Hvor mye rot er innafor å ha i et hjem?

[Twintipp]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har bare ett barn hvis jeg husker riktig? Kanskje verdt å nevne i innlegget ditt, det er stor forskjell på ett eller tre barn. Og stor forskjell på én eller to foreldre. 

Anonymkode: 34dcc...2d5

Om jeg hadde hatt ett eller tre barn ville det ikke utgjort noen forskjell. Hadde nok hatt det ryddig likevel. Vi har vært trenere, jobbet 100% i tillegg til masterstudier halvannen time unna. Vi har alltid åpent hus og huset fullt av unger.

Jeg hadde nok rydda uansett. 

[Anonym bruker]

1 time siden, den perfekte mor skrev:

Jeg irriterer meg faktisk litt over svaret ditt, fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal argumentere mot deg. Du har helt rett, og det plager meg litt. Når det er sagt så er innleggene mine skrevet i frustrasjon, og jeg har brukt dere istedenfor venner. Alt jeg har skrevet er sant, men er selvfølgelig farget av min frustrasjon. Alle hans gode sider har jeg ikke skrevet så mye om, så det er naturlig at du bare ser disse sidene av han. Det kan godt hende at dette ikke vil fungere på sikt, men jeg håper i det lengste at vi vil klare å tilpasse oss hverandre, han er altfor god til å slippe tak i også😊

Bruk den irritasjonen til å nærme deg problemet mellom dere på en konstruktiv måte

Jeg er også klar over at mine svar blir preget fordi jeg og andre ikke har hele bildet av mannen. Hvis han har så mange positive sider, da tenker jeg at det er verdt å gi forholdet en sjanse. Da tror jeg det er avgjørende å bli bedre til å kommunisere med hverandre. Kanskje dere kan prøve parterapi. Kall det "forebygging" av ev. fremtidige problemer. Jeg hadde ikke greid å leve med en mann som er som han er, men jeg hadde vært villig til å forsøke å redde forholdet om han var villig til det samme og også var villig til å gå i parterapi for at vi kan bli bedre på å kommunisere.

Du sier han klager slik og over slike ting når han er sur. Da tenker jeg et par ting. Hvorfor er han sur? Er han egentlig veldig sliten, eller kan det være at han da er veldig stresset pga. andre ting, er det ting ved jobb eller familie ellers som bekymrer ham? Slike ting er viktig å finne ut av, for hvis det er slik som jeg får inntrykk av så tar han ut egen misnøye på deg. Det er helt uakseptabelt, og det må han også forstå. Gjør han det så kan dere endre det. Men hvis det er slik at han stadig går og ergrer seg av disse bagatellene, samler opp irritasjon for så å "ta" deg ordentlig med sårende og manipulerende argumentasjon, da tenker jeg det er et alvorlig faresignal. Det kan også gå an å endre hvis han blir bevisst sitt eget mønster, for det ligger ved ham. Samtidig vil det være et felles prosjekt å finne kompromisser som dere kan enes om ang. hvordan dere skal ha det og hvordan dere løser det.

Men jeg tror mye ligger i det at dere trenger å kommunisere bedre sammen. Det tror jeg også er avgjørende for at han skal se helheten bedre. Han har ikke barn. Selv om han forholder seg til dine barn og du sier han er flink med dem, så får jeg likevel en følelse av at han bare forholder seg til dem, men kanskje ikke ser på dem som også hans ansvar (til en viss grad) så lenge han er sammen med deg. Mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke han har greid å forstå at det å ha eneansvar for barna slik du har, det er langt mer slitsomt enn det å delta fra sidelinjen. Det er ikke bare de praktiske tingene som er slitsomme, men like mye det følelsesmessige, det å alltid ha ansvar. Han kan melde seg ut, han kan koble ut, du kan ikke melde deg bort fra mammarollen, ansvaret ligger på deg, selv når barna dine er hos sin far. Det virker som om han ikke "ser deg" godt nok? Om det er fordi han faktisk ikke ser deg og dine behov, eller om det er fordi du ikke formidler dine tanker, følelser og behov godt nok til at han kan forstå, det vet jeg ikke. Ofte i forhold er det jo en kombinasjon også, tror jeg. Da må dere finne en måte å kommunisere på hvor du formidler bedre det du trenger, og han blir bedre på å støtte deg når du trenger det. Og kanskje går det begge veier, for han er tydeligvis ikke god til å kommunisere sine egentlige problemer når han er "sur", kanskje han da egentlig trenger at du støtter ham mtp. det han ev. ikke har fortalt deg? Men han må lære seg å ikke ta ut egne frustrasjoner på deg.

