Mannen vil bruke skrikekur på 1 åring

[Anonym bruker]

Mannen min mener vi kan la babyen på 8 mnd ligge å skrike seg i søvn. Jeg mener motsatt. Ergo det blir som jeg sier. Her ammes det i søvn så ofte han trenger det. Noen mannfolk evner faktisk ikke å forstå helt basic ting knyttet til en baby. Derfor må vi mødre med slike menn ta styringen. 

Anonymkode: b5c10...a02

[Eliseflisa]

Hva mener dere med skrikekur da? Jeg mener at det er helt greit og la babyer skrike, så fremt man går inn og ut av rommet hyppig. Viser man er der. Snakker til babyen osv. Gode legge rutiner er meget viktig. Barn må lære seg å sovne selv, og det må vi hjelpe dem med.

 

Jeg er enig med din mann, så fremt han ikke har planer om å la barnet ligge alene å skrike lenge. Jeg var ganske nøye med dette selv. Men jeg stod ved sengene deres og trøstet og ut, og inn, og trøste og ut. Det funket.

[natti_]

1 minutt siden, Eliseflisa skrev:

Hva mener dere med skrikekur da? Jeg mener at det er helt greit og la babyer skrike, så fremt man går inn og ut av rommet hyppig. Viser man er der. Snakker til babyen osv. Gode legge rutiner er meget viktig. Barn må lære seg å sovne selv, og det må vi hjelpe dem med.

 

Jeg er enig med din mann, så fremt han ikke har planer om å la barnet ligge alene å skrike lenge. Jeg var ganske nøye med dette selv. Men jeg stod ved sengene deres og trøstet og ut, og inn, og trøste og ut. Det funket.

Så fint at det funket for deg 👍 det funket også med førstemann her. Med andremann funker det ikke. Han blir mer lei seg om jeg flyr inn og ut av rommet og "trøster" for så å gå igjen. Noen babyer tar ikke dette som trøst og blir utrygge av inn og ut metoden. 

Enig med deg at gode leggerutiner er viktig men de er ikke gode hvis babyen ender opp å måtte skrike seg i søvn fordi det er kvelden og foreldrene vil ha alenetid ☺ 

[Eliseflisa]

7 minutter siden, natti_ skrev:

Så fint at det funket for deg 👍 det funket også med førstemann her. Med andremann funker det ikke. Han blir mer lei seg om jeg flyr inn og ut av rommet og "trøster" for så å gå igjen. Noen babyer tar ikke dette som trøst og blir utrygge av inn og ut metoden. 

Enig med deg at gode leggerutiner er viktig men de er ikke gode hvis babyen ender opp å måtte skrike seg i søvn fordi det er kvelden og foreldrene vil ha alenetid ☺ 

Hvor lenge er man baby egentlig? Jeg vil ikke kalle en 1 åring en baby, Uansett da, hvis man har et barn som ikke vil sove alene, og ikke klarer sovne alene som ofte er problemet til disse barna som ikke faller til ro. Da er ikke løsningen å sitte inne hos de. Da venner de seg til at det skal være slik. Jeg hadde en kusine som måtte sitte sammen med ungen sin til hun var godt over 4 år. Og etter dette ble leggetider kaos, da hun LIKSOM skulle sette grenser brått. Hun klarte rett og slett  ikke sovne alene, og det var koselig å være hos de på besøk kan du tro. Mor i huset forsvant en time eller to. Håpløst.

Hvordan er din løsning da? Sitte hos barnet til det sovner? Hvordan tror du det fungerer den dagen barnet virkelig oppfatter greia, og ligger å venter på at du skal gå ut. DET skaper usikre barn. " Går mamma ut snart nå? " , da finner de ikke roen, for de ligger litt på ank.

Ved å ha trygge foreldre. Rolige, men konsekvente. Som de vet er der, men ikke sitter ved sengen. Det har jeg trua på, og det er langsiktig da. For barnets skyld =)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi, mannen din er en kunnskapsløs bølle og idiot.

Jeg hadde fått ham til å lese om dette, og jeg hadde dratt ham med meg til helsesøster og kanskje også en psykolog med god kunnskap om barn.

Og om han ikke hører på deg - da hadde dette vært en dealbreaker for meg også, slik cherry coke skrev.

Ditt ansvar som mor er å stå opp for ditt barn og beskytte ditt barn. Når du vet far holder på som han gjør er det din oppgave å beskytte det.

Siden mannen din blir "illsint" om du kommer for å beskytte ditt barn bør du også kreve at dere tar timer til parterapi, for dette er et veldig dårlig tegn, og han blir nok ikke bedre uten at dere får hjelp. Blir han urimelig sint for andre ting også? Forsøker han å kontrollere deg og begrense deg når det kommer til andre ting også?

Anonymkode: 13d83...f05

Ja. Han truer med brudd når han føler jeg går han for mye imot  jeg satt meg ned i går og viste artikkel på artikkel + prøvde å forklare han om og om igjen hvorfor jeg tenker det er feil. Jeg prøvde inngå et kompromiss der vi ikke klapper og koser med han fysisk, men står evt sitter på en stol i rommet (jeg har merket han roer seg bare ved dette også og det sier enda mer om at han ikke vil føle seg forlatt og alene).... han ville ikke. Nå er jeg på kveldsvakt og har vondt i magen nå 19... nå vet jeg barnet gråter seg i søvn  hi

Anonymkode: 9a074...a67

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Han truer med brudd når han føler jeg går han for mye imot  jeg satt meg ned i går og viste artikkel på artikkel + prøvde å forklare han om og om igjen hvorfor jeg tenker det er feil. Jeg prøvde inngå et kompromiss der vi ikke klapper og koser med han fysisk, men står evt sitter på en stol i rommet (jeg har merket han roer seg bare ved dette også og det sier enda mer om at han ikke vil føle seg forlatt og alene).... han ville ikke. Nå er jeg på kveldsvakt og har vondt i magen nå 19... nå vet jeg barnet gråter seg i søvn  hi

Anonymkode: 9a074...a67

Når han stadig truer med brudd om du er uenig med ham, da er det på høy tid å oppsøke parterapi!

