Er det ok å be om sykmelding for dette?

[Anonym bruker]

Jeg har vært absolutt tilstede på jobb i helga. Situasjon på jobb har tatt min oppmerksomhet 100%. Det har vært litt godt på en måte. Det har vært ekstraordinært krevende, hvertfall ene vakta, men jeg får etterdønninger med tankekjør merker jeg nå.

Jeg er redd det bare skal si stopp en dag. Og at det skjer fortere enn jeg aner. Det er vel ikke sånn at man får mange varsler før det skjer. Jeg er nok ikke «bare sliten» som en her oppe sier.

Jeg tror egentlig jeg burde pratet med noen, for å lære meg strategier for å håndtere alt stresset jeg bærer på. Jeg vil påstå jeg er relativt sterk psykisk. Føler meg ikke deprimert eller noe sånt, men det er bare tungt.

På 20.10.2017 den 10.56, Anonym bruker skrev:

Vi har det veldig likt som dere. Vi trenger en pause fra alt. Sykdom.jobb. småbarn.  Vi tar en ferieuke på en leiehytte ved Lillehammer. Se noe annet. Stoppe opp. ❤

Anonymkode: 54012...5dd

Vi møtes på Lillehammer😘

 

Takk for tilbakemeldinger, håper dere ser at jeg tar de til meg.

Anonymkode: dd21b...229

[Anonym bruker]

Hi, du sier at du må dobbelsjekke deg selv på jobb. I praksis vil det trolig si at du både trippel- og kvadruppelsjekker deg selv, for dobbelsjekker deg selv har du jo tydeligvis holdt på med en stund. Formålet til helsepersonelloven sier i § 1: "Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten." Når du er så sliten som det du er nå, da kan du ikke lenger være sikker på at du er trygg nok for pasientene. For en dag kan du glippe fordi du gjør en feil som kommer av at du er for sliten... du vet hva følgen av det kan bli... Som siste svarer på første skriver sa, det tas lite hensyn til at du var sliten hvis du skulle være så uheldig at du gjør feil som fører til skade eller død for pasienten. Ditt ansvar er å si stopp når du ikke lenger kan være sikker på at du greier å holde fokus. Og den grensen virker det som om du har nådd. Egentlig vet du dette, sant?

Tro meg, jeg vet hvor vanskelig det er å si stopp. Jeg jobber i et annet helseyrke. Trakk meg selv altfor langt. Til slutt lot jeg alt annet flyte for å greie å være fokusert nok på jobb. En dag innså jeg at nå står jeg farlig nær ved å ikke være fokusert nok, jeg stod i fare for å gjøre alvorlige feil. Jeg fant ut at jeg ikke kunne garantere for meg selv at jeg ikke gjorde feil, selv om jeg forsøkte å være superfokusert, stadig dobbelsjekket meg selv osv. Jeg gjorde ingen feil, men hadde jeg jobbet en uke eller måned til tror jeg flaks ville vært årsaken om jeg ikke gjorde feil - eller at jeg gjorde en dårligere jobb fordi jeg villet begynne å unngå ting som kan føre til skade om jeg ikke var fokusert nok.

Så for din egen del - og ikke minst dine pasienters skyld - si stopp nå!

Jeg vet også inderlig vel hvor godt det kan være å være på jobb fordi man der på et vis får fri fra de andre problemene. Men det løser ikke noe å "rømme" til jobben (hvor man gjerne også får masse positive tilbakemeldinger som man trenger når ting er så vanskelig) når man risikerer å gjøre fatale feil. Du sliter deg helt ut, du risikerer å skape langt større problemer, og du løser ikke noe på hjemmebane om du fortsetter å gå på jobb når du må dobbel-, trippel- og kvadruppelsjekke deg selv hele tiden. Mest trolig er du heller ikke like effektiv på jobb som tidligere, selv om du får gjort det viktigste.

Hva ville du sagt til en pasient som presentere din egen historie? Eller til en av dine kolleger? Råd deg selv til det samme du ville rådet dem til!

Sett opp en plan, f.eks.:

Mandag - ring legen og be om en hastetime (ja, du vet du kvalifiserer til en). Ring så familievernkontoret og be om time der til deg og mannen. Be legen om å bli henvist til psykiatrisk sykepleier i kommunen slik at du får noen å snakke med rask (det er også et alternativ for mannen din om han må vente på psykolog).

