Notater om en barnefordelingssak

[Anonym bruker]

Jeg skal fortelle noe som kanskje ikke høres sant ut. Jeg er ikke opptatt av å bli trodd, men bare opptatt av å få dette ned på ”papiret”. Jeg har tidligere skrevet litt om mine ulike utfordringer i forhold til samværskrøll med en far som har flyttet til andre kanten av landet, og en datter som har slitt psykisk. Så kanskje kan det være greit for noen å høre hvordan saken gikk videre.

Min x endret påstand til Tingretten i våres, der han går for full omsorgsovertagelse for våre barn. For meg er dette noe jeg da tenker er fullstendig urealistisk, siden han aldri har vært tilstede mens vi var gift (enten borte pga jobb eller sengeliggende syk i flere år), og pga hans situasjon som uføretrygdet som følge av psykiske årsaker, samt hans historikk i psykiatrien. I tillegg kommer barnas uttalelser, der alle (i dommeravhør) forteller at de ønsker bo hos mor. Man skulle tro at det var en grei sak, ikke sant?

Min datter var tidligere i vår til utredning for sine utfordringer på barne- og ungdomspsykiatrisk. Behandlerne valgte å involvere faren, og hadde en rekke samtaler med han. Jeg valgte å ikke advare mot han til de som jobbet med dette, da jeg for mange år siden fikk vite på Krisesenteret at jeg ikke skulle være urolig, en psykolog vil ikke kunne la seg manipulere, men vil ha evne til å se gjennom ham. Hvis jeg sa noe om ham, så ville det uansett reflektere negativt på meg. Men manipulasjon er det han gjør. Jeg vet at hjemmesykepleierne hans måtte rotere på å ha ham pga nettopp dette, og dette var det som til slutt gjorde at jeg valgte å bryte.

Min datters behandlingsinstitusjon leverer uansett en rapport som i stor grad er påvirket av fars kalkulerte påstander. Han har truffet sin datter to ganger i året de siste årene, men han blir likevel brukt som en kredibel kilde på vår relasjon. Gjennom hele rapporten kan man lese at ”far bekrefter” og ”mor hevder”. Fra å være en mor som hele tiden har vært opptatt av min datters beste, og derfor jobbet for å gi henne den beste profesjonelle hjelpen hun trenger, har far klart å snu det hele til at jentas utfordringer handler om meg. (Saken er påklaget til Fylkesmannen, og det er opprettet en tilsynssak)

Så til barnefordelingssaken. Tingretten har opprettet en sakkyndig som skal lage rapport. Hun bruker rapporten fra behandlingsinstitusjonen som en av mange kilder. Og har selvsagt mange mange samtaler med far. I rapporten hennes kan jeg lese at far forteller om meg nøyaktig det samme som var vår kranglepunkter gjennom ekteskapet, og på denne måten ”kupper” han det hele. JEG er den som alltid har manipulert han, og han forteller alt jeg har sagt i krangler bare at snur historien helt. I tillegg er JEG årsaken til at han ble psykisk syk, JEG er årsaken til at han gikk konkurs etc. Det lages et bilde av et monster. Og sakkyndig tror på dette. Jeg for min del har bare svart på spørsmål når jeg har snakket med henne, og ikke jobbet for å påvirke henne på noe vis. Merker også at sakkyndig har latt være å ta med i rapporten feks sykehusrapporten om meg (mishandling) og politirapporten rundt dette, samt en tidligere bekymringsmelding om mishandling av barna, rettet mot far.

Sakkyndiges rapport forteller at jeg er ytterst manipulerende, har manipulert behandlingssystemet og har drevet en utspekulert dobbeltspill. Gjennom hele rapporten gjentar hun fars påstander om ungene (som er 100% løgn/ vrangforestillinger) som et faktum, uten å få de verifisert noe sted.

Det at min datter brått nektet å reise til sin far (hun nekter å fortelle hvorfor), og har ytret dette til blant annet sakkyndig, tolker hun som at jeg har manipulert min datter som et ledd i et ”spill”. I rettssaken for litt over en uke siden fortalte hun til og med at det hadde noe med ”mors personlighet” å gjøre. Helt i tråd med fars påstander.

Det at det er opprettet en tilsynssak mot min datters tidligere behandlingssted ble brukt aktiv mot meg, ”mor nekter å innse…”. Det at de har tatt bort en av diagnosene etter min klage bekrefter visstnok hvor manipulerende jeg er (fremfor å si at de har tatt feil).

