Dyster fremtid......

[gutt74]

Hei hei…

 

Livet er vanskelig…det er det vel ingen tvil om. Og hvis du er som meg, skaper situasjoner som faller svært dårlig til din motpart, så kan det til tider være veldig tøffe dager, uker, måneder….

Jeg har startet på ny for 2-3 år siden. Har barn fra før, og fikk ei herlig tulle sammen med min nåværende samboer.

Jeg kunne helt sikkert skrevet flere sider før jeg kom til det jeg vil frem til, men kort fortalt så er min siste «blemmert» at jeg har holdt informasjon tilbake for min samboer. Det var at jeg i ca 1 år nå har snuset i skjul. Hun oppdaget det ved en tilfeldighet, og da ble det ikke en særlig god aften. Eller dagen derpå og dagen der osv. Hun setter ærlighet høyest av sine verdier, og dette har jeg nå misbrukt så til de grader.

Vi har vært til familieterapeut og snakket om blant annet om ærlighet, hvor viktig det er for henne at jeg er det – ærlig altså. Det har vært et par andre tilfeller også hvor jeg har holdt tilbake informasjon, blant annet om at jeg har en personlig gjelder helt fra forrige brudd. Jeg har trodd at dette skal jeg ordne opp i selv, uten å informere henne, men det har bare ballet på seg. Dette har skjedd to ganger… :-/ og siste gang var for litt over en uke siden… Personlig gjeld er ikke noe jeg er så veldig stolt over…. Rett og slet skamfull…. Men da lovet jeg dyrt og hellig at det var ikke mer jeg holdt tilbake…. Men jeg viste jo at jeg holdt en ting i skjul…for jeg snuset… Trodde at jeg skulle greie å slutte , og nå hadde det gått så lang tid siden jeg startet at det var veldig vanskelig å gjøre det…. Samt det var en greie som gjorde at jeg slappet av og så frem til noe godt i hverdagen.

Jeg prøver å endre meg… prøver å få de endringene hun vil ha av meg permanente, men det tar tid ser jeg…. Jeg er lærevillig, men det tar tid…. Det er mange ting jeg må ha inn med t-skje som hun sier, og det er nok sant. Men det er ikke umulig. Slitsomt er det også når man har passert 40 år og har teflon-hjerne…

 

Men hva skal jeg gjøre da? Jeg har ikke vært den mannen hun ble forelsket i en gang.. jeg har skuffet henne stort på mange områder, og jeg gremmes for det. Skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin slik at jeg kunne fått rettet opp alt det gærne jeg har gjort og påført henne.

Hun liker å kalle meg nå for en: stor-egoistisk-hestkuk-som-tenker-bare-på-meg-selv, er kun omtenksom når det passer meg, kjører mitt eget løp og ikke tar noe som helst initiativ, og er den største idioten hun vet om, som hun ALDRI kan stole mer på…. For all fremtid.. Det var flere ting som kom frem, men husker ikke alt.

 

Hun ser ikke noe lys for oss i fremtiden. Det er kun mørke. Helt svart… hun vil ha 1 god grunn til at hun skal fortsette… men jeg har ikke gitt henne noe, men jeg har prøvd…..

Jeg prøver å si at jeg kan forbedre meg, at jeg er lærevillig, at jeg kan være initiativ, at jeg kan være voksen og være ærlig. Men de blir fort slått ned på og sier at ordene mine ikke betyr noe nå.

Jeg sier at jeg elsker henne, noe jeg fremdeles gjør, men det tror hun heller ikke på.

Alt jeg sier blir slått ned på…. Jeg er i villrede… .føler at hva enn jeg sier nå, så blir det ikke bra. Jeg vet ikke om jeg kan få dratt henne mot lyet og vise henne igjen at det faktisk går an å satse på meg, at jeg kan være en person som hun skal stole på … at jeg kan være omtenksom og ta initiativ.

 

Men jeg tror jeg snakker til døve ører …. At hun kanskje har bestemt seg … og det vil si å forlate meg, ta med seg tulla og dra.

Og tanken på at de skal dra, gjør meg svært ulykkelig …

 

Om du spør mine nærmeste venner, så vil de nok si at jeg er omtenksom, bryr meg, og er glad i barna og samboeren min. Så hvorfor har jeg gjort dette mot henne da? Jeg vet ikke…. Ville ikke havne i nok en konflikt, redd? Jeg vet ikke.

