år finner andre. De vokser rett og slett fra hverandre avogtil.

Anonymkode: 1b026...839

[Anonym bruker]

Det er veldig få av vennskapene fra barneskolen dø. Holder gjennom ungdomskolen og over på videregående.

Anonymkode: 99c77...4df

[Anonym bruker]

Kanskje ikke uten grunn at denne venninnen har slitt med følelser, kan jo høres ut som at foreldrene ikke er sørlig flinke på området?

Uansett, på ungdomsskolen er det mye som endrer seg. Venner forlates eller går, IG nye kommer til. Det betyr ikke at det ikke er vondt, så gi for all del anerkjennesle for det.

Men tenk styrken i at dine er to! Jeg er enebarn og da mine venninner hadde en omrokkering følte jeg meg ensom (de fleste av mine venner hadde søsken som var nære og dermed noen å støtte seg til).

Det eneste jeg tenker at man kan kreve av omgivelsene sine er normal høflighet, og det kan jo både jentene dine og du melde til skole/ foreldre etc.

Forresten - hvis denne venninnen er så destruktiv som du beskriver ville jeg meldt bekymringen til helsesøster på skolen. Hun høres ut som en som trenger hjelp av voksne. 

Anonymkode: b2ddf...e24

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje ikke uten grunn at denne venninnen har slitt med følelser, kan jo høres ut som at foreldrene ikke er sørlig flinke på området?

Uansett, på ungdomsskolen er det mye som endrer seg. Venner forlates eller går, IG nye kommer til. Det betyr ikke at det ikke er vondt, så gi for all del anerkjennesle for det.

Men tenk styrken i at dine er to! Jeg er enebarn og da mine venninner hadde en omrokkering følte jeg meg ensom (de fleste av mine venner hadde søsken som var nære og dermed noen å støtte seg til).

Det eneste jeg tenker at man kan kreve av omgivelsene sine er normal høflighet, og det kan jo både jentene dine og du melde til skole/ foreldre etc.

Forresten - hvis denne venninnen er så destruktiv som du beskriver ville jeg meldt bekymringen til helsesøster på skolen. Hun høres ut som en som trenger hjelp av voksne. 

Anonymkode: b2ddf...e24

Alt det du skriver er slik vi tenker også :-)  Skole og foreldre bagatelliserer veldig. De ser ikke verdien i at de har fått vite om hennes problemer heller. Som har pågått i leeenge. Hun trenger hjelp ja, men hun nekter ,og lyver også. Vi verken kan eller vil blande oss inn i det, det vi tenker er at et vennskap skal ikke bare baseres på hennes vansker. Derfor ble dette dårlig mottatt av henne selv og foreldre. Dem er så redde for å løse ting. Vi synes sånt er så rart pga vi er helt motsatt! Det er jo normalt å ha utfordringer og problemer. Det har alle.

Uansett, hun er jo bare interessert i den nye venninna hele tiden, og da er det ikke meant to be antagelig. Men ja - vanlig høflighet som en klassevenn - ja det var det vi håpet på. Skal vi virkelig bare godta en sånn oppførsel? Bare gi oss? Dette er jo en form for mobbing. Utestengelse og ignorering. Hun hadde ikke gjort dette hvis hun ikke hadde hatt den nye venninna heller. Mine har ikke gjort annet enn å prøve å forbedre vennskapet. HI

 

Anonymkode: 3ce11...c5e

[Nyttårs barn]

Det er mye som foregår i begynnelsen av tenårene for jenter og det at de får nye venner og "dropper" gamle er vel helt normalt. Så klart er det trist for dine jenter, men de har hverandre og kan se seg om etter andre og sunnere venninner. For det høres ikke ut som om denne "venninnen" er særlig god. Jeg ville ikke gått videre med dette, la dem ordne opp selv og oppmuntre heller dine jenter til å danne nye vennskap med andre.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det er mye som foregår i begynnelsen av tenårene for jenter og det at de får nye venner og "dropper" gamle er vel helt normalt. Så klart er det trist for dine jenter, men de har hverandre og kan se seg om etter andre og sunnere venninner. For det høres ikke ut som om denne "venninnen" er særlig god. Jeg ville ikke gått videre med dette, la dem ordne opp selv og oppmuntre heller dine jenter til å danne nye vennskap med andre.

Veldig enig. Bare synes det går an å forvente normal oppførsel... 

HI

Anonymkode: 3ce11...c5e

[Anonym bruker]

Jeg har to barn på 14 og 16 år selv, og har sett hvordan ting endrer seg når de kommer i puberteten, ikke minst hvordan vennskap endres.

Ungdommen endrer seg jo, mange får nye interesser, vokser fra ting som var gøy før osv. Mange slutter med en fritidsaktivtet og prøver nye ting, noen blir veldig interessert i det motsatte kjønn, noen bråmodnes, noen forblir litt barnslige osv.

