Venninne med psykiatrisk diagnose

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 12.  Hun har ikke mange nære venner, men hun har en bestevenninne. Nå har denne venninne fått en psykiatrisk diagnose og har blitt innlagt. Om hun blir frisk noen gang er usikkert, men hun vil sansynlig vis kunne få gode perioder og forhåpentlig vis kunne begynne på skolen igjen.

Hvordan hånderer vi en slik situasjon? Hvor mye skal vi fortsette å se på jenta som vår datters beste venninne og hvor mye skal vi pushe på for at hun skal finne noen andre?

Anonymkode: 23a65...e2d

[Anonym bruker]

Dere har en gylden mulighet til å lære henne om livets realiteter og sårbarhet.

Snakk og les dere opp på diagnosen. Vær ærlig på hva hun kan forvente. Dette kan enten bli et vennskap som fases ut av seg selv eller fortsetter. Men ikke lær datteren din å feige ut fordi det er "skummelt" og "anderledes". Hva er du redd for? Veldig få psyk diagnoser utgjør direkte fare for de rundt. 

Anonymkode: 3e3aa...310

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en datter på 12.  Hun har ikke mange nære venner, men hun har en bestevenninne. Nå har denne venninne fått en psykiatrisk diagnose og har blitt innlagt. Om hun blir frisk noen gang er usikkert, men hun vil sansynlig vis kunne få gode perioder og forhåpentlig vis kunne begynne på skolen igjen.

Hvordan hånderer vi en slik situasjon? Hvor mye skal vi fortsette å se på jenta som vår datters beste venninne og hvor mye skal vi pushe på for at hun skal finne noen andre?

Anonymkode: 23a65...e2d

Du tuller nå vel? Hun er fortsatt hennes beste venn. Den jenta trenger sine venner mer nå enn noensinne og psykisk diagnose er ingen grunn til å pushe datteren deres for å finne en annen venn.

[Anonym bruker]

Det er utrolig pessimistisk  (og uvitende) å tro at en 12-åring blir livsvarig psykisk syk. Det er veldig få diagnoser som er så ille. Selv schizofreni er ingen livsdom.

Og jeg antar det dreier seg om spiseforstyrrelse?

Dere er elendige rollemodeller hvis dere oppfordrer henne til å finne andre venner 

Anonymkode: 9bb6f...0f1

[Anonym bruker]

«En psykiatrisk diagnose», det var et veldig vidt begrep. Det kommer vel litt an på hva som har rammet denne jenta? Er jenta psykotisk med tydelige vrangforestillinger eller er hun litt deprimert.. Generelt ser jeg ingen grunn til at du skal hindre din datter i å være sammen med henne, snarere tvert om. Les dere opp på diagnosen og vær nyskjerrig. Psykisk sykdom er svært sjeldent «farligere» enn fysisk sykdom, og du ville vel ikke vurdert dette en gang om veninnen hadde fått en brannskade og så litt annerledes ut? (Som eksempel)

la jentene finne ut av det selv, kanskje blir di bare tettere, kanskje splittes di. Men dere som voksne må ikke bidra til stigma rundt psykisk helse!

Anonymkode: b4aa4...071

[Anonym bruker]

Dette var et merkelig innlegg. Håper du bare har formulert deg dårlig. Hadde venninnen fått kreft hadde du bedt datteren din finne en ny venninne da? 

Anonymkode: 7c484...a45

[Anonym bruker]

Jeg har en svigerinne som er bipolar.

Hun har sine sider som ikke er like lett bestandig, og jeg er sjeleglad jeg ikke trenger bo sammen med henne hele tiden. Men hun er en fantastisk vennine, hun er veldig glad i de hun har rundt seg og vet å stille opp på alle mulige måter for sine venner. 

En psykisk diagnose betyr ikke at man automatisk blir en dårlig venn altså.

Men datteren din bør selvfølgelig ha flere sosiale ben å stå på enn et, man kan aldri få for mange venner når man er 12 år så selvfølgelig skal du gjøre det du kan for at hun også skal ha andre venner og noen å være sammen med også når bestevenninnen ikke er tilstede.

Anonymkode: cfd7a...dd2

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Miffa skrev:

Du tuller nå vel? Hun er fortsatt hennes beste venn. Den jenta trenger sine venner mer nå enn noensinne og psykisk diagnose er ingen grunn til å pushe datteren deres for å finne en annen venn.

