Hvor lenge har samboer rett til å "holde meg på pinebenken"?

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så trist. har du fortalt han hvor mye det betyr for deg å få en til?hva det gjør med deg, når du er usikker?  Og at du vil ha en til snart? Jeg klarte bare å holde samboer 1/2 år på pinebenken.. ( Det var vanskelig) spesielt når temaet kommer opp daglig.  

Anonymkode: 18541...9c2

Har fortalt det til han gjentatte ganger. Noen ganger sier han til meg "du ser så trist ut. Hvorfor det?" Da sier jeg "Hva tror du?" og så blir han stille. 

Jeg har hatt lyst på nytt barn i 2 år så det gjør mye med meg, mange spør også om når vi skal ha neste og da tenker jeg "Du skulle bare visst".. HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

Så du studerer nå, siste året og er ferdig til våren, også vil han starte å studere neste høst og da være ferdig to år etter det?

Burde ikke du bli ferdig med dette skoleåret og få en fast jobb før du blir gravid da?

Jeg synes ikke han er urimelig som mener dere bør vente 3 år til han er ferdig med sin utdanning og du er ute i jobb du kan ta permisjon fra.

Anonymkode: 77613...89e

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

W Har sagt det mange ganger, men han tar lett på det og bruker som unnskyldning at han har gått på vent for å studere siden han venter på at jeg skal bli ferdig med mitt studie. HI

Anonymkode: ab659...e62

Jeg tok ikke lett på det. Men når jeg setter meg inn i samboer sin situasjon så forstår jeg godt Hannes ønske.  han er snart 40 år, eget hus, sammen har vi et godt forhold. I Hannes hus bor jeg med mine 2 barn som han ser vokser opp, og bruker tid på men blir aldri "Hannes " Han sier han vil ha et kjærlighets barn. Han har aldri sagt han vil ha barn alle de 10 årene jeg har kjent han! Jeg har alltid vært alenemor. Og beskymringene strømmet til hode. 3 barn? Jeg har nok alene med 2! Jeg har ikke noe stabilt. Jeg har flyttet 3 timer unna familie/venner/ jobb.. jeg vil studere, jobbe og holde på med hobby et barn til vil sette alt på vent.. samtidig som Hannes plan er veldig fort ,snart, da tiden renner ut for han. Minste er 2 år og jeg vil helst ikke ha så stort hopp denne gangen. Det jeg ikke regnet med i mine negative tanker var at vi er sammen... dette blir vi to om! jeg trur dette kan gjøre noe godt for familien. Jeg er selvfølgelig veldig usikker ennå. Men hjelper å se ting i annet perspektiv. Prøv å få han til å se ditt perspektiv. Er han veldig glad i deg så vil han gi opp

Anonymkode: 18541...9c2

[Anonym bruker]

Vet du hva....jeg synes ikke det er riktig at du skal "sutre" deg til en unge ved å lage dårlig steming som eksempelvis å være trist, slik at han må spørre om hva som er galt, hvorpå du repliserer at det er mangelen på en unge til. Det er faktisk ikke greit, men utrolig barnslig og umoden oppførsel!

Jeg kan godt forstå at han vegrer seg, for slik masing om barn som du bedriver er aldri en god måte å bli enige om familieforøkelse...det må dere begge ville og være klar for. At andre spør etter barn nummer to sin ankomst er HELT irrelevant.

Jeg går mot vinden og tenker det er helt uproblematisk å være student og få barn, både som mor eller far. Tvert imort er det smart og gir dere mye fleksibilitet. Du kan da starte i arbeidslivet som tobarnsmor og vil sannsynligvis være en like om ikke mer attraktiv jobbsøker, mens pappan er student og kan ta mange av sykedagene og planleggingsdagene. Men sett deg ned og snakk alvorlig med han. Spør han om hva han vil og LYTT! ikke ta opp barneønsket ditt i tide og utide. det oppleves som pressing og masing, og vil nok aldeles ikke få han til å få lyst på et barn til. Bli enige, og ikke godta "jeg vet ikke"! Fortell han at når han svarer slik fører det til mye usikkerhet og masing og at det gjør deg usikker på forholdet!

Anonymkode: 78c8c...b90

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir å følge hjertet. Uaktuelt å flytte tvers over landet og så kan ikke han gi meg ett svar på fremtiden. 

HI

Anonymkode: ab659...e62

Så det er bedre å ødelegge famielein enn å få barn nr 2? Man kan faktisk ikke tvinge et annet menneske til å få et barn til

Anonymkode: a3792...403

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har fortalt det til han gjentatte ganger. Noen ganger sier han til meg "du ser så trist ut. Hvorfor det?" Da sier jeg "Hva tror du?" og så blir han stille. 