Da endres relasjonene, noen vennkap fases ut, nye vennskap etableres. Min 16-åring har en god og trygg vennegjeng nå, men det er en helt annen gjeng enn den de hadde på slutten av barneskolen. 

Jeg tror dette er en helt normal utvikling, de er i ferd med å bli unge voksne og det er ikke alltid de du hadde felles interesser med på barneskolen er de som ender opp som de nærmeste vennene dine når du blir voksen altså

Jeg tror du bare må oppmuntre dine jenter til å utvide horisonten litt, invitere noen hjem som de kanskje ikke har vært så mye med før, danne nye vennskap.

Anonymkode: 10970...7b7

[Nyttårs barn]

Når jeg ser tilbake til ungdomsskolealderen så er det ikke all min oppførsel jeg er like stolt av i dag. Var veldig mye usikkerhet, hormoner osv som spilte meg et puss.Jeg fant også nye venninner og "glemte" noe gamle.

 De skal finne sin rolle, finne ut hva de skal gjøre og hvem de er. Helt normalt at de etablerer nye vennskap og forflytter seg sosialt.

[Anonym bruker]

Ja alt det er jeg enig i altså! Synes bare alt sammen ble så dumt og respektløst. Skolen har jo forsøkt, men møter bare motstand fra dem det gjelder. Heldigvis får mine fine oppfølgingssamtaler på det. Og jeg har fin dialog med skolen.

Det hadde vært fint med en closure - for slik det er nå er alt basert på løgner og misforståelser fra venninna. Faren slang igjen døren foran oss da vi på en VENNLIG OG ROLIG måte ønsket at jentene kunne hilse vanlig, og ha en ålreit skolehverdag uten stygge blikk osv. Vi snakket litt, men etter en stund gadd han ikke mer, han er en brå og sur fyr. Vi tvinger ingen til å være sammen! 

Jeg vet at jeg er litt nøye på slikt - det er bare det at vi man fortjener respekt etter så langt vennskap - men synes ikke noen skal gå med en vond og sår følelse etter dette uavhengig av tenåringshormoner. Har vært tenåring selv jeg - og ja det var et skikkelig kaos av vennebytte, perioder med forskjellige. Men man behøver da ikke være hatske fiender for det????

HI

Anonymkode: 3ce11...c5e

[Anonym bruker]

Jeg bare avslutter her med at jeg synes disse foreldrene i dette tilfellet mener bare at ting ordner seg selv. Det gjør jo ikke det.Slik vi ser det, er at de gidder bare ikke engasjere seg. Hadde det vært samme situasjon med kollegaene på arbeidsplassen dems, hadde det nok vært en annen tone. 

HI

Anonymkode: 3ce11...c5e

[Anonym bruker]

Like greit at barna lærer først som sist av venner ikke varer. Det er noe forbigående. Det er kun en konstant i livet og det er en selv. Derfor er det seg selv man skal fokusere på.

Anonymkode: 32c21...4a2

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Like greit at barna lærer først som sist av venner ikke varer. Det er noe forbigående. Det er kun en konstant i livet og det er en selv. Derfor er det seg selv man skal fokusere på.

Anonymkode: 32c21...4a2

Helt klart :-) HI 

Anonymkode: 3ce11...c5e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at dette er sårt og vondt for deres jenter, men det høres ut som du allerede har engasjert deg for mye i dette. Dine jenter får en tidlig smak på hvordan livet er rett og slett. Venner kommer og går og det er ikke alle mennesker som er verdt deres oppmerksomhet. I stedet for å jage etter denne venninnen og prøve å tvinge fram at hun skal bevare et vennskap hun ikke ønsker, at hun skal endre sin oppførsel, at hun skal hilse på dine barn osv. så bør du oppmuntre dine jenter til å søke nye relasjoner og vennskap. Dersom denne venninnen gjør ting/sier ting som kvalifiserer til mobbing så er det klart at det må taes tak i, men la nå det være opp til lærer og skolen og håndtere. 

Anonymkode: e6955...6e1

[Nyttårs barn]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Like greit at barna lærer først som sist av venner ikke varer. Det er noe forbigående. Det er kun en konstant i livet og det er en selv. Derfor er det seg selv man skal fokusere på.

Anonymkode: 32c21...4a2

Voldsomt så positiv du var i dag..

[Anonym bruker]

Er det vanlig at foreldre blander seg så mye i 14 åringer sitt venneliv? Spør fordi jeg bare har små barn enda. Men jeg tenker at jentene er gamle nok til at de kan finne ut av dette selv, og at hi blander seg alt for mye

Anonymkode: 988ac...d32

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er det vanlig at foreldre blander seg så mye i 14 åringer sitt venneliv? Spør fordi jeg bare har små barn enda. Men jeg tenker at jentene er gamle nok til at de kan finne ut av dette selv, og at hi blander seg alt for mye

Anonymkode: 988ac...d32

Nei det er ikke vanlig. Noen gjør set fordi barna deres ikke er istand til å prate for seg selv, f.eks er noen ekstremt sjenerte eller for umodne til å fronte ting selv. Men det å bestemme hvem barna skal gå sammen med, er ikke vanlig. Og det faller sjeldent heldig ut 🙄

Anonymkode: dda78...aaf

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde dødd av skam hvis min mor blandet seg så mye i mine vennskap på ungdomsskolen. 