Jo, det må man! Selvfølgelig må jenta finne andre venner! 

Denne personen er det ikke sikkert at kommer tilbake på skolen engang. Skal hun bare gå og vente på henne? Nope. 

Anonymkode: 97b82...ad9

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det må man! Selvfølgelig må jenta finne andre venner! 

Denne personen er det ikke sikkert at kommer tilbake på skolen engang. Skal hun bare gå og vente på henne? Nope. 

Anonymkode: 97b82...ad9

Hvorfor enten eller?

Det er da fullt mulig å ha flere venner enn en, og jeg mener seriøst at når man nærmer seg ungdomsskolealder er det veldig viktig å flere venner.

Jeg har barn på 14 og 16 år selv, og har sett hvor mye endringer det har vært i vennegjengen gjennom ungdomsskolen, de endrer seg, blir eldre, skifter interesser, gamle vennskap fader bort og nye vennskap dannes. Den gjengen man er i som 16-åring er veldig ofte en helt annen enn den du hadde på barnskolen, så det å ha flere sosiale ben å stå på er superviktig.

Men det er også viktig å beholde gode vennskap selv om en av partene blir syk

Anonymkode: cfd7a...dd2

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var et merkelig innlegg. Håper du bare har formulert deg dårlig. Hadde venninnen fått kreft hadde du bedt datteren din finne en ny venninne da? 

Anonymkode: 7c484...a45

Ja, det ville jeg tror jeg. Det å finne nye venner betyr ikke at hun skal slutte å se på den gamle veinninen som en venninne, men hun trenger andre venner også. 

Nå har for eksempel min datter fødselsdag om et par uker. Skal hun utsette feiringen til venninnen kanskje får en god periode og kan være med eller skal hun satse på å få en fin dag sammen med noen andre?

På skolen har min datter delt pult med venninnen. Hvor lenge skal hun sitte alene og vente på at venninnen kanskje kommer tilbake?

De skal snar over på ungdomskolen. Da må de skrive opp en person de helst vil komme i klasse med (De splitter opp klassene og blander med elever fra andre skoler). Skal datteren vår bruke opp sitt ønske på venninnen som kanskje ikke kommer tilbake?

Hvor ofte bør min datter reise til sykeuset og besøke venninnen som ikke er seg selv?

Anonymkode: 23a65...e2d

[Anonym bruker]

Jeg har en datter, som nå er 16 år, og har slitt psykisk i varierende grad fra hun var 11 år. Men hun er en veldig god venn, for alle sine venner. Hun har og andre venninner som sliter psykisk. Og jeg håper da virkelig ingen foreldre, har oppfordret barna sine til å holde seg unna min datter. Men på den alderen der, så er det jo lurt å ha flere venninner. Og jeg tenker at din 12 åring får faktisk bestemme dette selv, hvor ofte hun vil besøke venninnen osv. 

Og selv om min datter sliter, så er hun mye med venner, og går nå på videregående. Selv om hun har hatt perioder med fravær på skolen, så kommer hun jo alltid tilbake. Og det blir bedre, og her både håper vi og regner med at hun vil klare videregående, og høyere studier og jobb. 

Anonymkode: 763f1...99f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det ville jeg tror jeg. Det å finne nye venner betyr ikke at hun skal slutte å se på den gamle veinninen som en venninne, men hun trenger andre venner også. 

Nå har for eksempel min datter fødselsdag om et par uker. Skal hun utsette feiringen til venninnen kanskje får en god periode og kan være med eller skal hun satse på å få en fin dag sammen med noen andre?

På skolen har min datter delt pult med venninnen. Hvor lenge skal hun sitte alene og vente på at venninnen kanskje kommer tilbake?

De skal snar over på ungdomskolen. Da må de skrive opp en person de helst vil komme i klasse med (De splitter opp klassene og blander med elever fra andre skoler). Skal datteren vår bruke opp sitt ønske på venninnen som kanskje ikke kommer tilbake?

Hvor ofte bør min datter reise til sykeuset og besøke venninnen som ikke er seg selv?

Anonymkode: 23a65...e2d

huff... syntes nesten litt syndt på din datter, og vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Hvorfor er du så sort/hvitt? Du virker jo som om du ikke evner å se muligheter i utfordringene du mottar?! Datteren din kan da fullt mulig være vennine med sin beste vennine, og samtidig ha flere venniner. Du må nå faktisk ha empati til din datter som sikkert vil få dårlig samvittighet for at hun kanskje lar noen andre dele pult med henne, at hun feirer bursdag uten venninen osv...Da trenger hun at du tillater henne å være glad i sin beste vennine, og ikke prøve å presse de fra hverandre pga din egen frykt for ting som er "anderledes". 

