Besteforeldre som forskjellsbehandler barnebarn

[LadyJustice]

Noen som opplever dette? Når besteforeldre kjøper mer klær, leker og gaver til det andre barnebarnet, tilbringer mer tid med det andre barnebarnet, og snakker konstant om det andre barnebarnet når de er med barnet mitt? Begge barnebarna er 3 år, og barnet som blir "dårlig" behandlet merker det godt selv og blir skuffet selv om vi foreldre ikke sier noe om det og prøver å dekke over det. 

Hvordan håndterer men dette? Tenker på å ta det opp, men vet ikke om det kan gjøre vondt verre.. følelsene endrer seg jo ikke uansett

Nesten så jeg vurderer å flytte lenger unna slik at det ikke blir så ofte og tydelig, jeg synes det er så vondt at barnet må oppleve å alltid være nummer to..

[Anonym bruker]

Vi har det sånn, og det er sårt både for oss og barna. Vi har gitt beskjed flere ganger, og opplever bedring en kort periode rett etterpå. 

Løsningen vår har vært å begrense kontakten noe, og ha lave forventninger til besteforeldre på den siden. Heldigvis har vi fantastiske besteforeldre på andre siden, som stiller opp alle måter. Dermed blir tapet først og fremst de voksnes, tenker vi. 

Anonymkode: 139ce...21a

[Anonym bruker]

Min mor er veldig for at alle skal få det samme og at hun ikke skal behandle de ulikt. Likevel så skjer det gang på gang forskjellsbehandling. 

Største barnebarnet fikk tur til København sammen  med mamma sin og bestemor (mamman til barnet er svigerdatter av min mor),og da sa min mor at neste år var det mitt eldste barn sin tur. ( kun 1 år i mellom disse og dermed ingen forskjell i alder ved avreise) . Vel neste år er det bare 2 mnd igjen av. Og har ikke hørt noe snakk om København tur for oss... 

Hun er også veldig flink til å si at hun vil gjerne ha med min eldste hit og dit, på hytta og på overnatting. Ser ingenting til dette heller og har bedt henne slutte å si slik og heller kom med en konkret avtale.

Dette har ført til at jeg holder meg litt unna og ikke tar kontakt så ofte som jeg gjorde før.  Og vi bor en gåtur unna hverandre. 

Anonymkode: 8df0f...dbc

[Anonym bruker]

Dere har ikke mye å tape på å ta det opp. Tror jeg ville spurt i en ikke-dømmende tone hvorfor de forskjellsbehandler barnebarna så mye, og om de er klar over at deres treåring blir såret over måten de er på. Jeg ville nok også bedt dem være bevisst hvilke besteforeldre de ønsker å være for alle sine barnebarn, for slik de oppfører seg nå så vil de skyve deres barn fra seg.

Og om det ikke blir noen bedring, da ville jeg sagt fra en gang til og også begynt å gi dem tilbake med samme "medisin". Om det er dine foreldre som holder på slik så kan du hver gang dere møtes skryte uhemmet av dine svigerforeldre, motsatt om det er din manns foreldre som holder på slik, da kan han skryte av dine foreldre. Etter noen ganger ville jeg spurt dem om de synes det er noe kjekt. Om de da ikke forstår det - begrens kontakten!

Anonymkode: a713b...d5b

[Anonym bruker]

Her syntes jeg besteforeldrene er flinke. Den ene gangen er det våre barn som får reise på tur og neste gang er det min søster sine barn som får reise på tur. Pris på gaver henger vi oss ikke opp i. Barna får det de ønsker seg til jul. Hvis mitt barn har ønsket seg en dukke til 200 og min søsters barn har ønsket seg en dukke til 400 så er ikke det noen vi henger oss opp i. Begge barna fikk det de ønsket seg, og det er vi selvsagt alle fornøyd med  

Anonymkode: 513be...918

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her syntes jeg besteforeldrene er flinke. Den ene gangen er det våre barn som får reise på tur og neste gang er det min søster sine barn som får reise på tur. Pris på gaver henger vi oss ikke opp i. Barna får det de ønsker seg til jul. Hvis mitt barn har ønsket seg en dukke til 200 og min søsters barn har ønsket seg en dukke til 400 så er ikke det noen vi henger oss opp i. Begge barna fikk det de ønsket seg, og det er vi selvsagt alle fornøyd med  

Anonymkode: 513be...918

Priser på gaver bryr jeg meg ikke om jeg heller. Men når hun sier både til meg og barnebarn at neste år er det vår tur og ingenting skjer, da synes jeg det blir litt feil. 

