Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #2 Skrevet 5. november 2017 Som enkelthendelse eller over tid? Om det var mobbingen i barndommen, min psykopatiske far eller hendelsene i voksenlivet, det er jeg usikker på. Jeg tror jeg må velge det å være 100% alenemamma i full jobb. Det gjorde ikke saken lettere at jeg hadde et barn med diagnose, som fikk diagnosen i en alder av 17 år. Dvs. Jeg tok meg av barnet og alle barnets problemer uten veiledning og uten å vite hvordan jeg skulle gjøre ting riktig. Tenk så mye lettere alt hadde vært hvis jeg den gang hadde visst det jeg vet i dag. Anonymkode: b70e8...a26
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #3 Skrevet 5. november 2017 Har opplevd flere vonde hendelser (eks psykisk vold fra foreldre, sykdom og dødsfall i nær familie), men jeg tror det å jobbe i barnevernet (over tid) gjorde størst skade.... faktisk Anonymkode: 634e2...533
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #4 Skrevet 5. november 2017 Det verste må være da jeg fikk beskjed om at barnet mitt er psykisk utviklingshemmet. Hele den dagen er brent fast i hjernen. Jeg husker nøyaktig hvilke klær jeg hadde på meg den dagen, hva barnet gikk med, hva vi spiste, været, hva klokken var. Ja alt er brent fast i minnet. Bare jeg hører stemmen til legen som ga meg beskjeden så blir jeg fysisk dårlig. Anonymkode: 5bce9...742
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #5 Skrevet 5. november 2017 Når jeg var til svangerskapskontroll i uke 38 og jordmor og lege ikke fant hjertelyden til babyen min. Hun var død. Det er desidert det verste jeg har opplevd. Anonymkode: c453a...af3
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #6 Skrevet 5. november 2017 Så alvorlig fødselsdepresjon at jeg helt seriøst hadde tenkt å gi han fra meg.Jeg hadde så angst av å være alene med sønnen min at jeg følte jeg ikke fikk puste i samme rom som han.Var også urolig i kroppen hele tiden og gråt konstant. Barnefaren fikk flere bekymringsmeldinger på seg å selv om vi ikke bodde sammen så ville barnevernet komme på hjemmebesøk her også.Det var helt for jævlig å jeg sov knapt i uken før hjemmebesøket.Jeg har ikke noe å skjule men har jo lest mye på nettet om barnevernet så var livredd for at de skulle finne noe de kunne bruk mot meg.Heldigvis var det oppegående personer som kom på hjemmebesøk å saken ble fort henlagt.Å faren fikk den hjelpen han trengte for å bli en god far for sønnen sin. Anonymkode: b994f...27f
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #7 Skrevet 5. november 2017 Miste faren min bråttog brutalt Miste jobben Anonymkode: f4292...b42
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #8 Skrevet 5. november 2017 At søsteren min fikk/har uhelbredelig kreft. Anonymkode: 2b767...885
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #10 Skrevet 5. november 2017 At babyen min døde fire dager gammel. Anonymkode: 31cd5...d3f
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #11 Skrevet 5. november 2017 Det er flere ting.Mobbing i barndommen.Mistet min mor da hun var bare 42 til kreft.Har også mistet min far til kreften.Vært ufrivillig barnløs og kommer aldri til å få barn.Og for to år siden fikk jeg også kreft😓 Anonymkode: aa164...87b
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #12 Skrevet 5. november 2017 At jeg fikk MS Anonymkode: 28fe1...420
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #13 Skrevet 5. november 2017 At jeg mistet babyen min Anonymkode: 539e2...e2a
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #14 Skrevet 5. november 2017 At mamma tok livet sitt Anonymkode: c7ba0...1ea
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #15 Skrevet 5. november 2017 At jeg ble voldtatt. Anonymkode: 35d02...80b
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #16 Skrevet 5. november 2017 At farmor døde i sommer. Synes det var verre enn å bli voldtatt Anonymkode: b9884...5f9
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #17 Skrevet 5. november 2017 Mistet far som 22 åring Mistet jobben etter 10 år i samme bedrift. Nedskjæring. Anonymkode: c829c...6ac
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #18 Skrevet 5. november 2017 At min eks som jeg har barn med, fikk en nydame som hatet meg og mislikte ungene. De første årene etter de ble sammen, da de gjorde alt for å gjøre livet vanskelig for meg, og hun behandlet spesielt sønnen min dårlig (noe som har merket han). På andre plass kommer å flytte fra stedet jeg elsket, fordi menneskelig smålighet og misunnelse gjorde det umulig for meg å bli. Denne sorgen kommer jeg til å bære med meg for alltid. Anonymkode: 01694...8ed
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #19 Skrevet 5. november 2017 Å få vite at babyen min kom til å dø innen kort tid. Anonymkode: f0f7f...5f4
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #20 Skrevet 5. november 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Det verste må være da jeg fikk beskjed om at barnet mitt er psykisk utviklingshemmet. Hele den dagen er brent fast i hjernen. Jeg husker nøyaktig hvilke klær jeg hadde på meg den dagen, hva barnet gikk med, hva vi spiste, været, hva klokken var. Ja alt er brent fast i minnet. Bare jeg hører stemmen til legen som ga meg beskjeden så blir jeg fysisk dårlig. Anonymkode: 5bce9...742 Uff.. hvor gammelt var barnet ditt da når du fikk vite det? Anonymkode: eecda...ab4
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #21 Skrevet 5. november 2017 Da jeg mistet faren min. Han ble 55 år. Anonymkode: 14248...bf8
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #22 Skrevet 5. november 2017 Fikk epilepsi da jeg var godt voksen. Flere store anfall. Mistet sertifikat, mistet jobb som følge av det. Idag er jeg ufør. Hater mitt liv. Anonymkode: 41766...36c
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #23 Skrevet 5. november 2017 Da samboeren min døde i en bilulykke. Anonymkode: 1f153...158
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #24 Skrevet 5. november 2017 Uff... Så trist å lese alt dere har vært gjennom. Takk for oppvekkeren. Jeg skal begynne å setter pris på alt jeg har i livet mitt!! Selv om jeg har opplevd litt på veien jeg også..... Kan nevne : pappa utro mot mamma : superfamilien gikk i oppløsning . Men nå har vi forsonet oss med hvordan ting ble. Ivf og mange aborter samt en dødfødsel til en baby som ikke var levedyktig. Tøft , men har nå to friske barn, dog den ene sliter med ganske mye. Får hjelp heldigvis. Litt mobbet på barne og ungdomsskolen , men kom meg styrket ut av det. Gitt med store fordeler i yrket jeg har. Ser og skjønner signaler fra barn og unge ganske fort! Flyttet fra hjemplassen som jeg elsker. Pga kjæresten. Langt inna familie og venner. Men etter 10 år har jeg fått et godt nettverk her jeg bor også, Drømmer om å flytte tilbake en gang! Ingen alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie . Jeg er svært takknemlig for det! Anonymkode: 5b84c...337
Anonym bruker Skrevet 5. november 2017 #25 Skrevet 5. november 2017 Å bli seksuelt misbrukt av nære familiemedlemmer Anonymkode: cc0b2...e3b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå