Gå til innhold

Hva er det verste dere har opplevd i livet?


Anbefalte innlegg

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Å bli seksuelt misbrukt av nære familiemedlemmer

Anonymkode: cc0b2...e3b

Og miste pappaen min når jeg var tenåring

Anonymkode: cc0b2...e3b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Flere ting; at jeg mistet søsteren min, faren min og at en jeg trodde stod når sviktet meg totalt. Har lært mye med meg selv det siste året, og er blitt veldig sterk.

Anonymkode: 1f533...89f

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

At jeg fikk MS 

Anonymkode: 28fe1...420

Jeg og!

Anonymkode: 11d97...b80

Skrevet

Å få kreft, som etterhvert har vist seg å være uhelbredelig. 

 

Anonymkode: 9fda3...7ea

Skrevet

Overgrep i barndommen. Det har ødelagt og ødelegger fortsatt ufattelig mye. 

Anonymkode: c0f56...d01

Skrevet

 - Å flytte til en ny plass da jeg var 19 år og føle meg ensom pga ingen nettverk. Gruet meg til helgene for da hadde jeg ingenting å gjøre siden jeg ikke hadde helgejobb (utenom å dra å trene).

- Psykisk mobbing store deler av barne- og ungdomsskolen. Følte aldri at jeg var en del av gjengen

Anonymkode: f343b...926

Skrevet

Psykisk mobbing av voksne mennesker er det verste jeg har opplevd. Hun her kommenterer hvordan jeg sitter, svarer, tar på meg og generelt oppfører seg dårlig. Er så sliten, for det skjedde nå denne helgen. 

Anonymkode: 4f49c...dd3

Skrevet

Å føde mitt døde barn, og forlate fødeavdelingen tomhendt.

Anonymkode: e6c86...4c9

Skrevet
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å føde mitt døde barn, og forlate fødeavdelingen tomhendt.

Anonymkode: e6c86...4c9

Det må være noe av det verste som kan skje en mor. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles 🙁 Jeg vondt i hjertet mitt bare av å tenke på det. Hvordan har du det den dag i dag? ❤

Anonymkode: f343b...926

Skrevet

Høre kanskje rart ut, men har traumer etter jeg som 8 år gammel ble holdt, og satt to vaksiner på. En i hver arm. Kjenner jeg grøsser når jeg leser at flere her inne syns det er greit å holde barn mot deres vilje, som skal vaksineres.

Anonymkode: 3ddd2...b83

Skrevet
På 5.11.2017 den 19.40, Anonym bruker skrev:

Uff.. hvor gammelt var barnet ditt da når du fikk vite det?

Anonymkode: eecda...ab4

Nesten 4 år.

Anonymkode: 5bce9...742

Skrevet

Å bli kronisk syk og ufør.

Føle seg fanget i sin egen kropp, en kropp som hindrer meg i gjøre alt det hodet fremdeles har lyst til. Jeg lengter etter å sykle en tur, gå en lang tur i skogen i det fine høstværet. Hvem skulle tro det, men jeg lengter etter å rydde skikkelig, vaske, pusse vinduer... Mest av alt lengter jeg etter å være i jobb.

Men jeg sitter her i sofaen da, har vært syk i 9 år nå og klarer fremdeles ikke helt å akseptere det, var det sånn livet mitt skulle bli....

Anonymkode: 0592a...a23

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nesten 4 år.

Anonymkode: 5bce9...742

Og barnet har det fint i dag? Klem til deg forresten 

Anonymkode: eecda...ab4

Skrevet

Å måtte fortelle barna mine at pappa`n deres er død... Det kom som lyn fra klar himmel, han døde brått.

Anonymkode: f2a76...ff2

Skrevet

Det var da barnet mitt på 3 år døde i armene mine. Å se barnet mitt kveles til døde. Det redde blikket hennes, det anstrengte ansiktet, fråden. Hun kjempet uten en lyd - bare med blikket. Jeg prøvde alt til ingen nytte. Det kom flere personer til som prøvde alt til ingen nytte. Jeg kunne kjenne at hjertet hennes stoppet  da jeg holdt henne i armene mine og at kroppen hennes ble slapp. Det er den verste påkjenningen kroppen min har hatt. Både fysisk og psykisk. Den er helt ubeskrivelig. De lengste minuttene i mitt liv. HELDIGVIS kom helikopteret i grevens tid. Å se legene jobbe med henne. Alt gikk i sakte film, men samtidig så fort. De klarte å få liv i henne igjen, selv om det var kritisk en god stund. Hun har ingen senskader. For meg var det traumatisk. 