Sett deg ned med mannen i morgen og fordel oppgaver. Fortell ham akkurat hvor sliten du er nå, at nå er det ikke bare han som er dårlig lenger, dere er det begge to og du greier ikke lenger å dra lasset alene. Dere sitter i samme båt, og om dere ikke samarbeider fremover og avlaster hverandre så vil dere synke. Si at du har vært så sliten og fortvilt lenge at du har vurdert skillsmisse, at du egentlig ikke vil skilles, men at det er så desperat du er etter at han også må ta sin del av ansvaret. Selv om man er syk så kan man ikke slutte å ta ansvar når man er en del av familien, da må man finne løsninger. Fortell også at du mandag ringer fvk og forventer at han blir med dit også. Så setter dere opp liste over oppgaver som må fordeles i hjemmet. Hvis han har søsken, snakk med dem og hør om de en tid fremover kan ta mer ansvar for foreldrene hans siden dere er i krisetilstand begge to.

Nå må du bli konstruktiv, du må planlegge, og du må gjøre det som er ansvarlig.

Og finn deg noe som bare er ditt, det som kan være ditt friminutt ila. uken. F.eks. kan du begynne på yoga, qigong eller meditasjon - noe som roer systemet ditt helt ned, noe hvor du bare kan være deg selv og ikke mamma, kone, omsorgsperson, arbeidstaker. Du må ta vare på deg selv fremover, og skal du gjøre det så kommer arbeidsfordeling og parterapi + legetime til deg selv øverst på listen! Vær ærlig med legen hvor utslitt du er og at du er blitt redd for å gjøre feil på jobb.

Anonymkode: 84584...34b

[Anonym bruker]

Uansett om det blir sykemelding eller ei, gå til legen og prat om det. Du trenger å prate om det, og fastlegen er uansett første stopp på veien mot hjelp.

Du beskriver «tankekjør» og da tenker jeg umiddelbart at det har psykologer gode knep å lære bort for å hanskes med. En time eller to med opplæring i mindfulness-teknikker bør jo hjelpe masse. 

Og så høres det ut som om du må finne noen grep å ta i hverdagen - og det kan kreve litt tid bare det.

Anonymkode: b9ece...495

[Anonym bruker]

Man BER ikke om en sykemelding. Man kan legge frem saken for legen og så er det opp til lege hva han ønsker å gjøre. 

Anonymkode: 58162...2c3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man BER ikke om en sykemelding. Man kan legge frem saken for legen og så er det opp til lege hva han ønsker å gjøre. 

Anonymkode: 58162...2c3

Selvfølgelig kan man be om en sykemelding. Det betyr jo ikke at man alltid får det, det vil alltid være opp til legen å vurdere ut fra problemenes art og påvirkning av arbeidsevne.

Du flisespikker - og skal vi flisespikke på det du skriver så er det heller ikke hva legen "ønsker å gjøre" som skal avgjøre om en person får sykemelding eller ikke, det er det legens faglige vurdering som skal avgjøre.

 

Anonymkode: 84584...34b

[Anonym bruker]

På 10/20/2017 den 13.14, Anonym bruker skrev:

nei det er ingen grunn og sykemelde seg pga du er sliten. sorry

Anonymkode: 412cb...682

Uff da 😳

Du fremstår som veldig ignorant. 

Anonymkode: 6017b...755

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 0b191...0ac

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig kan man be om en sykemelding. Det betyr jo ikke at man alltid får det, det vil alltid være opp til legen å vurdere ut fra problemenes art og påvirkning av arbeidsevne.

Du flisespikker - og skal vi flisespikke på det du skriver så er det heller ikke hva legen "ønsker å gjøre" som skal avgjøre om en person får sykemelding eller ikke, det er det legens faglige vurdering som skal avgjøre.

 

Anonymkode: 84584...34b

Uansett ber man ikke ikke om sykemelding fordi man er sliten av alt på hjemmebane. Da tar man permisjon uten lønn eller feriedager. Det er ikke arbeidsgivers feil at hun ikke takler livet på hjemmebane. 

Anonymkode: 58162...2c3

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 0b191...0ac

I skolealder. Gamle nok til at jeg kan forvente noe av dem.

