Selvbevisste "uhell" 8 åring

[Anonym bruker]

7 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Det er helt ok at dere er uenige, men dere trenger da ikke ta sånn på vei. Jeg sier bare at de voksne må ta kontroll, og ikke la seg terrorisere av en åtteåring.

Hvis du hadde bare sagt det, så hadde vel ikke folk reagert. Jeg hadde ikke reagert på det. Men jeg reagerer når du vil true barnet med GRUNDIGE undersøkelser både foran og bak, for det er jo helt meningsløst å gjøre barnet redd for leger.

Anonymkode: 350b3...1b6

[Anonym bruker]

Jeg har forresten en på seks som ikke har full kontroll på avføring (han er til utredning nå). Han har alltid sagt at han ikke gidder, at han ikke bryr seg, trekker på skuldrene osv. Det er jo ikke fordi det er sant, men hva skal en på fem-seks og oppover år svare da...? Når voksne står over og spør igjen og igjen hvorfor de ikke får til det som andre på samme alderen fikser?

De aller fleste barn vil være som alle andre. Det er flaut å tisse og/eller bæsje på seg etter en viss alder (mye mer enn det er for dere voksne) og jeg antar derfor at dette ikke er noe barnet "gjør" for å være til bry/lage oppstyr/vise misnøye osv. Det enkle er ofte det beste. Legesjekk neste.

Anonymkode: da9f8...392

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Bryr ikke barnet seg om stigmaet over at venner og klassekamerater ser at hun/han tisser og driter seg ut? Ser for meg dette barnet hverken er populær eller er barn noen foreldre vil ha på besøk.

Ville faktisk sagt at om x ikke slutter å gjøre på seg "må vi ta en tur til legen for å utelukke at noe er galt" ( kan jo være det).

Om det bare går på latskap ville jeg tatt praten om at en ikke kan bli med på noen aktiviteter, overnatting, turer osv om en med vilje tisser seg ut og hvordan dette blir sett på av klassekamerater ol. Evnt snakke om bleie.

Men du nevner at x "stirrer dumt på deg" når du spør om noe, har ungen vanlig intelligens? Kan det være at x er litt umoden/mental untvikling og det er grunnen til at x ikke er tørr?

Barnet var tørr fra 3-5 års alderen og aldri hatt særlig med uhell, men så begynte uhellene. H*n har vært på utredning hos lege og på sykehuset, samt hatt samtaler hos helsesøster! Det fins som skrevet i innlegget ingen fysiske/psykiske årsaker til at barnet tisser/bæsjer seg ut!

Stirrer dumt på meg som i vil/gidder ikke svare meg. Sånn type "Hvorfor skal jeg bry meg om hva du sier" blikk Vi hadde et fantastisk flott forhold før, der vi kunne prate lett om alt, til og med etter jeg og far fikk lillebroren. Men mor liker meg ikke særlig, fordi jeg bryr meg om barnet og barnets velvære, og pga det virker det som at barnet har blitt påvirket av mor til å ignorere det jeg sier/spør om

Anonymkode: 86087...d4c

[Anonym bruker]

Jeg var slik, skvettet til langt oppi barneskolen. Så tisset jeg ut senga til nabo jenta, på sånn overnatting der vi var fire jenter sammen. Jeg sprang ned på badet å puttet i vaskemaskinen, alle fikk det jo med. Mammaen var super, sa det gikk fint 😊 Da sluttet det! 

Trodde jeg dkulle klare holde, det var jo så gøy, og jeg hadde så lyst, og kanskje litt lat. 

Ikke noe galt med blæra, ikke noe galt med omsorg eller oppvekst. 

Er i alle fall glad jeg slapp 3. Grads forhør slik TS beskriver. Fy for en holdning til et lite barn. 

Tvangssitte på do, må forklare seg, belønning, straff. Og det største problemet er at nå skvetter 4 åringen i buksa også. Og det er 8 åringen din feil? 

Hjelp! 

Fellesnevneren her for disse to inkontinente ungene er far og mor/stemor 😳

Anonymkode: 3e49c...cba

[Anonym bruker]

Hva om hver gang x tisser seg ut/bæsjer på seg må han/hun ordne seg selv ( under tilsyn)? Vaske tiss fra gulvet, skylle bæsj fra truser, finne nye klær, skifte sengetøy osv. Om det går på latskap gjør jo dette at det blir mer jobb enn å gå på do.

Men tissing på seg kan i noen tilfeller være tegn på seksuelt misbruk, kanskje se litt på det...

Anonymkode: 2696e...816

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke sikkert det er å gå glipp av noe i filmen han er redd for.

