Besteforeldre som forskjellsbehandler barnebarn

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det som går igjen her er jo at "vi aldri spør". Kan ikke dere som føler dere forskjellsbehandlet ta mer initiativ til besøk og turer. Så kanskje forholdet bedrer seg? 

Anonymkode: 513be...918

Det er vanskelig når det er så enveis.

F.eks sier min mamma at man ikke trenger invitasjoner i nære relasjoner, man besøker familie fordi man har lyst ikke fordi man er invitert. Så vi blir aldri invitert, hun regner med vi kommer når vi har lyst til å se henne. Jeg tar derfor med meg ungene og reiser din nesten hver helg, ihvertfall 3 av 4 helger. 

Hun kommer aldri til oss, virkelig aldri. Sist hun var her var i bursdagen min i juli, da inviterte vi på grilling.

Jeg ringer henne ca en gang i uken, men om jeg ikke ringer har vi ingen kontakt overhodet. Kan gå mange måneder uten at jeg hører noe fra henne. Hun ringer aldri og spør hvordan det står til.

Det føles ikke bra å "prakke" ungene på henne når hun viser så lite initiativ. Så jeg tar de med på besøk til henne så de skal ha en grei kontakt og et greit forhold til henne, men det stopper det, aldri noe initiativ tilbake.

Anonymkode: 3e755...f16

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det som går igjen her er jo at "vi aldri spør". Kan ikke dere som føler dere forskjellsbehandlet ta mer initiativ til besøk og turer. Så kanskje forholdet bedrer seg? 

Anonymkode: 513be...918

Joda. Men når du spør så hører du på de at de egentlig kunne tenkt seg å gjøre noe annet 

Anonymkode: 8df0f...dbc

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det som går igjen her er jo at "vi aldri spør". Kan ikke dere som føler dere forskjellsbehandlet ta mer initiativ til besøk og turer. Så kanskje forholdet bedrer seg? 

Anonymkode: 513be...918

Litt av problemet for min del er at det ikke frister å sende barnet mitt til de hvis jeg må "presse de til det" og det egentlig ikke er noe om og gjøre... Hvor koselig blir samværet da, for barnet...

Når det gjelder det andre barnet er de overstrømmende og viser stor glede over å møtes osv, men med mitt barn kommer det tydelig frem at de må anstrenge seg litt for å være hyggelig liksom. De blir også fortere irritert og sier i fra til mitt barn.. 

Anonymkode: 55f7e...8e3

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er vanskelig når det er så enveis.

F.eks sier min mamma at man ikke trenger invitasjoner i nære relasjoner, man besøker familie fordi man har lyst ikke fordi man er invitert. Så vi blir aldri invitert, hun regner med vi kommer når vi har lyst til å se henne. Jeg tar derfor med meg ungene og reiser din nesten hver helg, ihvertfall 3 av 4 helger. 

Hun kommer aldri til oss, virkelig aldri. Sist hun var her var i bursdagen min i juli, da inviterte vi på grilling.

Jeg ringer henne ca en gang i uken, men om jeg ikke ringer har vi ingen kontakt overhodet. Kan gå mange måneder uten at jeg hører noe fra henne. Hun ringer aldri og spør hvordan det står til.

Det føles ikke bra å "prakke" ungene på henne når hun viser så lite initiativ. Så jeg tar de med på besøk til henne så de skal ha en grei kontakt og et greit forhold til henne, men det stopper det, aldri noe initiativ tilbake.

Anonymkode: 3e755...f16

Kutt ned på kontakten en periode, ikke besøk henne noen helger, ikke ring henne noen uker. Hvis hun da ikke tar kontakt med deg og kommer til dere, da minner du henne på hva hun har sagt flere ganger. Fortell henne så at du blir såret når hun aldri tar kontakt, at det alltid bare er du som må ta kontakt hvis dere skal ha et forhold.

Anonymkode: a713b...d5b