 

Det jeg vet er at jeg skulle sagt alt dette før hun fant ut av det ved en tilfeldighet … det vet jeg… men det er utrolig lett å være etterpåklokskap.

 

Jeg har bestandig sagt at jeg er snill og omtenksom person … men etter lengre samtaler med min samboer, så er jeg kanskje ikke det. … Mulig jeg er en selvopptatt liten hestkuk med et stort ego som kun bryr seg om meg selv…. og lar de andre komme bak i rekken….

 

Utsiktene er i alle fall dystre…

 

Hun sier også at jeg ofte tar til «offer-rollen». Det har nok vært sant, men den perioden er over.

Jeg vet selv at det er jeg som skapt disse situasjonene, jeg alene og ingen andre. Hun skal ikke få «skyld» i dette, alt er på min kappe.

 

Så…. Hva skal jeg si og gjøre? Er det noe håp for meg? Er alt håp ute når jeg får slik tilbakemelding? Hvordan skal jeg få henne til å stole på meg igjen?

 

[Anonym bruker]

Du må slutte å prøve og starte å gjennomføre. 

Anonymkode: 2986e...e90

[Anonym bruker]

Sender deg en stor klem hi❤️ Høres ut som samboeren din er en kontrollfreak som ønsker å styre deg! Er hun hormonell kanskje? Ikke at det unnskylder den oppførselen men kan kanskje være en forklaring for oppførselen hennes? 

Anonymkode: eabf6...026

[gutt74]

Ja, jeg må slutte å prøve... og starte med å gjennomføre. Du har nok helt rett...

Nei, tror ikke hun er hormonell (eller det vet jeg ikke da) men takk for klemmen

[Anonym bruker]

Men som ikke har orden på økonomien er det mest usexy som finnes. Ta grep! Mannen min snuser. Skulle ønske han ikke gjorde det, men akkurat det bestemmer jo ikke jeg. Tenker det var bare dråpen for henne.

Anonymkode: 6e2f4...aae

[Anonym bruker]

Kan fortelle deg hva jeg følte når min mann sa at han skulle skjerpe seg på ting, og ikke gjennomførte -At jeg ikke betydde nok for at han skulle gidde. Jeg følte at når jeg fortalte hvor lei meg jeg ble når han ikke gjorde "sånn og slik", og han lovet bedring for så å havne i gammelt spor igjen...vel, da betydde ikke mine ord og følelser noen ting for han da?! 

Det tok litt tid, men endelig forsto han hva jeg mente. -Og da handlet det ikke om snusboksen, bilen som ikke ble fikset eller badet som ikke ble ryddet når han sa han skulle... Og når han endelig forsto , da endret alt seg. 

-Teflonhjerne er den dummeste unnskyldningen forresten, det sårer bare enda mer. 

Anonymkode: 7fe89...442

[gutt74]

Det er det jeg frykter jeg også.... at det var dråpen som fikk begeret til å renne over....

 

og ja, er nok enig med deg i at det er veldig usexy... og jeg kunne ha kommet med en lengre forklaring på hvorfor jeg har havnet i dette uføret.. Det er mine feil og dårlige valg som har ført meg dit jeg er... ingen andre. Men jeg holder på å få det på rett kjøl da. 

Muilg det bare er for sent...

[Anonym bruker]

Økonomisk utroskap er virkelig døden for et forhold altså, og menn som fremstiller seg som offer uten å ta tak gjør det ikke bedre... 

Anonymkode: e9035...6f9

[Anonym bruker]

Gjelden du har, er det bare gammel gjeld, eller er det også ny gjeld? Er det spillavhengighet eller annen avhengighet som er årsaken til gjelden?

Mulig jeg tar helt feil, men jeg får inntrykk av at det er ting fra din fortid som har gjort at du har slitt en del? Eller at du har slitt med deg selv? Jeg kan ta feil, kan være det er "bare" det du skriver om at du holdt gjelden skjult fordi du følte det var skamfullt. Men hvis jeg har rett i at det er andre ting i tillegg som gjør at du har slitt, da synes jeg du skal fortelle henne dette, at du ser at din væremåte har påvirket forholdet veldig negativt og at du har forstått at du må gjøre noe med dine egne problemer for at dere to skal få det godt sammen. Og så må du være villig til å gjøre noe med det! Og gjennomføre! Måten du kan vise det på er at du allerede i dag bestiller time til legen din, og når du får time der, ber om henvisning til psykolog. Der kan du ta tak i problemene som er dine - uansett hva de er, og der må du tørre å være dønn ærlig med terapeuten for å få riktig hjelp. Snakk også med legen at du ønsker å slutte å snuse også, du kan få hjelp til det også.