Har dere fått et felles barn som bor hos dere hele tiden også er samværsbarnet der bare på samvær? Hvordan er det hos mor, er hun også etablert på nytt. Det er en kjent sak at noen skilsmissebarn føler seg på besøk i begge hjem, og er sjalu på stesøsken som har enerett på forelderen hele tiden.

Det er hjerteskjærende noen ganger hva som går gjennom hodet til skilsmissebarn. Stesønnen til en venninne sa da han skulle til sin mor: "Ikke finn på noe gøy når jeg ikke er her da, vent med å dra i svømmehallen og sånt til jeg er tilbake"

Datteren til søsteren min hadde også tisseuhell til hun var langt opp i barneskolen, de prøvde alt og ingenting fungerte. Hun var 50/50 hos mamma og pappa, men hadde ikke noe særlig godt forhold til sin stemor som sliter litt psykisk og er vanskelig å forstå for barna. Da jenta endelig fikk satt ord på at hun ikke ville til pappa annenhver uke, men være mest hos mamma og fikk gehør for det og fikk bare vanlig annenhver helg og en ettermiddag i uken hos pappa forsvant tisseuhellene over natta.

Man skal ikke undervurdere hva psyken gjør med kroppen altså, datteren til søsteren min hadde ingen forklaring på uhellene, det bare skjedde liksom, av seg selv. Hun gjorde det hos mamma, hos pappa, når hun var på besøk her hos meg, ute med venner osv. Men så fort det ble en annen ordning på samvær og hun slapp være så mye hos den stemora hun følte seg så usikker på gikk det over.

Nå mener jeg overhodet ikke at du er en dårlig stemor eller at du er skylden til disse uhellene, men at noe kan plage ungen enten hos dere, hos mor, på skolen eller andre steder som gir seg utslag i dårlig kontroll på blæra.

Anonymkode: 78b53...bbb

Barnet har vært på alt som fins av utredning, det er ingen funn av fysisk/psykisk grunn til at h*n gjør det! :/

H*n var tørr fra 3-5 års alderen.

Det er hele tiden, ikke bare i samværstiden med oss, men også ellers!

Jeg hadde alt vært bonusmammaen h*nnes i nesten 2 år før jeg og pappaen fikk barn sammen, men uhellene begynte sånn smått før lillebror kom til verden!

H*n har småsøsken også på mors side. Mor har hatt endel kjærester ila disse årene, og flyttet endel, men hos oss har ingenting endret seg! Vi har aldri flyttet og hos oss var vi veldig bevisste på dette med at det var/er viktig å gi begge barna like mye oppmerksomhet, kjærlighet, omsorg og tid, også prøver vi å få til litt alenetid hver med eldste når h*n er her. H*n kaller huset her vi bor for "Hjemme" mens mors hus er "hjem til mamma"

Men som sagt så selv på utrednig/samtaler er det ikke funnet noe på fysiske/psykiske årsaker til problemet

Anonymkode: 86087...d4c

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var slik, skvettet til langt oppi barneskolen. Så tisset jeg ut senga til nabo jenta, på sånn overnatting der vi var fire jenter sammen. Jeg sprang ned på badet å puttet i vaskemaskinen, alle fikk det jo med. Mammaen var super, sa det gikk fint 😊 Da sluttet det! 

Trodde jeg dkulle klare holde, det var jo så gøy, og jeg hadde så lyst, og kanskje litt lat. 

Ikke noe galt med blæra, ikke noe galt med omsorg eller oppvekst. 

Er i alle fall glad jeg slapp 3. Grads forhør slik TS beskriver. Fy for en holdning til et lite barn. 

Tvangssitte på do, må forklare seg, belønning, straff. Og det største problemet er at nå skvetter 4 åringen i buksa også. Og det er 8 åringen din feil? 

Hjelp! 

Fellesnevneren her for disse to inkontinente ungene er far og mor/stemor 😳

Anonymkode: 3e49c...cba

Den her såkalte "tvangssittingen" på do er hva vi har fått beskjed om å gjøre fra sykehus etter måltid!

Og ja, jeg ønsker vite om det er noe som plager barnet siden h*n ikke går på do, da dette har pågått i 3 år og vi har beroliget barnet hver gang med at "det går bra, vi kan vaske klærne, det er slikt som skjer" osv! Tilslutt så får man faktisk nok, og når man da har vært på alt mulig av utredning  i tillegg og ingen finner noe galt, så blir man frustrert!