Jeg har hatt lyst på nytt barn i 2 år så det gjør mye med meg, mange spør også om når vi skal ha neste og da tenker jeg "Du skulle bare visst".. HI

Anonymkode: ab659...e62

For en uspiselig oppførsel av deg. Hvorfor er det ditt øsnske som skal bestemme?

Anonymkode: a3792...403

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For en uspiselig oppførsel av deg. Hvorfor er det ditt øsnske som skal bestemme?

Anonymkode: a3792...403

Enig! Her ble det 12 år mellom nr 1 og 2 pga omstendighetene.  Hadde jeg sutret i 10 år så spørs det hvor lenge forholdet hadde vart. 

Til hi : Jeg skjønner godt at mannen din vil vente til dere begge er ferdige studert. Vi fikk første barnet midt oppi studentlivet og det er ikke å anbefale med mindre man studerer noe som krever minimalt oppmøte. Koste meg max i permisjon med nr 2 da vi begge har fast 100% jobb. 

Anonymkode: 84847...3a7

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du studerer nå, siste året og er ferdig til våren, også vil han starte å studere neste høst og da være ferdig to år etter det?

Burde ikke du bli ferdig med dette skoleåret og få en fast jobb før du blir gravid da?

Jeg synes ikke han er urimelig som mener dere bør vente 3 år til han er ferdig med sin utdanning og du er ute i jobb du kan ta permisjon fra.

Anonymkode: 77613...89e

Det er ikke sikkert vi kan vente 3 år. Da kan det være for sent. AMH-verdien min er i nedre normalområde og jeg er 30 år. HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For en uspiselig oppførsel av deg. Hvorfor er det ditt øsnske som skal bestemme?

Anonymkode: a3792...403

Fordi at det er ikke sikkert jeg kan bli gravid om vi venter for lenge. Har en AMH-verdi som ligger i nedre normalområdet. Ville ikke du også blitt stresset da? HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så det er bedre å ødelegge famielein enn å få barn nr 2? Man kan faktisk ikke tvinge et annet menneske til å få et barn til

Anonymkode: a3792...403

Nei, det kan man ikke, men hvis vi har så ulike verdier så er det kanskje ikke verdt å satse videre på. HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tok ikke lett på det. Men når jeg setter meg inn i samboer sin situasjon så forstår jeg godt Hannes ønske.  han er snart 40 år, eget hus, sammen har vi et godt forhold. I Hannes hus bor jeg med mine 2 barn som han ser vokser opp, og bruker tid på men blir aldri "Hannes " Han sier han vil ha et kjærlighets barn. Han har aldri sagt han vil ha barn alle de 10 årene jeg har kjent han! Jeg har alltid vært alenemor. Og beskymringene strømmet til hode. 3 barn? Jeg har nok alene med 2! Jeg har ikke noe stabilt. Jeg har flyttet 3 timer unna familie/venner/ jobb.. jeg vil studere, jobbe og holde på med hobby et barn til vil sette alt på vent.. samtidig som Hannes plan er veldig fort ,snart, da tiden renner ut for han. Minste er 2 år og jeg vil helst ikke ha så stort hopp denne gangen. Det jeg ikke regnet med i mine negative tanker var at vi er sammen... dette blir vi to om! jeg trur dette kan gjøre noe godt for familien. Jeg er selvfølgelig veldig usikker ennå. Men hjelper å se ting i annet perspektiv. Prøv å få han til å se ditt perspektiv. Er han veldig glad i deg så vil han gi opp

Anonymkode: 18541...9c2

Skjønner godt at han vil ha kjærlighetsbarn. Håper det går i orden for dere!

 

Hva mener du med at han vil gi opp hvis han er veldig glad i meg? HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For en uspiselig oppførsel av deg. Hvorfor er det ditt øsnske som skal bestemme?

Anonymkode: a3792...403

Fordi at å få barn er bare noe man kan i en tidsbegrenset periode av livet. Dessuten føler jeg at jeg har vært tålmodig med og ventet 2 år allerede. Jeg orker ikke leve i uvisshet særlig lengre. HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Enig! Her ble det 12 år mellom nr 1 og 2 pga omstendighetene.  Hadde jeg sutret i 10 år så spørs det hvor lenge forholdet hadde vart. 

Til hi : Jeg skjønner godt at mannen din vil vente til dere begge er ferdige studert. Vi fikk første barnet midt oppi studentlivet og det er ikke å anbefale med mindre man studerer noe som krever minimalt oppmøte. Koste meg max i permisjon med nr 2 da vi begge har fast 100% jobb. 