Du er en fornuftig og oppegående dame, så om du sier mannen er verdt å jobbe for, da synes jeg du skal gjøre det Men jeg tror mye av det dere sliter med ligger i kommunikasjon, så se om du kanskje får ham med til parterapi for å forebygge problemer slik at dere kan bli bedre på å kommunisere med hverandre.

Hvis han etter det likevel fortsetter på samme måte, da hadde jeg ikke orket mer.

Håper dere finner ut av det

Anonymkode: b6acf...613

[Anonym bruker]

Jeg har aldri pleid å ha det så ryddig som deg, ikke da jeg var singel og bodde alene heller (ingen barn). Har en samboer nå som har en hvis "standard" han ønsker skal opprettholdes. Prøver å imøtekomme ham, men er jeg sliten så driter jeg i det! Er nå gravid, og han tar det pent. Men han flyr jo rundt og rydder og vasker og ordner da. Og påpeker litt spydig at det ligger noen papir på kommoden i gangen osv (wooow, krise 😒 tenker jeg da). 

Prøver å forberede ham på at det blir litt andre boller når tulla har kommet 🤣

Anonymkode: 136a0...3d7

[Anonym bruker]

Vel, etter å ha vært sengeliggende pga svangerskapskvalme i ca 2 måneder og mannen har måttet tatt seg av barn og hus - vil jeg si at vårt hus er IKKE innafor i forhold til hvor ryddig et hus bør være 😂 Men at man ikke greier å holde huset ryddig til enhver tid med barn i hus bør være innafor. Her er kjøkkenbenken full 1 time etter vi har vasket den, klær på gulvet på badet. Vaskerommet bugner av både skittentøy og nyvasket klær.. leker ligger strødd.. man tar jo et raid innimellom, men jeg orker ikke slite meg fullstendig ut på rydding og ingenting annet.. så her får folk tåle hverdagrot når de kommer på besøk ! 👌

Anonymkode: e61b8...a21

[Anonym bruker]

Du skriver at barna dine ikke er små lengre, da burde de jo kunne hjelpe til.

Vi har tre barn, to på barneskolen og en baby. Mannen jobber offshore så jeg er alene med de når han er bortreist på jobb. Her bidrar alle sammen slik at vi har det strøkent hver kveld.

Når jeg lager kvelds til barna så rydder de rommene sine, de fjerner leker og andre ting de har lagt fra seg rundt om i huset i løpet av dagen og legge det på rett plass. 

Skitne klær legger de alltid på vaskerommet, slenger de ikke fra seg der de står.

Leker de med noe i stuen så må de rydde opp når de er ferdig å leke med det.

Jeg bruker ca 10-15 min om kvelden på å tørke over bordene, tømme oppvaskmaskinen( annenhver dag) vaske over toalettet og vasken på badet. Tørke over kjøkkenbenken og koste opp børdsmuler.

Jeg støvsuger hver dag(men det er fordi vi har en baby som putter alt i munnen) ellers hadde det vært annenhver dag. Gangen må ofte srøvsuges 2 ganger om dagen, spesielt om sommeren når de drar med seg en haug med gress.

Det skal ikke så mye til for å ha et ryddig hjem. Så lenge man tar litt hver dag og alle bidrar så hoper det seg ikke opp.

Men så lenge kjæresten din ikke hjelper til så har han ingen rett til å klage. 

Anonymkode: 8b838...fe7

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver at barna dine ikke er små lengre, da burde de jo kunne hjelpe til.

Vi har tre barn, to på barneskolen og en baby. Mannen jobber offshore så jeg er alene med de når han er bortreist på jobb. Her bidrar alle sammen slik at vi har det strøkent hver kveld.

Når jeg lager kvelds til barna så rydder de rommene sine, de fjerner leker og andre ting de har lagt fra seg rundt om i huset i løpet av dagen og legge det på rett plass. 

Skitne klær legger de alltid på vaskerommet, slenger de ikke fra seg der de står.

Leker de med noe i stuen så må de rydde opp når de er ferdig å leke med det.

Jeg bruker ca 10-15 min om kvelden på å tørke over bordene, tømme oppvaskmaskinen( annenhver dag) vaske over toalettet og vasken på badet. Tørke over kjøkkenbenken og koste opp børdsmuler.

Jeg støvsuger hver dag(men det er fordi vi har en baby som putter alt i munnen) ellers hadde det vært annenhver dag. Gangen må ofte srøvsuges 2 ganger om dagen, spesielt om sommeren når de drar med seg en haug med gress.

Det skal ikke så mye til for å ha et ryddig hjem. Så lenge man tar litt hver dag og alle bidrar så hoper det seg ikke opp.

Men så lenge kjæresten din ikke hjelper til så har han ingen rett til å klage. 

