Hva gjør dere da barnet trasser?😡

[Anonym bruker]

For å komme med noen konkrete råd:

-Han løper motsatt vei da jeg sier kom hit. 

Hent barnet og fortell rolig at nå skal vi dra. Forsøk alltid avledning, vær i forkant og tenk ut mulige situasjoner på forhånd. Fortell også i forkant at nå skal vi snart gå, så du ikke river barnet ut av leken. Hvis mulig legg inn 5 minutter til å avslutte selv etter at du har sagt fra at dere skal gå. 

Denne perioden krever mye av deg som forelder, men du får igjen for innsatsen senere. Fungerer det ikke, tar du barnet under armen og går dit dere skal. Fortsett å snakke rolig, ikke bli revet med. «Nå hadde du lyst til å være her lenger, men vi må dra hjem». Ingen skammekrok/inndragning av leker.

-Når han får beskjed om å kle på seg legger han armene i kors, sier nei og får en kropp laget av gummi.

igjen, vær i forkant. Legg frem to gensere, la barnet velge. Gjør det til en lek/hyggelig stund. Sett av noen minutter ekstra, snakk om noe hyggelig. «Vil du høre en historie mens vi tar på klær? Jeg vet nemlig om en liten gutt som.. osvosv» Trusler og harde ord fungerer dårlig her også. Går det ikke gjennomfører du med bestemt  men rolig stemme. 

- han har begynt å slå. Han har til og med slått meg med knyttneven i ansiktet noen ganger.

»Du får ikke lov til å slå. Jeg får vondt når du slår» snakk sammen. Hold hendene og fysisk forhindre han i å slå. Vær rolig. Ikke tull bort dette. Vær i forkant her også. Når slår han? Er det frustrasjon? Hvordan kan du hjelpe han? Fortell historier temaet som han kan kjenne seg igjen i. Lær han andre strategier. Dersom du responderer med makt (inndragelse/skammekroken) hvordan tror du har responderer? Hva lærer han? Å stå alene i skammekroken med følelsene sine? At du bruker sinne og makt som virkemiddel? Du skal være tydelig på at det ikke er lov å slå. Men det er din oppgave å lære han andre strategier. 

- når vi skal spise mat slenger han maten unna, sutrer og sier at han skal leke. Vi sier nei du skal spise og barnet slår.

la han leke? Men velger han p gå ifra bordet forstsetter dere å spise. Altså ingen leking fra bordet. Vil han være sammen med dere er det veldig hyggelig, men da må han sette seg tilbake til bordet. Naturlig konsekvens av å ikke spise er å bli sulten. Vær i forkant. Involver han i matlagning. Snakk om hans hverdag rundt bordet. Snakk om barnehagen, maten- hvilken farge har de forskjellige tingene? Hvorfor trenger kroppen næring? Når maten ryddes av er middagen ferdig, altså ingen mat i mellomtiden før neste måltid. (Ikke en straff eller noe man triumferer høyt og tydelig, «ha! Nå kan du ha det så godt»). 

Det aller viktigste: foreldre gjør feil. Alle feiler. Si unnskyld. Følelser er ikke dumt, barnet tåler følelser så lenge du beskriver dem. Maktmisbruk er derimot ikke greit. Fortell barnet at du gjorde en feil og at du er lei deg. Vær en rollemodell. 

 

Anonymkode: 107f2...d0b

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

For noen mennesker det er her... Hun spør om råd.

Kjære deg, jeg har ei jente som begynte såvidt å slå da hun var 3 år og byttet fra familiebarnehage til en stor basebarnehage. Fikk da vite og så selv, at det var flere av barna i BHG som slo henne og de andre barna. Jeg sliter fortsatt litt med at hun til tiden ikke klarer å kontrollere seg (hun er nå 5 år). Jeg prøver veldig hardt å overse det. Har sagt klart i fra at det IKKE er greit. Gå vekk fra situasjonen. Ikke gi noe oppmerksomhet på noen som helst måte. Og når det gjelder det andre. La han gå fra bordet, så kommer han nok etterhvert. Det dreier seg om at han vil vite at han har noe han skulle ha sagt han også. 

Velg kampene dine 😊

Anonymkode: ccb35...90c

Når et barn slår mor med knyttneven i ansiktet, da har de dullet og dallet for lenge med ham, altså. Hvis mitt barn hadde gjort noe sånt hadde jeg seriøst eksplodert så grunnleggende og totalt at han ALDRI hadde prøvd seg igjen. Dette er ikke en baby! 

Anonymkode: 9b7ec...b22

[Anonym bruker]

Vi har en snart 3-åring selv og det krever myyyyye tålmodighet. Enig i at å anerkjenne følelser er viktig. Aldri skammekrok eller straff som å ta fra han leker. 