Jeg får dom i saken i løpet av en uke. Jeg aner ikke hvordan det vil gå.
Jeg føler at jeg står i en synkemyr som han har skapt for meg. Jeg kan ikke forklare noen hvordan han er, for da vil det bli brukt mot meg, og ingen vil tro det uansett. Ingen er så dyktig til å manipulere systemet. Det hender at jeg våkner og tenker at alt kanskje bare var en drøm. Men det er ikke det. Og jeg skriver her vel vitende om at mange tenker det er jeg som er gal.

Jeg skriver til vanlig mye gjennom jobb, men jeg er likevel fullstendig ute av stand til å uttrykke hva jeg har gått gjennom i det ekteskapet. Det å forklare hvordan det er å ha noen inne i hodet sitt på den måten, slik at fargen på himmelen til slutt er helt annerledes, jeg vet ikke hvordan. Kanskje er det nettopp derfor min datter ikke lenger vil til sin far, fordi hun har opplevd det samme som meg, å rett og slett føle seg utslitt av dette. Jeg vet ikke, men forstår at hun i såfall mangler ord for å snakke om dette, når jeg selv ikke har ordene, jeg som er voksen.

Jeg har ingen spørsmål altså. Bare trengte å skrive ned dette. Takk for at du tok deg tid til å lese.

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

Det er som å lese om seg selv. Jeg har ingen råd, bare mange gode klemmer og masse lykkeønskninger❤️

Anonymkode: 72706...990

[Anonym bruker]

Takk for det

Anonymkode: e13f1...b18

[Appelsinpiken]

❤️

[Anonym bruker]

For de som lurte. Jeg tapte saken. Alle barna skal flyttes til far, som bor på den andre kanten av landet. Retten la vekt på sakkyndiges uttalelser, om at min datters mening om at hun ikke vil treffe sin far, er pga min manipulasjon. Noe det ikke er. Hun forteller at hun aldri vil treffe han mer i sitt liv, og nekter å fortelle hvorfor. Vi anker saken. Likevel, sånn kan det altså gå.

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

💗

Anonymkode: 5d55b...bfc

[Østerdølen]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For de som lurte. Jeg tapte saken. Alle barna skal flyttes til far, som bor på den andre kanten av landet. Retten la vekt på sakkyndiges uttalelser, om at min datters mening om at hun ikke vil treffe sin far, er pga min manipulasjon. Noe det ikke er. Hun forteller at hun aldri vil treffe han mer i sitt liv, og nekter å fortelle hvorfor. Vi anker saken. Likevel, sånn kan det altså gå.

Anonymkode: e13f1...b18

Huff!Nå fikk jeg skikkelig vondt av deg =( Er det noe som knytter deg til stedet du er nå?Eller har du mulighet til å følge etter barna?Da har de i hvertfall mulighet til å se deg i helger og ukedager?Og du har mulighet til å følge med hva som skjer. Mest sannsynlig vil han raskt ta kontakt med deg når han innser hvor mye jobb dette er, da er det nok ikke fullt så spennende å ha hovedansvaret.Jeg ønsker deg og barna masse lykke til.

[Anonym bruker]

 

Anonymkode: 6f11a...38a

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Østerdølen skrev:

Huff!Nå fikk jeg skikkelig vondt av deg =( Er det noe som knytter deg til stedet du er nå?Eller har du mulighet til å følge etter barna?Da har de i hvertfall mulighet til å se deg i helger og ukedager?Og du har mulighet til å følge med hva som skjer. Mest sannsynlig vil han raskt ta kontakt med deg når han innser hvor mye jobb dette er, da er det nok ikke fullt så spennende å ha hovedansvaret.Jeg ønsker deg og barna masse lykke til.

Anker saken i første omgang. Dommeren har gjort en del feil, ser vi, når han gjengir hva barna ønsker. Skriver feks at de minste har vært positiv til å bo hos far, men det stemmer jo ikke forhold til avhørene de har hatt. Dommeren har også sett bort fra at ektefellen fortalte at han jobbet 10-12 timer hver dag, og dermed løy i eget vitneutsagn (jobber bare til 4), og at ektefellen som ikke snakker norsk da i praksis skal ta seg av 6 barn. Hovedsaken ligger i min eldste datters ønske om å ikke dra til far, og sakkyndiges tolkning av at jeg har manipulert henne til å ikke ville dra. Dette jfr fars fortelling av meg som manipulerende, for å "kuppe" min fortelling av han. Jeg vil nå oppmuntre datteren min om å åpne seg opp for BUPP om hvorfor hun ikke vil til far, slik at hun dermed vil bli bedre hensyntatt i hva hun vil. Det blir også vridd på informasjon om bakgrunnen for at det har vært vanskelig å få til samvær tidligere, som at jeg har sabotert samvær. Vi skal jobbe med å dokumentere at dette ikke stemmer.