Anonymkode: 8b838...fe7

Nå må jeg bare le, sorry, men dette var jo ikke særlig ovenfra og ned... det er jo bare å ha det ryddig liksom? Joda... Og det å støvsuge hver dag, eller flere ganger per da, det er ikke normalt... da burde du kanskje lære barna å ikke dra inn så mye skit? hehe...

Anonymkode: 55ddb...06e

[Anonym bruker]

14 timer siden, Twintipp skrev:

Om jeg hadde hatt ett eller tre barn ville det ikke utgjort noen forskjell. Hadde nok hatt det ryddig likevel. Vi har vært trenere, jobbet 100% i tillegg til masterstudier halvannen time unna. Vi har alltid åpent hus og huset fullt av unger.

Jeg hadde nok rydda uansett. 

Det hadde du nok

Anonymkode: 7f6de...0c0

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri pleid å ha det så ryddig som deg, ikke da jeg var singel og bodde alene heller (ingen barn). Har en samboer nå som har en hvis "standard" han ønsker skal opprettholdes. Prøver å imøtekomme ham, men er jeg sliten så driter jeg i det! Er nå gravid, og han tar det pent. Men han flyr jo rundt og rydder og vasker og ordner da. Og påpeker litt spydig at det ligger noen papir på kommoden i gangen osv (wooow, krise 😒 tenker jeg da). 

Prøver å forberede ham på at det blir litt andre boller når tulla har kommet 🤣

Anonymkode: 136a0...3d7

Åh herlighet! Er han av samme typen som løper etter ungen med våtservietter fordi "Ella har støv på kinnet"? Ikke bra.. han får seg en virkelighetssjekk når han får gulp utover sofaen og bæsj i fanget

Anonymkode: 7f6de...0c0

[Anonym bruker]

15 timer siden, Twintipp skrev:

Om jeg hadde hatt ett eller tre barn ville det ikke utgjort noen forskjell. Hadde nok hatt det ryddig likevel. Vi har vært trenere, jobbet 100% i tillegg til masterstudier halvannen time unna. Vi har alltid åpent hus og huset fullt av unger.

Jeg hadde nok rydda uansett. 

hahaha...kom tilbake om noen år når du har tre barn og prøv igjen du.. hehe... ikke bare har man ikke tid eller energi til det, men man innser også hvor vanvittig meningløst det er å sløse bort all tiden på å ha støv på hjernen. Hvem er det godt for liksom?

Anonymkode: 55ddb...06e

[Twintipp]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

hahaha...kom tilbake om noen år når du har tre barn og prøv igjen du.. hehe... ikke bare har man ikke tid eller energi til det, men man innser også hvor vanvittig meningløst det er å sløse bort all tiden på å ha støv på hjernen. Hvem er det godt for liksom?

Anonymkode: 55ddb...06e

Vi har ikke støv på hjernen, men er organiserte. Mye mulig du trives i rot og støv, men det hadde ikke vi. Bruker ikke mye tid på å holde det ryddig om man er organisert! 

Har flere venner med både tre og fire unger, hvor alle bidrar og ingen lever i verken kaos eller skitt. Ingen problem!

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Twintipp skrev:

Vi har ikke støv på hjernen, men er organiserte. Mye mulig du trives i rot og støv, men det hadde ikke vi. Bruker ikke mye tid på å holde det ryddig om man er organisert! 

Har flere venner med både tre og fire unger, hvor alle bidrar og ingen lever i verken kaos eller skitt. Ingen problem!

Er faktisk litt begrenset hva barn under 4 år bidrar med når det gjelder husarbeid, og det skulle da bare mangle også, de er barn! Og hele poenget, som du neppe kommer ta noengang, er jo at det er jo hele dette opplegget med å faktisk greie å være organisert som ryker.. man bruker ikke kostbar tid på sånt når man har barn. Det betyr da ikke at men lever i støv og skitt, men i litt rot. Vi var også veldig organiserte da vi hadde tid og energi (og ikke bedre ting å bruke tid på) før vi fikk barn. Det er noe med holdnignene og prioritetet som også endrer seg (for de fleste....) når de får barn. Ens eget ego og trivsel er ikke lenger det viktigste her i verden. Ingen tar skade av litt rot. Faktisk værre å leve i sterile striglede hus med naziforeldre som krever en altfor høy standard. Det er faktisk dokumentert at for rene hus gir astma og allergi hos barn! Men hey, så lenge DU er fornøyd så...