Vi har veldig forutsigbare dager. Den samme rutinen hver dag. Skal noe endres (feks bestemor henter i bhg eller vi få besøk), snakker vi om det på forhånd. Mye handler om å vente.. Feks ved bordet. Han får tid, men så er det nok. Vi avtaler at en tar «alle» beskjeder feks ved måltid så det ikke skal bli så masete. Han må ikke sitte til vi er ferdige (den «kampen» venter vi med), men han får ikke leke med maten eller kaste mat på gulvet. Og han må si takk for maten. Han må pusse tenner og kle på seg. Og det er ikke under noen omstendigheter greit å slå. Da tar jeg han fast i hånden og sier «nei, det er ikke greit» med en myndig stemme. Og så forklarer jeg at det er vondt og minner han på situasjoner hvor han fikk vondt. Han ser ut til å forstå dette. 

Som flere skriver er jeg ofte i forkant, både med mat, drikke, hvile og søvn. Tuller vi voksne med takta, må vi ta konsekvenser av det og forvente mer utagering og uro. 

...tar meg innimellom å tenke «drittunge»... Da må jeg ta meg en timeout og minne meg på hvem som er voksen og at dette er et lite barn som heldigvis utvikler seg naturlig  

Anonymkode: b0c2f...786

[Anonym bruker]

20 timer siden, Mamma&Bonusmor skrev:

Den såkalte "trassalderen" (selvstendighetsfasen som det egentlig burde hett) er nettopp dette. Det å bli selvstendig, få være med på å ta avgjørelser som omhandler en selv! Selvsagt er det ikke dermed sagt at man skal la barnet ta kontroll over alt, men det ville nok hjulpet seg med å la barnet ta del i bestemmelser, som f.eks ha to sett klær klare til valg (hvilken av disse ønsker du gå med) bli med å lage/velge middag osv! Det er en fase alle barn skal gjennom, og det går på det å finne seg selv og sin plass! selvsagt har ingen barn vondt av å oppleve de forskjellige følelseskategoriene man har, men, prøv å beherske dere og ta heller en time out selv  (f.eks ved påkledning, om barnet utagerer og slår, forklar barnet at når du slår så får jeg vondt, jeg blir lei meg, så nå trenger mamma litt tid alene før vi forsøker på nytt) eller prøv med synging/rim og regler under f.eks kveldsstell (det fungerer veldig godt her i hus) samt det å sette seg inn i følelsene barnet kjenner på i situasjonen ( f.eks, jeg forstår/skjønner at du ikke syns det var noe greit å skulle kle på seg akkurat nå, men hvis vi ikke får kledd på oss nå så rekker vi jo ikke å handle inn til middag og da vil magene våres bli så veldig lei seg og sinte, for de vil jo ha mat Så det ikke skal bli vondt i de)

Velg dine kamper med omhu, det vil komme endel av dem! Og lykke til 💖

Så enig!

Vi går 3-åringen mange valg. Så enkelt, men likevel virkningsfullt. Eks: Vil du gå på do eller pusse tennene først? 

Anonymkode: 93513...7af

[Cersei Lannister]

Tips fra barnehagen jentungen var i:

Ikke spør: kan du/vil du kle på deg? Vil du sitte og spise/ha mat? Er du klar til å dra hjem (fra barnehagen)? osv, men si: nå skal du/vi kle på oss, Nå er det middag så nå skal vi spise, Nå skal vi dra hjem. 

Ikke gi han valget om noe, hvis det ikke er noe valg og gi.

[Anonym bruker]

På 16. oktober 2017 den 20.14, Anonym bruker skrev:

Barnet er snart 3år og trassen har startet for fult. Fra å være en snill og rolig gutt har vi nå fått en skikkelig trassunge.

-Han løper motsatt vei da jeg sier kom hit.

-Når han får beskjed om å kle på seg legger han armene i kors, sier nei og får en kropp laget av gummi.

- han har begynt å slå. Han har til og med slått meg med knyttneven i ansiktet noen ganger.

- når vi skal spise mat slenger han maten unna, sutrer og sier at han skal leke. Vi sier nei du skal spise og barnet slår.

 

Jeg får seriøst rynker, grått hår, mindre hår og mark i ørene av han. Vi sier nei. Slår han blir vi sint og forteller han at det er vondt, ikke lov, at vi blir lei oss osv. Han blir også sendt i skammekroken. Han har fått fjernet leker pga dårlig oppførsel. Vi prøver å distrahere han men han står på sitt. Hjelp! Den tidligere "engelen" min har blitt ett monster!

 

Hva gjør dere da barna oppfører seg slikt?

Anonymkode: 82d64...3f7

Jeg er som deg. Det jeg fant ut og som hjelper er å ta barnet på fanget, kose med barnet evindelig lenge. Ikke bli opprørt over de mange stygge svar du har fått. Jeg har flere barn enn de fleste her inne og vet hva jeg prater om.  Prøv å tving barnet til kos, det er mest sannsynslig ikke villig til å begynne med. Men prøv! 

Anonymkode: 9a3d8...2c2

[februarprins2013]

overser det, da er det ikke gøy lengre