Lillebror på 4 har øyne/nese/ører han også! Og som småsøsken flest har de gjerne en tildens til å ta etter eldre søsken både på holdninger/væremåte osv! Så ikke prøv å legge skylden på oss som foreldre på den biten, som skrevet så har 4 åringen sluttet med alt av uhell nå etter basis dotrening igjen! Så er IKKE hos oss problemet ligger!

Anonymkode: 86087...d4c

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan barnet ha andre problemer dere ikke er klar over? Fysiske og/eller psykiske problemer?

Begynte dette da far og mor flyttet fra hverandre, eller da du og mannen ble samboere eller hadde barnet hatt problemet også tidligere?

Anonymkode: bf7e2...bf4

Vært på alt av utredning, samtaler osv!

Mor Og Far flyttet fra hverandre når barnet var baby, det begynte ikke før nesten 2 år etter jeg og Far blei et par og før lillebror kom til verden hos oss

Anonymkode: 86087...d4c

[Anonym bruker]

Har lege / sykehus sjekket om barnet er forstoppet? Det sjekkes med røntgen. 

 

barn som er forstoppet har ofte tiss og/eller bæsj uhell. De kan også ha uhell på natten. 

Google og les "ITS no accident" 

vi har en seksåring som har hatt noen uhell og røntgen viste masse bæsj som satt fast. Etter at vi begynte behandling for forstoppelse har vi ikke hatt ett eneste uhell. 

Anonymkode: 821a7...522

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva om hver gang x tisser seg ut/bæsjer på seg må han/hun ordne seg selv ( under tilsyn)? Vaske tiss fra gulvet, skylle bæsj fra truser, finne nye klær, skifte sengetøy osv. Om det går på latskap gjør jo dette at det blir mer jobb enn å gå på do.

Men tissing på seg kan i noen tilfeller være tegn på seksuelt misbruk, kanskje se litt på det...

Anonymkode: 2696e...816

Det første du skriver har vi også prøvd, uten at det har hatt særlig innvirkning på barnet

Har vært på alt som finnes av utredning, samtaler og spesialistene/legene/helsesøster finner ingen forklaring på hvorfor h*n gjør det

Hvordan kan man finne ut om barnet har blitt misbrukt? Ville dem ikke oppdaget tegn på slikt på sykehus?

Anonymkode: 86087...d4c

[Anonym bruker]

Når gikk 8-åringens foreldre fra hverandre og når kom du og ev. mors første nye partner inn i barnets liv?

Jeg får ikke årene helt til å stemme. Du sier 8-åringen var tørr fra h*n var 3 til 5 år. Og likevel at problemet startet før lillebror ble født. Lillebror er 4 år. I så fall kan ikke 8-åringen vært tørr frem til h*n var 5 år?

Har det skjedd noe spesielt i barnets liv - spesielt da problemet oppstod eller da det forsterket seg? Hendelser, nye personer, traumer... hva som helst?

Jeg forstår ikke hvorfor du går så i forsvar og at du kategorisk sier at det ikke er hos dere voksne problemet ligger, når flere forteller om lignende historier hvor det er voksnes valg som har forårsaket barnas problemer? Leger greier heller ikke alltid å finne årsakene bak bestandig? Forstår jeg deg rett når du mener dette er noe barnet bare gjør fordi det er lat og ikke gidder? I så fall synes jeg det er bekymringsfullt - både for dine meninger og for barnet. Ingen barn tisser og bæsjer på seg av latskap hvis det ellers er friskt fysisk og psykisk. Om det "bare" er latskap som er årsaken så må det jo ligge noe i oppdragelsen som har sviktet.

Hvor er far oppi dette? Det virker som om det er du som tar det meste med barnet når det har uhell?

Anonymkode: bf7e2...bf4

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har lege / sykehus sjekket om barnet er forstoppet? Det sjekkes med røntgen. 

 

barn som er forstoppet har ofte tiss og/eller bæsj uhell. De kan også ha uhell på natten. 

Google og les "ITS no accident" 

vi har en seksåring som har hatt noen uhell og røntgen viste masse bæsj som satt fast. Etter at vi begynte behandling for forstoppelse har vi ikke hatt ett eneste uhell. 

Anonymkode: 821a7...522

Ingen bæsj som sitter fast i tarmene, som skrevet så er alt av utredning blitt gjort! Dette har pågått i 3 år som sagt

Anonymkode: 86087...d4c

[Anonym bruker]

2 timer siden, MammantilNurket skrev:

Det er helt ok at dere er uenige, men dere trenger da ikke ta sånn på vei. Jeg sier bare at de voksne må ta kontroll, og ikke la seg terrorisere av en åtteåring.

Idiot.

Anonymkode: dd44a...293

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når gikk 8-åringens foreldre fra hverandre og når kom du og ev. mors første nye partner inn i barnets liv?