Hun sier hun er dårlig på å si nei, men det gjelder visst kun til sin sønn og ikke datter... høres sikker bitter ut akkurat nå, men det er mer bak det enn jeg har skrevet her.

Anonymkode: 8df0f...dbc

[Anonym bruker]

Vi har sagt i fra flere ganger at forskjellsbehandlingen ikke var greit. Da det ikke nyttet og det til stadighet kun kom gaver til det ene barnet ga vi beskjed om at de bare skulle ta gaven med seg hjem igjen uten å gi det til barnet når ikke alle fikk. Nå har vi begrenset besøket å barna ser sjeldent disse besteforeldrene rett og slett fordi de ikke klarer å behandle barna våres likt.

Anonymkode: 643e5...7eb

[Anonym bruker]

1 time siden, LadyJustice skrev:

Noen som opplever dette? Når besteforeldre kjøper mer klær, leker og gaver til det andre barnebarnet, tilbringer mer tid med det andre barnebarnet, og snakker konstant om det andre barnebarnet når de er med barnet mitt? Begge barnebarna er 3 år, og barnet som blir "dårlig" behandlet merker det godt selv og blir skuffet selv om vi foreldre ikke sier noe om det og prøver å dekke over det. 

Hvordan håndterer men dette? Tenker på å ta det opp, men vet ikke om det kan gjøre vondt verre.. følelsene endrer seg jo ikke uansett

Nesten så jeg vurderer å flytte lenger unna slik at det ikke blir så ofte og tydelig, jeg synes det er så vondt at barnet må oppleve å alltid være nummer to..

Dere MÅ ta det opp. Ikke sikkert de er klar over dette selv. Eller så tror de at forskjellsbehandlingen ikke er sååååå stor. Snakk sammen. Tar de det dårlig, hva så ? Barna kommer først ❤

Anonymkode: bd565...65b

[LadyJustice]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere MÅ ta det opp. Ikke sikkert de er klar over dette selv. Eller så tror de at forskjellsbehandlingen ikke er sååååå stor. Snakk sammen. Tar de det dårlig, hva så ? Barna kommer først ❤

Anonymkode: bd565...65b

Ja, jeg er ikke først og fremst redd for at de skal ta det dårlig.. jeg er mest redd for at de rett og slett liker det andre barnebarnet bedre og de følelsene endres ikke ved at vi sier ifra, kanskje tvert imot fordi det da blir enda mer "anstrengt" forhold  Det er jo allerede slik at barnet mitt ikke er så veldig tillitsfulle mot de og trekker seg litt unna, vil ikke gi de klem/sitte på fanget osv, og det tar jo de som negativt.. Jeg mener selvfølgelig at det er den voksne som har ansvar for å skape tillit og relasjon, ikke et barn på 3 år! Og barnet mitt er ikke sånn skeptisk til andre mennesker enn de, tvert imot så er hun åpen og elsker å treffe folk.

Men vi taper kanskje ikke på å ta det opp, kan uansett ikke fortsette slik som nå..

 

[LadyJustice]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her syntes jeg besteforeldrene er flinke. Den ene gangen er det våre barn som får reise på tur og neste gang er det min søster sine barn som får reise på tur. Pris på gaver henger vi oss ikke opp i. Barna får det de ønsker seg til jul. Hvis mitt barn har ønsket seg en dukke til 200 og min søsters barn har ønsket seg en dukke til 400 så er ikke det noen vi henger oss opp i. Begge barna fikk det de ønsket seg, og det er vi selvsagt alle fornøyd med  

Anonymkode: 513be...918

Jeg henger meg ikke opp i pris på gaver altså, men her er det snakk om at de behandler det andre barnebarnet som "sitt eget". De kjøper klær og utstyr for noen tusen hver mnd, og dette er i tillegg til å bruke tid og oppmerksomhet. Barnet mitt prøvde å gi tilbake en gave fra besteforeldrene. Hun kunne ikke tro at det var til henne, men var sikker på at det var til det andre barnet! Så det sier litt. Hun er også redd for å bruke leker som er hjemme hos besteforeldrene fordi hun tror at det tilhører det andre barnebarnet.

[Anonym bruker]

Slikt er vondt og det er selvsagt de voksnes ansvar. Jeg kjenner til flere tilfeller of for mange av besteforeldrene handler det nok mest om relasjonen til foreldrene. Ei veninne av meg er veldig nær med moren sin og hun har vært veldig involvert fra datteren hennes var født. Bestemoren er veldig trygg på hva som er greit å ikke etc.