Anonymkode: 34029...ba6

Skrevet

Å tro at barnet mitt døde, eller i beste fall ble hardt hjerneskadet etter skade. I mange døgn i koma der vi ikke visst noe om fremtiden. Mot absolutt alle odds ble barnet 100% frisk. Men de døgnene... unner ikke min værste fiende det. Å fortelle eldste at pappaen døde var også grusomt. Reaksjonen til barnet kjenner jeg enda, skrikene gikk gjennom marg og bein (han tok sitt eget liv :(

Anonymkode: eecda...ab4

Skrevet

Da jeg holdt på å dø fem dager etter min siste fødsel. Den grusomme følelsen å bli trillet opp på intensivavdelingen, bort fra den lille nyfødte jenta mi som lå og sov i bilstolen sin- og ikke vite om jeg kom til å se henne igjen... 

Anonymkode: a4ce5...991

Skrevet
25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var da barnet mitt på 3 år døde i armene mine. Å se barnet mitt kveles til døde. Det redde blikket hennes, det anstrengte ansiktet, fråden. Hun kjempet uten en lyd - bare med blikket. Jeg prøvde alt til ingen nytte. Det kom flere personer til som prøvde alt til ingen nytte. Jeg kunne kjenne at hjertet hennes stoppet  da jeg holdt henne i armene mine og at kroppen hennes ble slapp. Det er den verste påkjenningen kroppen min har hatt. Både fysisk og psykisk. Den er helt ubeskrivelig. De lengste minuttene i mitt liv. HELDIGVIS kom helikopteret i grevens tid. Å se legene jobbe med henne. Alt gikk i sakte film, men samtidig så fort. De klarte å få liv i henne igjen, selv om det var kritisk en god stund. Hun har ingen senskader. For meg var det traumatisk. 

Anonymkode: 34029...ba6

Herregud, så grusomt..... Så godt det gikk bra, skjønner veldig godt at det var traumatisk for deg. 

Anonymkode: f2a76...ff2

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og barnet har det fint i dag? Klem til deg forresten 

Anonymkode: eecda...ab4

Ja😊 Ting ble ikke som forventet, men barnet mitt har det veldig bra. Lærer ting hele tiden, men i sitt tempo. Ligger langt bak jevnaldrende, men er lykkelig og har det godt. Det er det viktigste for meg ❤️

Anonymkode: 5bce9...742

Skrevet

Å føde min døde sønn. 

Anonymkode: 13269...d2d

Skrevet

mistet familiemedlemmer i kreft

Skrevet

Da mor døde 

Anonymkode: dff8c...a21

Skrevet

Det mest traumatiske må ha vært da jeg fant min pappa helt blå, halvveis bevisst og med store lidelser på sykehuset. Han lå på gulvet og hadde forsøkt å nå alarmen. Det var helt jævlig. Ingen av de tafatte ansatte hadde koblet en så syk mann til noen form for elektronisk overvåkning og de lo og koste seg på pauserommet og ba meg vente da jeg løp bort og dundret på glasset.

 

Anonymkode: 5eeb8...23f

Skrevet
På 6.11.2017 den 22.44, Anonym bruker skrev:

Det var da barnet mitt på 3 år døde i armene mine. Å se barnet mitt kveles til døde. Det redde blikket hennes, det anstrengte ansiktet, fråden. Hun kjempet uten en lyd - bare med blikket. Jeg prøvde alt til ingen nytte. Det kom flere personer til som prøvde alt til ingen nytte. Jeg kunne kjenne at hjertet hennes stoppet  da jeg holdt henne i armene mine og at kroppen hennes ble slapp. Det er den verste påkjenningen kroppen min har hatt. Både fysisk og psykisk. Den er helt ubeskrivelig. De lengste minuttene i mitt liv. HELDIGVIS kom helikopteret i grevens tid. Å se legene jobbe med henne. Alt gikk i sakte film, men samtidig så fort. De klarte å få liv i henne igjen, selv om det var kritisk en god stund. Hun har ingen senskader. For meg var det traumatisk. 

Anonymkode: 34029...ba6

Herregud, så grusomt å oppleve med ditt barn..! 😢 Forstår beskrivelsen din helt, selv om det ikke var barnet mitt for min del.

Anonymkode: 5eeb8...23f

Skrevet
På 6. november 2017 den 20.50, Anonym bruker skrev:

Høre kanskje rart ut, men har traumer etter jeg som 8 år gammel ble holdt, og satt to vaksiner på. En i hver arm. Kjenner jeg grøsser når jeg leser at flere her inne syns det er greit å holde barn mot deres vilje, som skal vaksineres.

Anonymkode: 3ddd2...b83

Og denne tråden ga deg absolutt ingen nye perspektiver heller, ser jeg...? 

Anonymkode: 8bfd6...4be

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...