Om det er mye gjeld du har kan du ev. be om time til økonomisk rådgiver i kommunen. Den vil hjelpe deg å få oversikt og en ordning med tilbakebetaling. Videre bør du søke en ekstrajobb og bruke også lønn fra den til nedbetaling på gjeld. Har du fremdeles problemer med å styre din egen økonomi, da bør du også vurdere om samboeren kan ta over økonomistyringen slik at du bare får lommepenger fra henne inntil gjelden din er borte og du har kontroll igjen. Har du kredittkort er det lurt å kvitte seg med det slik at du ikke blir fristet til å ta opp kreditt. Har du spillproblemer, svartelist deg selv slik at du ikke kan hverken spille eller ta opp lån/kreditt.

Jeg tror du og samboeren har kommet dit nå at ord ikke lenger er nok. Hvis hun skal gi deg én sjanse til må du vise med handling at du faktisk mener det du sier. Og det kan du bl.a. gjøre med å innrømme at dine egne problemer har vært årsak til problemene dere nå har, men at du i dag bestiller time til legen din for å skaffe deg psykologtime og får hjelp til å slutte å snuse, og også at du ringer kommunen og ber om en time til økonomisk rådgiver. Har du spillproblemer og/eller du fremdeles sliter med at du bruker for mye penger, klipp i stykker kredittkort, svartelist deg selv fra kreditt/lån (du kan gjøre det på nettet) og steng av alt slik at du ikke kan spille på nett. Videre bør du si til henne at du ønsker at dere skal fortsette i parterapi, fordi dere der kan få hjelp til å bygge opp igjen tilliten. Men skal du være hennes tillit verdig må du vise i handling nå at hun skal ta den sjansen med deg. Fortell henne at du elsker henne og jenta deres, men vis henne det i praksis med å vise til at du nå har lagt en plan for å få styr på deg selv og ditt eget liv.

1. Ring til legen din og bestill en time - be om henvisning til psykolog og hjelp til å slutte å snuse.

2. Ring kommunen og be om time til økonomisk rådgiver.

3. Snakk med samboeren din, fortell henne at du elsker henne og barnet og ønsker at dere skal fortsette å være en familie, og fortell hva du nå har gjort (pkt. 1 og 2) for å rydde opp både i deg selv og i økonomien og fortell henne at du også skal skaffe deg en ekstrajobb for å betale ned gjelden så fort som mulig.

4. Slutt å snuse og sett av pengene du sparer til nedbetaling av gjeld (bare der kan du sikkert spare mye hver måned.

5. Veldig viktig også - søk alle mulige ekstrajobber du kan få. Du kan også ta oppdrag i nabolaget, rydde i hagen for eldre, ta på deg snåmåking i vinter. Sykehjem søker ofte ekstravakter og der kan du fint få kvelds- og helgevakter.

6. Innstill deg på at dette blir utfordrende, for alle disse tingene er ting du må gjennomføre. Og i tillegg til dette så må du følge opp med din del av ansvar med hus, hjem og barn. Men forplikter du deg til dette kan mye være gjort på et halvt til ett år.

Vis henne at du tar ansvar NÅ og at du har en helt konkret plan for hvordan du nå en gang for alle skal rydde opp i livet ditt, og så spør du henne om dere kan fortsette parterapien, om hun er villig til å gi deg denne sjansen.

Lykke til!

Ps... underveis i dette kommer garantert dager som er tøffe, da må du heller snakke med psykologen om frustrasjonene dine, ikke ta ut på din samboer om du er sliten av mye jobbing osv.

Pps... hvis hun likevel ikke ønsker å fortsette forholdet, gjennomfør alt det jeg har skrevet likevel! Gjør det for deg selv og for dine barn - og for neste livspartner, slik at du ikke drar med deg mer rot til enda et forhold.

Anonymkode: 333e3...df0

[gutt74]

Men den økonomiske suppe jeg er i, holder jeg på å rette opp i - den kommer til å bli bra. Jeg har ting som jeg besitter som kan genere litt inntekt, og bli kvitt gjelden. Det er nok gjeld til at jeg sliter i dag, men blir jeg kvitt det jeg har lagt ut for salg, så ser ting langt lysere ut. Det er ikke snakk om spillergjelder eller spilleavhengihet - bare for høyt forbruk blant annet. 