Jeg får ikke årene helt til å stemme. Du sier 8-åringen var tørr fra h*n var 3 til 5 år. Og likevel at problemet startet før lillebror ble født. Lillebror er 4 år. I så fall kan ikke 8-åringen vært tørr frem til h*n var 5 år?

Har det skjedd noe spesielt i barnets liv - spesielt da problemet oppstod eller da det forsterket seg? Hendelser, nye personer, traumer... hva som helst?

Jeg forstår ikke hvorfor du går så i forsvar og at du kategorisk sier at det ikke er hos dere voksne problemet ligger, når flere forteller om lignende historier hvor det er voksnes valg som har forårsaket barnas problemer? Leger greier heller ikke alltid å finne årsakene bak bestandig? Forstår jeg deg rett når du mener dette er noe barnet bare gjør fordi det er lat og ikke gidder? I så fall synes jeg det er bekymringsfullt - både for dine meninger og for barnet. Ingen barn tisser og bæsjer på seg av latskap hvis det ellers er friskt fysisk og psykisk. Om det "bare" er latskap som er årsaken så må det jo ligge noe i oppdragelsen som har sviktet.

Hvor er far oppi dette? Det virker som om det er du som tar det meste med barnet når det har uhell?

Anonymkode: bf7e2...bf4

Barnet fyller snart 9 og det er snart 4 år siden det begynte! Er 5 år mellom dem.

Mor og far gikk hvert til sitt når h*n var baby, jeg og far blei sammen når barnet var 2, mor har hatt 5 forskjellige kjærester fra barnet var 1 år og har flyttet endel med barnet, men jeg kan ikke si at det er det som har forårsaket det for det har vi ingen beviser på! Og under samtaler mellom barnet og helsesøster (alene) har det heller aldri vært bevist at det er de tingene som har forårsaket det hele! Jeg spør ikke hva som er grunn til det, jeg spør hva vi kan gjøre da det har pågått over lengre tid og vi føler vi har prøvd alt vi kan!

Mor har fått ny kjæreste og har vært sammen med han det siste året, dem flyttet sammen nokså fort. I mitt og fars hode så skriker det at det er alt ovenfor som er grunn til problemet, at barnet er rotløs og usikker da det har vært lite stabilitet rundt seg! Men det hjelper ingenting når en ikke har bevis på at det er det og dermed får man ikke full omsorg for barnet heller. Så det eneste vi kan gjøre, er å prøve å finne nye metoder på å håndtere dette problemet på, da det er vanskelig for oss å ha det slik! Og som sagt så er alt vi har fått utav dette at barnet sier "Jeg har ikke lyst" dermed så lurer en jo på om det rett og slett bare er det selvom hodene våres skriker noe annet!

Far har vært igjennom alt han kan for å få full omsorg, men når en ikke har bevis på at barnets omsorg ikke blir ivaretatt, hjelper det lite! Barnevern har også vært innblandet en periode hos mor, men til og med dem lukket ørene for våres bekymringer under samtaler med dem og dermed blei saken henlagt.

Anonymkode: 86087...d4c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barnet fyller snart 9 og det er snart 4 år siden det begynte! Er 5 år mellom dem.

Mor og far gikk hvert til sitt når h*n var baby, jeg og far blei sammen når barnet var 2, mor har hatt 5 forskjellige kjærester fra barnet var 1 år og har flyttet endel med barnet, men jeg kan ikke si at det er det som har forårsaket det for det har vi ingen beviser på! Og under samtaler mellom barnet og helsesøster (alene) har det heller aldri vært bevist at det er de tingene som har forårsaket det hele! Jeg spør ikke hva som er grunn til det, jeg spør hva vi kan gjøre da det har pågått over lengre tid og vi føler vi har prøvd alt vi kan!

Mor har fått ny kjæreste og har vært sammen med han det siste året, dem flyttet sammen nokså fort. I mitt og fars hode så skriker det at det er alt ovenfor som er grunn til problemet, at barnet er rotløs og usikker da det har vært lite stabilitet rundt seg! Men det hjelper ingenting når en ikke har bevis på at det er det og dermed får man ikke full omsorg for barnet heller. Så det eneste vi kan gjøre, er å prøve å finne nye metoder på å håndtere dette problemet på, da det er vanskelig for oss å ha det slik! Og som sagt så er alt vi har fått utav dette at barnet sier "Jeg har ikke lyst" dermed så lurer en jo på om det rett og slett bare er det selvom hodene våres skriker noe annet!

