dattera mi vil ikke bli storesøster til flere

[Anonym bruker]

 Vi to har vært alene i 8 år, så fikk hun en lillesøster og en stefar. Vi planlegger en til. Annhver helg er hun hos sin pappa, Han er gift og har 2 barn til. Hun blir stresset og lei hvis hun hører et ord om baby. Hun snakker om å flytte til pappa hvis det kommer en til. Hvordan kan jeg endre hennes tankegang med baby? Jeg hadde bekkenløsning og vondt i ryggen halve forrige svangerskap, jeg jobbet itillegg, var en del sliten. Kanskje det som skremmer henne? Hvor langt i svangerskapet skal jeg fortelle det? Hvordan kan jeg få dette til å bli positivt?

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

Gi henne mer oppmerksomhet

Anonymkode: bddb1...492

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gi henne mer oppmerksomhet

Anonymkode: bddb1...492

Du har noe rett i det du sier men.. Hun vil ha oppmerksomhet hele tiden! Hun ble valgt ut som barnehagen mest utadvendte og minst sjenerte en gang. Hun kan legge ut om alt mulig til fremmede som vi møter hvor som helst. Hun holder tale foran fremmede mennesker hun ikke kjenner. Hun har funnet ut hva man sier for å få empati og/eller sympati. Hun fant tidlig ut hvordan hun skulle gjøre "avtaler" med folk. Så sosialt ser jeg hun er langt forbi andre på hennes alder. Jeg prøver å legge til rette for at hun kan være så sosial som mulig, da dette er hennes greie fra hun har vært liten. Både med meg, andre og klasse venniner! 

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du har noe rett i det du sier men.. Hun vil ha oppmerksomhet hele tiden! Hun ble valgt ut som barnehagen mest utadvendte og minst sjenerte en gang. Hun kan legge ut om alt mulig til fremmede som vi møter hvor som helst. Hun holder tale foran fremmede mennesker hun ikke kjenner. Hun har funnet ut hva man sier for å få empati og/eller sympati. Hun fant tidlig ut hvordan hun skulle gjøre "avtaler" med folk. Så sosialt ser jeg hun er langt forbi andre på hennes alder. Jeg prøver å legge til rette for at hun kan være så sosial som mulig, da dette er hennes greie fra hun har vært liten. Både med meg, andre og klasse venniner! 

Anonymkode: ead5c...950

Hun kommer til å bli en super foretnings kvinne, advokat, politiker, frisør. Ja hva det måtte være, men en jobb hun kan skravle og hvor hun kan bestemme helst. Må smile litt. Hi

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har noe rett i det du sier men.. Hun vil ha oppmerksomhet hele tiden! Hun ble valgt ut som barnehagen mest utadvendte og minst sjenerte en gang. Hun kan legge ut om alt mulig til fremmede som vi møter hvor som helst. Hun holder tale foran fremmede mennesker hun ikke kjenner. Hun har funnet ut hva man sier for å få empati og/eller sympati. Hun fant tidlig ut hvordan hun skulle gjøre "avtaler" med folk. Så sosialt ser jeg hun er langt forbi andre på hennes alder. Jeg prøver å legge til rette for at hun kan være så sosial som mulig, da dette er hennes greie fra hun har vært liten. Både med meg, andre og klasse venniner! 

Anonymkode: ead5c...950

Hehe.. blir sikkert en "snakker" ja Er ikke alltid så lett, når de har store behov. Men det er jo også en viktig lærdom, da, å lære seg at man ikke alltid kan bli satt i fokus. Men jeg tenkte kanskje hun ble satt litt lite i fokus. At en "medisin" kan være å engasjere henne og gi henne litt ekstra mye oppmerksomhet dersom hun skal bli storesøster igjen. La henne ha noen oppgaver som bare er hennes i forhold til babyen. 

Anonymkode: bddb1...492

[Anonym bruker]

At hun er litt "ekstra krevende" ang oppmerksomhet gjør det ikke mer urimelig av henne å ikke ville ha flere småsøsken. 

Du lever i en "mine, dine våre"-familie. Hun lever faktisk i TO sånne familier. Skjønner henne godt. Bare fordi dere vil ha flere barn må hun leve med konaekvensene og enda et menneske som stjeler oppmerksomheten til moren (og faren). 

Du får bare gi henne masse kjærlighet, oppmerksomhet, sørge for at dette blir en opptur for henne. 

Anonymkode: f4144...5c7

[Anonym bruker]

Det er nok mest det at hun er "outsideren" i begge lappeteppefamiliene hun vokser opp i. 

Hun har halvsøsken i begge familier som bor i kjernefamilien, som har mamma og pappa der hele tiden osv, også må hun reise frem og tilbake og være skilsmissebarnet som har en litt mer rotløs tilværelse.