Igjen, se på denne gyldne muligheten til at din datter kan vokse på erfaringen -Men jeg ser at muligens du trenger dette mer en henne.

Anonymkode: 3e3aa...310

[Anonym bruker]

Hun kan feire bursdag nå med andre fra klassen, og når denne jenta har en god periode kan de feire da - kino, spise etc.

Her er det ikke enten eller, men både og.

Selvfølgelig skal ikke din datter isoleres i påvente av at bff`en kommer seg, men dere trenger heller ikke å fase ut denne jenta som er blitt innlagt. 

Vær raus. Ha åpne armer og lær jenta di det samme.

Anonymkode: f23d8...9ee

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det ville jeg tror jeg. Det å finne nye venner betyr ikke at hun skal slutte å se på den gamle veinninen som en venninne, men hun trenger andre venner også. 

Nå har for eksempel min datter fødselsdag om et par uker. Skal hun utsette feiringen til venninnen kanskje får en god periode og kan være med eller skal hun satse på å få en fin dag sammen med noen andre?

På skolen har min datter delt pult med venninnen. Hvor lenge skal hun sitte alene og vente på at venninnen kanskje kommer tilbake?

De skal snar over på ungdomskolen. Da må de skrive opp en person de helst vil komme i klasse med (De splitter opp klassene og blander med elever fra andre skoler). Skal datteren vår bruke opp sitt ønske på venninnen som kanskje ikke kommer tilbake?

Hvor ofte bør min datter reise til sykeuset og besøke venninnen som ikke er seg selv?

Anonymkode: 23a65...e2d

Du kan jo ikke være riktig god.

Anonymkode: 7c484...a45

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo ikke være riktig god.

Anonymkode: 7c484...a45

Sikkert ikke. Å påpeke det hjelper meg likevel ikke til å avgjøre i hvor stor grad jeg bør oppmuntre min datter til å finne andre venner og i hvor stor grad jeg bør pushe henne til å prioritere venninnen forran andre ting og mulige nye venner.

Jeg har en syk venninne selv og vet hvor vanskeig det er å bestandig skulle være den som tilpasser seg og hjelper til uten noen gang å unne forvente noe til gjengjeld. Jeg ønsker ikke det før min datter. Å være en venn er greit, men å skulle ha en som er psykisk syk som sin nærmeste venninne ønsker jeg ingen.

Anonymkode: 23a65...e2d

[Anonym bruker]

Hvor lenge har de vært venner? Antar at hun ikke ble syk dagen før hun fikk denne diagnosen. Hva er endret fra før hun fikk diagnosen til etter? 

Anonymkode: d96e6...0cf

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge har de vært venner? Antar at hun ikke ble syk dagen før hun fikk denne diagnosen. Hva er endret fra før hun fikk diagnosen til etter? 

Anonymkode: d96e6...0cf

De har vært venner i 6 år, nære venner i ca 3-4. Fra sykdommn viste seg til hun ble innlakt gikk det bare noen få måneder.  

En av de vesentlige forskjellene nå er at hun ikke er tilstede på skolen eller hjemme. Hun kan aldri være i et rom uten foreldre eller helsepersonell til stede, all kommunikasjon må gå via foreldrene (datteren min kan for eksempel ikke sende en melding eller ringe henne direkte) osv. I tillegg klarer hun nå ikke å være opptatt av noe annet enn seg selv.

Anonymkode: 23a65...e2d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert ikke. Å påpeke det hjelper meg likevel ikke til å avgjøre i hvor stor grad jeg bør oppmuntre min datter til å finne andre venner og i hvor stor grad jeg bør pushe henne til å prioritere venninnen forran andre ting og mulige nye venner.

Jeg har en syk venninne selv og vet hvor vanskeig det er å bestandig skulle være den som tilpasser seg og hjelper til uten noen gang å unne forvente noe til gjengjeld. Jeg ønsker ikke det før min datter. Å være en venn er greit, men å skulle ha en som er psykisk syk som sin nærmeste venninne ønsker jeg ingen.

Anonymkode: 23a65...e2d

Du kan jo ikke prosjektere dine egne følelser og opplevelser med din venninne til to 11åringer...🤦🏻‍♀️ -De er barn, det blir ikke det samme. Gi de en sjanse til å finne ut av dette selv.