Veninnens yngre søster har med god grunn ikke samme tillit til sin mor. Jeg var gjest i huset daglig i tenårene og så at denne søsteren var offer for mye grums frå mor etter år foreldrene gikk fra hverandre. Min veninne hakket mye på henne også, og moren så ut til å være helt enig i at lillesøster var,roten til alt vondt.

Moren har forsøkt å reparere forholdet på sitt vis, men er det godt nok? Den håpløse lillesøsteren som jeg også kjenner godt, har behov for å vise at hun ikke er håpløs. Dessuten stoler hun ikke på moren på samme måte, så hun slipper henne ikke til like mye med barna. Historien gjentar seg, bestemor prioriterer barnet og barnebarna hun er komfortabel med, og lillesøsteren får bekreftet at hun og hennes barn er mindre viktige. 

Det er best mors feil selvsagt, men jeg tror hun hadde behandlet dem likt om hun hadde samme forhold til begge.

Anonymkode: 70167...c31

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slikt er vondt og det er selvsagt de voksnes ansvar. Jeg kjenner til flere tilfeller of for mange av besteforeldrene handler det nok mest om relasjonen til foreldrene. Ei veninne av meg er veldig nær med moren sin og hun har vært veldig involvert fra datteren hennes var født. Bestemoren er veldig trygg på hva som er greit å ikke etc.

Veninnens yngre søster har med god grunn ikke samme tillit til sin mor. Jeg var gjest i huset daglig i tenårene og så at denne søsteren var offer for mye grums frå mor etter år foreldrene gikk fra hverandre. Min veninne hakket mye på henne også, og moren så ut til å være helt enig i at lillesøster var,roten til alt vondt.

Moren har forsøkt å reparere forholdet på sitt vis, men er det godt nok? Den håpløse lillesøsteren som jeg også kjenner godt, har behov for å vise at hun ikke er håpløs. Dessuten stoler hun ikke på moren på samme måte, så hun slipper henne ikke til like mye med barna. Historien gjentar seg, bestemor prioriterer barnet og barnebarna hun er komfortabel med, og lillesøsteren får bekreftet at hun og hennes barn er mindre viktige. 

Det er best mors feil selvsagt, men jeg tror hun hadde behandlet dem likt om hun hadde samme forhold til begge.

Anonymkode: 70167...c31

Dette stemmer jo sikkert godt, besteforeldres forhold til foreldre har jo mye å si. Selv om det ikke burde påvirke barna i form av forskjellsbehandling så er det jo klart at besteforeldre får et nærere forhold til barna til det eller de barna de har mest kontakt med. Her har alle de voksne et ansvar, barna stakkars er jo uskyldige oppi det hele.

Anonymkode: 513be...918

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dette stemmer jo sikkert godt, besteforeldres forhold til foreldre har jo mye å si. Selv om det ikke burde påvirke barna i form av forskjellsbehandling så er det jo klart at besteforeldre får et nærere forhold til barna til det eller de barna de har mest kontakt med. Her har alle de voksne et ansvar, barna stakkars er jo uskyldige oppi det hele.

Anonymkode: 513be...918

Skjønner hva dere mener, men hvordan skal foreldrene rette opp i dette? Barna er jo som du sier uskyldige, og hvordan skal da den foreldren som ikke har vært foreldrenes "favoritt" beskytte sitt barn eller få til å lage en god relasjon der?

Anonymkode: 55f7e...8e3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner hva dere mener, men hvordan skal foreldrene rette opp i dette? Barna er jo som du sier uskyldige, og hvordan skal da den foreldren som ikke har vært foreldrenes "favoritt" beskytte sitt barn eller få til å lage en god relasjon der?

Anonymkode: 55f7e...8e3

Nettop, og det er mitt poeng. Alt lar seg ikke rette opp i. Det engelske utrykket "too little too late" Er passende. Jeg tror også at mennesketypene som kan belaste sitt eget barn som i mitt eksempel, er nok ofte heller ikke i stand til å ta på seg skyld fullt ut. Altså er det nok en gang deres barn som må svelge kameler for å kompensere. Det er heller ikke rett.

Anonymkode: 70167...c31

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nettop, og det er mitt poeng. Alt lar seg ikke rette opp i. Det engelske utrykket "too little too late" Er passende. Jeg tror også at mennesketypene som kan belaste sitt eget barn som i mitt eksempel, er nok ofte heller ikke i stand til å ta på seg skyld fullt ut. Altså er det nok en gang deres barn som må svelge kameler for å kompensere. Det er heller ikke rett.