Anonymkode: 8641f...34c

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hehe.. blir sikkert en "snakker" ja Er ikke alltid så lett, når de har store behov. Men det er jo også en viktig lærdom, da, å lære seg at man ikke alltid kan bli satt i fokus. Men jeg tenkte kanskje hun ble satt litt lite i fokus. At en "medisin" kan være å engasjere henne og gi henne litt ekstra mye oppmerksomhet dersom hun skal bli storesøster igjen. La henne ha noen oppgaver som bare er hennes i forhold til babyen. 

Anonymkode: bddb1...492

Hun begynner å gå inn i puberteten. Med litt kviser og jeg ser hu har fått litt mer fett på brystet.  En i klassen har visst fått mensen. Hun sier hun synes det er ekkelt. Men jeg har sagt at da har hun noen å spørre om uhellet blir på skolen. Hun er bare 10.5 år. Hun synes det kan være spennende å prate om det. Men jeg vet ikke hvor mye jeg bør legge fokuset på det når hun er så ung? Tenker sånn jentekveld engang i uka med jentefilm/ neglakk prate om jenteting opplegg? Det siste jeg vil er å skyve henne vekk nå, med så mye rart som skjer i hode og kroppen hennes nå. Hun har vært/ er en smule bortskjemt når det gjelder å få ting også. Hun har fått være med på mye med lillesøster, stell, og alt. Eneste hun har vært mindre delaktig i er vel innkjøp av klær, ting osv. Kan hende det kan være hennes oppgave. Finne pris på det jeg trenger, hvor jeg kan kjøpe det. Hvem som er finest osv.? Hun har fått en del fordeler ved å være barnevakt inni mellom, selvom vi er her. Men kanskje snekkrer eller gjør andre ting. Da får jeg den gjennomtenkte prislista.

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At hun er litt "ekstra krevende" ang oppmerksomhet gjør det ikke mer urimelig av henne å ikke ville ha flere småsøsken. 

Du lever i en "mine, dine våre"-familie. Hun lever faktisk i TO sånne familier. Skjønner henne godt. Bare fordi dere vil ha flere barn må hun leve med konaekvensene og enda et menneske som stjeler oppmerksomheten til moren (og faren). 

Du får bare gi henne masse kjærlighet, oppmerksomhet, sørge for at dette blir en opptur for henne. 

Anonymkode: f4144...5c7

Jeg vil virkelig det skal være opptur for henne. Men jeg må tenke ut en plan og følge den.. samboer har ingen barn, han ønsker seg en egen. jeg er virkelig mellom barken og veden. Akkurat som jeg føler at jeg må velge mellom dem? Helt klart at jeg velger henne!! På den andre siden bør ikke hu få bestemme sånt!

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

Du føler det er urettferdig om hun skal bestemme sånt. Realiteten er at hun ikke egentlig har noe hun skulle sagt. Du og faren tar avgjørelser, blir sammen med nye og får flere barn. Hun blir en outsider som er så "heldig" å få ta stell, passe på og se på ting som skal kjøpes? Dette er arbeid. Kanskje hun ikke vil ha flere småsøsken fordi hun begynner å nå puberteten og vil leve sitt eget liv, uten å måtte ta hensyn til ENDA et barn foreldrene hennes setter til verden. 

Har du tenkt på at det er urettferdig for henne, alt dette?

Jeg sier ikke at du ikke skal få barn, eller at dere er håpløse. Men det virker som du sutrer og synes synd på deg selv. Fordi HUN er krevende osv. Fordi HUN har en mening om saken. Hun har faktisk ingen makt i denne situasjonen, og hun prøver vel så godt hun kan å få følelsen av å bestemme noe i sitt eget liv. Du og faren kan i realiteten gjøre akkurat som dere vil, uansett hva slags konsekvenser det får for henne...

 

Anonymkode: f4144...5c7

[Anonym bruker]

Tipper hun føler seg mye oversett, tilsidesatt og som en kasteball mellom to familier som har gått videre.

Jobb med det først, så kan du jobbe med barn. Inkluder henne i daglige avgjørelser og få henne til å føle at hennes mening betyr mer.

Anonymkode: 9a73f...737

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:Det er nok mest det at hun er "outsideren" i begge lappeteppefamiliene hun vokser opp i. 

Hun har halvsøsken i begge familier som bor i kjernefamilien, som har mamma og pappa der hele tiden osv, også må hun reise frem og tilbake og være skilsmissebarnet som har en litt mer rotløs tilværelse.

Anonymkode: 8641f...34c

Samboer har ikke barn. Men det blir sånn hvis vi får et ja. Jeg er helt rådløs. 