Men altså:
En mann som har vært innlagt på psykiatrisk
Som pr dags dato er ufør av psykiske grunner
Som selv har valgt å flytte 200 mil vekk fra ungene sine.
Som hadde lite med barna å gjøre mens vi var gift, enten pga jobb eller pga sykdom
Som tidligere har mishandlet meg slik at jeg havnet på sykehus (finnes dokumentert)
Som jeg har jobba som F for å berge ungene fra mens han var syk
Han får hovedomsorgen?

Høres rart ut? Vel, dette er hva jeg har levd i:
http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/manipulasjon-3448686

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

Det er bra du anker og du må få med alle saksbehandlingsfeil som har blitt gjort.  Høres ut som slett arbeid av en dommer. Her må du bare få frem din side og - ikke gi deg!

Anonymkode: 13190...cc3

[Gjest marie-s]

Bra du anker. Heier på deg. Hva sier din advokat? Er barna hos deg mens anken pågår? Kjenner jeg ble helt kald inne i meg etter å ha lest din historie. 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, marie-s skrev:

Bra du anker. Heier på deg. Hva sier din advokat? Er barna hos deg mens anken pågår? Kjenner jeg ble helt kald inne i meg etter å ha lest din historie. 

Advokaten er svært optimistisk. Denne gangen hentes feks min datters psykolog fra Bupp inn som vitne, og andre fagfolk som har vært i berøring med oss. Jenta mi vil også få vite at hun må fortelle tydeligere hvorfor hun ikke vil opp. Det som er faktafeil i sakkyndiges rapport vil også bli tatt frem. Alt av papirer som sakkyndig har brukt i sin rapport, vil advokaten få hentet inn, for å sjekke hva som er feil. I Lagmanssretten vil det være tre dommere, og ikke bare en som i Tingretten. Også er de gjerne eldre og mer erfarne, dommerne. Denne var jo knapt 30. Leser at det ikke er uvanlig at barnefordelingssaker blir anket videre til Lagmannsretten. Advokaten sier hun har stor tro på saken i Lagmannsretten nå.

Ungene blir hos eg mens anken pågår ja. Vil ta minst et halvt år før saken kommer opp.

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

Takk for støtte

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

Herregud for en ekkel sak! Håper anken går bra og ungene slipper å flytte. Stå på, ikke gi deg. Klem 🌹

Anonymkode: 5a20e...0f4

[Anonym bruker]

Lykke til. Dette høres helt vilt ut

Anonymkode: 6f11a...38a

[Anonym bruker]

Blir nesten kvalm når jeg leser dette, det må være helt forferdelig å stå i noe slikt som dette!!! Jeg blir helt forferdet av å lese at noe slikt går an, er de helt idiot de som styrer dette?

Masse lykke til! Du må ikke gi deg❤️

Anonymkode: 5ff89...a45

[Anonym bruker]

Føler meg som at jeg er fanget i en sånn film a´la "Dere får meg ikke gal". Må jobbe hardt med meg selv for å ikke bukke under nå. Klarte meg fint helt til jeg hadde middag med ungene, og brått så for meg hvordan det ville være å ikke ha dem der lenger. Tårene presset på og jeg måtte ut på do for å ule fra meg. Tøft ja.

Anonymkode: e13f1...b18

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Ønsker deg all styrke og lykke til videre i din kamp ❤❤❤

[Anonym bruker]

Nei, men, fy faen altså! Dette er det verste jeg har lest på dette forumet noen gang. At det går an! 

Det må da være mulig å få anskaffet en ny og uavhengig sakkyndig rapport? Den som foreligger kan jo virkelig ikke anvendes! 

Ønsker det MASSE lykke til! Dette må gå din og barnas vei til slutt. Jeg kan ikke fatte at noen kan mene det er bra for barna å røskes opp fra alt og flyttes 200 mil til en far de ikke en gang vil bo hos. Det er jo helt vanvittig! 

Masse klemmer til deg HI! 