Mot ungdomsskolen kan det være at det vennskapet naturlig fases ut (som vennskap ofte blir i den alderen). Men siden de har vært venner nær sagt halve livet så burde du ikke pushe venninnen bort. 

Anonymkode: 3e3aa...310

[Iiiiik]

Jeg skjønner dilemmaet ditt og synes du møtes med svært lite forståelse av de andre her. Du har selv en datter som ikke fungerer godt sosialt, og som nok trenger hjelp til å etablere andre vennskap enn det til bestevenninnen. Det er veldig få så unge ungdommer som legges inn på grunn av psykisk lidelse, og det er få psykiske lidelser som gir seg så langvarige utslag som det du skisserer. Tillater meg derfor å tro at der er snakk om anoreksi. Hvis det stemmer (og for så vidt eller også) ville jeg oppfordret mitt barn til å etablere andre vennskap. Jeg ville nok også skjermet barnet mitt fra følelsen av at det er ansvarlig for venninnens ve og vel. Den syke blir ofte, som du også beskriver, temmelig selvopptatt. Ungdommer er jo ofte «eiesyke» overfor venner generelt, og den tendensen blir neppe mindre i deres situasjon. Din datter bør oppfordres til fortsatt kontakt fordi det er viktig for den andre, men hun bør også oppfordres til å skjerme seg hvis situasjonen blir for overveldende. Dessuten må hun nok ha hjelp til å vite hvordan hun skal forholde seg til venninnens symptomer, og til å ha et sunt forhold til mat hvis min hypotese stemmer. 

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De har vært venner i 6 år, nære venner i ca 3-4. Fra sykdommn viste seg til hun ble innlakt gikk det bare noen få måneder.  

En av de vesentlige forskjellene nå er at hun ikke er tilstede på skolen eller hjemme. Hun kan aldri være i et rom uten foreldre eller helsepersonell til stede, all kommunikasjon må gå via foreldrene (datteren min kan for eksempel ikke sende en melding eller ringe henne direkte) osv. I tillegg klarer hun nå ikke å være opptatt av noe annet enn seg selv.

Anonymkode: 23a65...e2d

Kjære vene. Dette var lite empatisk og veldig fordomsfullt. Venninnen er ikke slem eller egoistisk, hun er syk. Ingen psykiske sykdommer er dessuten umulige å behandle.

Datteren din kjenner helt sikkert venninnen sin godt, og kan nok forstå at det er sykdommen hun ser symptomene på, selv om det er forvirrende og smertefullt. Ikke vær en overbeskyttende curlingmamma, men la henne bestemme mye selv her, støtt henne, la henne sørge litt og være lei seg, lese og lære om sykdommen (sammen med deg) og være der for venninnen sin når hun kan. Du må ha respekt for at hun helt sikkert er svært knyttet til og glad i henne. En bestevenn er virkelig ikke en hvilken som helst venn. 

 

Anonymkode: e0556...f48

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert ikke. Å påpeke det hjelper meg likevel ikke til å avgjøre i hvor stor grad jeg bør oppmuntre min datter til å finne andre venner og i hvor stor grad jeg bør pushe henne til å prioritere venninnen forran andre ting og mulige nye venner.

Jeg har en syk venninne selv og vet hvor vanskeig det er å bestandig skulle være den som tilpasser seg og hjelper til uten noen gang å unne forvente noe til gjengjeld. Jeg ønsker ikke det før min datter. Å være en venn er greit, men å skulle ha en som er psykisk syk som sin nærmeste venninne ønsker jeg ingen.

Anonymkode: 23a65...e2d

Nå er psykisk syke, ekstremt forskjellige. Alle er ikke som din venninne. Min datter som er psykisk syk, stiller opp som en superhelt for sine venner, dette ser jeg selv, og har fått telefon fra både lærere og foreldre, med skryt og ros av min datter, som stiller så opp for de rundt seg. Og dette er fordi hun vet selv, hvor vondt det er å slite, hun ønsker ikke at andre skal ha det vondt, og stiller derfor opp for de rundt seg. 

Anonymkode: 763f1...99f

[Anonym bruker]

Hvor «psyk» er denne jenta da? Hva feiler det henne?

Det er svært skjeldent med psyk diagnoser på barn utenom ADHD og spekterdiagnosene. 

Så er det jo spiseforstyrrelsene, det er jo psyk. tenker jenta di trenger å være venn, ikke sykepasser. 

Ville faset det ut. 

Anonymkode: 56339...e74

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg skjønner dilemmaet ditt og synes du møtes med svært lite forståelse av de andre her. Du har selv en datter som ikke fungerer godt sosialt, og som nok trenger hjelp til å etablere andre vennskap enn det til bestevenninnen. Det er veldig få så unge ungdommer som legges inn på grunn av psykisk lidelse, og det er få psykiske lidelser som gir seg så langvarige utslag som det du skisserer. Tillater meg derfor å tro at der er snakk om anoreksi. Hvis det stemmer (og for så vidt eller også) ville jeg oppfordret mitt barn til å etablere andre vennskap. Jeg ville nok også skjermet barnet mitt fra følelsen av at det er ansvarlig for venninnens ve og vel. Den syke blir ofte, som du også beskriver, temmelig selvopptatt. Ungdommer er jo ofte «eiesyke» overfor venner generelt, og den tendensen blir neppe mindre i deres situasjon. Din datter bør oppfordres til fortsatt kontakt fordi det er viktig for den andre, men hun bør også oppfordres til å skjerme seg hvis situasjonen blir for overveldende. Dessuten må hun nok ha hjelp til å vite hvordan hun skal forholde seg til venninnens symptomer, og til å ha et sunt forhold til mat hvis min hypotese stemmer. 

Dette er jeg enig i. 

Anonymkode: d7e69...8ef

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert ikke. Å påpeke det hjelper meg likevel ikke til å avgjøre i hvor stor grad jeg bør oppmuntre min datter til å finne andre venner og i hvor stor grad jeg bør pushe henne til å prioritere venninnen forran andre ting og mulige nye venner.

Jeg har en syk venninne selv og vet hvor vanskeig det er å bestandig skulle være den som tilpasser seg og hjelper til uten noen gang å unne forvente noe til gjengjeld. Jeg ønsker ikke det før min datter. Å være en venn er greit, men å skulle ha en som er psykisk syk som sin nærmeste venninne ønsker jeg ingen.

Anonymkode: 23a65...e2d

Du virker ekstremt uvitende og proppfull av fordommer. Skremmende at du potensielt kan påvirke ditt barn til å bli lik.

Jo, visst burde man ha flere enn en venninne. Men det betyr ikke at man dropper en som har det vanskelig. Det er viktig å lære barna sine at livet går opp og ned. Og i nedturer støtter man og er der for hverandre. Du gjør din datter en stor bjørnetjeneste hvis du fører dine skakkjørte fordommer over på henne. Hun vil ende opp ensom. Og hvem vet, kanskje hun vil slite psykisk selv en dag? Det kan skje den beste. Du ønsker vel ikke at vennene hennes skal skygge banen da?

Anonymkode: 7c484...a45

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg skjønner dilemmaet ditt og synes du møtes med svært lite forståelse av de andre her. Du har selv en datter som ikke fungerer godt sosialt, og som nok trenger hjelp til å etablere andre vennskap enn det til bestevenninnen. Det er veldig få så unge ungdommer som legges inn på grunn av psykisk lidelse, og det er få psykiske lidelser som gir seg så langvarige utslag som det du skisserer. Tillater meg derfor å tro at der er snakk om anoreksi. Hvis det stemmer (og for så vidt eller også) ville jeg oppfordret mitt barn til å etablere andre vennskap. Jeg ville nok også skjermet barnet mitt fra følelsen av at det er ansvarlig for venninnens ve og vel. Den syke blir ofte, som du også beskriver, temmelig selvopptatt. Ungdommer er jo ofte «eiesyke» overfor venner generelt, og den tendensen blir neppe mindre i deres situasjon. Din datter bør oppfordres til fortsatt kontakt fordi det er viktig for den andre, men hun bør også oppfordres til å skjerme seg hvis situasjonen blir for overveldende. Dessuten må hun nok ha hjelp til å vite hvordan hun skal forholde seg til venninnens symptomer, og til å ha et sunt forhold til mat hvis min hypotese stemmer. 

Tror faktisk det er første gang jeg er svært uenig med deg. 

Jeg er heller ikke så sikker på at det er snakk om anoreksi. Selv om det er sjelden, så kan det også være depresjon/ selvmordsforsøk, mani eller psykose HI snakker om.

Anonymkode: e0556...f48