Men tusen takk for svar.  satte stor pris på det. 

Jeg har vurdert psykolog men skal gjøre det nå. Tror det er mye som må ut fra hodet mitt. 

Det er ting fra fortiden ja som har vært med i det nye forholdet, gjelden blant annet. Det var i utgangspunktet gammel, men ble aldri kvitt den, så det ballet på seg…. Men det er også andre ting også ja som har vært med… noe jeg ikke får bukt med, og det kjenner jeg tynger meg veldig til tider. Enkelte dager går det veldig fint, og ikke noe problem, men så dukker de opp og da blir ting jeg skal gjøre – til det verre. Gjør dumme valg og tenker ikke helt på hva konsekvensene blir av det.

 

Jeg har sagt til henne at jeg synes terapien fungerer for min del, men hun ser ikke at det ha hjulpet – og tviler på at det er noe nytte i det. Men jeg håper at hun blir med videre, jeg skal i alle fall prøve mitt beste for at hun blir med.

Takk igjen for svar 😊

Og til du som sier at teflonhjerne er den dummeste unnskyldningen… den skal jeg ikke bruke mer. Jeg har prøvd så godt jeg kan å ikke offre meg hvis dere skjønner hva jeg mener,  og tror det går sakte men forsiktig over til det bedre.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, gutt74 skrev:

Men den økonomiske suppe jeg er i, holder jeg på å rette opp i - den kommer til å bli bra. Jeg har ting som jeg besitter som kan genere litt inntekt, og bli kvitt gjelden. Det er nok gjeld til at jeg sliter i dag, men blir jeg kvitt det jeg har lagt ut for salg, så ser ting langt lysere ut. Det er ikke snakk om spillergjelder eller spilleavhengihet - bare for høyt forbruk blant annet. 

Men tusen takk for svar.  satte stor pris på det. 

Jeg har vurdert psykolog men skal gjøre det nå. Tror det er mye som må ut fra hodet mitt. 

Det er ting fra fortiden ja som har vært med i det nye forholdet, gjelden blant annet. Det var i utgangspunktet gammel, men ble aldri kvitt den, så det ballet på seg…. Men det er også andre ting også ja som har vært med… noe jeg ikke får bukt med, og det kjenner jeg tynger meg veldig til tider. Enkelte dager går det veldig fint, og ikke noe problem, men så dukker de opp og da blir ting jeg skal gjøre – til det verre. Gjør dumme valg og tenker ikke helt på hva konsekvensene blir av det.

Jeg har sagt til henne at jeg synes terapien fungerer for min del, men hun ser ikke at det ha hjulpet – og tviler på at det er noe nytte i det. Men jeg håper at hun blir med videre, jeg skal i alle fall prøve mitt beste for at hun blir med.

Takk igjen for svar 😊

Og til du som sier at teflonhjerne er den dummeste unnskyldningen… den skal jeg ikke bruke mer. Jeg har prøvd så godt jeg kan å ikke offre meg hvis dere skjønner hva jeg mener,  og tror det går sakte men forsiktig over til det bedre.

Meg med det lange svaret igjen...

Det er tross alt bra at du ikke sliter med noen spillavhengighet, det ville vært hakket verre å få bukt med.

Det andre du skriver om, at det er andre ting du sliter med og som påvirker dagene dine og gjør dem tyngre og da innimellom tar dumme valg... det er kjempeviktig informasjon, både til din lege og fremtidige psykolog.

Det med "teflonhjerne" har du nevnt, og det er noe som gjerne blir brukt som en unnskyldning for å ikke ta ansvar. Noen må ta ansvar, og om du ikke gjør det må samboeren din ta ansvar for dere begge to, og det blir slitsomt i lengden, og vil tære enormt på forholdet fordi det skaper masse frustrasjoner og ofte krangler når den ene stadig "glemmer".

Når det er sagt, det er jo også noen som kan slite med konsentrasjonsproblemer pga. f.eks. adhd/add, noen kan slite med å få et for høyt forbruk hvis de er bipolare (ofte deprimert innimellom og maniske andre tider). Du sier du får for høyt forbruk når du har det vanskelig inni deg, det gjør at jeg tror det er mer at du sliter med ting fra fortiden og kanskje er borti en depresjon. Nå skal jeg ikke sette noen diagnose på deg, men alt du har skrevet i denne tråden er ting som kan gi en psykolog innsikt til å hjelpe deg til å finne ut hva årsaken til problemene dine er, om det er "bare" ting fra fortiden som sliter på deg (det er ikke nødvendigvis bare bare), eller om det kan være at du har noen ekstra utfordringer i tillegg. Uansett, kan du få hjelp for dette! Og igjen, om du bestiller time til legen og ber om psykologhenvisning så viser du samboeren at du tar ansvar for deg selv og dermed også forholdet. Det kan uansett være godt å ha støtte i en psykolog når man går gjennom tøffe perioder som du gjør nå.