Anonymkode: 300ef...a1b

[Anonym bruker]

Samtidig er dette dessverre ikke uvanlig

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=120107&a=4

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

Hvordan er eksen din? Har han penger eller hva er det med han som gjør at sakyndig har gått så i garnet hans? Nifst😳

Anonymkode: 0ac78...e49

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er eksen din? Har han penger eller hva er det med han som gjør at sakyndig har gått så i garnet hans? Nifst😳

Anonymkode: 0ac78...e49

Han er en manipulator, rett og slett. Det er dette som har vært det som har vært gjennomgående i vårt ekteskap. Når jeg var i 20-årene og alltid utslitt etter å ha snakket med han, så skjønte jeg ikke hvorfor. Skjønte ikke at han hele tiden skulle rote inni hodet mitt. Til slutt hadde fargen på himmelen en annen farge, faktisk. Det han opplevde som farlig i verden (paranoia) det ble også farlig for meg. Husker at han unnskyldte seg etter å ha vært i terapi for noen år siden, for all den manipulasjonen jeg hadde vært gjennom. Han sa "manipulasjon er alt jeg kan". Husker han sa det om folk, "Så lenge jeg bare får et kvarter alene med han, så skal jeg klare å endre hans mening". Og det klarte han. For noen år siden ble barnevernet sendt for å undersøke boforholdene hans, og om det var greit å sende ungene dit. Når Bv-personen oppsøker meg etterpå, var han ikke bare overbevist om at eksen var frisk som en fisk, men også en verdifull ressurs for meg, og: Blitt overbevist om at JEG faktisk hadde psykiske utfordringer. JEG! "Kanskje vi må se på hva det er i din barndom som har ført til at du er som du er..." Så den mannen som da var ufør av psykiske grunner, nettopp utskrevet fra psykiatrisk, fikk hjemmetjenesten innom en gang i uka, klarer å manipulere Barnevernet til å tro at han er frisk og at det egentlig er jeg som er gæern. Ja, der har du han. Skjønte det når Bv-karen sa han hadde snakka med exen i fire timer. Fire timer ja, da har han klart å komme inn i hodet på han. Så det føles rimelig oppfucka alt.

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samtidig er dette dessverre ikke uvanlig

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=120107&a=4

Anonymkode: e13f1...b18

Grethe Nordhelle, forfatteren av artikkelen er en klok fagperson

Både du og advokaten din bør lese den artikkelen mange ganger, Hi, for hun tar opp flere detaljer som er viktige for saken din.

 

Jeg husker dine tidligere tråder, og synes det er helt forferdelig å lese hvordan dette har utviklet seg. Man ønsker jo å tro at fagpersoner vil avsløre slike som din eksmann, men begge linkene du har lagt ved viser jo at slike dessverre for ofte greier å manipulere også sakkyndige.

Ut fra det du har skrevet i hovedinnlegget her, så tenker jeg det er én bestemt ting du bare må ta tak i. Det er det at du ikke har fortalt særlig mye om hvordan din eks var under ekteskapet og hvordan han har vært etterpå. Du må begynne å snakke om dette. Og du må forklare at årsaken til at du ikke har gjort det tidligere var pga. det rådet du (dessverre) fikk på krisesenteret. Og så må du begynne å finne ordene dine, for de er der!

I alle innleggene dine har du alltid vært veldig saklig. Jeg får inntrykk av at du er "flink pike", at du i altfor mange år var vant med å holde masken slik at ingen skulle oppdage hvordan forholdet egentlig var og hvordan du hadde det (det å ikke vise følelser er jo en måte å overleve på sammen med en som manipulerer), noe som har gjort deg veldig saklig. I tillegg har du stor tro på systemet, eller har hatt det i hvert fall. Tilsammen har disse tingene trolig jobbet mot deg i saken frem til nå, tror jeg.