Anonymkode: 55ddb...06e

[Twintipp]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er faktisk litt begrenset hva barn under 4 år bidrar med når det gjelder husarbeid, og det skulle da bare mangle også, de er barn! Og hele poenget, som du neppe kommer ta noengang, er jo at det er jo hele dette opplegget med å faktisk greie å være organisert som ryker.. man bruker ikke kostbar tid på sånt når man har barn. Det betyr da ikke at men lever i støv og skitt, men i litt rot. Vi var også veldig organiserte da vi hadde tid og energi (og ikke bedre ting å bruke tid på) før vi fikk barn. Det er noe med holdnignene og prioritetet som også endrer seg (for de fleste....) når de får barn. Ens eget ego og trivsel er ikke lenger det viktigste her i verden. Ingen tar skade av litt rot. Faktisk værre å leve i sterile striglede hus med naziforeldre som krever en altfor høy standard. Det er faktisk dokumentert at for rene hus gir astma og allergi hos barn! Men hey, så lenge DU er fornøyd så...

Anonymkode: 55ddb...06e

Men du klarer ikke å se at noen fortsatt klare å være organiserte likevel, fordi for deg går ikke det?

Vi er verken nazi eller striglet, men med mer skapplass enn ting, ikke mer ting enn nødvendig og med små enkle grep så er det mulig å slippe og leve i rot. Og når ungen/-e har vært i seng har jeg brukt å rydde/vaske en halvtimes tid før det er å ta fatt på studier. Jeg hadde ikke klart å fungere med rot overalt. 

[Den perfekte mor, påan igjen]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver at barna dine ikke er små lengre, da burde de jo kunne hjelpe til.

Vi har tre barn, to på barneskolen og en baby. Mannen jobber offshore så jeg er alene med de når han er bortreist på jobb. Her bidrar alle sammen slik at vi har det strøkent hver kveld.

Når jeg lager kvelds til barna så rydder de rommene sine, de fjerner leker og andre ting de har lagt fra seg rundt om i huset i løpet av dagen og legge det på rett plass. 

Skitne klær legger de alltid på vaskerommet, slenger de ikke fra seg der de står.

Leker de med noe i stuen så må de rydde opp når de er ferdig å leke med det.

Jeg bruker ca 10-15 min om kvelden på å tørke over bordene, tømme oppvaskmaskinen( annenhver dag) vaske over toalettet og vasken på badet. Tørke over kjøkkenbenken og koste opp børdsmuler.

Jeg støvsuger hver dag(men det er fordi vi har en baby som putter alt i munnen) ellers hadde det vært annenhver dag. Gangen må ofte srøvsuges 2 ganger om dagen, spesielt om sommeren når de drar med seg en haug med gress.

Det skal ikke så mye til for å ha et ryddig hjem. Så lenge man tar litt hver dag og alle bidrar så hoper det seg ikke opp.

Men så lenge kjæresten din ikke hjelper til så har han ingen rett til å klage. 

Anonymkode: 8b838...fe7

Barna er veldig flinke til å hjelpe til. De er ikke så flinke til å se at ting må gjøres uten at jeg påpeker det, men det forventer jeg ikke heller. De er store barn, men har ikke like godt utviklet øye for å se at smuler kommer på avveie osv. Mye går på ren rutine som å tørke godt av seg på beina og ikke labbe rundt i hele gangen før man tar av seg skoene, men jeg synes det må være rom for at de kan glemme dette også innimellom. 

Mitt spørsmål går egentlig ikke på om de eller han gjør nok husarbeid, men hvor standaren bør ligge. Jeg synes at mitt hjem er helt innafor, og at det rotet som måtte være ikke er av alvorligere grad enn at det kan tas når vi husker på det og har tid. Når jeg sammenligner mitt hjem med andres så er mitt ofte ryddigere enn dems, men det kan jo være at jeg bare omgås rotete folk.

 

Han klager ikke ofte, så dette er ikke et stort problem, men jeg har ofte behov for å forsikre meg om at det ikke er meg som er urimelig når jeg beskylder han for å være det.

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg tidligere i tråden, og sier det igjen - det er ikke du som er urimelig!

Anonymkode: b6acf...613

[Anonym bruker]

2 timer siden, Twintipp skrev:

Men du klarer ikke å se at noen fortsatt klare å være organiserte likevel, fordi for deg går ikke det?

Vi er verken nazi eller striglet, men med mer skapplass enn ting, ikke mer ting enn nødvendig og med små enkle grep så er det mulig å slippe og leve i rot. Og når ungen/-e har vært i seng har jeg brukt å rydde/vaske en halvtimes tid før det er å ta fatt på studier. Jeg hadde ikke klart å fungere med rot overalt. 

Jo, såklart ser jeg det. Er vel heller du med ett barn som sliter med å se hvordan de med fler har det. Men det å ha det striglet går jo på bekostning av noe. Vi hadde jo klart det vi også, men hvorfor? Vil heller bruke tida på barna mine. Og vi har mye ting, trives med det! 

Det er jo DER det ligger, DU fungerer ikke med rot overalt. Vi andre greie fint slappe av om det ligger litt leker på gulvet. Vi har barn! 

Anonymkode: 55ddb...06e