Leggingen i seg selv er ille nok for barnet ditt, men det er bare en liten delen av det som er galt i forholdet deres.

Snakk med ham når du kommer hjem i kveld og fortell ham at hvis dere skal greie å være gode foreldre sammen så trenger dere hjelp til å lære dere å kommunisere og finne kompromiss, for slik det er i dag skaper dere et utrygt hjem, i hvert fall utrygt for både deg og barnet.

Jeg hadde bare gitt ham én sjanse, for det å leve i frykt for hva mannen finner på neste gang, frykt for å si meningen sin eller stå for det som er riktig fordi han da truer deg - det er er det ingen fremtid i.

Bestem deg nå, i morgen tar du kontakt med familievernkontoret. Vil han ikke være med, ta timen selv, for slik forholdet fungerer - dvs. ikke fungerer - kan ikke fortsette.

Anonymkode: 13d83...f05

[Anonym bruker]

1 time siden, Eliseflisa skrev:

Hvor lenge er man baby egentlig? Jeg vil ikke kalle en 1 åring en baby, Uansett da, hvis man har et barn som ikke vil sove alene, og ikke klarer sovne alene som ofte er problemet til disse barna som ikke faller til ro. Da er ikke løsningen å sitte inne hos de. Da venner de seg til at det skal være slik. Jeg hadde en kusine som måtte sitte sammen med ungen sin til hun var godt over 4 år. Og etter dette ble leggetider kaos, da hun LIKSOM skulle sette grenser brått. Hun klarte rett og slett  ikke sovne alene, og det var koselig å være hos de på besøk kan du tro. Mor i huset forsvant en time eller to. Håpløst.

Hvordan er din løsning da? Sitte hos barnet til det sovner? Hvordan tror du det fungerer den dagen barnet virkelig oppfatter greia, og ligger å venter på at du skal gå ut. DET skaper usikre barn. " Går mamma ut snart nå? " , da finner de ikke roen, for de ligger litt på ank.

Ved å ha trygge foreldre. Rolige, men konsekvente. Som de vet er der, men ikke sitter ved sengen. Det har jeg trua på, og det er langsiktig da. For barnets skyld =)

 

 

 

 

Jeg har en 13 åring som ble ammet og bysset i søvn i mange måneder og som av seg selv sovnet alene når hun var klar for det og da var hun rundt 8-10 mnd. Jeg fikk disse gammeldagse rådene om jeg ikke måtte finne på å holde på slik for da ville hun aldri finne søvnen selv. Er veldig glad for at jeg fulgte magefølelsen og ikke disse "rådene. Babyen fant til slutt roen alene og byssingen og ammingen i søvn avtok av seg selv.  Men hun hadde perioder når hun var yngre hvor hun hadde et behov for at jeg satt hos henne til hun sovnet. Har du vanskelig for å forstå at alle barn ikke er helt like dine egne? 

Barnet mitt hadde et behov og jeg dekte det, slik som de aller fleste mammaer ville ja gjort. Nå er hun tenåring og det er mange år siden hun trengte hjelp til å sovne. Du får det på en måte til å høres veldig svart/ hvitt ut. Det betyr nok at enten har du latt barna dine skrike seg i søvn og ikke møtt deres behov eller så har du hatt barn som ikke har hatt store utfordringer tilknyttet søvn. 

Anonymkode: b5c10...a02

[Anonym bruker]

1 time siden, Eliseflisa skrev:

Hvor lenge er man baby egentlig? Jeg vil ikke kalle en 1 åring en baby, Uansett da, hvis man har et barn som ikke vil sove alene, og ikke klarer sovne alene som ofte er problemet til disse barna som ikke faller til ro. Da er ikke løsningen å sitte inne hos de. Da venner de seg til at det skal være slik. Jeg hadde en kusine som måtte sitte sammen med ungen sin til hun var godt over 4 år. Og etter dette ble leggetider kaos, da hun LIKSOM skulle sette grenser brått. Hun klarte rett og slett  ikke sovne alene, og det var koselig å være hos de på besøk kan du tro. Mor i huset forsvant en time eller to. Håpløst.

Hvordan er din løsning da? Sitte hos barnet til det sovner? Hvordan tror du det fungerer den dagen barnet virkelig oppfatter greia, og ligger å venter på at du skal gå ut. DET skaper usikre barn. " Går mamma ut snart nå? " , da finner de ikke roen, for de ligger litt på ank.

Ved å ha trygge foreldre. Rolige, men konsekvente. Som de vet er der, men ikke sitter ved sengen. Det har jeg trua på, og det er langsiktig da. For barnets skyld =)

 

 

 

 

Selvfølgelig sitter man hos barnet sitt til det sovner. Skal man bry seg mer om besøket sitt enn barnet da? Ligger her med niåringen selv og det er så koselig. Mamman min satt alltid med meg og det skapte et unikt bånd. 

Anonymkode: df464...422