Går du til psykolog? Hvis ikke, se om du kan komme til en så fort som mulig, for jeg tror det er lurt å snakke med noen i den tøffe prosessen du er i nå. Både for å få hjelp til å åpne mer opp slik at du greier å snakke mer om ting som har skjedd i forholdet til din eks, men også for å få støtte i prosessen du er i nå. Jeg vil tro at den prosessen på mange måter føles ganske ensom for deg, men også du trenger noen å støtte deg til, og da kan en nøytral fagperson som også har taushetsplikt være god å ha for deg. Mulig jeg bare synser, men jeg får inntrykk av det du skriver at du kanskje også er redd for å åpne opp og snakke om alt du har opplevd med din eks, at du frykter din egen reaksjon, at du er redd for å falle sammen og ikke greie å fortsette å stå på? Det kan jeg veldig godt forstå i så fall. Men jeg tror ikke du har noe annet valg enn å åpne opp og begynne å sette ord på det du har opplevd. Og kanskje vil det også bli lettere for deg hvis du vet at du åpner opp for dine barns skyld. Du uttrykker deg veldig bra skriftlig, kanskje du også kan begynne å skrive om det du til nå ikke har greid å snakke om? Begge de to linkene du har lagt ut her er gode til å bruke som et utgangspunkt, du kan jobbe deg gjennom dem litt etter litt, se hva som skrives og så skrive ned det du har opplevd som samsvarer med det som skrives i den første linken? Hvis du først åpner for å uttrykke det skriftlig, det følelsesmessige og fakta, da tror jeg det blir lettere for deg å snakke om det. Hvis du ikke har mulighet til å komme raskt nok til psykolog så kan du sikkert få hjelp av samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen du bor i.

Skrev dette fordi jeg tror det er veldig viktig. Nå til det mer praktiske...

Jeg regner med at sakkyndig i neste rettsrunde skal snakke med deg også, ikke bare deg, og barna. Jeg ville vist til mye av det du forteller i hovedinnlegget, bl.a. at grunnen til at du ikke har sagt for mye om forholdet til eksmannen er todelt, ene er at du ble rådet til å ikke si så mye av krisesenteret. Det andre er at du, for å overleve forholdet og kunne gi barna dine et mest mulig stabilt liv har vært nødt til å stenge av egne følelser og flyte oppå det som har skjedd for å overleve. Videre tror jeg det er helt avgjørende at du forteller om (og har med dokumentasjon på) alt du kan dokumentere - sykehusjournaler etter at eksmannen din mishandlet deg fysisk, dokumentasjon på opphold og/eller samtaler ved krisesenteret, politirapport etter mishandlingen(e) m.m. Fortell hvordan du har kjempet for å skåne barna mot fars psykiske sykdom og det at han har vært psykisk og fysisk voldelig mot deg. Fortell om det at han manipulerte deg så mye i flere år at du slet med å greie å komme deg unna ham. Fortell hvordan dette har påvirket deg, både følelsesmessig og ellers. Fortell om fortvilelsen og frykten du har følt over ansvaret for å prøve å beskytte barna dine fra fars psyke og mishandling. Fortell hvor slitsomt dette har vært for deg. Fortell om hvordan du har forsøkt å skaffe datteren som sliter hjelp, men at far også nektet å gå med på at hun skulle få hjelp (mener jeg husker det fra en tidligere tråd du hadde). Fortell hvordan dette forholdet endret deg, hvordan du måtte endre deg for å overleve og beskytte barna dine. Tør å vise fortvilelsen og utmattelsen og frykten du har levd med i mange år og nå føler! Fortell hvor frustrerende det er å se at far blir brukt som en troverdig kilde på hvordan samspillet mellom deg og ungene (spes. din datter) er, særlig når han selv har valgt å ikke ha mer samvær med ungene enn to ganger i året de siste årene og still et åpent spørsmål om at du ikke forstår hvorfor han blir brukt som en pålitelig kilde når han nesten ikke hadde noe med barna å gjøre mens dere var gift og har bekreftet dette med å knapt bry seg om barna etter skillsmissen.

Videre ville jeg fått advokaten til å ta tak i alt av detaljer som kan vise at din eks ikke har barnas beste som sitt mål. Det at han drev med psykisk og fysisk vold i ekteskapet er en ting (igjen, journaler fra sykehus, bekreftelse fra krisesenter og politi, det at han valgte å flytte til et sted barna ikke har noen tilknytning og at han selv valgte å ikke se barna mer enn to ganger i året, at han sjelden tok ansvar for barna så lenge dere var gift heller.). At han prøvde å nekte datteren å få den behandlingen hun trengte må også fås frem, der bør det finnes journalnotater fra Bup eller andre som var inne i bildet på den tiden. Jeg ville fått advokaten til å undersøke om det er mulig å kunne bruke ting fra fars sykehistorie for å dokumentere hans manipulerende adferd, ev. om det er diagnoser han har som kan vise at han har dårlig dømmekraft, manglende evne til å ta ansvar osv. (hans sykehistorie, det at hjemmesykepleierne måtte rotere på å komme til ham pga. hans adferd m.m.)