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

Da jeg var yngre var jeg også utrolig oppmerksomhet syk og godtok ikke at jeg ikke fikk oppmerksomhet når jeg ville ha det. Men jeg hadde 2 brødre, og i en alder av 15-16, fikk jeg en lillesøster. Det hjelper å inkludere henne i denne prosessen etter barnet er kommet. 
Inkluder hun i mating, bleie skift, lek, legging osv.. Dette kan faktisk være gøy, og hun føler seg voksen

Anonymkode: 591f0...800

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du føler det er urettferdig om hun skal bestemme sånt. Realiteten er at hun ikke egentlig har noe hun skulle sagt. Du og faren tar avgjørelser, blir sammen med nye og får flere barn. Hun blir en outsider som er så "heldig" å få ta stell, passe på og se på ting som skal kjøpes? Dette er arbeid. Kanskje hun ikke vil ha flere småsøsken fordi hun begynner å nå puberteten og vil leve sitt eget liv, uten å måtte ta hensyn til ENDA et barn foreldrene hennes setter til verden. 

Har du tenkt på at det er urettferdig for henne, alt dette?

Jeg sier ikke at du ikke skal få barn, eller at dere er håpløse. Men det virker som du sutrer og synes synd på deg selv. Fordi HUN er krevende osv. Fordi HUN har en mening om saken. Hun har faktisk ingen makt i denne situasjonen, og hun prøver vel så godt hun kan å få følelsen av å bestemme noe i sitt eget liv. Du og faren kan i realiteten gjøre akkurat som dere vil, uansett hva slags konsekvenser det får for henne...

 

Anonymkode: f4144...5c7

Jeg synes ikke synd på hverken meg eller henne.. Hun har ikke blitt presset på arbeid, men jeg har ikke utestengt henne i noe som helst. Jeg ser ikke på henne som noe outsider, og håper ihvertfall ikke hun føler det. Jeg får prøve å ta en liten prat med henne. Hi

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tipper hun føler seg mye oversett, tilsidesatt og som en kasteball mellom to familier som har gått videre.

Jobb med det først, så kan du jobbe med barn. Inkluder henne i daglige avgjørelser og få henne til å føle at hennes mening betyr mer.

Anonymkode: 9a73f...737

Smart skrevet. Tar i mot tips som takk. Hi

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da jeg var yngre var jeg også utrolig oppmerksomhet syk og godtok ikke at jeg ikke fikk oppmerksomhet når jeg ville ha det. Men jeg hadde 2 brødre, og i en alder av 15-16, fikk jeg en lillesøster. Det hjelper å inkludere henne i denne prosessen etter barnet er kommet. 
Inkluder hun i mating, bleie skift, lek, legging osv.. Dette kan faktisk være gøy, og hun føler seg voksen

Anonymkode: 591f0...800

Morro at det finnes flere oppmerksomhet glade. synd alle ser de små først. Dette var ihvertfall nedtur for hun min. Men om jeg sier "nei søstra di er for liten for sånne ting.Men du er stor nok. "Det er stas.. håper ikke det er feil i å inkludere henne nei. Jeg er oppvokst med brødre 2-3 år yngre og eldre, jeg har aldri vært vandt med så mye voksen kontakt! Hi

Anonymkode: ead5c...950

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hun begynner å gå inn i puberteten. Med litt kviser og jeg ser hu har fått litt mer fett på brystet.  En i klassen har visst fått mensen. Hun sier hun synes det er ekkelt. Men jeg har sagt at da har hun noen å spørre om uhellet blir på skolen. Hun er bare 10.5 år. Hun synes det kan være spennende å prate om det. Men jeg vet ikke hvor mye jeg bør legge fokuset på det når hun er så ung? Tenker sånn jentekveld engang i uka med jentefilm/ neglakk prate om jenteting opplegg? Det siste jeg vil er å skyve henne vekk nå, med så mye rart som skjer i hode og kroppen hennes nå. Hun har vært/ er en smule bortskjemt når det gjelder å få ting også. Hun har fått være med på mye med lillesøster, stell, og alt. Eneste hun har vært mindre delaktig i er vel innkjøp av klær, ting osv. Kan hende det kan være hennes oppgave. Finne pris på det jeg trenger, hvor jeg kan kjøpe det. Hvem som er finest osv.? Hun har fått en del fordeler ved å være barnevakt inni mellom, selvom vi er her. Men kanskje snekkrer eller gjør andre ting. Da får jeg den gjennomtenkte prislista.

Anonymkode: ead5c...950

Det her synes ut hørtes veldig rart ut. Alt du skriver ! 

Fett på brystet? Mensen er et uhell? Selvfølgelig skal du snakke om mensen. Jeg fikk det da jeg var 10 år. Mange som får det da. Dyns DU det er ekkelt? Tar dattern din etter deg?