Far har vært igjennom alt han kan for å få full omsorg, men når en ikke har bevis på at barnets omsorg ikke blir ivaretatt, hjelper det lite! Barnevern har også vært innblandet en periode hos mor, men til og med dem lukket ørene for våres bekymringer under samtaler med dem og dermed blei saken henlagt.

Anonymkode: 86087...d4c

Takk, da forstår jeg mer.

Det må være en fortvilt situasjon for dere når dere ser at barnets situasjon ikke er stabil nok og likevel ikke får gjort noe med det. Jeg forstår at dere blir frustrerte!

Vanskelig det der. Dere må jo trå litt forsiktig også mtp. barnet, men har dere inntrykk av hva barnet selv helst vil? Hvis det er en stund siden far forsøkte å få full omsorg så er det kanskje verdt å prøve igjen? Når barn er 7 år skal de jo også høres når det kommer til hvem de skal bo hos, eller bo mest hos. Jeg er imidlertid usikker på om og ev. hvordan dere bør snakke med barnet om det. Dere har snakket med leger og psykologer som har utredet barnet, men kan det være en idé at du og far snakker med en psykolog alene om hvordan dere best kan gå frem. Ikke nødvendigvis med fokus for å få full omsorg, men hvordan dere best kan håndtere mors instabilitet og den usikkerheten det gir barnet? Jeg vil tro fokuset mest har vært på "problemet" som er at barnet tisser eller bæsjer på seg, men kanskje dere kan få andre råd om dere fokuserer på det som dere mistenker ligger bak. For har dere rett er jo barnets uhell bare et symptom og ikke den egentlige årsaken, og det kan forklare hvorfor dere heller ikke har hatt hell med noe av alt dere har forsøkt? Nå tenker jeg bare høyt...

En annen løsning kan kanskje være å endre samværet, om det er 50/50 nå så kan dere gå for 70/30 eller 80/20 slik at dere får mer samvær. Det vil jo også bli mer stabilt for barnet enn en 50/50-ordning.

Det slår meg at hvis barnet føler at det ikke har kontroll over livet sitt, så kan det å bli konfrontert med å ikke ha kontroll over slike grunnleggende funksjoner i egen kropp være veldig vanskelig, og hvis barnet da svarer "jeg gidder ikke", da viser barnet at det har bestemt seg for å gjøre disse uhellene, og det kan gi et skinn av kontroll, at det velger det selv. Kanskje er det lettere for barnet å komme med en slik forklaring? Kanskje barnet selv ikke er klar over at mors ustabile liv påvirker det så mye heller? Barn er jo ofte enormt lojale, så det er ikke sikkert barnet selv vet om det eller vil innrømme det.

Har far snakket med mor om barnets problemer på familievernkontoret? Hvis ikke kan kanskje det være positivt? Kanskje mor kunne vært villig til å ta imot foreldreveiledning for å skape et tryggere liv for barnet?

Det kan også være barnets måte å "teste" deg og far på, at det kan ligge en redsel for at dere skal skyve det fra dere. Og jo mer offentlig disse uhellene skjer, jo tøffere er testene, på et vis? Det kan i så fall være ubevisst.

Hvordan er barnet ellers? Har barnet godt selvbilde og god selvtillit? Er barnet aktivt med idrett/aktivitet? Hvis ikke så kan en del idrettsaktiviteter kanskje kunne hjelpe barnet. Det som slår meg er f.eks. karate, der lærer de disiplin og selvkontroll på en positiv måte. Eller ridning, samspillet med hest har ofte en forbausende positiv virkning også på andre arenaer. Eller klatring, det utfordrer styrke, smidighet, tålmodighet og målrettethet. Uansett, all fysisk aktivitet vil sikkert virke positivt, men jeg tror enkelte idretter vil kunne ha ekstra effekt.

Helt på siden, noen barn kan ha problemer med ufrivillig vannlating pga. lite sink. Da kan tilskudd med sink og vit. B6 hjelpe, men det krever gjerne at man også holder barnet helt unna sukker i en lengre periode (hvitt sukker tapper kroppen for mineraler). Men de bruker normalt ikke da ha problemer også med avføring, så jeg heller heller til det du og far selv mener trolig ligger bak barnets problemer.

Jeg regner med at dere har forsøkt å prøve å minne barnet på å gå på do f.eks. minst en gang i timen, helt konsekvent? (regner med det, men hvis ikke kan det være verdt et forsøk).

Og uansett hva som skjer eller dere forsøker videre - fortsett å være en trygg base for barnet. Det virker på meg som om dere har greid akkurat det på en god måte til nå. Sørg for at dere fortsetter å la dere og hjemmet deres være den tryggheten.

Anonymkode: bf7e2...bf4