Anonymkode: 84847...3a7

Så fint at det fungerte for dere.

Er ikke dermed sagt at det skal fungere for oss. Blir det 12 år mellom våre er jeg 39 år ved neste barn og slett ikke sikker jeg er fertil da

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet du hva....jeg synes ikke det er riktig at du skal "sutre" deg til en unge ved å lage dårlig steming som eksempelvis å være trist, slik at han må spørre om hva som er galt, hvorpå du repliserer at det er mangelen på en unge til. Det er faktisk ikke greit, men utrolig barnslig og umoden oppførsel!

Jeg kan godt forstå at han vegrer seg, for slik masing om barn som du bedriver er aldri en god måte å bli enige om familieforøkelse...det må dere begge ville og være klar for. At andre spør etter barn nummer to sin ankomst er HELT irrelevant.

Jeg går mot vinden og tenker det er helt uproblematisk å være student og få barn, både som mor eller far. Tvert imort er det smart og gir dere mye fleksibilitet. Du kan da starte i arbeidslivet som tobarnsmor og vil sannsynligvis være en like om ikke mer attraktiv jobbsøker, mens pappan er student og kan ta mange av sykedagene og planleggingsdagene. Men sett deg ned og snakk alvorlig med han. Spør han om hva han vil og LYTT! ikke ta opp barneønsket ditt i tide og utide. det oppleves som pressing og masing, og vil nok aldeles ikke få han til å få lyst på et barn til. Bli enige, og ikke godta "jeg vet ikke"! Fortell han at når han svarer slik fører det til mye usikkerhet og masing og at det gjør deg usikker på forholdet!

Anonymkode: 78c8c...b90

Jeg har ikke tatt opp barneønske på flere mnd.

Lurt å bli enige ja. Synd han er så ambivalent. Det er han på mange andre områder også og det er irriterende. HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Jeg blir å følge hjertet mitt og si til han at jeg vet ikke om jeg kan flytte tvers over landet med mindre han gir meg ett tidsperspektiv . 

Jeg blir gal av å leve i uvisshet.

HI

Anonymkode: ab659...e62

[Anonym bruker]

På ‎23‎.‎10‎.‎2017 den 17.32, Anonym bruker skrev:

Jeg tok ikke lett på det. Men når jeg setter meg inn i samboer sin situasjon så forstår jeg godt Hannes ønske.  han er snart 40 år, eget hus, sammen har vi et godt forhold. I Hannes hus bor jeg med mine 2 barn som han ser vokser opp, og bruker tid på men blir aldri "Hannes " Han sier han vil ha et kjærlighets barn. Han har aldri sagt han vil ha barn alle de 10 årene jeg har kjent han! Jeg har alltid vært alenemor. Og beskymringene strømmet til hode. 3 barn? Jeg har nok alene med 2! Jeg har ikke noe stabilt. Jeg har flyttet 3 timer unna familie/venner/ jobb.. jeg vil studere, jobbe og holde på med hobby et barn til vil sette alt på vent.. samtidig som Hannes plan er veldig fort ,snart, da tiden renner ut for han. Minste er 2 år og jeg vil helst ikke ha så stort hopp denne gangen. Det jeg ikke regnet med i mine negative tanker var at vi er sammen... dette blir vi to om! jeg trur dette kan gjøre noe godt for familien. Jeg er selvfølgelig veldig usikker ennå. Men hjelper å se ting i annet perspektiv. Prøv å få han til å se ditt perspektiv. Er han veldig glad i deg så vil han gi opp

Anonymkode: 18541...9c2

Denne skjønte jeg ikke helt....

Og hvem er Hanne??

Anonymkode: aa464...728

[Anonym bruker]

På 23.10.2017 den 19.12, Anonym bruker skrev:

For en uspiselig oppførsel av deg. Hvorfor er det ditt øsnske som skal bestemme?

Anonymkode: a3792...403

Er det uspiselig av henne å være trist?

Skal hun late som hun er glad? Skal hun lyve når han spør henne om hvorfor hun ser trist ut?

Stor aldersforskjell  på barn trenger ikke være noen krise, men hvis HI allerede er mindre fruktbar, så er jo det krise for henne.

Anonymkode: 53c46...340

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det uspiselig av henne å være trist?

Skal hun late som hun er glad? Skal hun lyve når han spør henne om hvorfor hun ser trist ut?

Stor aldersforskjell  på barn trenger ikke være noen krise, men hvis HI allerede er mindre fruktbar, så er jo det krise for henne.

Anonymkode: 53c46...340

Takk for at du viser forståelse. Du skjønner min bekymring. HI

Anonymkode: ab659...e62