Bra du er så godt igang med å rydde opp i økonomien - fortsett slik, men vurder også om det er andre ting du kan gjøre for å slette gjelden din.

Anonymkode: 333e3...df0

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke noe at du gang på gang sier hva du skal gjøre når du aldri gjør det.

Prat om hva du skal gjøre er ikke vært en dritt når du ikke gjennomfører.

 

Økonomisk utroskap er det værste. Det skulle du fortalt henne om FØR hun fikk barn med deg.

 

Jeg hadde nok ikke orker å beholde deg. Hadde blirr roligere liv uten en som lyver og ikke tar tak i ting. Sutrete er du også.

Anonymkode: 8f6eb...1f0

[gutt74]

Takk igjen for svar (du med de lange svarene)

Jeg skal ringe og bestille time til psykolog, om det går til heden med dette eller ei. Greit å få orden på hodet også..

 

Ja, jeg skulle selvsagt sagt ifra før om dette... men den gangen var det ikke mye det var snakk om, og jeg skulel ordne opp i det selv. ..... som sagt, det jeg har skrevet her er kun en kortere histore, så den fulle og hele hadde blitt lenger og kanskje du som mener jeg er sutrerte hadde sett litt annerledes på det. 

 

Men du har rett du også... det er kun ved handlig man ser endringer, ikke prat..... 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, gutt74 skrev:

men den gangen var det ikke mye det var snakk om

Så du har økt gjelden din i ettertid?

Anonymkode: 8f6eb...1f0

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal slutte å synes så utrolig synd på deg selv, og ta deg sammen. 

Det er ikke sikkert samboeren fin gidder å være sammen med deg mer, og det får du bare tåle.

 

Anonymkode: b62fe...779

[Anonym bruker]

4 timer siden, gutt74 skrev:

Hei hei…

 

Livet er vanskelig…det er det vel ingen tvil om. Og hvis du er som meg, skaper situasjoner som faller svært dårlig til din motpart, så kan det til tider være veldig tøffe dager, uker, måneder….

Jeg har startet på ny for 2-3 år siden. Har barn fra før, og fikk ei herlig tulle sammen med min nåværende samboer.

Jeg kunne helt sikkert skrevet flere sider før jeg kom til det jeg vil frem til, men kort fortalt så er min siste «blemmert» at jeg har holdt informasjon tilbake for min samboer. Det var at jeg i ca 1 år nå har snuset i skjul. Hun oppdaget det ved en tilfeldighet, og da ble det ikke en særlig god aften. Eller dagen derpå og dagen der osv. Hun setter ærlighet høyest av sine verdier, og dette har jeg nå misbrukt så til de grader.

Vi har vært til familieterapeut og snakket om blant annet om ærlighet, hvor viktig det er for henne at jeg er det – ærlig altså. Det har vært et par andre tilfeller også hvor jeg har holdt tilbake informasjon, blant annet om at jeg har en personlig gjelder helt fra forrige brudd. Jeg har trodd at dette skal jeg ordne opp i selv, uten å informere henne, men det har bare ballet på seg. Dette har skjedd to ganger… :-/ og siste gang var for litt over en uke siden… Personlig gjeld er ikke noe jeg er så veldig stolt over…. Rett og slet skamfull…. Men da lovet jeg dyrt og hellig at det var ikke mer jeg holdt tilbake…. Men jeg viste jo at jeg holdt en ting i skjul…for jeg snuset… Trodde at jeg skulle greie å slutte , og nå hadde det gått så lang tid siden jeg startet at det var veldig vanskelig å gjøre det…. Samt det var en greie som gjorde at jeg slappet av og så frem til noe godt i hverdagen.