Om jeg ikke husker helt feil fra tidligere tråder så var det også noe med at mannen har løyet til fagpersoner og retten om at han hadde startet et firma (?), at han hadde en viktig stilling, at han jobbet mye osv.... mens sannheten er at han er uføretrygdet. Dette kan advokaten sikkert finne beviser for - og det igjen viser hans tendens til å lyve for å gi et falskt positivt inntrykk av seg selv til andre, lyve til andre, at han heller ikke har skrupler på å lyve om ting som faktisk kan bevises at han ikke gjør. Få frem dette sammen med alt det andre som uten tvil kan bevises. Når advokaten får papirene som den sakkyndige i første rettsrunde brukte, plukk den fra hverandre, vis til alle feilaktige påstander og vis at de er feil med det dere kan bevise er feil. Vis til f.eks. Grethe Nordhelles artikkel eller bok og påpek områdene i den sakkyndiges rapport hvor denne ikke har gjort en god nok jobb til å kunne avsløre din eks som den manipulatoren han er. Kanskje det også går an å bruke en fagperson som vitne for å bekrefte de klare manglene i den første sakkyndiges rapport? Om det er noen i din familie som har observert hvordan mannen din har vært mens dere bodde sammen, bruk dem som vitner.

Jeg gjentar meg selv, men i hovedinnlegget skriver du at du ikke kan fortelle hvordan han er fordi ingen vil tro deg. Jeg mener du tar feil, men at du er redd for å ikke bli trodd. Du må gi andre en mulighet til å tro deg, og da må du begynne å fortelle hva sannheten er om din eks, det forholdet dere hadde og hans fravær fra barna selv mens dere bodde sammen, hans mishandling - alt! Du har sagt at din datter må begynne å åpne seg overfor Bup mtp. hvorfor hun ikke vil til far, hva som tidligere har skjedd osv. Vær like modig selv som du nå håper din datter skal være. Begynn å prate, fortell sannheten. Du finner ordene du trenger underveis, det er jeg overbevist om. Alternativet er at du ikke forteller noe, da blir det omtrent som om du og mannen spilte kort, du satt med vinnerkortene, men så velger du å gi alle dine vinnerkort til mannen din. Ikke gi ham det. Han kjenner deg trolig så godt at han tror du ikke vil snakke om ting, han vet han har manipulert deg til å si minst mulig tidligere, og nå sjanser han på at du heller ikke nå vil være tydelig nok og fortelle sannheten. Ikke gi ham det. Du er så enormt sterk som har stått i alt dette i så mange år. Du er langt, langt sterkere enn ham. Overrask ham, vis ham styrken din. Vis ham at han ikke lenger kan styre hva du skal si eller ikke. Det er nå du må stå enda mer opp for deg selv og barna dine! Og da må du begynne å fortelle fagpersoner sannheten om forholdet.

Sender deg en stor klem <3

Anonymkode: 5c33e...4b7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Grethe Nordhelle, forfatteren av artikkelen er en klok fagperson

Både du og advokaten din bør lese den artikkelen mange ganger, Hi, for hun tar opp flere detaljer som er viktige for saken din.

 

Jeg husker dine tidligere tråder, og synes det er helt forferdelig å lese hvordan dette har utviklet seg. Man ønsker jo å tro at fagpersoner vil avsløre slike som din eksmann, men begge linkene du har lagt ved viser jo at slike dessverre for ofte greier å manipulere også sakkyndige.

Ut fra det du har skrevet i hovedinnlegget her, så tenker jeg det er én bestemt ting du bare må ta tak i. Det er det at du ikke har fortalt særlig mye om hvordan din eks var under ekteskapet og hvordan han har vært etterpå. Du må begynne å snakke om dette. Og du må forklare at årsaken til at du ikke har gjort det tidligere var pga. det rådet du (dessverre) fikk på krisesenteret. Og så må du begynne å finne ordene dine, for de er der!

I alle innleggene dine har du alltid vært veldig saklig. Jeg får inntrykk av at du er "flink pike", at du i altfor mange år var vant med å holde masken slik at ingen skulle oppdage hvordan forholdet egentlig var og hvordan du hadde det (det å ikke vise følelser er jo en måte å overleve på sammen med en som manipulerer), noe som har gjort deg veldig saklig. I tillegg har du stor tro på systemet, eller har hatt det i hvert fall. Tilsammen har disse tingene trolig jobbet mot deg i saken frem til nå, tror jeg.