Anonymkode: dd21b...229

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I skolealder. Gamle nok til at jeg kan forvente noe av dem.

Anonymkode: dd21b...229

Ja det synes jeg du kan. Både av rydding og matlaging? Mannen din er sykmeldt pga depresjonen? Da kan han følge de opp på oppgavene de har i hjemmet når du ikke er tilstede.  De kan også sette på en maskin klær som du eventuelt gjør klar, legge klærne sine i skapet selv. 

Anonymkode: 0b191...0ac

[Anonym bruker]

Jeg ble sykemeldt en periode fordi jeg var sliten. Jeg var så sliten at jeg hadde problemer med hukommelse og konsentrasjon, fikk hjertebank, lemus på øyet, var svimmel, klarte ikke organisere meg osv. Ble 100% sykemeldt i noen uker og så gradert for en lengre periode. Jeg er nå tilbake 100% i jobb

Anonymkode: 18845...b34

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uansett ber man ikke ikke om sykemelding fordi man er sliten av alt på hjemmebane. Da tar man permisjon uten lønn eller feriedager. Det er ikke arbeidsgivers feil at hun ikke takler livet på hjemmebane. 

Anonymkode: 58162...2c3

Er nok ikke bare livet på hjemmebane. Jeg har forsøkt å bytte jobb over lang tid, flere år, jeg har tatt tilleggsutdannelse uten at det har hjulpet. Tror i grunn at det er belastninga med jobben som ligger som grunnpilar nederst, resten har bygget på seg. Det er nåværende press på hjemmebane som fikk fokus i hovedinnlegget mitt, jeg ser det, fordi det er det som trykket da jeg skrev. Har noen fridager fremover, skal bruke dem godt. Lese bøker og forsøke å koble ut. Jeg er ingen unnasluntrer og vil ikke bruke sm på ingenting. Som jeg skriver i hi, er det ikke sikkert sm vil hjelpe heller. Jeg må lære meg å håndtere press. 

Jeg har vært borti alvorlige situasjoner på jobb, ingenting galt er gjort, men jeg har en tendens til å havne borti de vanskelige kasusene. Ikke at jeg nødvendigvis har ansvar for det aktuelle, men som den som har ansvaret på den aktuelle vakten må jeg trå til. Det har endt på måter som har vært riktig. Men forferdelig vanskelig for meg å tenke på i etterkant. For jeg føler ansvar. Skal ta en prat med min nærmeste leder over helga.

Og be om time til legen min, så får hun avgjøre hva jeg har behov for. Kanskje det er nok med samtale(r) hos henne, kanskje jeg bør henvises til noen andre. Utelukker ikke noe.

Anonymkode: dd21b...229

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det synes jeg du kan. Både av rydding og matlaging? Mannen din er sykmeldt pga depresjonen? Da kan han følge de opp på oppgavene de har i hjemmet når du ikke er tilstede.  De kan også sette på en maskin klær som du eventuelt gjør klar, legge klærne sine i skapet selv. 

Anonymkode: 0b191...0ac

Han er ikke sm. Tro meg, jeg jobber hardt med å få ungene til å bidra.

 

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble sykemeldt en periode fordi jeg var sliten. Jeg var så sliten at jeg hadde problemer med hukommelse og konsentrasjon, fikk hjertebank, lemus på øyet, var svimmel, klarte ikke organisere meg osv. Ble 100% sykemeldt i noen uker og så gradert for en lengre periode. Jeg er nå tilbake 100% i jobb

Anonymkode: 18845...b34

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver. Har blitt flink, så skriver nå ned alle avtaler og ting jeg må huske hjemme. Har alltid skrevet ned på jobb, har gode rutiner der.

Men ting kommer stadig brått på meg, sliter med planlegging og konsentrasjon. Trekker meg mye for meg selv, sitter helst alene fremfor med mange i pauser. Orker ikke forholde meg til alle, blir sliten av «skrål». Ikke svimmel i det daglige, men føler meg til tider full når jeg legger meg, senga snurrer. Sovna som en stein etter å ha sovnet på sofaen i 2 timer i går, la meg kl 22. Har gått ned 5-6 kg siden august. Dårlig matlyst og orker ikke lage meg mat.

Anonymkode: dd21b...229