Jeg prøver å endre meg… prøver å få de endringene hun vil ha av meg permanente, men det tar tid ser jeg…. Jeg er lærevillig, men det tar tid…. Det er mange ting jeg må ha inn med t-skje som hun sier, og det er nok sant. Men det er ikke umulig. Slitsomt er det også når man har passert 40 år og har teflon-hjerne…

 

Men hva skal jeg gjøre da? Jeg har ikke vært den mannen hun ble forelsket i en gang.. jeg har skuffet henne stort på mange områder, og jeg gremmes for det. Skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin slik at jeg kunne fått rettet opp alt det gærne jeg har gjort og påført henne.

Hun liker å kalle meg nå for en: stor-egoistisk-hestkuk-som-tenker-bare-på-meg-selv, er kun omtenksom når det passer meg, kjører mitt eget løp og ikke tar noe som helst initiativ, og er den største idioten hun vet om, som hun ALDRI kan stole mer på…. For all fremtid.. Det var flere ting som kom frem, men husker ikke alt.

 

Hun ser ikke noe lys for oss i fremtiden. Det er kun mørke. Helt svart… hun vil ha 1 god grunn til at hun skal fortsette… men jeg har ikke gitt henne noe, men jeg har prøvd…..

Jeg prøver å si at jeg kan forbedre meg, at jeg er lærevillig, at jeg kan være initiativ, at jeg kan være voksen og være ærlig. Men de blir fort slått ned på og sier at ordene mine ikke betyr noe nå.

Jeg sier at jeg elsker henne, noe jeg fremdeles gjør, men det tror hun heller ikke på.

Alt jeg sier blir slått ned på…. Jeg er i villrede… .føler at hva enn jeg sier nå, så blir det ikke bra. Jeg vet ikke om jeg kan få dratt henne mot lyet og vise henne igjen at det faktisk går an å satse på meg, at jeg kan være en person som hun skal stole på … at jeg kan være omtenksom og ta initiativ.

 

Men jeg tror jeg snakker til døve ører …. At hun kanskje har bestemt seg … og det vil si å forlate meg, ta med seg tulla og dra.

Og tanken på at de skal dra, gjør meg svært ulykkelig …

 

Om du spør mine nærmeste venner, så vil de nok si at jeg er omtenksom, bryr meg, og er glad i barna og samboeren min. Så hvorfor har jeg gjort dette mot henne da? Jeg vet ikke…. Ville ikke havne i nok en konflikt, redd? Jeg vet ikke.

 

Det jeg vet er at jeg skulle sagt alt dette før hun fant ut av det ved en tilfeldighet … det vet jeg… men det er utrolig lett å være etterpåklokskap.

 

Jeg har bestandig sagt at jeg er snill og omtenksom person … men etter lengre samtaler med min samboer, så er jeg kanskje ikke det. … Mulig jeg er en selvopptatt liten hestkuk med et stort ego som kun bryr seg om meg selv…. og lar de andre komme bak i rekken….

 

Utsiktene er i alle fall dystre…

 

Hun sier også at jeg ofte tar til «offer-rollen». Det har nok vært sant, men den perioden er over.

Jeg vet selv at det er jeg som skapt disse situasjonene, jeg alene og ingen andre. Hun skal ikke få «skyld» i dette, alt er på min kappe.

 

Så…. Hva skal jeg si og gjøre? Er det noe håp for meg? Er alt håp ute når jeg får slik tilbakemelding? Hvordan skal jeg få henne til å stole på meg igjen?

 

At du har holdt tilbake opplysninger om gjeld, om den er stor( 100000 eller mer), samt løgn og fanteri, men å gjøre det slutt fordi du snuser er det verste jeg har hørt. Mener hun at hun skal gå fra deg pga SNUS, er ikke dama noe å samle på. 

Anonymkode: 7dab0...5f6

[the amazing spidermamma]

Du vet, at når tillit blir brutt gang på gang, så mister man til slutt håpet. Jeg gjetter på at det er det som har skjedd nå. Kjæresten din har prøvd og prøvd, mens du har fortsatt i samme tralten til det ble for mye. Hun er nok rett og slett lei av å oppdra deg. 

Psykolog er nok en god ide. Bare det at du kaller deg 'gutt74', vitner om at du anser deg selv som en uansvarlig gutt heller enn en mann. 

[Anonym bruker]

Jeg har kun ÉN eneste dealbreaker i parforhold, og det er løgn. Samme hvor liten eller stor. En mann som lyver for meg slår hull i det aller mest grunnleggende mellom to mennesker, nemlig tilliten. Beklager, men nå har du driti deg ut og må leve med resultatet.