Anonymkode: 70167...c31

Nei, jeg må nesten si at jeg tror det beste kan være å skape en fysisk avstand ved å bo langt unna eller ikke møtes så ofte, for da vil ikke barnet bli utsatt for dette så ofte og sånn sett slippe å bli såret.

Anonymkode: 55f7e...8e3

[Anonym bruker]

Besteforeldrene på den ene siden her forskjellsbehandler grovt. Det er særlig bestemor. 

Vi fikk det første barnebarnet. Det var en jente. Med besteforeldre som hadde 3 gutter selv var det stor stas. Hun ble øyenstenen. Flere barnebarn kom av brødrene, og en gutt hos oss. Nå hadde de 2 jenter og 3 gutter i flokken. 

Jenta vår hadde store utfordringer og vi hadde ofte konflikter. 

Besteforeldrene gikk så langt at de mer eller mindre kunne si at vi som foreldre forskjellsbehandlet så masse at de måtte veie opp for det. Dermed ble vår gutt nederst og langt nede på rangstien. 

9 år gammel forteller vår jente at hun egentlig føler seg som en gutt. Vi forstår og respekterer og jenta begynner et liv som gutt. Øyenstenen faller i verdi hos bestemor og den jenta som er igjen stiger opp på tronen. 

Forskjellen er ikke like stor enda. Vi forskjellsbehandler ikke våre barn, men de trenger veldig ulik oppdragelse og tilnærming. Men vi kan enda se tegn på at vår minste gutt er nederst på rangstien. Eller dvs. jeg ser det. 

 

Anonymkode: ec608...e80

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Priser på gaver bryr jeg meg ikke om jeg heller. Men når hun sier både til meg og barnebarn at neste år er det vår tur og ingenting skjer, da synes jeg det blir litt feil. 

Hun sier hun er dårlig på å si nei, men det gjelder visst kun til sin sønn og ikke datter... høres sikker bitter ut akkurat nå, men det er mer bak det enn jeg har skrevet her.

Anonymkode: 8df0f...dbc

Her er det også sånn, men problemet ligger i at min søster hele tiden spør, og mamma sier ja, mens jeg aldri spør og mamma aldri tilbyr...

Jeg har et helt annet forhold til mamma og er en helt annen personlighet enn søsteren min. Jeg har alltid klart meg selv og sjelden eller aldri spurt om hjelp, og da får jeg ingenting heller.

Søsteren min har alltid mast og spurt, om penger da vi var yngre, om barnepass når vi ble voksne. Mamma sier ja..

Jeg sier til mamma at ungene gjerne vil komme til henne, hun må bare invitere de når som helst hun har lyst på besøk, men jeg spør ikke direkte. Da kommer ingen innbydelse heller. Jeg tolker det som at hun da ikke har så lyst til å ha dem på besøk eller ha de med på ting.

Da blir det veldig skjeft, ungene til søsteren min er på besøk, på overnatting, er med på ting osv, som søsteren min da har spurt mamma om hun kan ta de med på.

Anonymkode: 3e755...f16

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her er det også sånn, men problemet ligger i at min søster hele tiden spør, og mamma sier ja, mens jeg aldri spør og mamma aldri tilbyr...

Jeg har et helt annet forhold til mamma og er en helt annen personlighet enn søsteren min. Jeg har alltid klart meg selv og sjelden eller aldri spurt om hjelp, og da får jeg ingenting heller.

Søsteren min har alltid mast og spurt, om penger da vi var yngre, om barnepass når vi ble voksne. Mamma sier ja..

Jeg sier til mamma at ungene gjerne vil komme til henne, hun må bare invitere de når som helst hun har lyst på besøk, men jeg spør ikke direkte. Da kommer ingen innbydelse heller. Jeg tolker det som at hun da ikke har så lyst til å ha dem på besøk eller ha de med på ting.

Da blir det veldig skjeft, ungene til søsteren min er på besøk, på overnatting, er med på ting osv, som søsteren min da har spurt mamma om hun kan ta de med på.

Anonymkode: 3e755...f16

Sånn er det her og med min søster og jeg. -Hun spør om alt og eier ikke skam om å ta imot (penger, bilhjelp, barnevakt, ferieturer osv osv). Mens jeg er ikke typen til å spørre, og får dermed ikke like mye. 

Har bare innfunnet meg med at jeg er mer selvstendig og klarer meg bedre alene en hun, selv om hun er elst. Jeg liker ikke å være avhengig av andre, og føler mer på det når jeg "tigger" sånn som hun gjør. 