Ja Jo, bra ho har vært med på stell. Men høres ikke så gøy ut før henne. 

Altså.. tror du hun føler seg mer inkludert av å finne ut pris på babytøy for deg? 

Jeg føler at du prøver så godt du Kan, men at alt blir bare helt feil. ❤

Jeg skjønner dattern din godt. 

Kan ikke mannen din passe lillesøster, så kan du og dattern din dra på kino, dra på båttur til Køben eller no? Vis at du virkelig bryr deg! Slutt å bare snakk om babyer

Anonymkode: 2bc87...adf

[sug lut]

La henne nå endelig slippe, da.

[Anonym bruker]

Du skriver i HI at du og samboer har fått ett barn sammen og ønsker et til. Lengre ned i tråden skriver du at samboeren din ikke har noen barn men ønsker seg et. Dette ble jeg forvirret av.

Anonymkode: 86620...c75

[Anonym bruker]

Du sier dere planlegger en til.. samtidig som du skriver samboer har ingen barn fra før ...   hva stemmer ?    Om du allrede har to barn med to ulike så har jo det vært ustabilt om du nå kommer med ny mann og ennå et nytt barn...  ta vare på barna du allrede har satt til verden først 

Anonymkode: 692e8...912

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Samboer har ikke barn. Men det blir sånn hvis vi får et ja. Jeg er helt rådløs. 

Anonymkode: ead5c...950

Har han ikke barn? Skrev du ikke i hovedinnlegget at dere hadde fått et barn og planla et til?

Eller fikk du barn med en mann for 2 år siden, og nå vil du ha ditt tredje barn med en tredje mann? Da skjønner jeg jo at eldste synes dette blir vel ustabilt.....

Anonymkode: 8641f...34c

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du sier dere planlegger en til.. samtidig som du skriver samboer har ingen barn fra før ...   hva stemmer ?    Om du allrede har to barn med to ulike så har jo det vært ustabilt om du nå kommer med ny mann og ennå et nytt barn...  ta vare på barna du allrede har satt til verden først 

Anonymkode: 692e8...912

Hun mente at samboeren ikke har barn fra før. Dvs han har kun ett barn felles med henne og de planlegger nr 2 felles. Hvor vanskelig er det å forstå 🙈

Anonymkode: 7af8e...9cc

[Fugit]

..

Endret 24. oktober 2017 av Fugit

[Nyttårs barn]

Jeg synes kanskje dattera di skal få slippe å få flere småsøsken nå. Hun har opplevd å få tre mindre søsken hos deg og hos faren om jeg forstår det rett.

Kanskje det er nok. For hvert mindre søsken blir det naturlig nok mindre tid og fokus på henne og nå trenger hun deg mer enn noen gang når puberteten står for døren.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det her synes ut hørtes veldig rart ut. Alt du skriver ! 

Fett på brystet? Mensen er et uhell? Selvfølgelig skal du snakke om mensen. Jeg fikk det da jeg var 10 år. Mange som får det da. Dyns DU det er ekkelt? Tar dattern din etter deg?

Ja Jo, bra ho har vært med på stell. Men høres ikke så gøy ut før henne. 

Altså.. tror du hun føler seg mer inkludert av å finne ut pris på babytøy for deg? 

Jeg føler at du prøver så godt du Kan, men at alt blir bare helt feil. ❤

Jeg skjønner dattern din godt. 

Kan ikke mannen din passe lillesøster, så kan du og dattern din dra på kino, dra på båttur til Køben eller no? Vis at du virkelig bryr deg! Slutt å bare snakk om babyer

Anonymkode: 2bc87...adf

Altså jeg ser at det begynner å danne seg 2 små bryster, trur jeg. Jeg har ikke akkurat spurt om å se så nøye på dem.Hvis hun skulle vært uheldig å få det på skolen. Jeg fikk det husker jeg, jeg var flau og tørte ikke å dra. Resultatet ble en stor flekk mellom beina , som jeg skjulte med jakka mi. Nei synes ikke det er ekkelt/ uvanlig eller bagatiliserer det for henne. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal inkludere henne mer enn jeg har gjort med lille søster.. Vi snakker ikke om babyer her i huset! Men inni mellom blir det nevnt. Feks når jeg skulle skru ned lillesøster sin seng. Hvorfor skulle vi spare på den liksom? Alene tid skulle vi hatt mer av. Vi har et par timer i uka etter skolen, og samboer har et par timer hvor de drar på en aktivitet sammen. Vi har også etter lillesøster leggetid. Vi bor et stykke unna byen så tar gjerne tid å kjøre til aktiviteter. Hun er også 1-2 kvelder i uka på "idrett."

Anonymkode: ead5c...950