Anonymkode: b02ef...cd5

[Anonym bruker]

Uff, du går virkelig inn i offerrollen. Det hadde ikke jeg taklet hvis det var min mann. Full av forklaringer, unnskyldninger og bortforklaringer  

Hadde min mann løyet til meg mer enn én gang hadde jeg gått. 

Sett deg ned og tenk: hva må du gjøre for å beholde samboeren? Begynne med å fortelle historien din fra A til Å. Deretter bestemme deg for hvilke grep du skal gjøre for å slutte å være offer og rydde opp i situasjonen. Du virker passiv og handlingslammet. 

Anonymkode: f2423...a6c

[Anonym bruker]

Det er jo samboeren din som er helt på bærtur her, huff, synes synd på deg hi som har det sånn. Hva pokker har hun med å legge seg oppi hva du bruker penger på. Den dagen min samboer bryr seg med hva jeg har brukt penger på, er forholdet over. 

Anonymkode: eabf6...026

[Anonym bruker]

MEN HVORFOR LYVER DU?????? Når ærlighet står høyest for dama di så vet du hva du har å styre etter. Det er ikke rocket-science. Å lyve om gjeld er faktisk big deal. Hadde jeg løyet og aktivt prøvd å skjule gjeld TO ganger ville nok samboer forlatt meg, han hadde ikke orket sånt rot og løgn om det. Deretter så VELGER du å lyve om snusingen.... jeg hater snus. Det er ekkelt. Tipper at dersom du bare hadde vært ærlig fra første dag med den snusinga ville utfallet blitt VELDIG annerledes. 

Og det er ikke synd på deg. Det er ikke slik at dette bare "hendte". Du VALGTE å lyve. Hun har ikke ansvaret. Du er ikke et offer. DU valgte å lyve. Som en reder, så ligger man.

På tide å ta seg i sammen! 

(Og nei, jeg sier ikke dette fordi du er mann. Jeg ville sagt akkurat det samme til en kvinne. )

Anonymkode: ecaa8...69f

[gutt74]

 Det er bare å legge seg langflat og forandre meg helt og holdent.

Jeg er fullstendig klar over hva jeg har gjort, og det er ingen andre enn meg selv jeg klandrer.

Det å tilbakeholde informasjon er jo ikke greit… i det hele tatt. Jeg har spurt meg mang en gang hvorfor jeg har holdt på slik, og det er nok flere grunner til det. Alt fra å beskytte meg selv, og henne til å opprettholde min egen selvrespekt og integritet, for ikke å såre henne, at jeg er skamfull…  . Jeg er fullstendig klar over at jeg har brutt verdier som hun setter veldig høyt, kanskje høyest…

Vi har vel alle løyet fra tid til annen? Eller finnes det personer der ute som er konsekvens ærlige? Det trenger ikke å være slike løgner som jeg har gjort, men mindre forhold som kanskje ikke har de store konsekvensene i et nært parforhold… Jeg prøver ikke å bagatellisere det jeg har gjort, for det er handlingen for stor til…

Det er mange gode svar her etter jeg la ut meldingen min, og takker for all tilbakemeldingene.

Jeg synes ikke synd på meg som en av dere sa, for jeg har ikke gitt henne skylden for det jeg har gjort. Det kan jeg takke meg selv som sagt. Ingen andre.

Jeg vet jeg har gjort tabben av alle tabber, og jeg må ta konsekvensene av det. Men jeg håper jo at jeg kan få tillitt til å gjenopprette uføret jeg har stelt i stand. Det kommer til å ta tid og krefter, både fra meg og henne. Muren av tillitt har jeg revet, og for å bygge den opp er en prosess som tar tid. Veldig lang tid…

Selv om det som har kommet frem nå, har det vært på en måte en liten lettelse fra min side. Nå er det ingenting mer som jeg tilbakeholder, alle kortene er på bordet. Jeg har sagt at hun får (og har sett) fullt innsyn i min bank, kredittkort, mobil, og alt av ting og tang jeg besitter i huset. Har fortalt at hun må bare rote i mine vesker uten at jeg vet om det, hun får lov til å åpne brev som kommer til meg… ja alt.

Jeg har bestilt meg time til psykolog, og vi har time til familieterapeuten (men hun vil ikke dra dit). Håper hun endrer mening på det da….og jeg håper jo at jeg får en siste sjanse til å bevise at jeg faktisk kan klare dette og endre meg.

Som mange her inne sier, handling er alt. Ord blir overfladisk.