Bland deg utenom😜

Anonymkode: 8c47d...4d3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror jeg hadde dødd av skam hvis min mor blandet seg så mye i mine vennskap på ungdomsskolen. 

Bland deg utenom😜

Anonymkode: 8c47d...4d3

Godt det ikke bare er meg som føler det sånn. Jeg får nesten klaus av å lese innleggene til hi

Anonymkode: 988ac...d32

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja alt det er jeg enig i altså! Synes bare alt sammen ble så dumt og respektløst. Skolen har jo forsøkt, men møter bare motstand fra dem det gjelder. Heldigvis får mine fine oppfølgingssamtaler på det. Og jeg har fin dialog med skolen.

Det hadde vært fint med en closure - for slik det er nå er alt basert på løgner og misforståelser fra venninna. Faren slang igjen døren foran oss da vi på en VENNLIG OG ROLIG måte ønsket at jentene kunne hilse vanlig, og ha en ålreit skolehverdag uten stygge blikk osv. Vi snakket litt, men etter en stund gadd han ikke mer, han er en brå og sur fyr. Vi tvinger ingen til å være sammen! 

Jeg vet at jeg er litt nøye på slikt - det er bare det at vi man fortjener respekt etter så langt vennskap - men synes ikke noen skal gå med en vond og sår følelse etter dette uavhengig av tenåringshormoner. Har vært tenåring selv jeg - og ja det var et skikkelig kaos av vennebytte, perioder med forskjellige. Men man behøver da ikke være hatske fiender for det????

HI

Anonymkode: 3ce11...c5e

Du har barn på ungdomsskolen og oppsøker foreldrene til tidligere venninner fordi du vil diktere hvordan deres barn skal oppføre seg mot fine? Bare wow.

Tror jeg hadde slengt døra i fjeset på deg jeg også

Anonymkode: eb945...ef4

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bare avslutter her med at jeg synes disse foreldrene i dette tilfellet mener bare at ting ordner seg selv. Det gjør jo ikke det.Slik vi ser det, er at de gidder bare ikke engasjere seg. Hadde det vært samme situasjon med kollegaene på arbeidsplassen dems, hadde det nok vært en annen tone. 

HI

Anonymkode: 3ce11...c5e

Hadde noen blandet seg i hvem min tenåring ønsket å være sammen med, så skal jeg si jeg hadde slått opp latterdøra! Hvor handikappa er egentlig de tenåringene dine, når de ikke kan klare sitt sosiale liv uten mamma som helikopterforelder? 

Anonymkode: c1f46...cae

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror jeg hadde slengt døra i fjeset på deg jeg også

Jeg og

Anonymkode: 988ac...d32

[Anonym bruker]

Vond følelse inn i seg? Visst pokker har hun en vond følelse inn i seg, hun har blitt «dumpa» av bestevenninna gjennom mange år! Har hørt at psykologer sammenligner tenåringens brudd med bestevenninner som like traumatisk dom skilsmisse for voksne folk. 

Dette er derimot noe du ikke kan fikse. Bare fortelle at dette er normalt i oppveksten. Slik er livet! Og at det er noe hun bare må håndtere. 

Legg til rette for andre aktiviteter, andre mennesker etc. Ikke dvel ved det.

 

Anonymkode: 6bab2...387

[aanonym]

Min sønn hadde 2-3 nære kompiser fra barneskolen. På ungdomsskolen ville han ikke lengre være sammen med dem. Foreldrene til guttene tok kontakt og vi forsøkte så godt vi kunne å finne ut av dette, men han bare nektet. 

Lang historie kort, det viser seg at fet hadde foregått mye i det skjulte i guttegjengen, bl.a. mobbing. Min sønn kom på samme tid «ut av skapet» mht legning og har fullstendig skiftet ut alle sine venner. Jeg var i utgangspunktet mye mer begeistret for de gamle (hadde kjent den og foreldrene lenge), og er bekymret for hva noen de nye vennene driver med. 

Innser at dette ikke er noe vi kan styre. Ungdomstiden er en brytningstid. Man skal finne ut av mange ting. 

Kanskje vil dine døtre venninne finne tilbake til dem, kanskje ikke. Uansett ikke noe du kan gjøre med saken. Oppfordre dine døtre til å finne nye venninner, kanskje uavhengig av hverandre?

[Anonym bruker]

Tipper HI er en sånn mor som alle ler av i det skjulte.

Anonymkode: 8c47d...4d3