Går du til psykolog? Hvis ikke, se om du kan komme til en så fort som mulig, for jeg tror det er lurt å snakke med noen i den tøffe prosessen du er i nå. Både for å få hjelp til å åpne mer opp slik at du greier å snakke mer om ting som har skjedd i forholdet til din eks, men også for å få støtte i prosessen du er i nå. Jeg vil tro at den prosessen på mange måter føles ganske ensom for deg, men også du trenger noen å støtte deg til, og da kan en nøytral fagperson som også har taushetsplikt være god å ha for deg. Mulig jeg bare synser, men jeg får inntrykk av det du skriver at du kanskje også er redd for å åpne opp og snakke om alt du har opplevd med din eks, at du frykter din egen reaksjon, at du er redd for å falle sammen og ikke greie å fortsette å stå på? Det kan jeg veldig godt forstå i så fall. Men jeg tror ikke du har noe annet valg enn å åpne opp og begynne å sette ord på det du har opplevd. Og kanskje vil det også bli lettere for deg hvis du vet at du åpner opp for dine barns skyld. Du uttrykker deg veldig bra skriftlig, kanskje du også kan begynne å skrive om det du til nå ikke har greid å snakke om? Begge de to linkene du har lagt ut her er gode til å bruke som et utgangspunkt, du kan jobbe deg gjennom dem litt etter litt, se hva som skrives og så skrive ned det du har opplevd som samsvarer med det som skrives i den første linken? Hvis du først åpner for å uttrykke det skriftlig, det følelsesmessige og fakta, da tror jeg det blir lettere for deg å snakke om det. Hvis du ikke har mulighet til å komme raskt nok til psykolog så kan du sikkert få hjelp av samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen du bor i.

Skrev dette fordi jeg tror det er veldig viktig. Nå til det mer praktiske...

Jeg regner med at sakkyndig i neste rettsrunde skal snakke med deg også, ikke bare deg, og barna. Jeg ville vist til mye av det du forteller i hovedinnlegget, bl.a. at grunnen til at du ikke har sagt for mye om forholdet til eksmannen er todelt, ene er at du ble rådet til å ikke si så mye av krisesenteret. Det andre er at du, for å overleve forholdet og kunne gi barna dine et mest mulig stabilt liv har vært nødt til å stenge av egne følelser og flyte oppå det som har skjedd for å overleve. Videre tror jeg det er helt avgjørende at du forteller om (og har med dokumentasjon på) alt du kan dokumentere - sykehusjournaler etter at eksmannen din mishandlet deg fysisk, dokumentasjon på opphold og/eller samtaler ved krisesenteret, politirapport etter mishandlingen(e) m.m. Fortell hvordan du har kjempet for å skåne barna mot fars psykiske sykdom og det at han har vært psykisk og fysisk voldelig mot deg. Fortell om det at han manipulerte deg så mye i flere år at du slet med å greie å komme deg unna ham. Fortell hvordan dette har påvirket deg, både følelsesmessig og ellers. Fortell om fortvilelsen og frykten du har følt over ansvaret for å prøve å beskytte barna dine fra fars psyke og mishandling. Fortell hvor slitsomt dette har vært for deg. Fortell om hvordan du har forsøkt å skaffe datteren som sliter hjelp, men at far også nektet å gå med på at hun skulle få hjelp (mener jeg husker det fra en tidligere tråd du hadde). Fortell hvordan dette forholdet endret deg, hvordan du måtte endre deg for å overleve og beskytte barna dine. Tør å vise fortvilelsen og utmattelsen og frykten du har levd med i mange år og nå føler! Fortell hvor frustrerende det er å se at far blir brukt som en troverdig kilde på hvordan samspillet mellom deg og ungene (spes. din datter) er, særlig når han selv har valgt å ikke ha mer samvær med ungene enn to ganger i året de siste årene og still et åpent spørsmål om at du ikke forstår hvorfor han blir brukt som en pålitelig kilde når han nesten ikke hadde noe med barna å gjøre mens dere var gift og har bekreftet dette med å knapt bry seg om barna etter skillsmissen.

Videre ville jeg fått advokaten til å ta tak i alt av detaljer som kan vise at din eks ikke har barnas beste som sitt mål. Det at han drev med psykisk og fysisk vold i ekteskapet er en ting (igjen, journaler fra sykehus, bekreftelse fra krisesenter og politi, det at han valgte å flytte til et sted barna ikke har noen tilknytning og at han selv valgte å ikke se barna mer enn to ganger i året, at han sjelden tok ansvar for barna så lenge dere var gift heller.). At han prøvde å nekte datteren å få den behandlingen hun trengte må også fås frem, der bør det finnes journalnotater fra Bup eller andre som var inne i bildet på den tiden. Jeg ville fått advokaten til å undersøke om det er mulig å kunne bruke ting fra fars sykehistorie for å dokumentere hans manipulerende adferd, ev. om det er diagnoser han har som kan vise at han har dårlig dømmekraft, manglende evne til å ta ansvar osv. (hans sykehistorie, det at hjemmesykepleierne måtte rotere på å komme til ham pga. hans adferd m.m.)