 

Igjen.. takk for svar.

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du vil fortsette å bo med denne dama hi? Syns hun virker urimelig... snike i tingene dine uten at du vet det? Altså.. Du har rett på et privatliv selv om du har samboer...

Anonymkode: eabf6...026

[Ásfríðr]

Jeg har på en måte full forståelse for dama di. For det første, å snuse i skjul er IKKE greit, spesielt ikke når du selv skjuler ting for henne. Tenker du da at alle er som deg? At alle skjuler ting, og derfor er det greit å snoke? Deretter undrer jeg på, hva snoker du i? Facebook, mobil, private brev, dagbøker? Hvor går grensen for hva det er greit å snoke i?

For det andre, å holde gjeld utenfor forholdet, er kanskje greit i starten, når man snakker om jdeg og meg. Men når man snakker om vi og oss, så er det ikke greit lengre. Som far til to, har du et visst økonomisk ansvar, og privat gjeld vil påvirke den fellese økonomien deres.

Som flere sier, begynne å handle, ord har null verdi så lenge det ikke vises i handling.

Om jeg hadde vært dama di, hadde jeg (og jeg har gjort i et tidligere forhold), gått ifra deg. Dette fordi du har valgt å skjule din økonomiske situasjon og samtidig snoket i mine ting. Det er tillitsbrudd på to plan som er såpass graverende for min del, at jeg aldri har greid å ha tiltro til dette mennesket som partner igjen. Om man har ting i fortiden man ikke ønsker å fortelle, og som ikke har noe betydning for nåværende forhold, skal man selv få velge om man ønsker å dele det. Det kan være antall tidligere partnere, hendelser, familiekonflikter osv.

Ærlighet og kommunikasjon er kjempeviktig i et forhold, og om hele fundamentet er grunnlagt på tilbakeholdelse av viktig informasjon, så er spørsmålet hvordan skal det stå stødig.

Og som samboeren din sier, hvorfor skal hun bli? Og ville du bodd og vært sammen med deg selv? Opplever du at du har et realistisk syn på deg, din samboer og forholdet deres? Er du ærlig i terapien? Eller gjør du som samboeren din sier, fremstiller deg som et offer? Jeg opplever på måten du skriver på at du er god til å ordlegge deg, er du flink til å snakke for deg? Bruker du dette bevisst i møte med terapeuten/ samboeren din for å snakke deg ut av kniper?

Og det siste spørsmålet, hvorfor lyver du? Å tro at alle lyver, og at derfor er det greit er også noe du bør ta opp med terapeuten. Det er stor forskjell på å dra en fiskreskrøne i kompisgjengen og lyve for den man har valgt å dele livet med.

Jeg lyver aldri til min nåværende samboer, men vi har en regel, spør du, må du tåle svaret. Og ønsker man å ikke svare, forteller man hvorfor, for man har rett som partner å ikke svare. Og ettersom vi har vært ærlige fra starten av, er det ikke så vanskelig å fortsette med det. Jeg har gjort ting jeg ikke er stolt over, og han vet det. Akkurat som at jeg vet at han har gjort ting han ikke er stolt over. Slik er det med oss alle. Og ved å ikke forsøke å gjøre oss til noe mer enn vi er, behøver vi ikke pynte på sannheten. Og det er faktisk ganske godt å kunne komme hjem, og være akkurat den man er, med alle de feil og mangler man har og møte samboeren sin, og kjenne at man elsker dette menneskert, med alle de feil og mangler det har. Fordi det er det som har gjort at man står der man står idag.

Ble litt langt, men konklusjonen er, man er summen av alle valg man har tatt tidligere, og liker man ikke statusen man er i, må man endre seg selv. Fordi ingen har så stor makt at man kan endra andre.

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt din samboer har lyst til å forlate deg. Du er jo ikke den du utgir deg for å være. Håper du har lært nå. Klart du har et forbedringspotensial. Håper du klarer å få livet ditt på rett kjøl. Det eneste jeg klarer å gi av råd er å starte med en gang, det virker som du allerede er i gang. Din samboer må nesten selv ta avgjørelse for hva hun velger. Jeg forstår godt hennes usikkerhet om du vil klare å endre deg. Hvorfor skal du klare det nå, når du kunne gjort det for lenge siden. Var hun ikke verdt din ærlighet. At hun er skuffet har min fulle forståelse for. Jeg ønsker deg lykke til med å ta grep for et bedre liv.

Anonymkode: 6f33d...081