Heldigvis går det ikke så mye utover barnebarna enda, annet en at de har fått et par sydenturer. Men det sørger vi for at vårt elste barn ikke ser. (Og vi drar på egne ferier)

Anonymkode: 0ed59...fb3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Her er det også sånn, men problemet ligger i at min søster hele tiden spør, og mamma sier ja, mens jeg aldri spør og mamma aldri tilbyr...

Jeg har et helt annet forhold til mamma og er en helt annen personlighet enn søsteren min. Jeg har alltid klart meg selv og sjelden eller aldri spurt om hjelp, og da får jeg ingenting heller.

Søsteren min har alltid mast og spurt, om penger da vi var yngre, om barnepass når vi ble voksne. Mamma sier ja..

Jeg sier til mamma at ungene gjerne vil komme til henne, hun må bare invitere de når som helst hun har lyst på besøk, men jeg spør ikke direkte. Da kommer ingen innbydelse heller. Jeg tolker det som at hun da ikke har så lyst til å ha dem på besøk eller ha de med på ting.

Da blir det veldig skjeft, ungene til søsteren min er på besøk, på overnatting, er med på ting osv, som søsteren min da har spurt mamma om hun kan ta de med på.

Anonymkode: 3e755...f16

Akkurat sånn er det her også. Søsteren som spør får "alt", og da har ikke besteforeldrene overskudd til vårt barn... Vi spør aldri

Anonymkode: 55f7e...8e3

[Anonym bruker]

Sånn er det her også! Yngste vår og kusina hennes er født samme år, kusina får masse og er stadig på overnatting, henter og leverer i barnehagen osv... Snakker hele tida på hva hun sier og gjør...vår begynner å merke at farmor er mer med kusina..De to eldste våre er drittlei av at hun snakker og er med kusina hele tida...

Anonymkode: c2af9...942

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her er det også sånn, men problemet ligger i at min søster hele tiden spør, og mamma sier ja, mens jeg aldri spør og mamma aldri tilbyr...

Jeg har et helt annet forhold til mamma og er en helt annen personlighet enn søsteren min. Jeg har alltid klart meg selv og sjelden eller aldri spurt om hjelp, og da får jeg ingenting heller.

Søsteren min har alltid mast og spurt, om penger da vi var yngre, om barnepass når vi ble voksne. Mamma sier ja..

Jeg sier til mamma at ungene gjerne vil komme til henne, hun må bare invitere de når som helst hun har lyst på besøk, men jeg spør ikke direkte. Da kommer ingen innbydelse heller. Jeg tolker det som at hun da ikke har så lyst til å ha dem på besøk eller ha de med på ting.

Da blir det veldig skjeft, ungene til søsteren min er på besøk, på overnatting, er med på ting osv, som søsteren min da har spurt mamma om hun kan ta de med på.

Anonymkode: 3e755...f16

Dette kjenner jeg meg igjen i. Er førstefødt og alltid klart meg selv. Sjelden vi spør om barnevakt fordi vi ikke trenger det, men de spør jo heller ikke om å passe 

Anonymkode: 8df0f...dbc

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat sånn er det her også. Søsteren som spør får "alt", og da har ikke besteforeldrene overskudd til vårt barn... Vi spør aldri

Anonymkode: 55f7e...8e3

Sånn er det her også. Klager til meg at hun er sliten og dermed ikke oŕker mine barn på besøk/ overnatting og jeg har de rolige barna.....

Anonymkode: 8df0f...dbc

[Anonym bruker]

Svigers forskjellsbehandler også våre barn vs deres datters barn. Ikke ift gaver, men ift tid og krefter de bruker på oppfølging av det barnet (veldig mye). Jeg tror ikke det er så åpenbart for våre barn som det er for HIs barn, heldigvis.

Anonymkode: 34be5...ad7

[Anonym bruker]

Svigers har forskjellsbehandlet vårt barn siden hun var baby..ikke kunne de passe henne hjemme hos seg før hun var rundt 3 år fordi de mente hun var for liten. De andre barnebarna har de jevnlig passet fra dem var baby. Ikke ble hun noengang invitert med på hytta sammen med besteforeldrene men de andre barnebarna ble det. De andre barnebarna er 1 år og 3 år eldre...nå er dattra vår snart 10 år og har fått være med en gang på hytta sammen med besteforeldrene og de andre barnebarna!

Anonymkode: 9f4cf...1a8

[Anonym bruker]

Det som går igjen her er jo at "vi aldri spør". Kan ikke dere som føler dere forskjellsbehandlet ta mer initiativ til besøk og turer. Så kanskje forholdet bedrer seg? 

Anonymkode: 513be...918