Om jeg ikke husker helt feil fra tidligere tråder så var det også noe med at mannen har løyet til fagpersoner og retten om at han hadde startet et firma (?), at han hadde en viktig stilling, at han jobbet mye osv.... mens sannheten er at han er uføretrygdet. Dette kan advokaten sikkert finne beviser for - og det igjen viser hans tendens til å lyve for å gi et falskt positivt inntrykk av seg selv til andre, lyve til andre, at han heller ikke har skrupler på å lyve om ting som faktisk kan bevises at han ikke gjør. Få frem dette sammen med alt det andre som uten tvil kan bevises. Når advokaten får papirene som den sakkyndige i første rettsrunde brukte, plukk den fra hverandre, vis til alle feilaktige påstander og vis at de er feil med det dere kan bevise er feil. Vis til f.eks. Grethe Nordhelles artikkel eller bok og påpek områdene i den sakkyndiges rapport hvor denne ikke har gjort en god nok jobb til å kunne avsløre din eks som den manipulatoren han er. Kanskje det også går an å bruke en fagperson som vitne for å bekrefte de klare manglene i den første sakkyndiges rapport? Om det er noen i din familie som har observert hvordan mannen din har vært mens dere bodde sammen, bruk dem som vitner.

Jeg gjentar meg selv, men i hovedinnlegget skriver du at du ikke kan fortelle hvordan han er fordi ingen vil tro deg. Jeg mener du tar feil, men at du er redd for å ikke bli trodd. Du må gi andre en mulighet til å tro deg, og da må du begynne å fortelle hva sannheten er om din eks, det forholdet dere hadde og hans fravær fra barna selv mens dere bodde sammen, hans mishandling - alt! Du har sagt at din datter må begynne å åpne seg overfor Bup mtp. hvorfor hun ikke vil til far, hva som tidligere har skjedd osv. Vær like modig selv som du nå håper din datter skal være. Begynn å prate, fortell sannheten. Du finner ordene du trenger underveis, det er jeg overbevist om. Alternativet er at du ikke forteller noe, da blir det omtrent som om du og mannen spilte kort, du satt med vinnerkortene, men så velger du å gi alle dine vinnerkort til mannen din. Ikke gi ham det. Han kjenner deg trolig så godt at han tror du ikke vil snakke om ting, han vet han har manipulert deg til å si minst mulig tidligere, og nå sjanser han på at du heller ikke nå vil være tydelig nok og fortelle sannheten. Ikke gi ham det. Du er så enormt sterk som har stått i alt dette i så mange år. Du er langt, langt sterkere enn ham. Overrask ham, vis ham styrken din. Vis ham at han ikke lenger kan styre hva du skal si eller ikke. Det er nå du må stå enda mer opp for deg selv og barna dine! Og da må du begynne å fortelle fagpersoner sannheten om forholdet.

Sender deg en stor klem <3

Anonymkode: 5c33e...4b7

Tusen tusen takk for gode råd Dette skal jeg lese mange ganger. Du treffere spikeren på hodet her, tenker jeg. Veldig fint å se seg selv fra et annet perspektiv. 

Anonymkode: e13f1...b18

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen tusen takk for gode råd Dette skal jeg lese mange ganger. Du treffere spikeren på hodet her, tenker jeg. Veldig fint å se seg selv fra et annet perspektiv. 

Anonymkode: e13f1...b18

Jeg fikk ikke med den første oppdateringen din, så var rart å finne den i dag, for det er bare noen dager siden jeg plutselig kom til å tenke på din forrige tråd og tenkte at jeg håpte at det har ordnet seg for dere.

Masse lykke til videre

 

Ps... apropos det å fortelle om hva som har skjedd. Fortell også Bup hva som har skjedd i familien deres før skillsmissen. Hvis de ikke vet det så er det viktig at de får vite det, for da kan de nok kunne gi datteren din bedre hjelp også. Hvis hun er den eldste i søskenflokken så er jo trolig hun som har fått med seg mest av hvordan far har vært.

Anonymkode: 5c33e...4b7